ErosLoveking skrev:
grøss og helvete
Må nok ta MGP ut av landet gitt.
Undertegnedes favoritt blant vinnerne gjennom tidene
France Gall - Poupée de cire poupée de son (1965)
noe annet en det eurorusserdisco-sølet vi blir servert nå til dags. :
Endelig en som tar temaet på alvor. Skjønt, jeg kan ikke skrive my man i natt. For det finnes da perler herfra også, som nevnte Lykken Er. For en fantastisk fin låt å høre på morrakvisten når man endelig har våknet og er på vei ut fra badet. Men litt fransk forføreri er ikke å forakte.
Den siste setningen er det umulig å være uenig i. I dag er det kun form og null substans. Ren spekulasjon, og som oftest null talent. I tidligere tider var det låtskrivingen som stod i fokus. Det var en låtskriverkonkurranse. Langtfra alt var bra. Nesten ingenting skal sannheten sies. Men ingen genre (for det er en genre) er uten lyspunkter. Det finnes sikkert et og annet lyspunkt innenfor apetekno og transe også, det er bare jeg som aldri har hørt det. Og som ikke orker å høre på denslags. Men det må finnes unntak fra regelen om søppel. Og slik er det også med Eurovison Song Contest. Merk at det heter song, ikke singer. Og i motsetning til apetekno og transe er det meste mulig å høre i bakgrunnen uten å utvikle psykoser og tvangsnevroser som følge av den psykiske påkjenningen. ESC er i verste fall totalt likegyldig, og i beste fall god låtskriverkunst. Ofte litt for teknisk og formelbasert, og det er ofte det som gjør det så platt.
Men som med easy listening så er det låtbasert og da må det av og til komme noen gullkorn. Det er pinlig å hevde at Waterloo er en dårlig låt i dag. Ikke enhvers smak, men dårlig? Det er nemlig lov å ikke like en låt som er god, for det gjør de aller fleste av oss noen ganger. Å være totalt uten skylapper er umulig, men det er mulig å være bevisst på at skylappene hindrer at vi liker en låt som fortjener respekt.
