Det første radioprogrammet jeg selv fikk velge navn til het Grenseløs musikk, og slik skal også tråden min være. Men nå er jeg redd at Crusty kan ha pådratt seg hikke av den finkulturelle mariachi-en, så sterkere medisin må til. Jeg lovet i går å komme tilbake til legendariske The Swamp Babies, for etter at impulse hadde omtalt det å gå på dypdykk i samlingen gjorde jeg det samme. Jeg måtte dykke, og endte opp med denne artige CD-en som Cato Langnes stakk i hånda på meg da jeg besøkte ham på Institutt for akustisk forskning. Tredje mann i gruppen som møttes den dagen var forøvrig Simon D, espege. Hvis du skulle dumpe innom tråden igjen.
På den tiden hadde jeg ikke vinylsnurre, så det var svært velkomment. Vinylutgivelser av Bergens-rock fra den tiden lå trygt forvart i krypten, uten avspillingsmuligheter. Jeg hadde heller ikke begynt med strømming på den tiden, hadde ingen av Swamp Babies' kz-er, så jeg hadde rett og slett ikke hørt dem på lenge. Og det var som manna fra himmelen og Prozac på den gråeste dag. Rock'n'roll i sin reneste og mest uforfalskede form. Gitarene sitter som mitraljøser i skyttergravene og det tas ingen krigsfanger, her tures det fram som på larveføtter.
Jeg husker fortsatt den lørdagen, tror jeg det var, vi satt ved vinduet på Café Opera. En eller annen jeg kjenner kom inn og plukket oss ut for å være statister i en videoinnspilling for Swamp Babies i glasshytten på Verftet, før det ble det Kulturhuset USF vi kjenner i dag. Vi er altså fortsatt på åttitallet. Selv var jeg ikledd frakk og en fransk lerrethatt i Fedora-design. Syntes vel jeg så sånn passe gloomy og dark ut, og det sikret meg i alle fall en plass i gruppen som ble statister i denne legendariske happeningen. The Swamp Babies var Da Shit da, og når jeg nå har lyttet til dem i kveld må jeg bare innrømme at de fortsatt er Da Shit. Kanskje det mest kompromissløst beste rockebandet ever i Norge.
Bak et svært barskt ytre skjulte det seg både flinke og greie gutter. Joda, litt rock'n'roll var det definitivt, men bergensere flest forbinder Abs med den smilende skalla mannen som selger dem blomster fra blomsterbutikken utenfor Bystasjonen. Bergensere flest, ja, men de med svartere sjel har fått med seg Slut Machine og St. Satan. Mer enn dette trenger jeg ikke skrive her i posten,
det står så greit beskrevet i denne bloggposten.
Når det gjelder tilgjengelighet så finnes den ikke på den siden av bruktmarkedet jeg har kikket, og ifølge en artikkel i Ballade ble restopplaget stjålet i 2008. Sammen med restopplaget av Autostradajazz, til sammen 60 CD-er. Kanskje disse kommer til å dryppe ut en etter en hvis en tyv med litt strategisk sans var på ferde? Men det gjør jo ikke så fryktelig mye siden platen er tilgjengelig på alle strømmetjenester og iTunes. Noe av det fine med vår digitale tidsalder er at musikk som har gått ut av fysisk sirkulasjon fortsatt er tilgjengelig for nye lyttere.
Tidal
Spotify