Er litt usikker på hvor "kjent" eller "ukjent" Will Oldham er for folk her på forumet. Han burde ikke være det, all den tid han er en fantastisk låtskriver, og har spilt/deltatt/tatt-bilder-for en hel masse interessante band. Men, anbefalingene gjelder platene han spiller inn under nick'et Bonnie "Prince" Billy.
Foreløpig er det kommet tre album (og et coveralbum) under dette pseudonymet (ja, eg vet antallet kan diskuteres, men la oss krangle om det en annen gang), og alle tre, "I See A Darkness", "Ease Down The Road" og "Master and Everyone" er fantastiske plater med en imponerende bra lydkvalitet.
Mye av instrumentene som spilles er akustiske, og det er gjort svært lite, om noe, med lyden etter at den ble tatt opp. En utrolig dynamikk og klangfargerikdom - tenk American Recordings til Cash.
Alle tre anbefales, det er tre litt ulike plater, den klarte mørkeste er "I See A Darkness". Dette er plater som presterer både å sitte ved første lytt og fortsette å vokse etter gjentatte gangers lytting.
Hvis noen liker dette bør dere også sjekke Palace Music, - Brothers, -Songs, som er de bandene han har vært mest aktiv i forut før solokarrieren. Han har også gitt ut en del 7-tommere og 10-tommere med varierende kvalitet (og navn) på alle nivåer. I samme leia ligger Papa M ("Live From A Shark's Cage" er strålende) og, selvfølgelig, Slint ("Spiderland"... for en plate). Og så... skal vi legge det dødt.
Sjekk ut Will Oldham, han er definitivt verdt en lytt.
Foreløpig er det kommet tre album (og et coveralbum) under dette pseudonymet (ja, eg vet antallet kan diskuteres, men la oss krangle om det en annen gang), og alle tre, "I See A Darkness", "Ease Down The Road" og "Master and Everyone" er fantastiske plater med en imponerende bra lydkvalitet.
Mye av instrumentene som spilles er akustiske, og det er gjort svært lite, om noe, med lyden etter at den ble tatt opp. En utrolig dynamikk og klangfargerikdom - tenk American Recordings til Cash.
Alle tre anbefales, det er tre litt ulike plater, den klarte mørkeste er "I See A Darkness". Dette er plater som presterer både å sitte ved første lytt og fortsette å vokse etter gjentatte gangers lytting.
Hvis noen liker dette bør dere også sjekke Palace Music, - Brothers, -Songs, som er de bandene han har vært mest aktiv i forut før solokarrieren. Han har også gitt ut en del 7-tommere og 10-tommere med varierende kvalitet (og navn) på alle nivåer. I samme leia ligger Papa M ("Live From A Shark's Cage" er strålende) og, selvfølgelig, Slint ("Spiderland"... for en plate). Og så... skal vi legge det dødt.
Sjekk ut Will Oldham, han er definitivt verdt en lytt.
:
