O
OldBoy
Gjest
Anekdoten din fikk meg til å tenke på ordet "skattelette". Et genialt ord som tar utgangspunkt i at skatt nærmest er naturgitt, og at enhver reduksjon i skatten er en gave, eller en "lette", som man burde gå rundt å være evig takknemlig for.En liten anekdote jeg fikk på mail nylig:
Men tar man utgangspunkt i at man starter på null hvert år, blir det myndighetenes oppgave å bestemme hvilken "skattebyrde" hver av oss skal bære: "Vel, OldBoy, i år har vi bestemt at skattebyrden din skal være X%, og neste år blir skattebyrden din Y%." Det er mulig at byrden blir litt forskjellig hvert år, men altså fortsatt en byrde. I hvert fall ingen "lette".
Men den som har makt over ordene, har også makt over folket. Mens man diskuterer et par milliarder fra eller til i skatt så fillene fyker, med ord som "skattelette", "sosial profil", "rettferdighet" osv, osv., ligger det utallige milliarder i bånn. Milliarder som liksom bare "er der".
De fleste av oss har nok et annet forhold til bensinprisen. Når bensinen koster for eksempel kr 11,43, vil mange av oss si "dyrt!". Hvis bensinprisen faller litt, til for eksempel kr 10,98, har vi jo fått en "bensinlette", som vi, analogt med "skattelette", burde være evig takknemlige for. Men kr 10,98 er fortsatt "dyrt" for mange av oss, og det er i hvert fall ingen grunn til å være takknemlig når bensinen sannsynligvis er så dyr som oljeselskaper, i samarbeid med myndighetene, tør å selge den for.