Til vernelederen !
Jeg vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger ang. pkt. 3 i min skademelding. Jeg oppgir "dårlig planlegging" som årsak til ulykken. Du sier i ditt brev at jeg bør forklare mer fullstendig og jeg håper derfor at følgende detaljer vil være tilstrekkelig:
Jeg er murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av et 5-etasjers nybygg. Da jeg var ferdig med jobben, oppdaget jeg at jeg hadde ca 200 kg murstein til overs. I stedet for å bære steinen ned for hånd, bestemte jeg meg for å fire steinen ned i en tønne, ved hjelp av en talje som, heldigvis, var fast i bygningen i 5.etasje. Etter å ha sikret tauet nede på bakken, gikk jeg opp på taket, svingte ut tønna og la steinen oppi. Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet samtidig som jeg holdt fast for å sikre en sakte og pen firing av de 200 kg med stein. Som du vil se av pkt. II i skademeldingen, er min vekt 60 kg.
På grunn av overraskelse ved plutselig å bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen, og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig for jeg nokså fort opp langs bygget. I nærheten av 2.etasje møtte jeg tønna som for nedover med en like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skrammene og det brukne kravebenet som er nevnt i skademeldingens del III. Bare noe forsinket, fortsatte jeg min hurtige oppstigning og stoppet ikke før 2 ledd fingre på høyre hånd satt inne i talje som er nevnt tidligere i dette brevet. Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse, og klarte å holde fast i tauet, til tross for den pinefulle smerten jeg nå begyntye å kjenne.
Men tønna med stein traff bakken omtrent samtidig, og bunnen falt ut av tønna. Fri for vekten av mursteinen, veide tønna nå ca 20 kg. Jeg viser igjen til min vekt, pkt II. Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av 2.etasje møtte jeg tønna igjen, som var på vei opp. Dette er grunnen til de to ankelbruddene, den brukne tanna og de alvorlige riftene i beina og underkroppen.
Her begynte lykken endelig å snu seg noe, sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt oppi haugen med murstein og, heldigvis, brakk kun tre rygghvirvler.
Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte på mursteinshaugen, ute av stand til å bevege meg og mens jeg betraktet den tomme tønna 5 etasjer over meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp dermed tauet; med den følge at tønna igjen kom nedover i stor fart og traff meg i mursteinshaugen - over brystet og nesa slik at resultatet ble 10 brukne ribbein, brukket nese og inntrykket kjevebein. Dette som nevnt i skademeldingens del IV. Etter denne så ulykksalige hendelse har jeg gått 90 % invalid.
Med høyaktelse
Ole B. Olsen
Tidl. murer
Jeg vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger ang. pkt. 3 i min skademelding. Jeg oppgir "dårlig planlegging" som årsak til ulykken. Du sier i ditt brev at jeg bør forklare mer fullstendig og jeg håper derfor at følgende detaljer vil være tilstrekkelig:
Jeg er murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av et 5-etasjers nybygg. Da jeg var ferdig med jobben, oppdaget jeg at jeg hadde ca 200 kg murstein til overs. I stedet for å bære steinen ned for hånd, bestemte jeg meg for å fire steinen ned i en tønne, ved hjelp av en talje som, heldigvis, var fast i bygningen i 5.etasje. Etter å ha sikret tauet nede på bakken, gikk jeg opp på taket, svingte ut tønna og la steinen oppi. Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet samtidig som jeg holdt fast for å sikre en sakte og pen firing av de 200 kg med stein. Som du vil se av pkt. II i skademeldingen, er min vekt 60 kg.
På grunn av overraskelse ved plutselig å bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen, og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig for jeg nokså fort opp langs bygget. I nærheten av 2.etasje møtte jeg tønna som for nedover med en like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skrammene og det brukne kravebenet som er nevnt i skademeldingens del III. Bare noe forsinket, fortsatte jeg min hurtige oppstigning og stoppet ikke før 2 ledd fingre på høyre hånd satt inne i talje som er nevnt tidligere i dette brevet. Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse, og klarte å holde fast i tauet, til tross for den pinefulle smerten jeg nå begyntye å kjenne.
Men tønna med stein traff bakken omtrent samtidig, og bunnen falt ut av tønna. Fri for vekten av mursteinen, veide tønna nå ca 20 kg. Jeg viser igjen til min vekt, pkt II. Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av 2.etasje møtte jeg tønna igjen, som var på vei opp. Dette er grunnen til de to ankelbruddene, den brukne tanna og de alvorlige riftene i beina og underkroppen.
Her begynte lykken endelig å snu seg noe, sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt oppi haugen med murstein og, heldigvis, brakk kun tre rygghvirvler.
Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte på mursteinshaugen, ute av stand til å bevege meg og mens jeg betraktet den tomme tønna 5 etasjer over meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp dermed tauet; med den følge at tønna igjen kom nedover i stor fart og traff meg i mursteinshaugen - over brystet og nesa slik at resultatet ble 10 brukne ribbein, brukket nese og inntrykket kjevebein. Dette som nevnt i skademeldingens del IV. Etter denne så ulykksalige hendelse har jeg gått 90 % invalid.
Med høyaktelse
Ole B. Olsen
Tidl. murer
