Den overskyggende grunnen til at RBK var så gode under Eggen var samhandlingen. Angrepsmønstrene var så innøvd at alle visste hva de til enhver tid skulle gjøre, og hvilke alternativer de hadde å spille på, og alt gikk som regel veldig fort, på én eller to touch, og med samtidige bevegelser, og de gjorde dette hele kampen igjennom, slik at de kom i bølger. De scoret i snitt 4 mål pr. kamp, år etter år. De fikk fram spillere som Brattbakk, som mange mente var en dårlig spiller, han manglet fysikk, teknikk, duellkraft og luftstyrke. Men han var rask, og så hadde han denne merkelige egenskapen at han alltid var der ballen havnet, noe som gjorde han til tidenes mestscorende. Det er nettop et resultat av samhandlingen. På landslaget eller i utlandet var han ingen særlig suksess. Da Eggen forsvant sluttet han å score. Det var det første tegnet på at samhandlingen ikke lenger var like god, og at laget utviklet seg i feil retning. Siden gikk det slag i slag, og når man så endte opp med utlenninger som ikke en gang kan språket da var det siste sporet av denne suksessoppskriften visket ut, og man var prisgitt enkeltspillernes dyktighet. Derfor er RBK nå "bare" et middels Tippeligalag. Jeg er redd det skal mye til for å bygge opp et like godt lag igjen.