Jeg har nå levd med min Lampizator en tid, og begeistringen over hva jeg hører har ikke blitt mindre (det er ikke snakk om den første tids sødme).Tenkte noen ville ha interesse å høre om hvilke forbedringrer jeg mener å kunne konstatere . Min Copland 288 ble kjøpt ny for drøyt ti år siden og har gitt meg mange musikalske gleder i løpet av disse åra. Jeg har tidligere i denne tråden sagt noe om komponentvalg og oppbygning av denne spilleren, som holder et godt kvalitetsnivå. Etter relativt kort tid ble den moddet med LC klokke. For ca. 3 år siden forsvant utgangskondensatorene til fordel for noen gampedigre Dubblier kondenastorer. Disse har jeg vært så førnøyd med at de har fulgt med over på Lampizator. Alltid når jeg har bygd eller modifisert noe, er det noen plater i samlinga mi jeg alltid vender tilbake til, innspillninger som holder både høy utøvelseskavalitet og høy teknisk kvalitet.
Generelt er jeg opptatt av at alt jeg kjøper av musikk må tilfredsstille begge disse kravene. Derfor har jeg i den klassiske avdelinga mi nesten ikke innspillinger av gamle storheter som feks.Tocanini, fordi det teknisk ikke holder mål. Da hjelper det så lite at det kunstneriske kanskje gjør det.
Anders Widmark Trio: Psalmer. En nydelig melodiøs plate hvor jeg får anledning til å studere pianoets utklinging og attakk. Klare forbedringer. Bass var en av spillerens sterke sider opprinnelig. Det overrasket meg at det var enda mer å hente her. Når jeg kan følge hver tone i kontrabassens melodilinje, så nikker jeg fornøyd. Har en forkjærlighet for innspillinger hvor kontrabass er med (kanskje fordi jeg klunker litt selv??) Bassfundamentet er viktig og må ikke rotes til..
Nils Lofgren: Acoustic live: Her avdekkes enda flere detaljer enn tidligere.Du skal høre fingrene.
Test CD 4.1 fra Opus: Her er mye treblås. Har en klar formening om hvorledes dette skal låte, da jeg har har traktert flere av medlemmene selv i mange år (mange hører ikke forskjell på det engelske hornet og oboen, i alle fall ikke på plate). Her er mange snutter med relativt små ensembler. Opplever nå i enda større grad å kunne plassere instrumentene foran - bak og hvor til høyre/venstre, langt ute eller mer mot midten. Forbedret romillusjon.
Ole Paus: Det begynner å ligne en bønn: Sterk plate både tekstlig og på annen måte. Stemmer, både solister og kor synes jeg sier meg mye når jeg vurderer anlegg. Her få jeg anledning til å studere begge deler.Har hatt gleden av å høre Ole live, og opplever nå å komme enda tettere på.
Ingen plagsomme ssssssser på kvinnestemmer.
Linn Lindfors: Salamos høysang. En fantastisk plate. Åpningen hvor gitaren smeller til. Jeg skvetter hver gang. Fingersmekkene på trommene!!!Det er en enorm dynamikk i Sowter/Lampizator.
Den store prøven er for meg alltid å finne blant de klassiske platene mine. Jeg plager alltid andre med det når jeg er i Horten. Jeg snakker da om kompleks klassisk musikk. Jeg hadde et stort lyttepanorama tidligere, nå har det blitt enda større. En viss hardhet i fiolinene er borte. Pauker og kontrabasser oppleves enda mer fysisk en tidligere. Også her flere avdekkes nye lag av mikrodetaljer.
Gustav Mahler: Symfoni nr. 1 med Florida P.O. (Harmona Mundi)er innspilling som gir meg mye av de vi her snakker om. En Respighl innspilling med Pittsburg/Maazel gir mye av det samme, men i tillegg:
ypperlige innslag for å kunne studere messingblåserne. Rått.
Jeg ser at mange i sin streben etter å oppnå forbedringer kaster blikket mot feks. en ny DAC. Jeg har blitt ytterligere styrket i troen på at det er i analogdelen det største forbedringspotensialet ligger.
Utstyr forøvrig: Copland 306. 3-veis elektronisk delefilter (DIY). NAD 208. Consonance 100. The End. Magnepan 1.6.
Elektor (DIY) 50 W klasse A. Eltek senter (til surround).
mvh.
E. Stillingen
