Høyttalere Bælsvære, svinedyre høyttalere

[8x12_TOM]

Ja, når bassen går inn i midden, kan det fort oppstå mye høyfrekvent støy

 

[JENO]

Alle ressursene er satt inn i justerbarhet for å få korrekt løpetid elementene i mellom til lytteposisjon og markedsføring av dette. I den jakten har de altså gitt blaffen i diffraksjon. Jeg har knapt sett en høyttaler med flere kanter. Jeg tviler på at filten rundt høyttalerelementene er nok til å holde diffraksjonsproblemene i sjakk. Og legg merke til den store avstanden mellom elementene, f. eks. diskant og mellomtone. Som skapt for problematisk overgang ved delefrekvensen. Prisen på høyttaleren kan ikke gjøre noe med de fysiske lovene som regulerer forholdet mellom elementstørrelse, delefrekvens og lobing.

Hvorfor har så Wilson ofret disse viktige tingene for å få til denne justerbarheten? Min teori er at det er lett å markedsføre og er salgbart hos rikinger. Det er visuelt intuitivt at denne justerbarheten har noe for seg. Minimering av diffraksjon og lobing er ikke like lett å markedsføre. Min konklusjon:Et tulleprodukt!

En diy-høyttaler med samme elementer i en skikkelig baffel uten disse kantene, enten fysisk løpetidskorrigering for en bestemt lytteavstand eller digital/aktiv justering, så har man en høyttaler til 1/20 eller lavere enn prisen som har potensiale til å låte mye bedre en Wilson.

Wilson Audio har konstruert, produsert og solgt high end høyttalere siden 1973 og har fulgt en konstruksjonsmessig klar rød tråd siden den gang.
De siste 30 årene er det vel knapt noen andre som har solgt flere high end høyttalere enn Wilson.
David Wilson er kjent for å bruke klassiske konsertlytting som referanse og er en eminent produsent og tekniker av klassiske musikk.

Men, det er klart at han kommer til kort mot en norsk amatørsynser som kan produsere noe MYE bedre enn dette TULLEPRODUKTET til 5% av prisen.

Hva fanden nøler i efter ?!!

Selvsagt er jeg bare en amatørsynser sammenlignet med Dave Wilson. Men argumentene mine er like gyldige for det.

Han har laget en høyttaler som har veldig mange kanter rett i nærheten av høyttalerelementene. Dette skaper diffraksjon som er lett hørbart og målbart.

Han har laget en høyttaler som har relativt stor avstand mellom høyttalerelementene. Dette skaper ujevn frekvensrespons og lobing utenfor sweetspot. Dette er også lett hørbart og målbart.

Dette er selvsagt bevisste designvalg av konstruktøren, men er noen kompromisser som han har inngått for få full kontroll på løpetidskorrigering. Jeg påstår at han kunne løst dette digitalt og samtidig unngått de to problemene som han har introdusert over. Dette er konstruktøren også sannsynlig vis enig i. Men i high end-segmentet er det ikke salgbart å løse ting digitalt selv om det er bedre, så jeg antar at dette er en bevisst markedsmessig beslutning, og ikke lydmessig.

Du kan gjerne diskutere argumentene mine. Det er enkel fysikk. Hva jeg er eller ikke er, er mindre interessant.

Jeg satt og bladde gjennom nyeste Stereo+, og der kommer bilde av dette audiofile urverket til Dave Wilson igjen sammen med en hysterisk pris, og jeg klarer ikke å la være å irritere meg. Det vrir seg i magen.

Jeg googler høyttaleren for å prøve å finne formildende omstendigheter, men finner denne artikkelen fra Stereophile som bare gjør alt enda verre:

https://www.stereophile.com/content/wilson-audios-ultimate-loudspeaker-wamm-master-chronosonic

Her er det kun fokus på "timing". Selv antall tvinninger på Nordost internkablene skal visst gi målbare utslag på "timing". Skulle gjerne sett de målingene forresten... høyttalerne kan til og med settes opp for å matche (dårlig?) timing fra rørforsterkere... Jeg blir målløs!

Journalisten er også tydelig vis målløs.... av beundring. Ikke ett eneste spørsmål om avstanden mellom diskant og mellomtone som sikkert er rundt tre bølgelengder ved delefrekvensen, og hva slags utslag det får for lyden. Ikke ett eneste spørsmål om de mange kantene kan ha utfordringer. Er journalister og dette kundesegmentet så kunnskapsløse rundt en hobby de velvillig bruker millioner på, eller har de en slik beundring for guruer at kritiske spørsmål er sett på som dårlig kotyme? Alt dreier seg om høyttalerelementene og timing. Det første er løst ved custom produksjon og lytting. Det er jo greit nok, og har relevans. Det siste er løst ved et gigantisk "urverk" som selvsagt må koste millioner, selv om det kunne vært løst digitalt til noen tusenlapper uten å introdusere de andre problemene. Jeg venter i spenning på at noen skal stille Dave Wilson disse spørsmålene!

 

[Håkon_Rognlien]

^ Ja, jeg også gleder meg til den dagen noen stiller disse spørsmålene, men jeg tror nok vi får vente en stund. Selvsagt har slike monstrøse høyttalere sine klare styrker, men kostnadene for å bekjempe alle utfordringene som skapes av en slik konstruksjon, blir jo himmelhøye. Nei, la oss gå for det enkle!

https://rognlien.wordpress.com/2015/10/23/hvordan-er-egentlig-en-god-hoyttaler/

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Audiophile-Arve]

Kunne då vore moro å prøve ut....?

 

[Jim I Hendriksen 2nd Edt.]

Nå var man godt i gang med en skikkelig ukvalifisert synsing og dissing her og så kommer du og antyder at du ville hørt dem i tillegg? Makan...

 

[Bjørn ("Orso")]

Er journalister og dette kundesegmentet så kunnskapsløse rundt en hobby de velvillig bruker millioner på, eller har de en slik beundring for guruer at kritiske spørsmål er sett på som dårlig kotyme?

Ser slik ut dessverre. Finnes vel et fåtall journalister som har tilstrekkelig kunnskap til å forstå og avdekke svakheter i ulike konstruksjoner, men de er enten såpass små at de ikke får oppmerksomhet eller de tier bevisst. Forum og internett er egentlig det som har brakt mer kunnskap og info til folk, ikke lektyren.

Jeg har forsåvidt forståelse for at kundegruppen ikke kan vite bedre, men det er tragisk at det ikke finnes en seriøs hifi journalistikk i dag. Leser man den gamle testen av Klipsch Khorn av Richard C Heyser fra 1986, og sammenligner med dagens "tester" så er det til å grine av. Nå var riktig nok Heyser en ekstrem og unik kunnskapsrik person og av mange regnet som et regelrett geni, men de nedavgående endringene vi har sett over årene er uansett tydelige og det er trist.

 

[Audiophile-Arve]

Nå var man godt i gang med en skikkelig ukvalifisert synsing og dissing her og så kommer du og antyder at du ville hørt dem i tillegg? Makan...

Ja, lytting er ein stygg uvane eg har, som har kosta dyrt opp gjennom åra.........

 

[ufo]

for noe tøys. de separate boksene er nettop for å hindre store bafflers favorisering av frekvensspekter. kasser som spendor og audionote er helt idiotisk i sammenligning med wilson. deling mot diskanten er dessuten lave 1khz.
Linkwitz skriver det samme, en som mildt sagt kan en ting eller to om akustisk design.

"....The best recognized of this type of box speakers is probably the Wilson line of speakers, to the point of having become status symbols."
Whatever_happened

 

[steinost]

Så er det vel blitt slik att de låner ikke ut ht til flere mill.
Da forlanger de vell en god test, det er morsomt å lese hifi blader.
Men har vel tilgode å lese en test som er direkte negativ, det forundrer meg litt.
Alt blir rost opp i skyene, Er det virkelig slik? I mine ører stemmer ikke dette.
Men så er jeg en sær middelaldrende gubbe da

 

[JENO]

for noe tøys. de separate boksene er nettop for å hindre store bafflers favorisering av frekvensspekter. kasser som spendor og audionote er helt idiotisk i sammenligning med wilson. deling mot diskanten er dessuten lave 1khz.
Linkwitz skriver det samme, en som mildt sagt kan en ting eller to om akustisk design.

"....The best recognized of this type of box speakers is probably the Wilson line of speakers, to the point of having become status symbols."
Whatever_happened

Det kan selvfølgelig være en fordel å ha baffelbredde tilpasset det enkelte frekvensområde ift baffelstep osv, selv om jeg er mer fan av innbygging/infinite baffle. Men er det en fordel å ha skarpe kanter på fire sider av hvert element? Merkelig om diskanten deles ved 1000 hz i et 5-veisdesign. Det reduserer jo problemet med lobing off axis, men gjør til gjengjeld at det blir umulig å spille høyt (nok). Da skjønner jeg også hvorfor han bruker silkedome med snill oppbrytning.

 

[svart-hvitt]

Er journalister og dette kundesegmentet så kunnskapsløse rundt en hobby de velvillig bruker millioner på, eller har de en slik beundring for guruer at kritiske spørsmål er sett på som dårlig kotyme?

Ser slik ut dessverre. Finnes vel et fåtall journalister som har tilstrekkelig kunnskap til å forstå og avdekke svakheter i ulike konstruksjoner, men de er enten såpass små at de ikke får oppmerksomhet eller de tier bevisst. Forum og internett er egentlig det som har brakt mer kunnskap og info til folk, ikke lektyren.

Jeg har forsåvidt forståelse for at kundegruppen ikke kan vite bedre, men det er tragisk at det ikke finnes en seriøs hifi journalistikk i dag. Leser man den gamle testen av Klipsch Khorn av Richard C Heyser fra 1986, og sammenligner med dagens "tester" så er det til å grine av. Nå var riktig nok Heyser en ekstrem og unik kunnskapsrik person og av mange regnet som et regelrett geni, men de nedavgående endringene vi har sett over årene er uansett tydelige og det er trist.

John Atkinson er ifølge nylig avdøde Peter Aczel ekstremt kunnskapsrik; og det skrev Aczel for mange, mange år siden. Med andre ord er kompetansen på plass i Stereophile. At den ikke brukes til å stille kritiske spørsmål, er fordi integriteten er mindre enn lysten og behovet for å tjene penger (derfor omtalte Aczel Atkinson som "black hat").

Synd det ikke finnes publikasjoner som går kritisk til verks. Hadde vært artig lesning.

 

[Distinctive]

Er faktisk ikke så sikker på at intrikate detaljer rundt mulige lydmessige utfordringer er momenter som den tiltenkte målgruppen er så veldig opptatt av. Hvis jeg har rett, så tas sikkert ikke audiofil kritikk fra dem som irriterer seg (over pris mm.) og bare leter etter diskvalifiserende forhold så nøye av fabrikken.

 

[JENO]

Er faktisk ikke så sikker på at intrikate detaljer rundt mulige lydmessige utfordringer er momenter som den tiltenkte målgruppen er så veldig opptatt av. Hvis jeg har rett, så tas sikkert ikke audiofil kritikk fra dem som irriterer seg (over pris mm.) og bare leter etter diskvalifiserende forhold så nøye av fabrikken.

Så målgruppen er opptatt av timing-påvirkningen antall tvinninger av internkablingen har, mens de ikke er opptatt av ting som er relevante? Det illustrerer i såfall hvor virkelighetsfjernt dette segmentet er.

 

[E.H.]

Du virker overrasket JENO, hvorfor det?

Når det gjelder Wilson høyttaleren så lurer jeg på om det har mindre betydning med intern avstand mellom driverne når de er vinklet på denne måten?
'Alle' andre forfekter jo minimal avstand mellom diskant og mellomtone ihvertfall, men plasser så disse på samme flate baffel vanligvis.

 

[Distinctive]

Er faktisk ikke så sikker på at intrikate detaljer rundt mulige lydmessige utfordringer er momenter som den tiltenkte målgruppen er så veldig opptatt av. Hvis jeg har rett, så tas sikkert ikke audiofil kritikk fra dem som irriterer seg (over pris mm.) og bare leter etter diskvalifiserende forhold så nøye av fabrikken.

Så målgruppen er opptatt av timing-påvirkningen antall tvinninger av internkablingen har, mens de ikke er opptatt av ting som er relevante? Det illustrerer i såfall hvor virkelighetsfjernt dette segmentet er.

Nei, de er ikke opptatt av internkabling, heller.
Wilson lager nok denne høyttaleren som et statement produkt for 'oligarker' som er opptatt av topp 10 listen på 'What's Best Forum' og generelt hva eksperter med erfaring, pondus og omdømme måtte mene (uavhengig av sannhetsgehalt) men de glemte sikkert hvor sårt denne prisen var for folk med peiling, men som overhodet ikke er i kjøpssegmentet >

 

[JENO]

Du virker overrasket JENO, hvorfor det?

Når det gjelder Wilson høyttaleren så lurer jeg på om det har mindre betydning med intern avstand mellom driverne når de er vinklet på denne måten?
'Alle' andre forfekter jo minimal avstand mellom diskant og mellomtone ihvertfall, men plasser så disse på samme flate baffel vanligvis.

Det funker sikkert fint for én person i sweetspot. Men off axis er det sannsynlig vis krise, men det har mindre betydning om man lytter alene utendørs.

Jeg har egentlig sans for Wilson. Jeg har likt lyden de gangene jeg har hørt dem. Det jeg reagerer på - for å presisere - er at Wilson har tatt ett designkriterium og tatt det helt ut, helt til antall tvinninger på internkablene. Dessverre virker det som andre designkriterium ikke er tatt hensyn til i det hele tatt. Høyttalerdesign er som kjent en balansekunst for å finne den beste balansen mellom forskjellige kriterier. Det blir uansett et kompromiss, samme hvor mye penger du legger i potten. Men her virker det som han har satset alt på et kort, kanskje fordi det er et budskap som er lett å selge. Derfor savner jeg at hifi-journalister belyser dette.

 

[Audiodidakt]

Har man først råd til en Wilson så har en nok lytterom som gir litt mer en 2.5 meter lytteavstand.

Mye gpp innen marketing men har til nå ikke lest negative tester av Wildonprodukter.

 

[Audiophile-Arve]

Så er det vel blitt slik att de låner ikke ut ht til flere mill.
Da forlanger de vell en god test, det er morsomt å lese hifi blader.
Men har vel tilgode å lese en test som er direkte negativ, det forundrer meg litt.
Alt blir rost opp i skyene, Er det virkelig slik? I mine ører stemmer ikke dette.
Men så er jeg en sær middelaldrende gubbe da

Det er vel ingen som har lyst til å kaste bort tid til å skrive om noko som let berre ræva?

 

[Distinctive]

En kompis av meg med DCS utstyr har noen Wilson til 300k og selv om mine spiller ringer rundt disse >
så synes jeg de låter bra på ymse musikk, også på relativ høy SPL.

 

[steinost]

Har man først råd til en Wilson så har en nok lytterom som gir litt mer en 2.5 meter lytteavstand.

Mye gpp innen marketing men har til nå ikke lest negative tester av Wildonprodukter.

Da kommer mitt spm, hva er meningen med å sitte langt unna ht?
Leser man noen tester som er direkte negative?

 

[Audiodidakt]

Har man først råd til en Wilson så har en nok lytterom som gir litt mer en 2.5 meter lytteavstand.

Mye gpp innen marketing men har til nå ikke lest negative tester av Wildonprodukter.

Da kommer mitt spm, hva er meningen med å sitte langt unna ht?
Leser man noen tester som er direkte negative?

Hodetelefoner er vel det ideelle da?

 

[2xJ]

Har man først råd til en Wilson så har en nok lytterom som gir litt mer en 2.5 meter lytteavstand.

Mye gpp innen marketing men har til nå ikke lest negative tester av Wildonprodukter.

Da kommer mitt spm, hva er meningen med å sitte langt unna ht?
Leser man noen tester som er direkte negative?

Er ikke alle som sitter i produksjonslokalene til et isolasjonsfirma heller ´Osten

 

[steinost]

Har man først råd til en Wilson så har en nok lytterom som gir litt mer en 2.5 meter lytteavstand.

Mye gpp innen marketing men har til nå ikke lest negative tester av Wildonprodukter.

Da kommer mitt spm, hva er meningen med å sitte langt unna ht?
Leser man noen tester som er direkte negative?

Hodetelefoner er vel det ideelle da?

Nei fydda, da er de jo enda nærmere.
Poenget er vell ikke sitte langt unna ht, bare fordi jeg kan?

 

[S. Lieng]

Du virker overrasket JENO, hvorfor det?

Når det gjelder Wilson høyttaleren så lurer jeg på om det har mindre betydning med intern avstand mellom driverne når de er vinklet på denne måten?
'Alle' andre forfekter jo minimal avstand mellom diskant og mellomtone ihvertfall, men plasser så disse på samme flate baffel vanligvis.

Avalon gjør jo det samme på enkelte modeller, unormalt stor avstand mellom elementer

 

[Audiophile-Arve]

Har de lagt merke til korleis lyden frå eit instrument endrar seg med avstanden mellom det og lyttaren? Ikkje berre dynamisk sett, men kanskje i særleg grad frekvensmessig. "Rett" lyd vil då variere med opptaket (avstand frå instrument til mikrofon) så vel som med høgtalarplasseringa. Ein kunne såleis tenkje seg ein "standard" her, om enn berre teoretisk (vi kan ikkje alle sitte på same plass i konsertsalen). Det vil også vere vanskeleg å standardisere høgtalaravstandane i heimen - vi har ganske så ulike omgjevnadar for våre oppsett.
Nærmar du deg høgtalarar av konvensjonelt slag vil du før eller seinare vere i ein posisjon der du høyrer meir/mindre av diskant og basselement. Om du skal tenkje høgtalaravstand bør du altså ta med dette i vurderinga - du må ha ein viss lytteavstand. Vidare har vi spreiingskarakteristikken til dei einskilde elementa, som i større/mindre grad kan forvanske oppsettet.
Så planarhøgtalarar/linjekjelde/punktkjelde/fulltoneelement har noko for seg.
Har aldri prøve korkje gamle eller nye WAMM, men reknar med at desse justeringane av kabinettet kan ha noko for seg i dette aspektet, sjølv om det kan by på frekvensmessige bindingar med tanke på bølgjelengda i aktuelt frekvensområde pr element og plasseringa, men trur nok eg skulle greidd å få til eit sett Wilson også, om eg hadde tid på meg, og fekk herje stova akkurat slik eg ville. Eg ville iallfall likt å prøve. Nokre månadar, helst....

 

[steinost]

Men hvordan går det med kameraten til trådstarter?
Har han fått seg utstyr som er stort og dyrt.

 

[steinost]

Men når jeg leser tråden kommer det mange ting jeg stusser over.
De må ikke være for høye, det skaper problemer, feil. En ht som har elementer fra gulv til tak fjerner en del romproblematikk.
DSP ødelegger lyden. Feil, den største ødeleggelsen skjer i delefilteret.
Kutt ut delefilter sett inn flere amper og bruk DSP. Den ødelegere mindre en et delefilter.
Rommet må være stort for å få inn en så stor ht, får du den inn igjennom døra går det greit.
Å påstå att DIY er en haug med blindgater, enten så har vedkommende null greie på det, eller kan over hode ikke holde i verktøy.
Leste igjennom noen sider fra starten. Det kommer jo mange snodige betraktninger i mine øyne.
Man kan mene mye, men har de prøvd å gjøre andre ting en å sette denne store HT inn i rommet.
Tiltak må til for å få den beste lyden ut av en hvilken som helst ht.
Dette er noen betraktninger fra sofaen på hytta

 

[Fenalaar]

Nå er WAMM såpass svær og kostbar at den er ikke noe for et rom på bare 10kvm. Normalt sett brukes disse i rom på 60-70kvm eller større.

De er laget med en temmelig innfløkt mekanisme for å justere inn anstand, vinkel og posisjon av drivere mot en definert lytteposisjon, og når du kjøper de kommer det en tekniker for å sette de opp, der romplassering samt avstander og vinkler på de enkelte elementene taes hensyn til.

Nå er det slik at det er mange veier til gode høyttalere - dette har med å gjøre med vektlegging av hvilke kompromisser en kan gjøre og hva en vil prioritere. Kjepphester om du vil... En ser gjerne fellestrekk over produktlinjene til en produsent.

Wilson bruker en del spesielle materialer og konstruksjonsprinsipper som absolutt ikke er billige. Selv de minste høyttalerne deres koster 175 store for et par. MAXX er et statement-produkt, som produseres i veldig små serier - mao blir det enda dyrere...

Det som er litt pussig med høytalere, er at de kan låte steike godt, selv om de teknisk sett ikke henger på greip. Selv om Wilson bruker en del konstruksjonsprinsipper man ikke er enige i, så kan det låt godt alikevel. Wilson har god kontroll på en rekke parametre, og ytelse blir et produkt av helheten. Å henge seg opp i de potensielle negative aspektene til en parameter og glemme av resultatet blir liksom litt feil. Teoretisk sett er diffraksjon ikke bra. Hvorvidt det er et reellt problem på Wilson MAXX vet vi vel ikke?

Jeg har ikke hørt ekte Wilson - kun Watt/Puppy-klonene til Robert Blindheim.



Johan-Kr

 

[Jim I Hendriksen 2nd Edt.]

Men klonene låter vel bedre enn originalen?

 

[Fenalaar]

Det kan jeg ikke uttale meg om, siden jeg ikke har hørt originalen. De er ikke helt sammenlignbare.

Originalen bruker svært dyre Dynaudio basselementer og en litt anderledes mellombass (men fremdeles Seas).
I tillegg så har originalen disse Wilson-spesialitetene i kabinettmaterialer, som en selvbygger ikke får til. Klonene på sin side hadde høvelig eksotiske delefilterkomponenter og intern sølvkabling, samt en baseplatform som toppene hvilte på.

Klonene låt ihvertfall veldig bra med Cary SLA 70B signature effekt og SLP50B pre. Forsterkeren ble litt slapp i bunnen, da det var 4ohms høyttalere på 8ohms uttak, men det svinga veldig bra.

Johan-Kr

 

[bambadoo]

I tillegg så har originalen disse Wilson-spesialitetene i kabinettmaterialer, som en selvbygger ikke får til.

M-material = MDF
X-material = X-finer

er ihvertfall endel som hevder det

Men klart. Kan jo være noen avarter av det. Sikkert ikke helt standard.
Bra finish på produktene..

 

[Fenalaar]

M er en variant av MDF med litt andre egenskaper. Det hevdes vel 10dB bedre demping av vibrasjone.

X er beslektet med Corian - altså det som lages kjøkkenbenker av.

Johan-Kr

 

[S. Lieng]

M er en variant av MDF med litt andre egenskaper. Det hevdes vel 10dB bedre demping av vibrasjone.

X er beslektet med Corian - altså det som lages kjøkkenbenker av.

Johan-Kr

Sånn helt uavhengig av materialer så kan det enkelt dempes ganske optimalt med flere innvendige avstivere, men det blir naturligvis ikke like eksotisk

 

[Fenalaar]

Noe må en da gjøre for å forsvare prisen

Du får dempet resonanser bra med avstiving, men det er fremdeles en del lyd som genereres fra kassen. En annen måte å løse dette på er contrained layer og kasse-i-kasse-systemet som f.eks. Asbjørn bruker. Det er også en temmelig dyr og komplisert løsning å lage. Om en masseproduserer, så kan en selvfølgelig sette ut produksjonen til Kina.

Generelt sett, så har de fleste prestigehøyttalere relativt påkostede kabinetter. Unntaket er Audio Note som har temmelig billige kabinetter, men går på temmelig dyre komponentpriser. Siden disse komponentene for en stor grad er AN sine egne, så tror jeg ikke løsvekt-prisen på disse komponentene nødvendigvis har så mye sammenheng med den faktiske produksjonskostnaden...

Det jeg har hørt av større AN-høyttalere låt forsåvidt godt.

Johan-Kr

 

[High_End]

MONTANA Super Sammy hører hjemme i denne divisjonen

 

[eldo472]

Har de lagt merke til korleis lyden frå eit instrument endrar seg med avstanden mellom det og lyttaren? Ikkje berre dynamisk sett, men kanskje i særleg grad frekvensmessig. "Rett" lyd vil då variere med opptaket (avstand frå instrument til mikrofon) så vel som med høgtalarplasseringa. Ein kunne såleis tenkje seg ein "standard" her, om enn berre teoretisk (vi kan ikkje alle sitte på same plass i konsertsalen). Det vil også vere vanskeleg å standardisere høgtalaravstandane i heimen - vi har ganske så ulike omgjevnadar for våre oppsett.
Nærmar du deg høgtalarar av konvensjonelt slag vil du før eller seinare vere i ein posisjon der du høyrer meir/mindre av diskant og basselement. Om du skal tenkje høgtalaravstand bør du altså ta med dette i vurderinga - du må ha ein viss lytteavstand. Vidare har vi spreiingskarakteristikken til dei einskilde elementa, som i større/mindre grad kan forvanske oppsettet.
Så planarhøgtalarar/linjekjelde/punktkjelde/fulltoneelement har noko for seg.
Har aldri prøve korkje gamle eller nye WAMM, men reknar med at desse justeringane av kabinettet kan ha noko for seg i dette aspektet, sjølv om det kan by på frekvensmessige bindingar med tanke på bølgjelengda i aktuelt frekvensområde pr element og plasseringa, men trur nok eg skulle greidd å få til eit sett Wilson også, om eg hadde tid på meg, og fekk herje stova akkurat slik eg ville. Eg ville iallfall likt å prøve. Nokre månadar, helst....

I stereo får man interferens på steder i rommet som avhenger av frekvens og avstand.
Man får forsterkninger og utfasinger. En liten forflytting av lytte posisjon (hodet) gir store utslag.

 

[jorwed_]

Noen med kunnskap/erfaring med disse?
ACAPELLA CAMPANILE