CD-samlingen går på loftet!

[Rhesus]

Nå er store deler av samlingen rippet, pakket pent ned, cd-skapet er gitt bort og fruen er mer en godt fornøyd med det, siden det nok ikke var et design-ikon.

For en befrielse! ;D

Nå skal filmene samme veien!

 

[Gjestemedlem]

Kanskje arkeologene finner dem en gang om et par hundre år. Da kan de kose seg med Den Forsvunne Pølsemaker og Die Hard 3. Ser du dem ikke for deg i et støvete glassmonter ved siden av fjernsynsapparater, dørstoppere fra Apple og sveivegramofoner?

 

[oldman]

Nå er store deler av samlingen rippet, pakket pent ned, cd-skapet er gitt bort og fruen er mer en godt fornøyd med det, siden det nok ikke var et design-ikon.

For en befrielse! ;D

Nå skal filmene samme veien!

Hva gjør du når rippejobben er gjort og du har lagret cd`ne på loftet og du får akutt behov for å vite hvem som spiller trommer på ”I`ll be your baby tonight” eller gitar på ”Ansjosen” (det bør du vel strengt tatt høre), eller kanskje du for bare livet ikke kan huske hvem som var produsent på ”Wrecking Ball”? Hva gjør du med alle disse uunnværlige detaljene som nå forsvinner med platecoverne? Spørsmålet er altså: er det noen som vet om smarte måter å digitalisere også dette og gjøre det lett tilgjengelig? Den avskyelige cd-plastboksen kan jeg gjerne unnvære, men harde fakta om innspillingene kan man jo ikke være foruten. Så inntil videre blir i alle fall mine rippede cd`er stående framme.

 

[rama]

du er kjent med begreper som "internet", "google", etc? ;D

 

[Birdman]

Her tror man at nok en sjel som har gitt seg over til vinylguden, men så er det rippedjevelen som hadde vært på besøk ;D ;D ;D.

 

[oldman]

Ja, rippedjevelen har tatt meg, det skal gudene vite. Og det er den beste oppgradering jeg har gjort. Likevel klorer jeg meg fast til det håndfaste som er igjen. Å google en låt jeg sitter og hører på, er ikke en nærliggende tanke i mitt aldrende hode. I alle fall: Når jeg tilpasser meg den virtuelle verden, forbeholder jeg meg retten til å sutre litt på ferden.

 

[noruego]

Nå er store deler av samlingen rippet, pakket pent ned, cd-skapet er gitt bort og fruen er mer en godt fornøyd med det, siden det nok ikke var et design-ikon.

For en befrielse! ;D

Nå skal filmene samme veien!

Hva gjør du når rippejobben er gjort og du har lagret cd`ne på loftet og du får akutt behov for å vite hvem som spiller trommer på ”I`ll be your baby tonight” eller gitar på ”Ansjosen” (det bør du vel strengt tatt høre), eller kanskje du for bare livet ikke kan huske hvem som var produsent på ”Wrecking Ball”? Hva gjør du med alle disse uunnværlige detaljene som nå forsvinner med platecoverne? Spørsmålet er altså: er det noen som vet om smarte måter å digitalisere også dette og gjøre det lett tilgjengelig? Den avskyelige cd-plastboksen kan jeg gjerne unnvære, men harde fakta om innspillingene kan man jo ikke være foruten. Så inntil videre blir i alle fall mine rippede cd`er stående framme.

Ser for meg at mediaspillere en gang i nær fremtid ikke bare kobler til CDDB men også til ressurser ala Allmusic.com, hvor hyperlenkene så markerer hvorvidt man allerede har artist, album eller låt i samlingen.

 

[Valentino]

Fikk plass til CD-heftene i skuffer i Montana"racket" mitt, oldman.

 

[Gjestemedlem]

Nå er store deler av samlingen rippet, pakket pent ned, cd-skapet er gitt bort og fruen er mer en godt fornøyd med det, siden det nok ikke var et design-ikon.

For en befrielse! ;D

Nå skal filmene samme veien!

Hva gjør du når rippejobben er gjort og du har lagret cd`ne på loftet og du får akutt behov for å vite hvem som spiller trommer på ”I`ll be your baby tonight” eller gitar på ”Ansjosen” (det bør du vel strengt tatt høre), eller kanskje du for bare livet ikke kan huske hvem som var produsent på ”Wrecking Ball”? Hva gjør du med alle disse uunnværlige detaljene som nå forsvinner med platecoverne? Spørsmålet er altså: er det noen som vet om smarte måter å digitalisere også dette og gjøre det lett tilgjengelig? Den avskyelige cd-plastboksen kan jeg gjerne unnvære, men harde fakta om innspillingene kan man jo ikke være foruten. Så inntil videre blir i alle fall mine rippede cd`er stående framme.

En god rip inneholder jo også albumcover, også innercover. Egnet elektrisk utstyr kan gi hurtig tilgang på dem mens man hører på musikken.

Ellers så kan man jo også ha papirdelen av coverene på de interessante CDene liggende i en mappe ved spilleren da. De tar jo uansett mye mindre plass uten jewelcase.

 

[Veggen]

Javisst er'e deilig å bli kvitt alle CD'ene. Det er nå over to år siden mine sto fremme, savnet etter coverne har dempet seg betraktelig siden den gang.

Men ser frem til at alle utgivelser ledsages av skikkelig elektronisk dokumentasjon, det begynner å komme.

Lindberg lyd legger ved flotte pdf booklets til nedlastingene sine:
http://2l.no/files/2L53SACD_e-Book.pdf
Dette er for meg like bra som LP cover, savner ikke de små frimerkeheftene fra CD.

 

[marsboer]

Dessuten har man som regel veldig mange forskjellige felter i tags man kan sette inn info om det meste, inkludert et comment felt for utfyllende informasjon. Da følger denne informasjonen selve låt-filen, noe jeg anser som meget praktisk

Det eneste jeg ser som et problem er at det fremdeles er særdeles dårlig med muligheter for å få kjøpt og lastet ned lossless musikk, gjerne i 24/96 siden CD-platens begrensning ikke lenger er tilstede.
Så fremdeles må det meste kjøpes på CD, selv om CDen bare går rett i CD-ROMen for ripping før den settes bort.

 

[Pixy]

Hmmm. Nå har jeg vridd hjernen lenge. Veldig lenge. Jeg klarer bare ikke å begripe i mitt lille hode hvordan noen kan ønske å kvitte seg med den fysiske delen av platesamlinga. I allefall ikke dersom interessen fortsatt er til stede. Jeg er overhode ingen materialist (og lønna er nok under gjennomsnittet), men for meg er da skiver vitterlig mye mer enn bare lyd. Akkurat som bøker er mer enn bokstaver og setninger. Det hjelper svært lite om inspillingsinfo er å få tak i på nett. Jeg tenker på stikkord (muligens noe overfladiske, men dog) som stil, image, eieglede, dekor, estetikk og setninger som "vis meg din platesamling og jeg skal fortelle deg hvem du er". Selvfølgelig et humoristisk utsagn, men for oss med genuin musikkinteresse er det da snev av virkelighet i det også... Det å skape et levende og interessant hjem (evt. et rom) som skal gjenspeile litt/noe av den vi er, personligheta vår... På mange måter er det kanskje også en livsstil. Mulig jeg tar det for seriøst? Mulig jeg har for mye samledilla. Men føler sjøl jeg har et meget avslappa, men bevisst forhold til det hele.

I de fleste hjem er det mer eller mindre gjennomtenkt løsøre som nettopp skaper det hjemmet. Og bevisst eller ubevisst dekorerer/utstyrer vi det ut i fra den/de vi er. Det å ha noe meningsfylt plassert oppetter vegga som kan brukes om og om igjen må da være manga ganger bedre enn "Elg I Solnedgang", diverse intetsigende broderier eller annet fjas. Selvfølgelig kan plass være et problem - det handler om prioritering. Et levende hjem er for meg et hjem hvor bøker og plater (evt. andre interesser) er synlige og gir et lite hint om menneskene som bor der.

Jeg innser at noe av dette kan være problematisk i forhold til valg av partner og andres behov, men det finnes SÅ mange gode løsninger og forslag til kompromiss på området. Jeg ville heller ha tona ned anlegget og latt platene stå. Jeg ser det sånn at musikerne som regel har laga en pakke av opplevelser. Og da hører coveret, tekstene, innlegga og utbretten med! Og det skal stå i hylla, uansett hva partneren sier.

Alt i beste mening og etter min ydmyke oppfatning.
Hilsen en som aldri har lasta ned ei note.

Pixy

 

[marsboer]

Jeg vil si at det er litt søkt å knytte graden av musikkinteresse opp mot hvor mange CD-er man har fremme i et rom.
Helt greit at det for veldig mange er en stor del av gleden og nostalgien ved å lytte til musikk det å ha noe "håndfast" å knytte opp mot musikken, men for mange av oss som har vokst opp med PC og winamp er dette helt ubetydelig og bare en ekstra last.

Veldig mange ser jo også på PC som et ekstra ork, men for min del så er PC en så integrert del av hverdagen og jeg har den alltid på og tilgjengelig. Med andre ord er det vesentlig enklere og mye raskere for meg å gå bort til PCen og foreta et søk på internett f.eks, enn å fgå bort til en hylle og lete frem en cd og åpne et cover.

Her finnes det ikke noe riktig og galt, bare personlige følelser og interesser.

Jeg mener nå i hvertfall at man kan være like musikkinteressert selv om man ikke har veggene fulle av CD-platene.

Personlig så er jeg ikke filla interessert i musikk i seg selv, bare i å høre på musikk jeg liker

 

[Veggen]

Jeg kjøper argumentene dine Pixy, "different strokes for different folks" heter det visst på utenlandsk.

For meg ble CD samlinga mer rot enn pynt. I tillegg har jeg et par klåfingrede småtasser rasende rundt i stua som synes det var fryktelig stas å dra ting utover. Jeg har også bygget opp anlegget slik at det fullstendig klåsikkert, helt uten aktive knapper og volumkontroller på selve boksene, alt styres fra fjernkontrollen.

Har følelsen av at det er en slags generasjonskløft ute og går her, selv om den kanskje ikke går på alder alene.
Selv om musikksamlinga ligger på en hardisk så er den da ikke borte?
Faktisk synes jeg den er mer tilgjengelig nå enn før, lettere både å organisere og finne frem i. Glemte perler spilles oftere enn før, og man får nye innfallsvinkler til sin egen samling når man ikke lenger er bundet til en fysisk plate.

 

[Vegardaase]

Synes de 3 siste talere alle har gode argumenter.

Da jeg gikk fra å være konservativ CD-platespillende audiofil til harddisktilhenger, ble platene fortsatt lagret i stua. Var vanskelig å se for seg at jeg ikke ville savne å bla i coverene og lese infoen der. Etter 2 års bruk av Macen som musikkspiller, kan jeg bare konstatere at jeg ikke en eneste gang har plukket frem et CD-cover for å lese i heftet.... Macen er alltid på og jeg får mye mer og relevant informasjon ved å bruke resurser på internett. Jeg synes heller ikke (overraskende nok) at det var et savn å ikke ha den fysiske plata/coveret. men dette kan nok variere fra person til person.

 

[Ulf-B]

Hmmm. Nå har jeg vridd hjernen lenge. Veldig lenge. Jeg klarer bare ikke å begripe i mitt lille hode hvordan noen kan ønske å kvitte seg med den fysiske delen av platesamlinga. I allefall ikke dersom interessen fortsatt er til stede. Jeg er overhode ingen materialist (og lønna er nok under gjennomsnittet), men for meg er da skiver vitterlig mye mer enn bare lyd. Akkurat som bøker er mer enn bokstaver og setninger. Det hjelper svært lite om inspillingsinfo er å få tak i på nett. Jeg tenker på stikkord (muligens noe overfladiske, men dog) som stil, image, eieglede, dekor, estetikk og setninger som "vis meg din platesamling og jeg skal fortelle deg hvem du er". Selvfølgelig et humoristisk utsagn, men for oss med genuin musikkinteresse er det da snev av virkelighet i det også... Det å skape et levende og interessant hjem (evt. et rom) som skal gjenspeile litt/noe av den vi er, personligheta vår... På mange måter er det kanskje også en livsstil. Mulig jeg tar det for seriøst? Mulig jeg har for mye samledilla. Men føler sjøl jeg har et meget avslappa, men bevisst forhold til det hele.

I de fleste hjem er det mer eller mindre gjennomtenkt løsøre som nettopp skaper det hjemmet. Og bevisst eller ubevisst dekorerer/utstyrer vi det ut i fra den/de vi er. Det å ha noe meningsfylt plassert oppetter vegga som kan brukes om og om igjen må da være manga ganger bedre enn "Elg I Solnedgang", diverse intetsigende broderier eller annet fjas. Selvfølgelig kan plass være et problem - det handler om prioritering. Et levende hjem er for meg et hjem hvor bøker og plater (evt. andre interesser) er synlige og gir et lite hint om menneskene som bor der.

Jeg innser at noe av dette kan være problematisk i forhold til valg av partner og andres behov, men det finnes SÅ mange gode løsninger og forslag til kompromiss på området. Jeg ville heller ha tona ned anlegget og latt platene stå. Jeg ser det sånn at musikerne som regel har laga en pakke av opplevelser. Og da hører coveret, tekstene, innlegga og utbretten med! Og det skal stå i hylla, uansett hva partneren sier.

Alt i beste mening og etter min ydmyke oppfatning.
Hilsen en som aldri har lasta ned ei note.

Pixy

Hehe - her ble det plutselig action.

Jeg tenkte lenge som du gjør - helt til jeg tilfeldigvis fikk en Squeezebox i hus. Den var primært tiltenkt rollen å hente inn nettradio - CDer skulle naturligvis fortsatt spilles på den gamle måten. Vel og bra - helt til junior stakk innom med en liten USBdings - koblet den til PCen min - trykket på noen taster - og vips var jeg eier av mitt aller første harddiskbaserte musikkbibliotek. Ikke noe stort - bare en liten håndfull album - men mer enn nok til at det lyste opp for fullt i tunnelen. Lyset kom heldigvis ikke fra et møtende tog. Nå har jeg solgt unna tre CDspillere og tre tunere - og stuet bort alle CDer på et dertil egnet og bortgjemt sted.

For sikkerhets skyld har jeg en 12 år gammel CDspiller stående som backup - gjemt bort i det samme kottet hvor CDene står. Den kan altså hentes frem i tilfelle datakræsj - men verken kona eller jeg savner disse CDene eller den gamle måten å gjøre det på. Ikke et øyeblikk. Ingen av oss er forøvrig tilhengere av elger i solnedgang eller meningsløse broderier - helt "plain" vegger holder i massevis for oss begge. CDfritt blir rett og slett både mer praktisk og mer estetisk - samtidig. Fra tre hifianlegg på tre forskjellige steder i huset, har jeg tilgang til nøyaktig det samme musikkbiblioteket - ikke minst har kona det også. Ikke som før - da visste ingen av oss hvor noenting var å finne.

Jeg har venner som holder seg til den gamle måten å gjøre det på - og har full forståelse for at det kan ha mange prisverdige sider. I og for seg kunne det ha vært greit med litt ja takk begge deler hjemme også - men for min kone og meg ble det rett og slett for fristende å kunne si farvel, ikke bare til alle CDer som lå fremme overalt, men også til seks helt unødvendige og ruvende lydbokser.

For å gjøre bildet helt tydelig, nevner jeg helt til slutt at både kona og jeg er godt oppi årene. I vår beste alder, som Karlsson på taket ville ha sagt det - eller på god vei mot de 60, som andre pleier å si det.

Jeg sakser og omskriver litt fra Pixy:

Alt i beste mening og etter min ydmyke oppfatning.
Hilsen en som aldri mer skal spille en CD her hjemme.

 

[noruego]

Hmmm. Nå har jeg vridd hjernen lenge. Veldig lenge. Jeg klarer bare ikke å begripe i mitt lille hode hvordan noen kan ønske å kvitte seg med den fysiske delen av platesamlinga. I allefall ikke dersom interessen fortsatt er til stede. Jeg er overhode ingen materialist (og lønna er nok under gjennomsnittet), men for meg er da skiver vitterlig mye mer enn bare lyd. Akkurat som bøker er mer enn bokstaver og setninger. Det hjelper svært lite om inspillingsinfo er å få tak i på nett. Jeg tenker på stikkord (muligens noe overfladiske, men dog) som stil, image, eieglede, dekor, estetikk og setninger som "vis meg din platesamling og jeg skal fortelle deg hvem du er". Selvfølgelig et humoristisk utsagn, men for oss med genuin musikkinteresse er det da snev av virkelighet i det også... Det å skape et levende og interessant hjem (evt. et rom) som skal gjenspeile litt/noe av den vi er, personligheta vår... På mange måter er det kanskje også en livsstil. Mulig jeg tar det for seriøst? Mulig jeg har for mye samledilla. Men føler sjøl jeg har et meget avslappa, men bevisst forhold til det hele.

I de fleste hjem er det mer eller mindre gjennomtenkt løsøre som nettopp skaper det hjemmet. Og bevisst eller ubevisst dekorerer/utstyrer vi det ut i fra den/de vi er. Det å ha noe meningsfylt plassert oppetter vegga som kan brukes om og om igjen må da være manga ganger bedre enn "Elg I Solnedgang", diverse intetsigende broderier eller annet fjas. Selvfølgelig kan plass være et problem - det handler om prioritering. Et levende hjem er for meg et hjem hvor bøker og plater (evt. andre interesser) er synlige og gir et lite hint om menneskene som bor der.

Jeg innser at noe av dette kan være problematisk i forhold til valg av partner og andres behov, men det finnes SÅ mange gode løsninger og forslag til kompromiss på området. Jeg ville heller ha tona ned anlegget og latt platene stå. Jeg ser det sånn at musikerne som regel har laga en pakke av opplevelser. Og da hører coveret, tekstene, innlegga og utbretten med! Og det skal stå i hylla, uansett hva partneren sier.

Alt i beste mening og etter min ydmyke oppfatning.
Hilsen en som aldri har lasta ned ei note.

Pixy

Jeg var også av den oppfatning at det ville bli et savn å ikke ha CD samlingen stående fremme, av flere årsaker. Dels fordi jeg trodde jeg ville savne ritualet med å myse gjennom en behørig organisert samling på noen tusen plater, gradvis bygget opp over to tiår gjennom i all hovedsak informerte innkjøp, for å plukke ut en liten bunke kandidater til senkveldens lille runde foran anlegget. Dels var det vel bunnet i en slags bekymring over at jeg gradvis ville bevege meg enda mer bort fra avspilling av album til låter, slik overgangen til CD også medførte at jeg innimellom hoppet over spor. I et svakt øyeblikk tenkte jeg; hva blir det neste, lese bøker på nettet? Men så kom jeg heldigvis på at til tross for at deler av jobben jeg har går med til å holde seg oppdatert på nyhetsfronten gjennom internett, så har dette ikke endret mine vaner eller gleden av å kjøpe og lese papirutgaven av avisene som før.

Etter de første par månedene med sålangt rundt 500 CDer rippet til NAS for deretter å bli pakket bort i esker, så har vel disse bekymringene stort sett vist seg å være ubegrunnede. Selv om jeg dann og vann savner å skotte bort mot CD reolene som en gang var, så må jeg innrømme at en CD samling bare har estetisk verdi for samleren selv. Og til tross for at jeg alltid har kjøpt spesialutgaver der jeg har kunnet, samt at jeg også har en rekke CDer som går for etterhvert annstendige summer på eBay, så har den fysisk-estetiske gleden av å sitte med CDer i og for hånden aldri blitt mer enn en fattig illusjon av vinyl. Eller eiergleden av bøker for den del. Nå hører det med til historien at jeg allerede har hatt over tre tusen CDer pakket ned hos mine foreldre i noen år, da jeg ikke har hatt mulighet til å ta dem med på mine siste flyttelass. Så min hovedmotivasjon for å utforske harddiskbasert avspilling var mer enn noe knyttet til ønsket og muligheten til å oppbevare og til en hver tid ha tilgjengelig 5K CDer i en samling som fysisk ikke utgjorde mer enn en bokhyllehøytaler i vekt og volum.

Sålangt, og til tross for at de rent teknologiske aspekter ved ripping, formater, lagring, sikkerhet og avspilling fortsatt volder meg mye hodebry, så har opplevelsen vært overveldende positiv, og fysiske plater kommer nok ikke inn i min stue igjen før jeg igjen får mulighet til å pakke frem vinylplatene igjen etter at de har stått nesten 20 år til oppbevaring.

 

[Hornlyd]

Jeg har mine i banan esker....

Har hatt en hardisk krasj før jul og sliter litt med å etablere en fullgod backup løsning så jeg har fortsatt et lite "etter-rippings-prosjekt"

 

[authentic]

Kommer aldri til å savne ligge på kne` in front of cd hylla med øynene på spreng` for å konsentrere meg om å lese det mikroskopiske navnet på cd plata, enda verre å tenke på er å spille av to favorittlåter fra en cd og så opp bytte plate inn med ny cd avspille ettpar sanger og samme prosessen oppat igjen.
Savne cd plata, nei fysj ikke jeg nei. ;D

MVH Johnny

 

[dtddiver]

For meg personlig er CDer stygt søppel som er upraktisk og bare tar opp plass. Har ikke spilt en CD på flere år (men har rippet endel).

Vinyl, derimot opplever jeg som helt anderledes. Det er en mer sanselig, estetisk og dekorativ greie - LPer er noe jeg kan være stolt av å ha stående. Kan huske da jeg var liten og fant fatterns Meddle på LP - tror jeg satt å så på coveret i et par timer, og inni var det kule bandbildet i dobbel bredde. CD'n derimot eier ikke noe av magien. Da foretrekker jeg en pdf.

 

[knutinh]

CD er muligens det siste høykvalitets musikkmediet hvor vi som brukere har full frihet med innholdet. Jeg synes at det å kjøpe musikk på CD, få en fysisk høykvalitets medie, og fritt kunne rippe til hvilken som helst platform og gjøre hva jeg vil med musikken er så bra som det realistisk sett kommer til å bli.

Når CD-formatet en gang forsvinner må vi kanskje kjøpe musikken på iTunes eller på WinTunes eller hva enn. Jeg tror ikke at betingelsene blir like bra da.

-k

 

[wizard]

Har hatt en hardisk krasj før jul og sliter litt med å etablere en fullgod backup løsning så jeg har fortsatt et lite "etter-rippings-prosjekt"

Bruker server HD i Raid 1 oppsett i min NAS.

Bruker også server HD i pc - har mange slike HD og de har aldri krasjet.
Kjøpte billige HD før - har opplevd utrolig mange krasj pga de.

 

[TAF]

Plukker opp at denne tråden og spør ang oppbevaring av cd,er på loft og boder. Tåler dei ein del kulde feks ned mot 10?

Skal stue ein del på eit garage loft.

Mvh
TAF

 

[Distinctive]

Nå er store deler av samlingen rippet, pakket pent ned, cd-skapet er gitt bort og fruen er mer en godt fornøyd med det, siden det nok ikke var et design-ikon.

For en befrielse! ;D

Nå skal filmene samme veien!

Hva gjør du når rippejobben er gjort og du har lagret cd`ne på loftet og du får akutt behov for å vite hvem som spiller trommer på ”I`ll be your baby tonight” eller gitar på ”Ansjosen” (det bør du vel strengt tatt høre), eller kanskje du for bare livet ikke kan huske hvem som var produsent på ”Wrecking Ball”? Hva gjør du med alle disse uunnværlige detaljene som nå forsvinner med platecoverne? Spørsmålet er altså: er det noen som vet om smarte måter å digitalisere også dette og gjøre det lett tilgjengelig? Den avskyelige cd-plastboksen kan jeg gjerne unnvære, men harde fakta om innspillingene kan man jo ikke være foruten. Så inntil videre blir i alle fall mine rippede cd`er stående framme.

Jeg kan jo fortelle hva jeg gjør før du får sagt 'rippejobb'
Jeg trykker på 'i' tegnet på min app og vips så kommer artistens biografi, discografi, etc. som scrolles side opp og side ned - noen bedre? 8)
Du kan selvfølgelig også legge inn dine egne metadata - også for Wav formatet.
Og hva med HRX og HD lyd man ikke får på redbook?
Noen som husker hva Arne Scheie mente om Bokløvstilen.....?

 

[Polka]

Nå er store deler av samlingen rippet, pakket pent ned, cd-skapet er gitt bort og fruen er mer en godt fornøyd med det, siden det nok ikke var et design-ikon.

For en befrielse! ;D

Nå skal filmene samme veien!

Hva gjør du når rippejobben er gjort og du har lagret cd`ne på loftet og du får akutt behov for å vite hvem som spiller trommer på ”I`ll be your baby tonight” eller gitar på ”Ansjosen” (det bør du vel strengt tatt høre), eller kanskje du for bare livet ikke kan huske hvem som var produsent på ”Wrecking Ball”? Hva gjør du med alle disse uunnværlige detaljene som nå forsvinner med platecoverne? Spørsmålet er altså: er det noen som vet om smarte måter å digitalisere også dette og gjøre det lett tilgjengelig? Den avskyelige cd-plastboksen kan jeg gjerne unnvære, men harde fakta om innspillingene kan man jo ikke være foruten. Så inntil videre blir i alle fall mine rippede cd`er stående framme.

Hørt om tags? All info man måtte ønske kan legges på hver eneste fil. Like lett, om ikke lettere, enn å bla i et cover. Dessuten gir www alt man ellers måte
ønske av info.

 

[Musikkmannen]

Har nå snart 7 esker med cd'er på loftet, det eneste triste med å pakke de ned er å se hvor mange album jeg rett og slett har rotet bort - må nok kjøpe inn en del igjen ser jeg.

Både kona og jeg har blitt meget blad i sb'ene i huset. Hun hører på mye mer forskjellig musikk nå en det ho gjorde da hun måtte mate cd-spilleren. Musikk på pc'n er kommet for å bli i dette huset.

 

[oldman]

Nå er store deler av samlingen rippet, pakket pent ned, cd-skapet er gitt bort og fruen er mer en godt fornøyd med det, siden det nok ikke var et design-ikon.

For en befrielse! ;D

Nå skal filmene samme veien!

Hva gjør du når rippejobben er gjort og du har lagret cd`ne på loftet og du får akutt behov for å vite hvem som spiller trommer på ”I`ll be your baby tonight” eller gitar på ”Ansjosen” (det bør du vel strengt tatt høre), eller kanskje du for bare livet ikke kan huske hvem som var produsent på ”Wrecking Ball”? Hva gjør du med alle disse uunnværlige detaljene som nå forsvinner med platecoverne? Spørsmålet er altså: er det noen som vet om smarte måter å digitalisere også dette og gjøre det lett tilgjengelig? Den avskyelige cd-plastboksen kan jeg gjerne unnvære, men harde fakta om innspillingene kan man jo ikke være foruten. Så inntil videre blir i alle fall mine rippede cd`er stående framme.

Hørt om tags? All info man måtte ønske kan legges på hver eneste fil. Like lett, om ikke lettere, enn å bla i et cover. Dessuten gir www alt man ellers måte
ønske av info.

Vel, min to år gamle skepsis er nok gått ut på dato. Nå bruker jeg avspilleren JRiver, og den fikser coverart, tagging, og all den tilleggsinformasjon jeg måtte ønske. I tillegg er den grei å sette opp, også i forhold til hi-rez filer. Ingen grunn i verden til å fikle med Foobar når du har JRiver. Og ingen grunn til å ha cd`er liggende framme.

 

[baluba]

Nå er store deler av samlingen rippet, pakket pent ned, cd-skapet er gitt bort og fruen er mer en godt fornøyd med det, siden det nok ikke var et design-ikon.

For en befrielse! ;D

Nå skal filmene samme veien!

Hva gjør du når rippejobben er gjort og du har lagret cd`ne på loftet og du får akutt behov for å vite hvem som spiller trommer på ”I`ll be your baby tonight” eller gitar på ”Ansjosen” (det bør du vel strengt tatt høre), eller kanskje du for bare livet ikke kan huske hvem som var produsent på ”Wrecking Ball”? Hva gjør du med alle disse uunnværlige detaljene som nå forsvinner med platecoverne? Spørsmålet er altså: er det noen som vet om smarte måter å digitalisere også dette og gjøre det lett tilgjengelig? Den avskyelige cd-plastboksen kan jeg gjerne unnvære, men harde fakta om innspillingene kan man jo ikke være foruten. Så inntil videre blir i alle fall mine rippede cd`er stående framme.

Hørt om tags? All info man måtte ønske kan legges på hver eneste fil. Like lett, om ikke lettere, enn å bla i et cover. Dessuten gir www alt man ellers måte
ønske av info.

Eller enda enklere: med Jriver trykker du bare på Wiki-knappen, så får du opp wikipedia-artikkelen om artisten. Da kan du ofte klikke deg videre til selve albumet. Eller kan du trykke på Google-knappen i samme program, og få det googlet. Du må riktignok fylle inn med albumtittel med det siste alternativet. Nå har jeg ikke giddet å sjekke hvilket system du bruker, men det er i alle fall mulighetene med Jriver.

Ellers så bruker jeg egentlig mest Wiki til å sjekke slikt. Det er enklere enn å ta fram briller og lese cd-coveret.

 

[Ulf-B]

I dag måtte jeg ut i boden og rote litt i CDsamlingen. Jeg har nemlig tenkt meg ut på et par relativt seriøse lytterunder i et par utvalgte hifibutikker, og jeg har lært såpass at da må man ha med egen musikk. I form av en bunke CDer, tenkte jeg - det blir kan hende ikke noen stor suksess hvis jeg kommer med en harddisk eller en minnepinne. Når CDene først var tatt frem, ble det rimeligvis til at jeg gjenoppfrisket hvordan dette merkelige mediet skulle håndteres. Flaut å stå der i butikken og ikke vite hvordan man gjør det. Som tenkt så gjort - og jeg kan ikke si annet enn at dette ikke ga spesielt mye mersmak. Greit nok i hifibutikken ved en og annen sjelden anledning, men ikke noe for en strømlinjeformet hverdag. Særlig irriterende er disse CDene som ligger med presspasning i trange pappcovere - de er jo helt umulige å få ut.

 

[.Marcus]

Det er med stor sikkerhet jeg sier at Gatefolds er fandens verk, Ulf-B. ;D

 

[musicman]

Elsker cdene mine, likeså vinylen. dette er mine "bøker", og de stues ikke bort på ett loft, fy skam,,,

 

[.Marcus]

Jeg må si jeg er gladere i musikken enn CD-formatet. CD'ene mine står framme, men viser det seg at de tar for mye plass der de står og samler støv, så pakkes de naturligvis ned.

 

[baluba]

Elsker cdene mine, likeså vinylen. dette er mine "bøker", og de stues ikke bort på ett loft, fy skam,,,

Det er ikke alle som bor i stor enebolig, eventuelt helt alene. Det er faktisk fullt mulig å få for mye ting i en mindre bolig.