Bokemnet.

[ijustpop]

Norsk litteratur inneholder så mye mer enn Anne B(rennevin) Ragde

I fjor leste jeg med fryd "å gå" av Thomas Espedal, "en tid for alt" av Karl Ove Knausgård og "ingen er alene" og "alt skinner" av Mattias Øybø. Gode bøker som ikke trenger å skamme seg i noe selskap, og det fins nok mange perler blandt det jeg ikke har lest

Knausgård fan her og. Fin tekst om Knausgård her.
http://www.nrk.no/nyheter/kommentar/4258975.html

 

[Ste-Reo.]

Akkurat nå leser jeg denne:

Svært interressant gjennomgang, krydret med dagboksnotater og historier fra de som slåss.

Godt at de allierte var tallmessig overlegne og at tyskerne hadde "Der grosste Feldherr aller Zeiten" på toppen, gitt.

Da jeg har en fasinasjon for andre verdenskrig leser jeg stort sett alt som har med emnet å gjøre. Utrolig mye spennende, interresant (og selvfølgelig tragisk, misforstå meg rett) historie fra hele verden, og spesielt fra Norge og Norsk motstands historie. Har faktisk snakket med Gunnar Sønsteby i forbindelse med ny-utgivelse av krigshistorien hans og fått en personlig signatur i permen. Utrolig sprek kar til å vere 90 år, og for en personlighet! En av Norges store virkelige sønner!!

Vil absolutt anbefale en bok som kom ut før jul som heter det samme som du har lest Valentino, (D-Dagen) men denne er med masse finurliteter puttet inn i lommer på hver side som man kan ta ut (som vedlegg) som feks. kopier av forskjellige order utstøtt fra høyeste hold, kopier av propagandabrev sluppet over Frankrike, loggbøker, passêr-sedler, pass, falske pass osv. Alt dette er jo selvfølgelig kopier men det er autentiske kopier og utrolig morsomt å se og bla i. I tilleg er det en fullverdig bok som tar for seg begivenhetene fra dag til dag...

en annen meget omdiskutert bok er Den glemte soldat, som handler om en "gutt" som er med i gröss deutschland og blir sendt til østfronten for så og oppleve det helv*te som oppstod. Dette er en bok som er så sterk at du må ta pauser for å fordøye inntrykkene...

 

[Komponenten]

Aha. Jo, det kjente beviset er jo ikke noe sånt man uten videre "ser"...

Det ble vel omtalt som noe en filosof ville skjønne bedre enn en matematiker.


Ser du det også Parelius..?

 

[oddgeir]

Aha. Jo, det kjente beviset er jo ikke noe sånt man uten videre "ser"...

Det ble vel omtalt som noe en filosof ville skjønne bedre enn en matematiker.


Ser du det også Parelius..?

Skjønnheten i det geniale, det enkle, har til alle tider hatt fasinasjonens lys over seg.
Min gamle foreleser i matematikk poengterte alltid dette når han prøvde å lede oss vantro økonomer in spe til kilden.

De som har sett relativitetsteorien, slik som den ble skrevet, blir slått av det estetiske, like mye som innholdet.

 

[Spiralis]

Har akkurat bestillt et lite lass fra Haugen bok:
"Jeg stoler på Jeeves" av P.G.Woodhouse Bøkene om Jeeves og Bertie Wooster er bare ubetalelig fornøyelig lesning.
"Jerv og andre fortellinger" av Mikkjel Fønhus. Noe av det beste som er skrevet på norsk om naturen.
"Krig og fred og religion og politikk og sånn" av Anne-Kath Hærland. Syrlig humor og samfunnskritikk.Bare måtte ha!
"Nikkel, jern og blod" Alf R. Jacobsen. Andre verdenskrig i nord. Håper den er like bra som annet han har skrevet.
"Skip" av Brian Lavery. Gjennomgang av skipenes utvikling. For 49,- bare måtte jeg!!
"Den mørke materien" og " Lyras Oxford" av Philip Pullman.

Den mørke materien er en trilogi og filmen "Det gyldne kompasset" er basert på den første boken. Har sett filmen og ble begeistret. Må bare lese bøkene også. "Lyras Oxford" er en frittstående bok som handler om den samme "heltinnen" som i Trilogien, men hører tydeligvis ikke med i serien. Disse her gleder jeg meg til å få lest. For de som ennå ikke har sett "Det gyldne kompasset" vil jeg anbefale den, i allefall hvis "Ringenes Herre" falt i smak. Samme sjanger men på en måte helt anderledes.

Til slutt må jeg få anbefale to praktfulle norske bøker som dessverre er ALT for lite kjent.

Erik Braathens to bøker i serien : "Kompaniet",
"Vida" ISBN 82-91361-03-7
"Demon ved daggry" ISBN 82-91361-05-3

Dett er faktisk STOR literatur som har en dybde man knappt har sett i nyere norske bøker. Her er det lag på lag og de kan leses flere ganger og hver gang finner man en ny vinkling. At de ikke er anerkjente av "eliten" tror jeg henger sammen med at forfatteren er jeger og sportskytter som i mange år skrev i skyttermagasinet "Våpen" og gav ut flere bøker om hjemmelading av patroner. Selvsagt kan ikke "kultureliten" anerkjenne at en mann med slik bakgrunn kan prestere stor literatur. Jeg tror ikke engang bøkene finnes på biblioteket. Men særdeles lesverdige er de ikke desto mindre!

 

[Haubokk]

Dette med litteratur er meget spennende, så som med musikk.
Min interesse for litteratur og musikk startet på samme tidspunkt, i en alder av 12-13 år. Det var på denne tida jeg oppdaga Morgan Kane og søttitalls rock.
Mangt kan sies om Hallbings vingeskutte hovedperson, men forfatterens beskrivelser av natur, stemning og menneskesinn var utslagsgivende for min videre litteraturinteresse.

Så hva leser jeg i dag?
Mangt og meget kan en vel si. Setter jeg meg ned for å spise ei brødskive, finner jeg stor glede i tegneserier ;D Tintin og Sprint har fulgt meg trofast i mange år.

På et rolig nattskift, er det krim som er rådende. Tidligere nevnte Stieg Larsson er en glimrende representant i så måte. Mankell, Guillou, Nesbø og Egeland er også gode

Ellers leser jeg hovedsaklig norsk og nordisk litteratur. Holder nå på med Herman Lindqvists Napoleon. Karsten Alnes - Historien om Norge, gav meg en ny interesse for historie som tradisjonelle lærebøker ikke har gitt meg.

Patrick Süskinds Parfymen var en fryd å lese, bare så synd filmen ikke inneholdt samme magien.

Og så de erotiske novellene i Vi Menn naturligvis ;D

 

[Gjestemedlem]

Har akkurat bestillt et lite lass fra Haugen bok:
"Jeg stoler på Jeeves" av P.G.Woodhouse Bøkene om Jeeves og Bertie Wooster er bare ubetalelig fornøyelig lesning.

Jeg regner med du har en hedersplass på harddisken eller i DVDhyllen til TV serien også?



Ellers er dette en storveis god bok, men som krever litt av leseren:

"On its surface, GEB examines logician Kurt Gödel, artist M. C. Escher and composer Johann Sebastian Bach, discussing common themes in their work and lives. At a deeper level, the book is a detailed and subtle exposition of concepts fundamental to mathematics, symmetry, and intelligence.

Through illustration and analysis, the book discusses how self-reference and formal rules allow systems to acquire meaning despite being made of "meaningless" elements. It also discusses what it means to communicate, how knowledge can be represented and stored, the methods and limitations of symbolic representation, and even the fundamental notion of "meaning" itself.

In response to confusion over the book's theme, Hoftstadter has emphasized that GEB is not about mathematics, art, and music but rather about how consciousness and thinking emerges from well-hidden neurological mechanisms. In the book, he presents an analogy about how the individual neurons of the brain coordinate to create a unified sense of a coherent mind by comparing it to the social organization displayed in a colony of ants.["

 

[Slubbert]

Hvis du er en friskus Akle, så kan du jo ta et dypdykk i "skrekkens hav". Kjenner du til Irving Kristol? For uinnvidde er han ansett som den som startet den ideologiske bevegelsen nå kjent som neokonservatisme og kjent som "neokonservatismens far". Det som kalles "Bush-doktrinen" burde egentlig hete Kristol-doktrinen og er gammelt tankegods.

Jeg tenker spesifikt på boken: Neoconservatism: The Autobiography of an Idea (ISBN 0-02-874021-1) fra 1995.

For å krydre det litt (for deg) så kan det tilføyes at Kristol var tidligere Marxist, Trotskyist og medlem av Den Fjerde Internasjonalen. Det er interessant hvordan den messianske neokonservative geopolitikken har utspring fra de revolusjonære bevegelser.

 

[Atle Kristiansen]

Hvis du er en friskus Akle, så kan du jo ta et dypdykk i "skrekkens hav". Kjenner du til Irving Kristol? For uinnvidde er han ansett som den som startet den ideologiske bevegelsen nå kjent som neokonservatisme og kjent som "neokonservatismens far". Det som kalles "Bush-doktrinen" burde egentlig hete Kristol-doktrinen og er gammelt tankegods.

Jeg tenker spesifikt på boken: Neoconservatism: The Autobiography of an Idea (ISBN 0-02-874021-1) fra 1995.

For å krydre det litt (for deg) så kan det tilføyes at Kristol var tidligere Marxist, Trotskyist og medlem av Den Fjerde Internasjonalen. Det er interessant hvordan den messianske neokonservative geopolitikken har utspring fra de revolusjonære bevegelser.

Kristol suggests of himself, "Ever since I can remember, I've been a neo-something: a neo-Marxist, a neo-Trotskyist, a neo-liberal, a neo-conservative; in religion a neo-orthodox even while I was a neo-Trotskyist and a neo-Marxist. I'm going to end up a neo-that's all, neo dash nothing."

Kjenner typen, opportunist. http://en.wikipedia.org/wiki/Opportunism.

Har kjennskap til ideologien og dens opphav blant annet gjennom en av Adam Curtis dokumentarer, men har ikke et behov for å dvele ved det.

Har planer om å lese Hayek i håp om at det kan gi meg større innsikt i vulgærøkonomien enn hva Richardo, og sist Milton Friedmans plattheter har klart å gi meg. Håper det er godtkjent lektyre?

Men i all hovedsak står psykologi og frankfurterskolen (først og fremst Marcuse og Adorno) på leseplanen. Spennende.

Uansett takk for tipset.

Mvh

 

[Slubbert]

Hva med Nozick? "Anarchy, State, and Utopia"?

 

[Atle Kristiansen]

Hva med Nozick? "Anarchy, State, and Utopia"?

Notert.

Mvh

 

[maestro]

Livet er for kort til å lese nyere norsk skjønnlitteratur! Det finnes så mye annet - - - - - kanskje med et lite unntak for Dag Solstad.

Jeg trekker tilbake det med Dag Solstad etter hans siste eskapader.

- som f.eks. dette, som ikke ligger ute på nettet ennå.

 

[Atle Kristiansen]

Har alltid ment at Dag Solstad er en overvurdert fjott, så senere oppvisning i idioti forundret meg ikke nevneverdig.

Mvh

 

[maestro]

Har alltid ment at Dag Solstad er en overvurdert fjott, så senere oppvisning i idioti forundret meg ikke nevneverdig.

Mvh

Det var hyggelig. Det hadde imidlertid kanskje vært interessant med en debatt om hans siste ytringsfrihets-utspill?

 

[Atle Kristiansen]

Kanskje det? Husker ikke innlegget så godt. Men jeg ser problemer i måten vi benytter oss eller i større grad ikke benytter oss av vår ytringsfrihet. Men er ytringsfrihet reel med mindre vi har virkelig frihet, og da også frihet fra og ikke bare frihet til og da ofte frihet til irrelevante eksesser? Hva er ytringsfriheten verdt om kun et selektert utvalt type dissidens når gjennom de større medieinstitusjonenes filtre, bevisste eller ubevisste? Og så videre.

En vanskelig diskusjon jeg ser det mer produktivt å vie en egen tråd til, imho.

Mvh
Atle K