Arbeidstråd - Arnes superkule rørpre

[mvno_subscriber]

Det var i de mørke morgentimer, da Norge lå uskyldig omsluttet av innsydde poser. Noen med ederdun, andre med vatt. Men alle i det samme drømmeland, der verdens begrensninger ene og alene kommer fra en selv. Jeg, derimot, lå våken. Jeg gjør ofte det, har det med å våkne midt på natten og løse ett eller annet problem. Noen ganger er det veldig praktisk, andre ganger et lite mareritt. Denne gangen tenkte jeg på ferden som lå foran meg, i det dagen ville ta fatt.

Den tiden kom. Sekken ble lastet, bønnene avsagt, ungen levert i barnehagen. I lett tåke og fremmed bris tok jeg fatt på ferden jeg så lenge hadde ventet på.

Kharon ba om en mynt. Jeg hadde bare VIpps

Alene vandret jeg langs veien; kun håpet var min ledestjerne. Ville jeg nå frem? Ville jeg overleve? Ville jeg finne det jeg så sårt hadde higet etter alle disse dagene siden @PeriodeLytter kvedet visen sin?

Den observante leser vil nå forstå at jeg befant meg i Lier. Alt var så nærme, der jeg bodde før. Jeg kunne få dekket slik en tørste svært så enkelt. Men i de omstendighetene jeg nå befant meg i (les: etter at jeg flyttet), så var det ikke lenger plankekjøring.

Men...

JAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Det er vanskelig å beskrive den følelsen det er å endelig komme til Biltema etter nesten 10 måneder i sølibat. Jeg flyttet jo til Asker, og nærmeste Biltema er på helvetes Lier. Midt i skauen altså. Da må jeg ta et tog som bare går en gang i halvtimen, og deretter gå i enda en knapp halvtime og trosse både tusser og troll før jeg endelig kan tafse med mine fete fingre. For så å gå tilbake igjen en halvtime, og håpe at jeg rekker toget. Ikke at det ikke er fint på/i Lier (ev urbefolkning, vennligst korrigér) -- det er jo nydelig. Bortsett fra at de få husene som er, av en eller annen grunn velger å være rett inntil en vei, og klynge seg sammen slik at alle ser inn til hverandres stuer, omgitt av milevis med jorder. Det der er en logikk jeg aldri kommer til å forstå. Når du først har plass, hvorfor har du likevel nesa oppi naboens røv? Forstå det den som kan. Men jeg behøver ikke det, jeg skal kun til Biltema, og noterer meg at Lier Kro (som ligger på det eneste hjørnet langs hele ferden) åpner tidlig og serverer både is og pølse. Dit skal jeg nyte livet en dag.

Men jeg kom frem. Og jeg fant noe som var enda deiligere enn jeg hadde håpet på!!!! Se på denne:

Bor og gjengetapp 1/4", 7 stk. - Biltema.no

For den som ikke er frelst, er salighet kun et ord. Jeg skjønner det nå. Men jeg skal spare dere videre for mitt indre økosystem. Kort fortalt -- jeg kom, så, kjøpte og gikk. Var masse greier de skulle hatt på lager som de ikke hadde likevel. Og han ene som jobbet der var tydeligvis livredd for å ta i et tak og korrigere beholdningen. Fy skam deg, Lier. Men samma det, jeg fikk tak i det viktigste, og brukte en halv dag på handelen. Enda godt de åpner 0700.

Det ble en del boring, montering osv. Og slik ser det ut nå:

Blir trangt! Sa brura....

Selve likerettingen ligger bak de lilla Hama-perlene der. Jeg hadde ikke passende avstandsstykker, så minstens beholdning av store perler ble redningen. Hun valgte lilla. Ble fint det, synes jeg. Kappet av toppen av midtplaten, da den stod ganske så støtt med montering kun nederst.

Så litt om planene fremover..

Som du ser så kommer strømforsyningen på venstre side, og høyre side vil ha innganger, utganger, forsterkning og logikk/styring. Sukkerbiter blir heftig brukt. Forvent mye prøving og feiling.

Plassen vi har til logikk og styring er ikke all verdens. Men denne tar jeg ikke via sukkerbiter, dette blir loddede kretskort. Eksperimenteringen ligger i det analoge. Men vi må fortsatt få plass til releer for både inngangsvalg og volum.

Vi må også ha en eller annen form for brukergrensesnitt. Foreløpig tenker jeg det nogenlunde slik:

Rødt: volumkontroll, lysdioder. Grønt: knapper

Fire lysdioder er displayet. De vil vise hvilken inngang som er valgt, samt indikere volum når dette endres - enten via styringshjul eller ev fjernkontroll. Vi har også en av/påknapp, men usikker på hvor jeg vil plassere denne. Det vil kun være en softknapp - dvs vi har en standbymodus, og logikken er alltid på. Jeg bruker en Atmel 328P mikrokontroller. Ikke bare er det den eneste typen jeg har akkurat nå, men den har også nok I/O-pinner til å få realisert dette her. Husk at den også skal styre releer for volum og inngangsvalg. Pluss kanskje noe annet, hvem vet. Så da er vi allerede oppe i 20 (4 LED, 5 knapper, lesing av volumpot, 6 releer for volumstyring og 4 releer for inngangsvalg). 328P har 22 stk (mener jeg?). Balansefunksjon trenger vi også, noe til å justere uungåelige variasjoner mellom kanalene siden vi ikke har negativ feedback. Men dette kan vi også ordne via brytere bak.. hvis vi får plass (hvilket vil bli et tilbakevendende tema).

Neste blir å koble resten av strømforsyningen, inkludert 5V regulering for logikk, releer og bias, før vi igjen setter på prøverøret og tester 2-trinns forsterkning.

 

[mvno_subscriber]

Det er vel på tide å si litt om hva som har skjedd siden sist. Strømforsyningen er på plass, en enkel variant med kun én glattekondensator. Jeg vil gjerne se hvordan strømmen blir, for så å legge til flere dempingstrinn etter hvert, inntil spenningen blir glatt og pen nok. En ting er hva man måler, men jeg er også veldig interessert i hva man hører. Så gjør det nesten med vilje litt underspekket først, før jeg beveger meg oppover.

Strømforsyning for logikk, releer og bias på plass

Jeg må ærlig innrømme det er lett å bli litt molefunken når man ser andres forsterkerbygg, hvor alt er hyperlekkert til fingerspissene. Akkurat der kan jeg ikke hevde meg, denne preampen blir muligens ikke noe smykke. Men liv og sjarm, det kan jeg ordne! Så får de som foretrekker Barbie-varianten heller se en annen vei. Jeg satser på å levere på andre områder. Håper det kan være like artig.

Det som var litt kjipt, og som satte meg tilbake litt, var at signalgeneratoren min plutselig bestemte seg for at kanal 1 ikke fungerte. Heldigvis har jeg to, men jeg er så glad i den, så da ble alt litt bæsj og jeg gikk på flaska et par dager. Begynner komme meg nå.. men håper den kan fikses.

Koseklumpen

Den er fra eBay og ikke all verdens, men gjør jobben sin og er absolutt en del av familien. Håper den blir frisk. Jeg liker den.


Rottereiret ser slik ut nå:

..og vi er egentlig klar til å lage et litt mer aktivt oppsett. Jeg tror neste fase nå blir å bore litt, sette på innganger og så smått begynne på inngangsvelger (og mulig volumkontroll). Det innebærer programmering av mikrokontrollere, knapper og releer. Stay tuned

 

[mvno_subscriber]

God kveld! Eller god natt, kanskje, er mer naturlig å si. Kona har viselig gått og lagt seg, vi satt og drakk øl og klaget på alle de dumme folkene som har det med å stikke kjepper i livets hjul (og du verden så mange det er av dem!), og jeg var liksom ikke helt ferdig. Hadde ikke landet enda. Og hva er vel ikke da mer balanserende enn å poste vås på sentralen?

Jeg er ikke en av dem som får utløp for indre uro ved å kaste skjellsord eller opptre overlegen (det er det vi har Reddit for), så jeg tenkte jeg heller kunne spre litt harmonisk glede over hvilke komponenter jeg har loddet av i dag, og dermed spart både kroner og miljø. Apropos miljø.. det har seg jo slik at jeg hverken har bil eller lapp. Årsaken er rett og slett at jeg er for lat. Men alt kommer jo an på hvordan man vinkler det. "Jeg har ikke bil jeg," vs "Jeg kjører ikke bil" betyr jo akkurat det samme, bortsett fra at uttalelse nr 2 fremstår som moralsk uovertruffen og fullstappet med maskulin selvkontroll.

Så du kan gjerne se på meg som ekstremt intelligent og særdeles miljøbevisst. Eller som en nisse. Hva enn som setter meg i best lys.

Anyways..

Jeg fikk jo et sånn donorkort med masse deler på:

"Shanling".. høres ut som noe med Jackie Chan i hovedrollen

SLM-A50 sier det, jeg fant ikke noe sånt, men aner meg det er en SLM-A40 MK II. Det er visstnok forforsterkerdelen i en integrert forsterker i Kl A som kom ut på begynnelsen av det uskyldige 2000-tallet. Låt fint sa noen, litt skrikete sa andre, det er bare fordi du har feil kabler sa tredjemann. Men la oss se hva vi har her!

Det første som slår meg er hvor oversiktlig og beskrivende kretskortet er. Det andre som slår meg er flotte komponenter. Disse Takamisawa-releene, de blå boksene, de er virkelig fine saker. Perfekt for en preamp til meg! RCA-kontaktene i flott gull har jeg allerede avmontert kretskortet. Elna og Nichicon-kondensatorer, ikke noe tøys og tull der! Oppe til høyre ses en CS8420, som antakelig brukes til å upsample digitale signaler til en eller annen fast fasong. Den er for øvrig produsert av Cirrus Logic. Jeg husker jeg hadde en Cirrus Logic 5x86 CPU på midten av nittitallet. Den kjørte Quake veldig dårlig, og ble erstattet med en Pentium. Siden den gang jeg ikke hørt noe mer fra produsenten, men de holder det tydeligvis fortsatt gående!

Nede til venstre for denne er en PCM1738 fra Texas Instruments. Dette er DACen. DACer er mystiske, hellige og uransakelige. Det har vi alle lært. Og de beste produseres gjerne ikke lenger, men finnes kun bortgjemt i gamle pyramider, omringet av snedige og barbariske feller i ekte Indiana Jones-stil.

Masse andre sokler som ikke har noen chiper i seg, også har vi denne:

Et lite stykke Norge (not)

Mulig den er i sokkel fordi de regner med at den kan ryke. Hva vet jeg. Men vet du hva dette er?? Jo, det skal jeg fortelle deg. Denne lille chipen, i det som egentlig er en vanvittig stor boks, er forsterkerens volumkontroll. PGA2311, som tydeligvis har flere ulike produsenter, siden den jeg fant datablad på var fra Texas Instruments. Dette ser ut til å være noen andre sin variant. Det er rett og slett en haug med opamper som styres digitalt. Aner meg at dette kan være det svake ledd i forsterkeren.

En ond tunge i mitt døsige hode foreslår at jeg selv bruker denne chipen. Og vet du hva, det skal jeg en dag. Én dag skal jeg lage en pitte liten preamp som bruker denne chipen. Bare for å spytte på verden. Og for hva jeg vet kan den låte like bra som relé-klakkeriet jeg tenkte å koke sammen. Men jeg liker å leve i troen, på at størst og tyngst alltid er best.

Dagens gevinst ble dermed slik:

Blir brunstig av mindre!


God natt

 

[HoJ]

Flott arbeidstråd, du skriver meget engasjerende.

 

[Tweedjakke]

Følgjer! Veldig inspirerande tråd, ja, eg kallar deg Arne. Du skriv utruleg godt, og eg kjenner veldig att utgangspunktet ditt.

 

[mvno_subscriber]

Takk!! Slike hyggelige tilbakemeldinger betyr mer enn man skulle tro for overskuddet til å holde på med det her

 

[hifiml]

Dette var velskrevet og en morsom tråd å følge.
Selv har jeg ikke kunnskap til å prøve meg på et slikt prosjekt, så da blir det ekstra gøy å følge dette prosjektet videre.

 

[mvno_subscriber]

Dette var velskrevet og en morsom tråd å følge.
Selv har jeg ikke kunnskap til å prøve meg på et slikt prosjekt, så da blir det ekstra gøy å følge dette prosjektet videre.

Også veldig trivelig å se nye ansikter i arbeidstråden min!! Blir spennende å se hvor dette ender

 

[mvno_subscriber]

Det er rart det der med påske. Nå har man endelig ferie, man skal kose seg, alt utestående skal bli gjort. Men jeg må nesten si at jeg sitter igjen med litt det motsatte. Ikke at jeg ikke koser meg, jeg gjør jo det.. men det er så forbanna mye som skal skje. Alle i familien skal henge oppå hverandre, det som opprinnelig skulle være en "ta det med ro"-påske ender opp med å bli det planleggingsmarerittet du absolutt ikke ville det skulle bli. Neida, jeg skal ikke klage jeg, men moren min gjør det sikkert, da hun er av den generasjonen som forventer sømløse 5-årsplaner. Selv arbeider jeg aktivt for å ikke være sånn, selv om jeg innerst inne er en paragrafridende kverulant med plan A, B, C og Å..

Nåja. Perfeksjonist er det meningsløst å være. Både fordi perfeksjon har det med å være litt sterilt, men også fordi mine skills som håndverker så definitivt er i støpeskjeen. Jeg har gått de siste dagene og irritert meg over at jeg ikke har boret hull til RCA-plugger i bakkant, det er viktig å få disse montert slik at jeg så kan se hvor mye plass jeg har til kretskort, og så begynne på digitallogikken.

Jeg måler nøye, tegner opp, markerer, dobbeltsjekker.. alt etter kunstens regler. Utrolig kjipt chassis det her, for det har vinklede vegger og da blir alt vanskeligere. Men vi er nøye og relativt edru, så dette må da gå fint?

Tar hundre år dette oppsettet, men om jeg borer frihånd blir det skeivere enn Leif Juster med promille

Jeg markerer hull, tar meg god tid, har gode bor..

DET ER SKEIVT!!!! HEDEØWKJVNØLK U3QB4PUBEWJFKD

Jeg fatter og begriper ikke hvordan det gikk an. Jeg kjører sylen med slegge på alle punktene det skal bores. Passer på at boret sitter i som det skal. LIKEVEL blir det bare skit alt sammen. Jaja... trøsten er vel at det blir bedre når jeg fjerner hjelpelinjer, og at det er baksiden vi ser her. Blir vel en del av sjarmen med denne skakke konstruksjonen.

Så var det releene da. Jeg har i utgangspunktet tre typer jeg skal bruke, hvorav to kategorier - strømstyring og signalstyring.

Feit, feitere, feitest

Det svarte der blir til å skru av og på forsterkeren. De blå Takamisawaene kom fra Shanling-greia, og i tillegg har jeg noen Nexem EA2-5NJ. Begge de to skal være framifrå signalbehandlere, men som du ser er RY5W-K så sinnsykt mye større enn EA2-5NJ. Det betyr litt, når du har like stor plass som i en sammenrast gruvesjakt. EA2-5NJ virker å støye minst når de klikker, så jeg tror jeg bruker dem til volum, mens RY5W-K blir inngangsvalg.

Det hvite releet er der bare for å vise hvor smått det kan være. Men disse er bistabile (dvs du må snu retningen på strømmen avhengig av hvilken posisjon du vil ha den i), og blir bare mas å bruke i denne sammenhengen.

Det var det for i dag, håper ingen sovnet underveis..

 

[mvno_subscriber]

Å fyttirakkern. Det var litt av en påske! Den ble i dag høytidelig avsluttet med planleggingsdag i barnehagen, og nå sitter far foran glanekassa med tilkoblet klavér og glass nyfylt med butikkøl. Finnes noen slike som ikke er så aller verst..

I denne posten vil vi bevege oss over i en helt, helt annen verden. Vi vil nok være der i et par poster til. For noen vil det kanskje være totalt uforståelig og/eller kjedsommelig til margen, men jeg håper og tror det finnes de som fortsatt har sin ungdommelige nysgjerrighet i behold og som med nød og neppe har akseptert det faktum at farvefjernsyn er kommet for å bli. Mener jeg leste for noen år siden at prøveordningen fra 1972 endelig er blitt besluttet permanent innført, men mulig det fortsatt er en sovende paragraf som plutselig treffer oss i baken en dag.

Nok om det. Jeg snakker selvfølgelig ikke bokstavelig talt om farge-TV. Jeg snakker om den digitale verden. Brukt med vett kan den faktisk være ganske artig!

Vår forsterker er som kjent en salig blanding av elektromekanisk telegrafteknologi fra 1800-tallet, høyspente og tungmetallholdige glassboller fra første halvdel av 1900-tallet, og hyperkomplisert nanoteknologi innpakket i plast. Sistnevnte har minst strømforbruk og vil være herre over alle sammen. Slik er den moderne verden - de svake styrer.

Men nok filosofi, denne ølen har tross alt bare 4,6% alkohol. Vi har som kjent liten plass å implementere logikken på, samt begrensninger rundt hvilke komponenter vi kan bruke (aka hva som er i skuffen). Det har nå krystallisert seg sånn nogenlunde, og en midlertidig plassering ser ut til å bekrefte at vi rent fysisk får det til! Kanskje?

Fra venstre til høyre: Logikk, volumstyring, inngangsvelgere.

Alt her styres med releer - ingen potmetre, ingen manuelle brytere. Jeg har sett flere ganger at noe er implementert med fancy styring, også plutselig har du ett eller annet potmeter på kretskortet for justering (i signalveien!). Vi har riktignok et potmeter til bias-innstilling (for øvrig en fancy berylliumspot fra Bourne), men denne går det tilnærmet ingen strøm gjennom, gir en konstant spenning og er i tillegg til meget godt bufret mot støy.

De seks oransje releene gir oss en volumkontroll på 6 bit - det vil si 64 ulike volumverdier. Hvert trinn tilsier 1dB demping, med til sammen 64dB demping på laveste trinn. Kanskje er det lurt med noe mute-relé et sted, men det får vi se på etter hvert. Det vi derimot kommer til å trenge er en enkel balansekontroll for å kompensere for ujevnheter i forsterkning mellom kanalene. Dette er en konsekvens av at vi ikke har negativ feedback, men kjører "rått". En slik balansekontroll må heller ikke være noget simpelt potensiometer, men selvfølgelig bruke releer. Hvor jeg skal ha disse gjenstår å se. Vi finner ut av det. Det ordner seg..

IC lineup - to drivere, én inverter/NOT, én dekoder og ett stykk MCU. Texas Instruments så langt lageret rekker. Gir gode minner om store biffer og rodeo

Chipene som brukes blir som følger:

Navn	Type	Beskrivelse
ATMega328P	Mikrokontroller	Hjernen i maskineriet. Helt sinnsyke krefter i en enkelt brikke til skarve 30kr.
SN74LS42	Dekoder	Får en binær verdi inn, og har flere utganger som den så aktiverer basert på verdien. Gjør at jeg kan bruke to pinner på mikrokontrolleren til å aktivere ett av fire inngangsreleer.
SN74LS06	Inverter / NOT gate	Dekoderen gir omvendt ut-signal (altså 0 i stedet for 1), så denne brukes til å gjøre dem om til 1'ere igjen - slik at den inngangen vi vil ha blir valgt, i stedet for at alle blir valgt unntatt den vi vil ha.
ULN2003A	Driver / Darlington array	Dette er en driver som er skreddersydd for å kontrollere masse releer. Mikrokontrolleren gir signal til hvilke som skal aktiveres, og disse chippene utfører jobben.

Og tro meg -- dette er en heeelt annen verden enn analog elektronikk. Det er egentlig litt for luksus. Denne mikrokontrolleren, som er en CPU med minne og lagring og alt i ett - gir meg 16Mhz prosessorkraft rett ut av boksen. Jeg har 32Kb med programminne å boltre meg på, 1Kb permanent flashminne og 2Kb arbeidsminne. For de som vet hva man faktisk kan uttrette med 32Kb, så skjønner dere at dette her er som en hjemmedatamaskin fra midten av åttitallet med intravenøse steroider. Det er som en liten PC det her, og gjør at jeg føler meg blyg og skyldig. Intet menneske burde ha så mye kraft!

I mikrokontrollersammenheng kan du gjøre vanvittig mye med 1Kb programminne. Du koder gjerne i assembler (i praksis maskinkode i lesbar form). Men her kan jeg ikke bare bruke C, men også C++ og tenke objektorientert. Det gjør at koden blir ren og pen og oversiktlig, men du verden så langt unna jernet man kommer. Et slikt abstraksjonsnivå er egentlig unaturlig for mennesket. Vi er laget for å pille i sanden med pinner. Men jeg skal ikke klage for meget heller, her jeg sitter på PCen og skriver på forum som om det var det mest naturlige i verden.

Volumkontroll oppe og går.. skal kvitte meg med det uanstendige Arduino-kortet etter hvert..

Klikk-klakk sier det allerede. Volumkontrollen er i boks, neste blir knapper eller display. Jeg utvikler midlertidig på et sånt Arduino-brett. Jeg sier det med litt skamfull stemme, fordi Arduino mest er et sånt leketøy for ungene. Det er veldig enkelt å komme i gang, men setter masse begrensninger og er dyrt. Jeg skal ikke preke noe videre om det, men da har jeg i hvert fall unnskyldt meg overfor eventuelle hevede øyenbryn fra erfarne langskjegg som måtte komme over tråden. Ok?

Nåja. Det smale, avlange brettet du så tidligere kommer antakelig til å få flere etasjer. Jeg plundrer fortsatt med det. Slik det ser ut nå, kommer jeg til å lage mesteparten av styringslogikken før jeg beveger med videre til kjøttet i prosjektet her. Det er enklere å finpusse på forsterkerdelen når alt rundt bare funker.

 

[superhkm]

Kan leve med litt programmeringspreik i en tråd som elegant balanserer Kharon og Renate Müller-referanser med «sa brura»-blødmer. Kjør på, dette er svært lesbart.

 

[mvno_subscriber]

Det kverner langsomt fremover.. "Display" er på plass, koden er omorganisert en rekke ganger og jeg holder på med håndtering av knappeinput. Jeg koder i C++ som er helt nytt for meg, så mye tid har gått med til research og å lese meg opp på ulik syntaks og kodenormer. Kjedelige saker ikke egnet for denne tråden.

Men i dag var det tirsdag, og jeg hadde et møte i byen tidlig på dagen som gjorde at jeg kunne ta meg en svipptur oppom Norsk radiohistorisk forening. Jeg var på utkikk etter knapper, nærmere bestemt noe som kunne fungere som volumkontroll. Jeg klarte sjarmere meg til et knippe, og dette tror jeg blir stas! I tillegg fant jeg noen mindre knotter som kanskje fungerer som kanalvelgere.

Jeg har liksom hatt tanker og ideer om hvordan det ferdige utseendet kommer til å bli, som så blir bare kastet på sjøen igjen med jevne mellomrom. Det er det som er så stas med å gå etter det man har og får tak i, det er et samarbeid med skjebnen. Og samarbeid skaper som regel bedre resultater enn alenegang, har nå jeg erfart!

Deilige knapper.. mmm... chassis til forforsterkeren til høyre, for referanse

De små nede til høyre er trykknappene.

Nærmere kikk på knottene:

De skal alle få en vask, tenker jeg. Men hvem skal jeg velge? Den ferdige forsterkeren kommer til å bli pusset blank og fin, det kan være greit å ha i bakhodet. Jeg må prøve litt forskjellige kombinasjoner, og kona må si sitt. Men hvilke liker dere? Trenger litt input her, merker jeg.

 

[tkr]

Meget velskrevet!

Jeg lo så høyt over betalingsproblemene dine hos Charon at Madammen så opp spurte hva som var så morsomt.

Mvh

 

[ToreP]

De mindre, svarte og hvite ga meg et inntrykk av "modernitet", mens de store "tanktroppene" fikk meg til å tenke på "båt-og traktorliv"!
Tore

 

[mvno_subscriber]

De mindre, svarte og hvite ga meg et inntrykk av "modernitet", mens de store "tanktroppene" fikk meg til å tenke på "båt-og traktorliv"!
Tore

"Båt- og traktorliv" - høres ut som enda et magasin Narvesen bør ha i hyllene!

 

[Tweedjakke]

Eg er generelt fan av bakelitt og vippebrytarar, men ut frå det du har her: openbert at #3 visuelt passar best til knappane, men kanskje litt for godt. #5/#9 liker eg godt.

Har litt sans for brytarane til Thöress (og estetikken generelt), eg. Dei er i slekt med #10, og den kunne vore kul dersom det var markeringar på chassis.

 

[mvno_subscriber]

For ordens skyld - det er ikke sikkert jeg bruker de trykknappene. Det var bare en tanke. Så er åpen for alt.

 

[mvno_subscriber]

Opprinnelig hadde jeg nå tenkt å dra en historie om Alf-Egil og Vegard, men jeg bare måtte ta en pause fra lodding og utvikling av logikken. Du skjønner, det hviler en forbannelse over meg som jeg ikke helt forstår. Jeg lurer på om den kommer innenfra et sted, fra mitt eget dype og kryptiske sinn. Graver man dypt nok i sjelen blir man som regel redd.

Hvilket minner meg om en diskusjon jeg hadde med den mest salige fyren jeg noen sinne har møtt. Han jobbet i IT-bransjen, men faren var kirkeorganist og hadde tydeligvis tatt både arbeidet, kallet og oppdragelsen alvorlig. Hvilket smittet over på sønnen. Han var en sånn type som var så ren og ubesudlet at jeg nesten følte meg pliktig til å beskytte ham fra den verden som så gjerne ville spist ham til frokost.

Vel, jeg spurte ham om hvem som var mest prisverdig: Den som higet etter synden, men holdt seg i skinnet - eller den som av natur aldri har syndige tanker. Vår kjære venn smilte det naive, hovmodige og så altfor dømmende smil i det han med selvfølgelighet kastet pekefingeren på alternativ nr 2.

Hvilken verdi har du som menneske, tenkte jeg da.

Host! Tilbake til tema. Jeg er forbannet. Hver eneste gang jeg har et elektronikkprosjekt og lager noe, så ender det alltid med å bli så forbanna trangt, og jeg må gjøre alle mulige spillopper og mikrolodding for å få ting til å fungere. Dette er intet unntak. Hadde jeg kunnet gå tilbake i tid hadde jeg gjort det litt annerledes. Men, men, sånn er det nå da. Og jeg får leve med det. Har ikke uendelig med komponenter, og må gjøre det beste ut av det.

Men i dag ville jeg ta en pause, og bore hull til rørene i chassis. Med mine skills er dette ingen lemfeldig affære, jeg er livredd hele veien. Omtrent slik er historien..

Morgenen har grydd, solen titter inn gjennom vinduet. I sitt verksted sitter vår emeritus, klar for dagen etter pulverkaffe, fem egg og tran. Med kirurgisk presisjon og kjærlig sedvane gjøres arbeidsbenken klar.

Det skal bores, og borstativet prepareres mens hull måles opp og meisles inn. Vi er i balanse, vi er zen. Innerst i aorta er det kanskje knapt plass til at noe kan trenge seg forbi, men det merker vi ikke akkurat nå.

Skjevt. Faren min er glassmester, tenker vår helt. Mange ganger. Han klør seg i glorien. Han kommer frem til at dette borstativet bare er tull. Vi får gjøre det for hånd. Vi har jo tross alt brukt sylen til å lage gode spor hvor vi skal drille. Det velbørstede, hvite skjegget flagrer i vinden i det han kaster av seg hjelpemidlene og griper hånden rundt skaftet på sin Ryobi. Han er nå i bar overkropp, vår Zeus. Lyset leker med muskelspillet.

Enda skjevere. En passende kulturell minioritet og/eller politisk retning plukkes ut som syndebukk. Faren over. Det var kanskje ikke så dumt med borstativ likevel. Det drypper blod av brystvortene. Dette må bare bli riktig!

Iherdig svetting og røkelsesbrenning senere, så går det fremover litt og litt. Borstativet er så forbanna stort og vanskelig, så jeg får ikke boret helt ned med trappeboret. Siste rest må tas for hånd. Men til slutt blir det ikke så verst, synes jeg da selv!

Du aner ikke hvor redd jeg var..

Tenk den som hadde en søylebormaskin. Det hadde vært noe, det..



Mange måter å organisere disse på..

Synes kanskje nr 3 så best ut. Du kan også se hvor vanvittig liten plass jeg har til disse rørene, kun en smal stripe på siden. Sånn går det når man har 80% strømforsyning og 20% krets. Pokker for en tulling jeg er. Vedder fem bols på at hele greia ender opp med å låte elendig. Fasen altså..

 

[superhkm]

Nr.3 definitivt.

Kan love deg at søylebormaskin ikke gir noen garantier for perfeksjon. Pilotbor i to trinn på et underlag dacet, printet, klebet, så begynner det å nærme seg…

 

[mvno_subscriber]

Tilsynelatende er det stille herfra, men det stemmer ikke helt. Har noen andre prosjekter som også har tatt litt tid (kommer noe i en annen tråd, forhåpentligvis i nær fremtid), så fisken er ikke død! Jeg har jobbet med å flytte over fra koblingsbrett til kretskort. Dette er ingen enkel øvelse, spesielt når jeg har så forbanna lite plass, og må passe godt på komponentbruken attåt. Billige deler er det heller ikke! I tillegg er jeg vant med at det blir en del iterasjoner på samme kort, men av samme årsak er ikke det så enkelt. Så det blir å skynde seg langsomt, prøve å tenke over alt på forhånd, og rive ut hår i digre dotter når man innser at alt kunne ha vært så mye lettere, hadde man bare gjort X eller Y.

Så nå er volumstyring og inngangsvalg kortifisert:

1 down, 2(?) to go.. der hvor ledningene er festet til sokkelen kommer mikrokontrolleren til å sitte.

Neste nå blir å kretskortifisere knapper og display. Jeg må også rydde opp i kode, da det å lære seg et nytt språk konstant byr på aha-opplevelser, og balansen mellom petimeter og pragmatiker varierer. Jeg må ærlig innrømme - noe av det verste jeg vet er når jeg ser prosjekter hvor ting bare er klasket sammen, uoptimalisert og uraffinert, hvor målet bare er at det skal fungere. Mine arbeider er kanskje ikke pene, men jeg liker å ta høyde for det meste. Dog, da kan det gå litt tregt av og til..

Ønsker dere en videre fortreffelig og solfylt søndagskveld!

 

[mvno_subscriber]

Tregt med oppdateringer nå, takket være en liten tøysekopp! Og han (eller det han representerer) skal vi snakke om i dag:

Tre bein og ett øye. Nærmere ekte troll kommer du ikke!

Det du ser på bildet er slett ingen dumrian, det er en IR-mottaker. Den tar i mot IR-signaler, modulert på en viss frekvens, demodulerer det og sender ut rene pulser. Helt nydelig. Men gleden stopper der. For hvordan overføres egentlig data mellom en fjernkontroll og mottakeren? Hvilken sort magi, finpusset av hvitfrakkede japanere og tyskere, iblandet en gal italiener eller franskmann, mulig forpurret av lokal norsk industri.. hva snakker vi om her egentlig? Vi snakker om en forbanna haug med drit, skal jeg si deg, det er det vi snakker om her.

Vi kan begynne med det enkle. Infrarøde signaler fra fjernkontroller brukes fordi det er enkelt, billig og ikke bråker eller blinker. Men som du kanskje aner så er det masser av andre kilder til infrarød stråling, så for at ikke solen eller nesetippen din skal konkurrere med fjernkontrollen så moduleres signalet på en viss frekvens. Akkurat som radioapparatet.

For infrarød er 38Khz mye brukt. Eller 36Khz. Eller 50Khz.. Du skjønner tegningen. Du kan ikke helt vinne, liksom. Men det stopper ikke der. Du skal overføre data også, og denne skal tolkes. For å tolke denne trenger du vite to ting: For det første, hvordan du vet at nå kommer det en 0, og nå kommer det en 1. Og for det andre, hva du skal gjøre med denne haugen med bits.

Eksempler på ulike måter å kode data på

Summa summarum så er det ville vesten der ute. Mange selskaper har sine helt egne varianter og sloss om å være særere enn konkurrentene sine. Hvorfor ikke, liksom. Forbanna neper hele gjengen.

For det er jo sånn at jeg må kunne styre forforsterkeren min med en fjernkontroll. Og det er også slik, at jeg vil den skal kunne programmeres til å bruke hvilken som helst annen fjernkontroll jeg har liggende, slik at jeg slipper å ha nok en egen og sær fjernkontroll. Takk.

Så jeg har surret en del rundt da, og testet ut ulike fjernkontroller som jeg har, og stanget hodet i veggen spesielt av fjernkontrollen til hovedforsterkeren min fra ASR, fordi den også selvfølgelig ønsker å gjøre ting på en helt egen måte som ingen har sett før (det er visstnok sjefen selv, Friedrich Schäfer, som har kodet hele greia. Fordi hvorfor ikke, og han har gjort den slik han mener det er best, og det er så klart annerledes enn alle andre).

Så hva gjør jeg da da. Jo det skal jeg fortelle deg. Jeg bare leser rått alt som kommer inn, rydder opp i det litt og måler avstanden mellom og lengden til pulsene. Det er selvfølgelig variasjoner mellom hver gang, siden fjernkontrollene ikke alltid holder helt stabil frekvens, så litt filtrering for å unngå dette og gi et nogenlunde korrekt bilde av hva den prøvde spy ut, må til.

Internt har jeg da en oppløsning på 50µs, og måler pulslengde ut i fra dette, med et slingringsmonn på +/- 50µs. Noen protokoller bruker flere ulike pulslengder, og det må tas høyde for. Jeg må også gjette på når datastrømmen er over, slik at jeg kan skille mellom to raske trykk fra fjernkontrollen etter hverandre, og ikke tro at disse i stedet er en eneste lang datastrøm. Etter diverse eksperimentering har jeg nå satt dette til 2,5ms, og det ser ut til å fungere fint.

Men Arne, kan du si, finnes det ikke ferdige bibliotek for dette da? Kan du ikke bare laste ned en ferdig kladd, mose den inn i koden din og humpe videre? Joda, hvis jeg bare vil få noe til å funke og gir blaffen i morgendagen, så kan jeg jo det. Men jeg liker å vite hva jeg driver med. Dessuten er de bibliotekene som virker gode nok, kun for Arduino. Sett på den lyse siden - nå har jeg hundre tusen hårstrå mindre (= mindre penger på frisør), og kan litt mer enn jeg ønsker om bruk av varmestråling til overføring av data.

God lørdag. Nei, torsdag var det kanskje. I morgen har jeg bursdag. Og da skal jeg gjøre noe helt annet

 

[Aurora]

Det finnes da standarder for dette også, selv om det er nok av særinger der ute... RC5 protokollen har da også et ID ord for apparattype..
Bibliotek kan jeg ikke hjepe deg med...

 

[mvno_subscriber]

Det finnes da standarder for dette også, selv om det er nok av særinger der ute... RC5 protokollen har da også et ID ord for apparattype..
Bibliotek kan jeg ikke hjepe deg med...

I utgangspunktet er det ikke så farlig akkurat hva fjernkontrollen prøver å si, bare jeg kan kjenne igjen at dette er pulsene som representerer funksjon X eller Y. Men jeg må nok legge inn litt enkel støtte for NEC og RC5, i og med at NEC i noen implementasjoner har en egen kode for når man holder knappen inne, og RC5 endrer koden for annethvert tastetrykk, for å identifisere om du holder knappen inne eller ikke. Enda mer hodebry kan man si, men vi får det jo til.

 

[mvno_subscriber]

Det har gått litt langsomt her den siste tiden. Jeg fikk også bronkitt kastet på meg fra oven, et lumpent triks fra en eller annen guddom jeg tydeligvis ikke har gitt nok oppmerksomhet. Men nå orket jeg ikke mere, jeg måtte bare få noe fremdrift, så jeg har ligget litt i feberrus og puslet med hvordan fronten skal se ut. Jeg trenger å få på plass knapper og lys, slik at jeg kan lage kretskortet som håndterer dem (ellers vet jeg jo ikke hvor saker og ting skal plasseres).

Så med blodig hoste og ustø gange ga jeg meg i kast med ting du helst ikke skal gjøre når du er syk:

Håper det ikke blir skeivt, da...

Sukk... jeg er litt for sliten til å bli sur, men vi får håpe det ikke ser altfor ille ut når det er ferdig.

Det har vært litt vanskelig å finne ut hvor knapper og lys skulle være. Opprinnelig tenkte jeg to vannrette rader, men boksen er ganske smal, så det hadde fungert dårlig. Vi ender da opp med to vertikale rader i stedet. Om ikke annet, så ser det definitivt ut som noe eget

Tada!

Det er når alt kommer på plass, at du ser hvor trangt det blir på fronten her. Bak fasaden er det også begrenset med areal, så uansett hvordan man vrir og vender på det, så blir det plassfølsomt... men jeg har vel aldri antatt noe annet heller

Så er det to ting som gjenstår rent visuelt på fronten; først å bestemme seg for hvilken kapsling/mantel/hva det nå heter vi skal ha på lysdiodene. Som du ser har jeg to typer. Tar gjerne i mot input på hva man synes ser penest ut!

Beslutning nr 2 er hvor høyt volumknotten skal være. I praksis vil maskinens innvoller ende opp med å bestemme dette, så lar denne være inntil videre.

Tilbake til køys!

 

[mvno_subscriber]

Dags for å gjøre ferdig hullene i toppen til rørene. Zevs/skomaker Andersen lagde de store i #58, nå var det på tide å lage skruehullene til å feste soklene i. Jeg hadde så sinnsykt lyst til at det skulle bli pent, men hvordan jeg får det til er en annen sak. Jeg er ingen @inselwind, det tror jeg samtlige her vil være enig i. Så enhver fremgangsmåte/metodikk her kommer ikke fra yrkesskolen, kun min egen røv.

Prøver febrilsk å få alt riktig, og sentrert i hullet sett undenifra også..

Hvorfor denne sentreringen var så viktig kommer jeg tilbake til.. Så var det å drille M3-hull på hver sokkel med min trauste Ryobi-drill, kyndig anført av egne never og øyemål som absolutt ikke er rett. Tør påstå at de selv i disse dager er skeivere enn hovedstaden. Hvordan borer du et hull rett ned, liksom. Jaja, jeg svettet og stønnet og spilte CD-musikk på anlegget. Ikke helt frisk, så varm i toppen og svimmel i tillegg. Mja.

Hvordan er det mulig??

Som du så, så var ting ganske bra linet opp. Men det var én ting jeg ikke hadde tenkt på, og det var at disse rørsoklene nok ble født i en eller annen vaffelpresse i det fjerne østen. Sub-milimeter-toleranse er nok noe de bare ler av. Så selve soklene er litt skeive. Da er det bare å gi opp å bruke dem som mal.

Ja, ja. Men nå skulle jeg prøve ut min lille genistrek som jeg hadde tenkt sånn på, og som var grunnen til at jeg gjerne ville ha dem perfekt sentrert i hullet (som de ikke ble da men, host). Det er sånn at jeg har både katter og småunger i huset. Det å la rørene stå fritt i løse luften er kanskje ikke så moro, akkurat.

- Pappa, de ser så fine ut
- Høhø, ja det er skikkelige saker vettu. Flere hundre vo...
ZZZZAPPP

Usikker på om barnevernet har forståelse for stereoanleggets plassering på hjemmets sosiale rangstige. Foretrekker å ikke ta sjansen. Hvordan kan jeg så ta hensyn til dette? Enter exhibit #2:

En liten andel av godsakene jeg fikk i almisser fra @M1

Så mye snask. Se der pilen peker, er ikke det de vakreste avstandsstykkene du har sett. De er i metall også, og tåler nok litt varme. Skjønner du hvor jeg vil hen? Hva om vi senker rørene litt ned i chassis? Blikke det pent a, hæ? Det var bare ett problem - jeg hadde glemt å ta hensyn til min egen hjerne.

Kleint..

Jepp, hølet var for trangt til kjeppen, gitt. Det er kanskje det vi drømmer om ellers i hverdagen, men akkurat nå var det skikkelig fadese. Hva gjør jeg, liksom. Hullet nå er 20mm, røret er 21mm i diameter. I hvert fall i følge det ikke-elektroniske skyvelæret mitt fra Cocraft, som jeg for øvrig er veldig glad i.

Å utvide hullet er ikke bare-bare. Skruene er tidvis ganske nærme, og de er ikke like langt fra kanten:

Jeg kan presse diameteren et par mm til, men da kan det hende det butter i de flotte skruene.

Det er ikke gitt at det blir pent eller funksjonelt, og da sitter jeg der med skjegget i postkassa. Dette er chassiset jeg har, liksom.

Nå skal jeg ta en hostekule, tenke over saken og synes synd på meg selv. Gode råd er dyre -- gjør meg rik!

 

[Tweedjakke]

Det var ein skikkeleg kul patent, men risikerer du ikkje at røyra tek borti kanten av toppen ved berre litt forskyving; sokkelen er vel det svake punktet her?

 

[mvno_subscriber]

Det var ein skikkeleg kul patent, men risikerer du ikkje at røyra tek borti kanten av toppen ved berre litt forskyving; sokkelen er vel det svake punktet her?

Ja, jeg trodde opprinnelig hullet var stort nok, men at jeg kom til å ha ca en millimeter å gå på. Var derfor jeg prøvde være så nøye med sentreringen. Men jeg målte bare sokkelen, og tenkte ikke på å sjekke med et ekte rør

Sokkelen er en annen ting ja, om den kom til å være solid eller flekse når man tar rør inn og ut. Det er jo bare én måte å finne ut på. Akkurat nå er jeg usikker på hva jeg gjør videre, om jeg kanskje bare senker den pittelitt slik at pinnene ikke blir eksponert.

I verste fall må jeg ha soklene oppå, og noe skjerming oppå der igjen. Men jeg vet ikke helt hva det skulle være. Har sikkert noen metallslintrer liggende jeg kan gjøre noe med. Hmm...

 

[steinost]

Kjøp deg en fres som du setter litt ut av senter med gjiggen din, da freser du bort bare på den ene siden.
Verktøymakeren i osten våknet nå:=)

 

[Aurora]

Dremel med sliperondell.... trappebor kunne vært en løsning, men det korrigerer ikke skjevheten..

 

[superhkm]

Drøbak by night

på Basis´n nå.... noe nyinnkjøpt 45 rpm via Mosaic Records Resonance Records limited editions

www.hifisentralen.no

Litt relevans og allikevel ikke.. rørsokler er det i alle fall. Budskapet herfra er at når man tenker feil må man tenke nytt, ikke tilpasse seg feil, det blir sjelden bra.

 

[mvno_subscriber]

Kjøp deg en fres som du setter litt ut av senter med gjiggen din, da freser du bort bare på den ene siden.
Verktøymakeren i osten våknet nå:=)

Nå ble jeg litt nysgjerrig, hva mener du? Lage ovale hull?

Dremel med sliperondell.... trappebor kunne vært en løsning, men det korrigerer ikke skjevheten..

Å korrigere skjevheter vet jeg ikke om jeg tør begi meg ut på. Erfaringsmessig blir det fort bare verre. Er ikke krise slik jeg har det nå, kan leve med det altså

Drøbak by night

på Basis´n nå.... noe nyinnkjøpt 45 rpm via Mosaic Records Resonance Records limited editions

www.hifisentralen.no

Litt relevans og allikevel ikke.. rørsokler er det i alle fall. Budskapet herfra er at når man tenker feil må man tenke nytt, ikke tilpasse seg feil, det blir sjelden bra.

Jeg er også litt i den campen. Jeg tilpasser meg underveis, blir mer spennende da. Ting blir aldri slik jeg først tenkte det, det er litt av moroa å se hvor skjebnen tar deg. Og for så vidt en nødvendighet når ting tryner

 

[Nikko03]

Er det noen tungtveiende grunner mot at rørene står oppå kassen da? Jeg tror det kan bli pent. Og så vidt jeg forsto så passer rørsoklene i hullene.

 

[superhkm]

Er det noen tungtveiende grunner mot at rørene står oppå kassen da? Jeg tror det kan bli pent. Og så vidt jeg forsto så passer rørsoklene i hullene.

Tenker litt det samme, jeg tror ikke de er så mye bedre beskyttet av at de blir senket. @LMC ville vel heve de for bedre kjøling.

 

[Nikko03]

Tenker litt det samme, jeg tror ikke de er så mye bedre beskyttet av at de blir senket. @LMC ville vel heve de for bedre kjøling.

Tror fort vekk det hadde blitt løsningen for min del. Men nå liker jeg å montere rørene fullt synlig. Sånn sett ett enkelt valg for meg. Men smaken er jo så vidt forskjellig kjøling er uansett ett godt argument.

 

[mvno_subscriber]

Tror fort vekk det hadde blitt løsningen for min del. Men nå liker jeg å montere rørene fullt synlig. Sånn sett ett enkelt valg for meg. Men smaken er jo så vidt forskjellig kjøling er uansett ett godt argument.

Ja, kjøling er absolutt en bekymring. Grunnen til at jeg ville senke dem litt ned i chassis var for å unngå at høyspente deler lå åpent.

 

[Aurora]

Du kan jo evt bytte til rørsokler for skjermboks, - da får du en beskyttelseskant nede rundt sokkelen.... kanskje ikke så pent eller kult, men tjener hensikten..

 

[Nikko03]

Ja, kjøling er absolutt en bekymring. Grunnen til at jeg ville senke dem litt ned i chassis var for å unngå at høyspente deler lå åpent.

Jeg skjønner. Men hvis du monterer de fra undersiden som jeg gjorde på min pre. Litt dårlig bilde. Men du ser soklene ligger litt lavere enn topp platen. Så det er ingen fare for å komme borti høyspent ved ett uhell. Da er man enten ekstremt uheldig. Eller kriminelt klåfingra

 

[mvno_subscriber]

Ja det må prøves! Pen pre forresten

@Aurora Jeg har ingen sokler med sånn skjerming på, bare vanlige.

 

[Nikko03]

Ja det må prøves! Pen pre forresten

@Aurora Jeg har ingen sokler med sånn skjerming på, bare vanlige.

Takk for det. Det var enkleste måten å vise hva jeg mente. Utover det har den jo ikke noe i denne flotte tråden å gjøre. Flere bilder av din pre derimot det kan vi like

 

[mvno_subscriber]

Altså, jeg kom frem til noe som jeg egentlig har kommet frem til før, men glemt igjen. Og det er at jeg er helt nødt til å koble soklene til fra undersiden. På denne måten kan jeg skru dem til og lodde på alt av ledninger og annet dilldall, for så å kunne skru dem (med kabler og alt) ut av chassiset igjen. Hvis jeg derimot skrur soklene fast i toppen og så lodder på ting på undersiden, vil jeg være i beit om jeg skulle f.eks ønske å pusse eller polere lokket (eller lakke det for den saks skyld).

Såh, når soklene er skrudd i fra undersiden ser det slik ut:

Du ser at alt strevet for å få dem sentrert i hullene bare var tullball. Men når rørene er i vil det se helt fint ut uansett -- all denne pirkingen gjør meg egentlig litt sur på meg selv. Så pusler jeg med tanken om å ha en eller annen beskyttelse rundt rekken med rør, for jeg kan tydelig se for meg at en katt kommer til å gni trut og skrott rundt disse deilige varmepinnene. Også sier det ZAPP. Men, hva formen på det skal bli kan jeg ta etter hvert. Nå kan jeg i hvert fall begynne å lodde.

Tenker jeg gjør det sånn at de tre første rørene er én kanal, og de tre siste en annen. Det blir lett å koble opp, og gi minst mulig grobunn for forstyrrelser mellom kanalene. Ikke at jeg vet hva jeg driver med, men det er utrolig hva litt smånevroser kan få til!