Etter litt betenkningstid tidligere i år, dristet jeg meg til å bestille den nye Benchmark DAC2 HGC - og nå har den stått på arbeidsrommet mitt en drøy uke og gjort seg husvarm.
Jeg bestilte den egentlig for å få den på hjemlån først - for å vurdere om det var bryet verdt å oppgradere fra Benchmark DAC1 Pre som inntil da styrte begivenhetenes gang med Benchmark-stø hånd på arbeidsrommet mitt. Men da jeg sto i butikken til ProLyd i Oslo, tenkte jeg "skitt au, jeg kommer jo til å kjøpe den DACen likevel - får ikke sove godt om natten hvis jeg ligger der og tenker på at jeg ikke lenger har siste versjon" - så da kjøpte jeg.
Rett fra boksen synes jeg nok det låt litt uvant. Helt til jeg kom på at dette har jeg tullet med før. Min DAC1 Pre ble nemlig kjørt med redusert demping på XLR-kontaktene - og når jeg så kommer med en ny DAC som har Benchmarks fabrikkinnstillinger, blir det en annen balanse mellom XLR-signalene som går effekttrinnene og RCA-signalene (som ikke påvirkes av denne justeringen i dempingen) som går til suben. Ned på kne for å skru litt på suben - og vips låt det mer som det skulle.
Klangmessig er den nye DAC2 HGC mer distinkt over hele fjøla. Mer utklingning i piano- og gitaranslagene. Mer sjel i kvinnevokalen. Den røsker skikkelig til i bassen. Jeg hører nye lyder på gamle plater, for å si det sånn. Men i det store og hele fortsatt en Benchmark - glatt, nøytral og rett på sak. Passer mine litt laid-back'e ProAc som hånd i hanske.
Av tidligere Benchmark-modeller har jeg hatt basisversjonen av DAC-1, DAC-1 USB og DAC-1 Pre. Ingen av disse er imidlertid tilgjengelig for en direkte sammenligning med den nye DAC-2 - alle er i årenes løp solgt unna som varmt hvetebrød - så inntrykkene baserer seg på hukommelsen. Som jeg har sagt ovenfor, har den nye DAC-2 samme nøytrale grunnkarakter som DAC-1 modellene. Skal jeg bruke ett ord for å karakterisere DAC-2 sammenlignet med DAC-1, må det bli "krystallklar". Benchmark DAC1 regnes jo av mange som krystallklar i utgangspunktet, men blir faktisk litt dvask og sløret sammenlignet med etterfølgeren DAC2. Det er vel det mest overraskende. Men likevel ikke lyttetrettende på noen måte.
Jeg har moret meg med å koble opp den nye Benchmark DAC2 i anlegget i TVstuen - for en direkte sammenligning med min Weiss DAC-1 som jeg bruker der. Weiss'en er nok enda et lite hakk råere enn Benchmark DAC2 - og i sum en mer "magisk" musikkformidler i mine ører. Skulle bare mangle når man tenker på prisforskjellen. >50k bør slå 15k - og det gjør den.
Hodetelefonutgangen på den nye DAC2 er et lite strå hvassere enn på DAC1 Pre. Nå bruker jeg ikke allverdens hodetelefoner - "bare" et par Denon AH-D2000 - men det stinget og den dynamikken jeg opplever gjennom høyttalerne, er der også i hodetelefonene.
Med den nye DAC2 får man asynkron USB - men for meg, som så å si aldri spiller via USB, spiller ikke dette noen stor rolle. Det blir en og annen YouTube-låt - det er alt.
Noen negative inntrykk må også til:
Selv med maksimal demping på XLR-utgangene - ja, jeg har allerede vært under toppdekslet for å flytte på de jumperne som styrer dempingen - kommer volumet veldig brått på. Jeg driver ekstrem nærfeltslytting med DAC2 som forforsterker på arbeidsrommet mitt - og da ligger volumhjulet mellom kl 0730 og 0830 - og det er ikke helt etter min smak. Bør nok dempe en 15-20dB i tillegg hvis man skal bruke DAC2 som forforsterker. Kjører man DAC2 som ren DAC inn en analog forforsterker, spiller denne brå volumjusteringen mindre rolle.
DAC2 skal - i likhet med f.eks. DAC1 Pre - ha en auto-på-av-funksjon - men den har jeg ikke funnet ut av ennå. Må lese meg opp i brukermanualen - som i vanlig Benchmark-stil inneholder alt det man trenger å vite og vel så det. Nesten så det blir litt vanskelig å orientere seg.
