.........bare lurer på hva folka her mener.............
|
Bør Norge inn i EU ?
- Trådstarter Miles
- Startdato
Er mot EU, men kan konstantere at vi tvinges inn bakveien uten at det norske folk ser det helt tydelig...
K.
K.
B
Back_Door
Gjest
EU er den, historisk sett, mest vellykka buffer mot krig i Europa vi har hatt.
Jeg ser også positivt på at et medlemskap vil hindre folk som Lundteigen i å forme vår hverdag.
Jeg stemte nei forrige gang, hovedsakelig med tanke på miljøpolitikk. Jeg tok forferdelig feil...
Jeg ser også positivt på at et medlemskap vil hindre folk som Lundteigen i å forme vår hverdag.
Jeg stemte nei forrige gang, hovedsakelig med tanke på miljøpolitikk. Jeg tok forferdelig feil...
G
Gjestemedlem
Gjest
EU er et flott prosjekt. Det har riktignok sine svakheter men stor sett er dette en riktig utvikling av Europa.
Men derfor er det viktig at Norge holder seg utenfor. Vi har ikke noe positivt å bidra med utover litt finansiering. Det er for mange antiliberale stømninger i Norge, og det er best å holde dem her oppe.
Tenker spesielt på dogmatiske og undertrykkende holdninger til alkohol, andre rusmidler, mediasensur og forbud med moralistiske begrunnelse, undertrykking av seksuell utforldelse, og intoleranse mot unorske aktiviteter, tung religøs overstyring av bioteknologi og det generelle mangel på respekt for enkeltmennesker og deres valg her oppe. Norge er som en bortskjemt unge, rik og naiv, men uten dannelse og visdom.
Det er mye bra i Norge, bevares. Men utover penger og handel har vi ikke mye positivt å bidra med i Europeisk sammenheng, ihverfall ikke mer enn det negative.
Så vi er ikke modne nok til å bli med i EU ennå.
Men derfor er det viktig at Norge holder seg utenfor. Vi har ikke noe positivt å bidra med utover litt finansiering. Det er for mange antiliberale stømninger i Norge, og det er best å holde dem her oppe.
Tenker spesielt på dogmatiske og undertrykkende holdninger til alkohol, andre rusmidler, mediasensur og forbud med moralistiske begrunnelse, undertrykking av seksuell utforldelse, og intoleranse mot unorske aktiviteter, tung religøs overstyring av bioteknologi og det generelle mangel på respekt for enkeltmennesker og deres valg her oppe. Norge er som en bortskjemt unge, rik og naiv, men uten dannelse og visdom.
Det er mye bra i Norge, bevares. Men utover penger og handel har vi ikke mye positivt å bidra med i Europeisk sammenheng, ihverfall ikke mer enn det negative.
Så vi er ikke modne nok til å bli med i EU ennå.
- Ble medlem
- 12.09.2006
- Innlegg
- 6.146
- Antall liker
- 878
Vi er der allerede. EØS = EU, men uten innflytelse, iallefall slik det har vært praktisert av de forskjellige regjeringene hittil. Vi er flinkere til å følge opp EU-vedtak enn de fleste medlemslandene. Vi betaler mye til dette byråkratiet også - og sørger for karrierer for endel folk som kunne gjort noe produktivt, istedet for å flytte papir og reise og besøke hverandre.
- Ble medlem
- 12.09.2006
- Innlegg
- 6.146
- Antall liker
- 878
Hva mener du med undertrykking av seksuell utfoldelse? Tung religiøs overstyring...? Mangel på respekt...?
I Norge har de fleste god kjøpekraft og tilgang til off tjenester som få andre. FN har kåret Norge til det beste land å bo i for sjette gang!
Vel, -så har vi ikke problemene som følger med endel av disse "problemene" du nevner heller.
G
Gjestemedlem
Gjest
Forbud mot salg av pornografi. Forbud mot kringkastig av det samme. Hetsing av prostiuerte og deres valg. Diskriminering av homofile v. f.eks. adopsjon og giftemål. Vandalisme og hærverk mot erotiske butikker, opptøyer ved stippsshow etc. forbud mot live sex show. Forbud mot bordeller, hets mot sexklubber ol. En salig blanding av Ottar og Indermisjon ispedd noen doser politisk korrekthet.
Nå finner man jo disse problemene i flere land, men land som Nederland, Danmark og Tyskland har gjort mye større fremskritt på dette planet enn Norge. Norge er ikke de verste heller, for all del, men vi vil nok trekke i feil retning.
Forbud mot forsking på stamceller, sterke begreninger i fertilitetsteknologi og dens bruk, genetisk forsking etc. ... fordi man ikke tillater tukling med Guds skaperverk.
Så ingen grunn til at vi skal tukle med EU.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Har janteloven gått til hodet på deg??
Ja jammen er de kommet langt der nede i Europa hvor de kan holde mennesker fanget som kyr, kjøpe og selge og fornedre for sin egen nytelses og gode pengers skyld.
G
Gjestemedlem
Gjest
Det er jo slike holdninger og Europasyn som jeg mener vi bør forskåne resten av verdensdelen for.
Hvis du mener at Europa og EU er noe styggedom og djevelens verk så er vi jo likevel enige om at det beste er å holde oss utenfor.
Er ikke det litt søtt?
B
Back_Door
Gjest
Gratulerer!
Til tross for to folkeavstemninger der folket stemte NEI så har våre kjære stortingspolitikere allerede meldt oss inn via EØS.
Utifra velstands nivået vi har i Norge idag og det faktum at vi pumper opp mer gass og olje enn noen gang før og tjener grasalt mye på olje og gass kan jeg ikke helt se hva vi har i EU å gjøre.
Norge er ingen stor landbruks eller industri nasjon, mye av den industrien vi "eier" har jo allerede flagget ut.
Det eneste positive argumentet jeg kan se med EU er at det er en maktmessig motpol til USA.
Utifra velstands nivået vi har i Norge idag og det faktum at vi pumper opp mer gass og olje enn noen gang før og tjener grasalt mye på olje og gass kan jeg ikke helt se hva vi har i EU å gjøre.
Norge er ingen stor landbruks eller industri nasjon, mye av den industrien vi "eier" har jo allerede flagget ut.
Det eneste positive argumentet jeg kan se med EU er at det er en maktmessig motpol til USA.
Norge er medlem av EFTA, og så vidt jeg har forstått har de vært medlem av EFTA siden oprettelsen i 1960. I 1989 ble det åpnet for det arbeidet som senere førte til EØS-avtalen. Denne ble undertegnet i januar 1994. EØS ble opprettet som en avtale mellom EFTA og EU. Imidlertid var EFTA et alternativ til EF som var opprettet to år før, men i hovedsak skildtes disse to ved at EFTA-samarbeidets hovedformål var å oppnå fri varehandel mellom medlemsstatene, men uten felles tollsatser eller handelspolitikk utad. Det var således mindre omfattende enn EF. Ut fra disse beskjedne mål var samarbeidet vellykket, idet fri handel med industrivarer ble oppnådd allerede i 1966. På den måten var Norge allerede medlem av noe som var så likt EU/EF at poenget med å stå utenfor blir noe uklart.
Allerede i 1961 søkte Storbritannia med Norge og Danmark diltende etter om medlemskap i EU. Den franske dominansen i EU på denne tiden gjorde at president Charles De Gaulle, som ikke var spesielt Storbritanniavennlig, nektet dette. Derfor ble det heller ikke noe av Norges og Danmarks medlemsskap.
I 1969, da Charles De Gaulle gikk av, var det på nytt åpent for at Storbritannia med Norge og Danmark på slep, kunne søke medlemsskap. Norge var det eneste landet som stemte nei (1972), mens de andre gikk inn som medlemmer i 1973.
Da Storbritannia ble nektet medlemsskap i 1961 var ikke Norge et veldig rikt land. Vi hadde en industri i vekst, og man skal ikke se bort fra at holdningen var en annen den gangen enn den er i dag, eller for den saks skyld i 1972 da striden om EF sin rolle innen atomenergipolitikk og lanbrukspolitikk var under kraftig debatt.
EU begynnte allerede i 1950 som det Europeiske Kull og Stålfellesskap. Det ble først offentlig lansert i 1953 med Frankrike som vetomedlem, og målet var å forhindre muligheten for en tysk millitær opprustning, samtidig som man snarere enn å drepe økonomien for tyskerne ønsket å stimmulere til vekst etter krigen. De første medlemmene var Frankrike, Italia og BeNeLuxlandene. Litt ironisk med tanke på Italias stilling under den 2. verdenskrig.
I 1957 ble Traktaten om det europeiske økonomiske fellesskap undertegnet på Capitol-høyden i Roma. Organisasjonens virksomhetsområde ble da drastisk utvidet fra kun å gjelde kull og stål til også å omfatte de fleste industri og handelsvarer. Grunnprinsippet var at innenfor Fellesskapet skulle det være et frihandelsmarked, der varer, tjenester, personer og kapital skulle kunne flyte fritt over landegrensene. Medlemslandene forpliktet seg ensidig til å avstå fra å innføre toll mellom landegrensene og gradvis å nedbygge eksisterende indre tollsatser til 0. Et grunnprinsipp i Roma-traktaten var at det skulle bli forbud mot å diskriminere handel basert på nasjonalitet med mindre "tvingende hensyn" tilsa at dette.
Opp gjennom årene har EF hatt konflikter knyttet til landbruksregulering, atomenergi, særavgifter, nasjonale støtteordninger osv. I 1993 ble Mastricht avtalen innført og EF skiftet navn til EU. På dette tidspunktet var man også kommet så langt at EF/EU-domstolen og Kommisjonen hadde fått så mye makt at enkelte medlemsland følte det ikke hjalp hva de stemte. For eksempel skjedde dette da den danske befolkningen stemte ned Maastricht-traktaten (1992), Irene stemte ned Nice-traktaten (2001) og Frankrike og Nederland sa nei til Forfatningstraktaten. Tre land (Danmark, Sverige og Storbritannia) har valgt å stå utenfor Euro-samarbeidet, hovedsakelig på grunn mangel på folkelig støtte. For tiden avventes avklaring om eventuell innføring av Forfatningstraktaten. Med andre ord virker det ikke helt svart hvitt da man som medlemsland tilsynelatende har en veto-mulighet.
EU blir derfor også kritisert for mangel på demokrati. I 1999 trakk Santer-kommisjonen seg etter trussel om å bli kastet av Europaparlamentet. Tidligere hadde Parlamentets rett til å kaste Kommisjonen blitt regnet som rent teoretisk, så dette innebar en styrkning av Parlamentets makt vis-à-vis Kommisjonen, og et steg i retning mot en mulig innføring av Parlamentarisme en gang i fremtiden.
Utover å fremstå som en enhet overfor EF i økonomiske forhandlinger, hadde EFTA-samarbeidet liten betydning i perioden fra 1973 til 1984. Men på et toppmøte i Luxembourg ble det lansert et nytt initiativ for nærmere samarbeid mellom EF og EFTA. Året etter lanserte EF-kommisjonen planer om å lansere et indre marked, noe EFTA-statene så seg nødt til å bli en del av. Mye arbeid ble derfor lagt ned for ytterligere å tilpasse seg EF, blant annet ved å gjennomgå en rekke detaljer i den økonomiske næringsreguleringen, harmonisere varestandarder og avskaffe importrestriksjoner.
I 1989 åpnet EU-kommisjonens president Jacques Delors for å tilby EFTA-statene et mer strukturert partnerskap med EF. Med dette startet en prosess som skulle ende i EØS-avtalen.
Bakgrunnen for denne åpningen fra EFs side var at man forventet en strøm av søknader etter etableringen av det indre marked, og man ønsket derfor å tilby det som skulle bli EØS-avtalen som en overgangsordning, for å forhindre altfor mange nye medlemmer samtidig. For mange av statslederne i EFTA, som næret et ønske om fullt EF-medlemskap, ble dette sett på som en hensiktsmessig måte å nærme seg EF på.
Allerede før EØS-avtalen var undertegnet hadde imidlertid Østerrike, Sverige og Finland, og etter hvert også Norge, sendt søknader om fullt EF-medlemskap. EFs taktikk om å bruke EØS til å utsette strømmen av medlemssøknader hadde altså slått feil. Etter folkeavstemninger i de fire landene ble alle unntatt Norge medlemmer av det som nå var blitt EU, og EFTA var ytterligere svekket. Igjen stod Norge, Island og Liechtenstein, som var EØS-medlemmer, samt Sveits.
Norge valgte med andre ord nok en gang å gå mot strømmen, men vi ble medlem i EFTA lenge før det var noe spørsmål om medlemsskap i EF/EU, og selve EØS-avtalen, som er en avtale mellom EFTA og EU, var noe medlemslandene forpliktet seg til i 1992 gjennom EFTA, og som var klart før EU-avstemningen i 1994.
Det var ikke noe enmannsverk at Norge forpliktet seg til denne avtalen. Fordi EØS-avtalen medførte overføring av suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen vedrørende håndhevelse av konkurransereglene, ble Stortingets vedtak gjort i samsvar med § 93 i Grunnloven, noe som krever 3/4-dels flertall. 130 representanter stemte for og 35 imot. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte samlet imot. Med unntak av noen enkeltrepresentanter fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, stemte resten av Stortinget samlet for avtalen.
Foruten deltagelse i det indre marked, omfatter EØS-avtalen også samarbeide innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Dette synes å være folks store skrekk, at vi skal få et delvis industrialisert ladbruk, eller at vi skal få et mer industrialisert fiske.
Husk også at Norge er bundet av EØS-avtalen fra 1992 til å innføre alle EUs direktiv som har å gjøre med det indre marked,i norsk lovverk. Stortinget har rett til å reservere seg mot innføringen av direktiv, men denne muligheten har hittil vært ubenyttet. Dermed må et hvert vedtak innen EU, som også er innført videre i Norge, ansees som vedtatt på stortinget og ikke tredd nedover ørene våre av EU. Dersom EU er slemt og skummelt skulle man anta at dette hadde medført at vi hadde det forferdelig i dag, og at stortinget valgte å ikke innføre disse direktivene av hensyn til folket eller landet.
Det vi tilsynelatende er så redde for virker også noe ubegrunnet all den tid vi faktisk ikke akkurat sliter med å bli kvitt varene vi produserer innen landbruk og fiske. Hele saken fremstilles som om man vil miste sin mulighet til å tjene penger i landbruket. Når en kylling produseres i landbruket tjener staten mer enn 30 ganger mer enn gårdbrukeren på denne kyllingen. Dette er en situasjon landbruket ikke er tjent med, og dersom det ikke kan påvises at dette vil bli verre innen EU føler jeg at en av nei-sidens store fanesaker er død. Imidlertid blir den nok fortsatt brukt år etter år.
(kilder: Google, Wikipedia osv...
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_europeiske_union
http://no.wikipedia.org/wiki/EFTA
http://no.wikipedia.org/wiki/EØS )
Allerede i 1961 søkte Storbritannia med Norge og Danmark diltende etter om medlemskap i EU. Den franske dominansen i EU på denne tiden gjorde at president Charles De Gaulle, som ikke var spesielt Storbritanniavennlig, nektet dette. Derfor ble det heller ikke noe av Norges og Danmarks medlemsskap.
I 1969, da Charles De Gaulle gikk av, var det på nytt åpent for at Storbritannia med Norge og Danmark på slep, kunne søke medlemsskap. Norge var det eneste landet som stemte nei (1972), mens de andre gikk inn som medlemmer i 1973.
Da Storbritannia ble nektet medlemsskap i 1961 var ikke Norge et veldig rikt land. Vi hadde en industri i vekst, og man skal ikke se bort fra at holdningen var en annen den gangen enn den er i dag, eller for den saks skyld i 1972 da striden om EF sin rolle innen atomenergipolitikk og lanbrukspolitikk var under kraftig debatt.
EU begynnte allerede i 1950 som det Europeiske Kull og Stålfellesskap. Det ble først offentlig lansert i 1953 med Frankrike som vetomedlem, og målet var å forhindre muligheten for en tysk millitær opprustning, samtidig som man snarere enn å drepe økonomien for tyskerne ønsket å stimmulere til vekst etter krigen. De første medlemmene var Frankrike, Italia og BeNeLuxlandene. Litt ironisk med tanke på Italias stilling under den 2. verdenskrig.
I 1957 ble Traktaten om det europeiske økonomiske fellesskap undertegnet på Capitol-høyden i Roma. Organisasjonens virksomhetsområde ble da drastisk utvidet fra kun å gjelde kull og stål til også å omfatte de fleste industri og handelsvarer. Grunnprinsippet var at innenfor Fellesskapet skulle det være et frihandelsmarked, der varer, tjenester, personer og kapital skulle kunne flyte fritt over landegrensene. Medlemslandene forpliktet seg ensidig til å avstå fra å innføre toll mellom landegrensene og gradvis å nedbygge eksisterende indre tollsatser til 0. Et grunnprinsipp i Roma-traktaten var at det skulle bli forbud mot å diskriminere handel basert på nasjonalitet med mindre "tvingende hensyn" tilsa at dette.
Opp gjennom årene har EF hatt konflikter knyttet til landbruksregulering, atomenergi, særavgifter, nasjonale støtteordninger osv. I 1993 ble Mastricht avtalen innført og EF skiftet navn til EU. På dette tidspunktet var man også kommet så langt at EF/EU-domstolen og Kommisjonen hadde fått så mye makt at enkelte medlemsland følte det ikke hjalp hva de stemte. For eksempel skjedde dette da den danske befolkningen stemte ned Maastricht-traktaten (1992), Irene stemte ned Nice-traktaten (2001) og Frankrike og Nederland sa nei til Forfatningstraktaten. Tre land (Danmark, Sverige og Storbritannia) har valgt å stå utenfor Euro-samarbeidet, hovedsakelig på grunn mangel på folkelig støtte. For tiden avventes avklaring om eventuell innføring av Forfatningstraktaten. Med andre ord virker det ikke helt svart hvitt da man som medlemsland tilsynelatende har en veto-mulighet.
EU blir derfor også kritisert for mangel på demokrati. I 1999 trakk Santer-kommisjonen seg etter trussel om å bli kastet av Europaparlamentet. Tidligere hadde Parlamentets rett til å kaste Kommisjonen blitt regnet som rent teoretisk, så dette innebar en styrkning av Parlamentets makt vis-à-vis Kommisjonen, og et steg i retning mot en mulig innføring av Parlamentarisme en gang i fremtiden.
Utover å fremstå som en enhet overfor EF i økonomiske forhandlinger, hadde EFTA-samarbeidet liten betydning i perioden fra 1973 til 1984. Men på et toppmøte i Luxembourg ble det lansert et nytt initiativ for nærmere samarbeid mellom EF og EFTA. Året etter lanserte EF-kommisjonen planer om å lansere et indre marked, noe EFTA-statene så seg nødt til å bli en del av. Mye arbeid ble derfor lagt ned for ytterligere å tilpasse seg EF, blant annet ved å gjennomgå en rekke detaljer i den økonomiske næringsreguleringen, harmonisere varestandarder og avskaffe importrestriksjoner.
I 1989 åpnet EU-kommisjonens president Jacques Delors for å tilby EFTA-statene et mer strukturert partnerskap med EF. Med dette startet en prosess som skulle ende i EØS-avtalen.
Bakgrunnen for denne åpningen fra EFs side var at man forventet en strøm av søknader etter etableringen av det indre marked, og man ønsket derfor å tilby det som skulle bli EØS-avtalen som en overgangsordning, for å forhindre altfor mange nye medlemmer samtidig. For mange av statslederne i EFTA, som næret et ønske om fullt EF-medlemskap, ble dette sett på som en hensiktsmessig måte å nærme seg EF på.
Allerede før EØS-avtalen var undertegnet hadde imidlertid Østerrike, Sverige og Finland, og etter hvert også Norge, sendt søknader om fullt EF-medlemskap. EFs taktikk om å bruke EØS til å utsette strømmen av medlemssøknader hadde altså slått feil. Etter folkeavstemninger i de fire landene ble alle unntatt Norge medlemmer av det som nå var blitt EU, og EFTA var ytterligere svekket. Igjen stod Norge, Island og Liechtenstein, som var EØS-medlemmer, samt Sveits.
Norge valgte med andre ord nok en gang å gå mot strømmen, men vi ble medlem i EFTA lenge før det var noe spørsmål om medlemsskap i EF/EU, og selve EØS-avtalen, som er en avtale mellom EFTA og EU, var noe medlemslandene forpliktet seg til i 1992 gjennom EFTA, og som var klart før EU-avstemningen i 1994.
Det var ikke noe enmannsverk at Norge forpliktet seg til denne avtalen. Fordi EØS-avtalen medførte overføring av suverenitet til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen vedrørende håndhevelse av konkurransereglene, ble Stortingets vedtak gjort i samsvar med § 93 i Grunnloven, noe som krever 3/4-dels flertall. 130 representanter stemte for og 35 imot. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte samlet imot. Med unntak av noen enkeltrepresentanter fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, stemte resten av Stortinget samlet for avtalen.
Foruten deltagelse i det indre marked, omfatter EØS-avtalen også samarbeide innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Dette synes å være folks store skrekk, at vi skal få et delvis industrialisert ladbruk, eller at vi skal få et mer industrialisert fiske.
Husk også at Norge er bundet av EØS-avtalen fra 1992 til å innføre alle EUs direktiv som har å gjøre med det indre marked,i norsk lovverk. Stortinget har rett til å reservere seg mot innføringen av direktiv, men denne muligheten har hittil vært ubenyttet. Dermed må et hvert vedtak innen EU, som også er innført videre i Norge, ansees som vedtatt på stortinget og ikke tredd nedover ørene våre av EU. Dersom EU er slemt og skummelt skulle man anta at dette hadde medført at vi hadde det forferdelig i dag, og at stortinget valgte å ikke innføre disse direktivene av hensyn til folket eller landet.
Det vi tilsynelatende er så redde for virker også noe ubegrunnet all den tid vi faktisk ikke akkurat sliter med å bli kvitt varene vi produserer innen landbruk og fiske. Hele saken fremstilles som om man vil miste sin mulighet til å tjene penger i landbruket. Når en kylling produseres i landbruket tjener staten mer enn 30 ganger mer enn gårdbrukeren på denne kyllingen. Dette er en situasjon landbruket ikke er tjent med, og dersom det ikke kan påvises at dette vil bli verre innen EU føler jeg at en av nei-sidens store fanesaker er død. Imidlertid blir den nok fortsatt brukt år etter år.
(kilder: Google, Wikipedia osv...
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_europeiske_union
http://no.wikipedia.org/wiki/EFTA
http://no.wikipedia.org/wiki/EØS )
Det er forøvrig fornøyelig å se at noen tror de vet svaret, samtidig som det er skremmende å tenke over at de samme menneskene har stemmerett.
Det er jo egentlig veldig feil. Nato har deltatt i en rekke kriger og vi er nermere knyttet til USA sin offensive militære politikk gjennom NATO enn vi noen sinne ville vært gjennom EU.
B
bamsemann
Gjest
Jeg er i utgangspunktet i mot EU,men tror vi på et eller annet tidspunkt må bli medlem..
bamsemann..
bamsemann..
K
kbwh
Gjest
Ja. Er det noe å lure på da? ;D
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Ja det er noe å lure på. Altså nei.
- Ble medlem
- 12.09.2006
- Innlegg
- 6.146
- Antall liker
- 878
Jeg er ikke særlig glad for Ottar eller indremisjon jeg heller. Men jeg synes du går for langt i hva som kan tillates. Når du gjør det blir det et samfunn med undertrykking av forskjellig slag. Moral betyr noe for folk, det er limet i samfunnet, det er lover og normer som holder folk sammen - og støter ut noen. Hvis lovverket blir så liberalt at det ikke stemmer med folkets oppfatninger så danner det seg grupper av sosialt utstøtte som må leve i ensomhet og skam. Da heller forby endel økonomisk virksomhet og sørge for at folk kan leve et anstendig liv.
K
kbwh
Gjest
Kjæreste Kompo, i enkelte politiske saker er du så aldeles vidunderlig på bærtur altså! ;D ;D ;D
(Jeg plukker mine bær andre steder enn deg)
(Jeg plukker mine bær andre steder enn deg)
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Dødt løp, pt.
Selv er jeg for, men det betyr ikke et jeg er veldig glad i denne unionen.
Aaaaalt for mye byråkrati.
Men nå har vi jo nesten alle ulempene med EU allerede gjennom EØS, så da hadde det vært greit å fått med alle fordelene også, noe som krever fullt medlemskap.
Dessuten er jeg for alt som kan være til plage for SP-lederen. ;D
Selv er jeg for, men det betyr ikke et jeg er veldig glad i denne unionen.
Aaaaalt for mye byråkrati.
Men nå har vi jo nesten alle ulempene med EU allerede gjennom EØS, så da hadde det vært greit å fått med alle fordelene også, noe som krever fullt medlemskap.
Dessuten er jeg for alt som kan være til plage for SP-lederen. ;D
A
Affa
Gjest
Det er en ulykke at østeuropeisk søppel nå har kommet med i unionen. Vi bør likevel bli med slik at vi sammen med Sverige, Danmark og Tyskland kan styre skuta i riktig retning.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Jeg plukker sjelden bær, jeg kjøper heller..
I hvilke saker er jeg ikke på bærtur etter ditt syn??
K
kbwh
Gjest
Kjolepolitisk er vi ganske enige.
A
Affa
Gjest
F.eks at det skapes store vedier i bygdenorge. HAHAHAHAHAHAHAHAHAAH
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Det er vel helst der det er skog at det skapes ved...
A
Affa
Gjest
Hogger man ved spruter det fliser
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Hvor skapes størstedelen av verdiene i Norge da? Langs kysten har man fiske, oppdrett, offshore, skip, møbler for å nevne noe, vet ikke hvor stor del av den totale verdiskapningen dette utgjør, men lite er det ikke.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Så folk har møbler ute ved kysten også?
Jeg var litt usikker på akkurat det der...
Verdiskapning er et veldig difust begrep. Det meste dreier seg om å flytte verdier på en eller annen måte. Imidlertid forskyver man da en eller annen balanse. For eksempel er markedet for mat omtrent konstant. Om man tilfører noe til dette markedet som tilsier at man skal bruke mer penger på akkurat mat betyr det at man kommer i konkurranse med bransjer som ikke har med mat å gjøre i det hele tatt.
Tar man så eksport finnes det to fundamentale verdier vi kan eksportere. Den ene er foredling, teknikk, menneskekraft osv, altså ressurser fra arbeid og andre immaterielle ressurser. Den andre er råvarer. Man kan selvsagt eksportere kombinasjoner av disse igjen. Om man utvikler en suveren teknologi betyr det at man tar markedsandeler fra andre i samme bransje. Man trekker verdier inn til landet, forskyver balansen og reduserer gevinsten til en konkurrent, ofte i et annet land.
Dette er selvsagt en form for verdiskapning i definisjonsmessig forstand, men så kan det diskuteres om det skaper noen verdi til selve samfunnet og den verden vi lever i. Siden markeder og penger en omtrent konstante faktorer i verdenssamfunnet betyr det at vi alltid vokser på bekostning av noen så lenge vi ikke vokser som følge av at vi rasjonaliserer.
Om man rasjonaliserer tilvirkningen av en gjenstand, utførelsen av en tjeneste, administrasjonen av en bedrift osv, så er det ting som medfører billigere varer. Dette forrykker ikke balansen på samme måte da arbeidskraften på verdensbasis evner å gjennomføre mer arbeid på samme tid og derfor kan gi oss mer av de varene vi etterspør uten at vi trenger å betale mer.
Om man er interessert i en global økonomi betyr det samtidig at man bør se på rasjonalisering som en av de egentlige verdiskapingsformene vi har. Dette er hva vi på mange måter forsøker å unngå i det norske samfunnet, og på mange måter er også dette hovedargumentet for at vi ønsker å stå utenfor EU. Det nytter ikke å skryte av at vi driver u-hjelp når holdeningene våre er at så lenge vi kan fortsette som vi gjør og ikke ta til oss noen form for forandring så er det bra som det er. Vi sitter bare og høster fruktene av den rasjonaliseringen som gjøres i resten av verden mens vi høster fruktene av en ikke fornybar ressurs som, dersom den ikke går tom, en eller annen gang ikke vil være etterspurt mer.
Tar man så eksport finnes det to fundamentale verdier vi kan eksportere. Den ene er foredling, teknikk, menneskekraft osv, altså ressurser fra arbeid og andre immaterielle ressurser. Den andre er råvarer. Man kan selvsagt eksportere kombinasjoner av disse igjen. Om man utvikler en suveren teknologi betyr det at man tar markedsandeler fra andre i samme bransje. Man trekker verdier inn til landet, forskyver balansen og reduserer gevinsten til en konkurrent, ofte i et annet land.
Dette er selvsagt en form for verdiskapning i definisjonsmessig forstand, men så kan det diskuteres om det skaper noen verdi til selve samfunnet og den verden vi lever i. Siden markeder og penger en omtrent konstante faktorer i verdenssamfunnet betyr det at vi alltid vokser på bekostning av noen så lenge vi ikke vokser som følge av at vi rasjonaliserer.
Om man rasjonaliserer tilvirkningen av en gjenstand, utførelsen av en tjeneste, administrasjonen av en bedrift osv, så er det ting som medfører billigere varer. Dette forrykker ikke balansen på samme måte da arbeidskraften på verdensbasis evner å gjennomføre mer arbeid på samme tid og derfor kan gi oss mer av de varene vi etterspør uten at vi trenger å betale mer.
Om man er interessert i en global økonomi betyr det samtidig at man bør se på rasjonalisering som en av de egentlige verdiskapingsformene vi har. Dette er hva vi på mange måter forsøker å unngå i det norske samfunnet, og på mange måter er også dette hovedargumentet for at vi ønsker å stå utenfor EU. Det nytter ikke å skryte av at vi driver u-hjelp når holdeningene våre er at så lenge vi kan fortsette som vi gjør og ikke ta til oss noen form for forandring så er det bra som det er. Vi sitter bare og høster fruktene av den rasjonaliseringen som gjøres i resten av verden mens vi høster fruktene av en ikke fornybar ressurs som, dersom den ikke går tom, en eller annen gang ikke vil være etterspurt mer.
B
Back_Door
Gjest
Som et apropos til begrepet "verdier":
Det finnes faktisk en del saker og ting som bør defineres som "verdier", selv om det ikke kan måles i penger..
Det finnes faktisk en del saker og ting som bør defineres som "verdier", selv om det ikke kan måles i penger..
- Ble medlem
- 12.09.2006
- Innlegg
- 6.146
- Antall liker
- 878
Ja, og det finnes endel ting som koster penger men som ikke har verdi!
A
Affa
Gjest
En del verdier måles i karat.
Gamle gutt,
Svensker og tyskere er strukturerte mennesker som helt sikkert klarer dette uten hjelp fra Norge.
Vi vet hvilke "dåsemikler" ( politikere ) som leder Norge. Jeg er redd det blir de samme dåsemiklene som vil bli sendt til EU som norges representanter. Ønsker vi egentlig det ? Er det ikke ille nok at de får reise utenlands på besøk om ikke de også skal få fast arbeidsplass ute ? Ønsker vi å skjemme oss ut på den måten ??
Og hva har egentlig Europa gjort for noe galt for at de skal plages med disse menneskene ??
Hvis det finnes rettferdighet for Europa så står Norge utenfor !! ;D
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Snart blir Åslaug Haga øverste myndighet i EU.
- Ble medlem
- 12.09.2006
- Innlegg
- 6.146
- Antall liker
- 878
En kyniker er en person som kan prisen på alt men ikke verdien av noe...