|
Hva med de 21 grammene som forsvinner i det et menneske dør?Bevisstheten er energi? Ok, hvor mange joule tror du det er snakk om? Og hvor mener du at den tar veien når du dør?
Termodynamikken forteller oss at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, og hvis du lar et menneske dø i et lukket system så vil all energien omdannes gjennom forråtnelse og evnt oppblomstring av planter og mark i det resulterende jordsmonnet, gitt tilførsel av vann og oksygen. Det er ingen energi som forsvinner til andre plan eller dimensjoner eller hvor du enn forestiller deg at bevisstheten tar veien, all energi bevares i det lukkede systemet. Og siden det ikke er noen energi som forsvinner, så er eneste mulige utfall at bevisstheten, gitt at den er energi, forblir i det lukkede systemet. Så du blir kanskje en plante eller mark i ditt neste liv, men du er i hvert fall ganske langt fra noen rekonstruert bevissthet.
Og uten tilførsel av vann og oksygen så vil det ikke en gang skje noen forråtnelse, kroppen vil bevares til evig tid. Og all energi som avgis vil være den varmeenergien du hadde da du døde, som vil diffudere til omgivelsene. Og når du og omgivelsene er i termisk ekvilibrium er det slutt på energioverføringen. Og siden varme bare er bevegelse i atomer, så skulle jeg likt å se en forklaring på hvor bevisstheten passer inn i dette energiregnskapet.
Du kan jo putte dem inn i Einsteins E = mc^2 og se omtrent hva som skjer hvis 21 gram masse omdannes til fri energi...Hva med de 21 grammene som forsvinner i det et menneske dør?![]()
Det blir vel 456 kilotonn? (1 kilotonn TNT = 4.184TJ)Du kan jo putte dem inn i Einsteins E = mc^2 og se omtrent hva som skjer hvis 21 gram masse omdannes til fri energi...
Edit: Jeg får 1,9e15 J, tilsvarende 79 kilotonn TNT. Hiroshima-bomben var 13 kT.
Du har rett. 1887 TJ = 451 kTDet blir vel 456 kilotonn? (1 kilotonn TNT = 4.184TJ)
Uansett et bra smell.
Litt overrasket over at korpsmusikken like spilled for fullt ennå...Som ventet kom kommisjonens rapport nr 2 med tildels berettiget kritikk. Spesielt enig er jeg kritikken vedr landets smitteberedskap.
Å sitte på gjerdet å peke nese eller være etterpåklok er bare tull.
-BB-
Ja, det er vel ganske opplagt at det er en del mat for etterpåklokskap der, dvs også læring for senere kriser. Jeg har ikke fått lest rapporten ennå, men legger merke til at den på den ene siden mener at regjeringen burde delegert mer til faginstansene, men samtidig kritiserer at skjevfordeling ikke ble innført tidligere (og da mot rådene fra FHI). Det er ikke helt opplagt for meg at summen av de forskjellige lærepunktene utgjør en bedre totalitet enn hva som faktisk skjedde.Som ventet kom kommisjonens rapport nr 2 med tildels berettiget kritikk. Spesielt enig er jeg kritikken vedr landets smitteberedskap.
Å sitte på gjerdet å peke nese eller være etterpåklok er bare tull.
-BB-
Hva med energi utenfor det synlige spektrum feks. Du tar utgangspunkt i en teori du også, om at vi er et lukket kretsløp der energi ikke kan oppstå eller forsvinne bare endre form.Bevisstheten er energi? Ok, hvor mange joule tror du det er snakk om? Og hvor mener du at den tar veien når du dør?
Termodynamikken forteller oss at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, og hvis du lar et menneske dø i et lukket system så vil all energien omdannes gjennom forråtnelse og evnt oppblomstring av planter og mark i det resulterende jordsmonnet, gitt tilførsel av vann og oksygen. Det er ingen energi som forsvinner til andre plan eller dimensjoner eller hvor du enn forestiller deg at bevisstheten tar veien, all energi bevares i det lukkede systemet. Og siden det ikke er noen energi som forsvinner, så er eneste mulige utfall at bevisstheten, gitt at den er energi, forblir i det lukkede systemet. Så du blir kanskje en plante eller mark i ditt neste liv, men du er i hvert fall ganske langt fra noen rekonstruert bevissthet.
Og uten tilførsel av vann og oksygen så vil det ikke en gang skje noen forråtnelse, kroppen vil bevares til evig tid. Og all energi som avgis vil være den varmeenergien du hadde da du døde, som vil diffudere til omgivelsene. Og når du og omgivelsene er i termisk ekvilibrium er det slutt på energioverføringen. Og siden varme bare er bevegelse i atomer, så skulle jeg likt å se en forklaring på hvor bevisstheten passer inn i dette energiregnskapet.
Hadde du ventet at fruen fra Bergen ville vise evne til selvkritikk?Og fru Solberg avfeide nettopp all kritikk rapporten kommer med.
Det makeløse har tydeligvis ingen ende.
Nei, det hadde jeg ikke.Hadde du ventet at fruen fra Bergen ville vise evne til selvkritikk?
Hun er makaløst arrogant om du spør meg!
Termisk energi (varme) er utenfor det synlige spektrum, men likefullt veldig lett å måle. Vi kan måle energi ned til molekylnivå, så hvis energi hadde inntatt en hittil ukjent form post mortem, så hadde det vært lett å måle energitapet.Hva med energi utenfor det synlige spektrum feks. Du tar utgangspunkt i en teori du også, om at vi er et lukket kretsløp der energi ikke kan oppstå eller forsvinne bare endre form.
Men virker som du begrenser dette til jorden, men hva da med all energi vi får fra sola? Er det da utenkelig at det også kan forsvinne energi fra jorda? Det gjør det allerede.
Tror kritikk er det verste hun vet, hun får et blikk som det ikke er til å ta feil av.Hadde du ventet at fruen fra Bergen ville vise evne til selvkritikk?
Hun er makaløst arrogant om du spør meg!
Man kan jo starte med å påvise at gravitoner i det hele tatt eksisterer. Det er lettere å skissere en «theory of life, the universe, and everything» uten gravitoner enn med dem. Da forsvinner også behovet for ekstra dimensjoner etc, men det får bli i en annen tråd. (Hint: https://en.wikipedia.org/wiki/Loop_quantum_gravity)Blir jo spennende etterhvert å følge med på CERN sitt eksperiment der man har en hypotese om at gravitroner kan gå ut og inn mellom ulike dimensjoner. I teorien kan da energi forsvinne «ut i løse luften».
Siden corona uansett er over her på berget (for denne gang) og vi er ganske langt ute i fjaset, så er denne morsom. Man bør ikke regne med å finne gravitoner med det aller første.Man kan jo starte med å påvise at gravitoner i det hele tatt eksisterer. Det er lettere å skissere en «theory of life, the universe, and everything» uten gravitoner enn med dem. Da forsvinner også behovet for ekstra dimensjoner etc, men det får bli i en annen tråd. (Hint: https://en.wikipedia.org/wiki/Loop_quantum_gravity)
Higgs boson ble heller ikke påvist over natten, så hvem vet egentlig det? - selv om manglende funn fra LHC (så langt) tilsier (i henhold til noen) at stringteorien er svekket.Man kan jo starte med å påvise at gravitoner i det hele tatt eksisterer. Det er lettere å skissere en «theory of life, the universe, and everything» uten gravitoner enn med dem. Da forsvinner også behovet for ekstra dimensjoner etc, men det får bli i en annen tråd. (Hint: https://en.wikipedia.org/wiki/Loop_quantum_gravity)
Higgs boson var en forventet oppdagelse. Den inngår i standardmodellen og var godt teoretisk belagt. Eneste usikkerhet var hvilken masse den hadde, men det var nokså spot on, det også. Det som tok tid var å bygge en partikkelakselerator som kunne treffe den nødvendige energien. Den er en tung rakker.Higgs boson ble heller ikke påvist over natten, så hvem vet egentlig det? - selv om manglende funn fra LHC (så langt) tilsier (i henhold til noen) at stringteorien er svekket.
Du er klar over at det bedrives aktivt spinndoktori her nå?Higgs boson ble heller ikke påvist over natten, så hvem vet egentlig det? - selv om manglende funn fra LHC (så langt) tilsier (i henhold til noen) at stringteorien er svekket.
Det er enorme datasett som må gjennomgås og forstås i dette arbeidet.
Har du lest rapporten, eller nøyer du deg med overskriftene i tabloidavisene? Selv har jeg ikke kommet gjennom hele ennå, men jeg har ennå ikke sett ordet «idioter» bli brukt en eneste gang. Fra første kapittel:Du er klar over at det bedrives aktivt spinndoktori her nå?
"Snakke om alt mulig annet enn den knusende rapporten som stort sett gir all kritikk som kom opp underveis rett" er dagens tema.
På bakgrunn av det helhetsbildet to års gransking har gitt oss, vil vi trekke fram følgende sentrale funn:
– Landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduk- sjon i økonomisk aktivitet.
«Har samlet sett håndtert pandemien godt» - Knusende?Læringspunkter
Det er flere forhold som kan forklare hvorfor myndighetenes håndtering av koronapandemien lyktes på enkelte områder og var utilstrekkelig på andre. I et læringsperspektiv mener vi det er vik- tig å framheve disse bakenforliggende årsakene.
Vi vil først trekke fram noen strukturelle, øko- nomiske og kulturelle sider ved det norske sam- funnet som viktige årsaker til at befolkningen og norske myndigheter stor t sett har håndter t pan- demien godt.
For det første har befolkningen høy tillit til hverandre og myndighetene. Vi mener det høye tillitsnivået særlig har bidratt til at befolkningen har sluttet opp om smitteverntiltakene, og til den høye vaksinasjonsgraden.
For det andre har den norske samfunnsmodel- len vært en styrke i møtet med pandemien. Norge er et land med en solid og velordnet nasjonaløko-
nomi, en offentlig velferdspolitikk og et organi- sert arbeidsliv. Dette var en fordel ved gjennomfø- ringen av smitteverntiltakene. Myndighetene har for eksempel hatt muligheter til å sette inn kom- penserende tiltak for ulempene som pandemien førte med seg.
For det tredje har velutviklede helse- og omsorgstjenester og en offentlig sektor med gjen- nomgående høy kompetanse gitt et bedre utgangspunkt for håndteringen av pandemien i Norge enn i mange andre land.
I tillegg til disse særtrekkene ved det norske samfunnet viser granskingen at det er forhold ved myndighetenes håndtering av pandemien som har vær t av stor betydning. Regjeringen har vær t syn- lig og handlekraftig, og myndighetene har fått de fleste til å følge smitteverntiltak samtidig som de har beholdt befolkningens tillit gjennom pande- mien. Der håndteringen lyktes godt, mener vi det primær t kan forklares slik:
– Resultatene ble oftest best når myndighetene brukte etablerte arbeidsprosesser.
– Samarbeid, fleksibilitet, omstillingsevne og handlekraft var avgjørende for å oppnå gode resultater.
– Der kommunikasjonen til befolkningen var målrettet, direkte, åpen og ærlig, førte det til ønskede adferdsendringer og til at tilliten ble bevar t.
Selv om det norske samfunnet viste seg å være godt rustet og høyt tilpasningsdyktig i møtet med pandemien, og selv om håndteringen hadde mange sterke sider, har granskingen vist at myn- dighetene ikke var godt nok forberedt da den omfattende covid-19-pandemien rammet Norge. Kommisjonen mener at myndighetenes mang- lende forberedelse hadde én grunnleggende årsak:
– Myndighetene lyktes ikke med å redusere sår- barhetene ved en risiko som var identifisert.
At myndighetene ikke var godt nok forberedt da pandemien rammet Norge, kom til syne på flere måter: Myndighetene hadde ikke utarbeidet beredskapsplaner for en pandemi som trakk ut i tid. Det var ikke gjennomfør t pandemiøvelser eller etabler t noe beredskapssystem der summen av konsekvensene for samfunnet som helhet ble vurder t. Det manglet beredskapslagre med smit- tevernutstyr og legemidler, og intensivberedska- pen på sykehusene var for dårlig.
He, he.Har du lest rapporten, eller nøyer du deg med overskriftene i tabloidavisene? Selv har jeg ikke kommet gjennom hele ennå, men jeg har ennå ikke sett ordet «idioter» bli brukt en eneste gang. Fra første kapittel:
«Har samlet sett håndtert pandemien godt» - Knusende?
Kanskje det viktigste forbedringspunktet er at de mener for mange enkeltsaker ble behandlet i Regjeringen, noe som førte til unødvendig mye tidspress og en del følgefeil av dette. De påpeker også at de eksisterende pandemiplanene ikke inneholdt scenarier for en mer langvarig pandemi enn en influensa, og slett ikke noe som gikk over flere år med varig behov for smittekontroll. Beredskapsplanene var også sektorvis og reflekterte i liten grad en krise som rammer hele samfunnet med behov for å prioritere mellom sektorer og samfunnsgrupper.Vi mener at norske myndigheter samlet sett har håndtert covid-19-pandemien godt. Regjeringen har vært synlig og handlekraftig, og myndighetene har fått majoriteten av befolkningen til å følge smitteverntiltak, samtidig som de har beholdt befolkningens tillit. Som vi beskrev tidligere, har strukturelle, økonomiske og kulturelle forhold ved det norske samfunnet vært en styrke i møtet med pandemien. Dette kan bidra til å forklare hvorfor vi som land har klart oss godt. Vi mener det i tillegg er forhold ved myndighetenes håndtering som har vært av stor betydning.
Der håndteringen lyktes, mener vi det primært kan forklares slik:
– Resultatene ble oftest best når myndighetene brukte etablerte arbeidsprosesser.
– Samarbeid, fleksibilitet, omstillingsevne og handlekraft var avgjørende for å oppnå gode resultater.
– Der kommunikasjonen til befolkningen var målrettet, direkte, åpen og ærlig, førte det til ønskede adferdsendringer og til at tilliten ble bevart.
Det er likevel interessant å stille dette opp mot analysen av hvorfor f eks intensivkapasiteten var så svak på forhånd. Det viser seg at profesjonsstrid i fagmiljøene har ført til at man har brukt flere år bare på å forsøke å bli enige om hvordan man skal telle antall intensivplasser, uten særlig hell. Dermed var det også stor uklarhet og motstridende tall om hvor mange intensivplasser som faktisk var tilgjengelige, langt mindre en norm for hvor mange det burde være. Det viser kanskje også hvorfor det ble ansett som nødvendig å løfte opp såpass mye til politisk nivå når det hele ble tidskritisk. Der er det nok også et element av Ernas personlige fingeravtrykk, tror jeg.Der myndighetenes håndtering var utilstrekkelig, mener kommisjonen det primært kan forklares slik:
– For mange saker ble løftet til regjeringens bord. I tillegg ble for mange saker forberedt og
behandlet under et unødvendig høyt tidspress.
– Regjeringen hadde ikke tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot hvordan pandemien kunne utvikle seg, og hvordan den videre utviklingen skulle håndteres. Dette gjaldt særlig tiltak for å
begrense smitte ved innreise fra utlandet.
– Regjeringen utnyttet ikke fullt ut det etablerte systemet for krisehåndtering.
– Regjeringens grunnlag for å beslutte smitteverntiltak var i mange tilfeller mangelfullt. Konsekvenser og sammenhenger var ikke tilstrekkelig belyst eller forstått.
– Kommuneleger, politi på grensen, skoleeiere og andre som skulle iverksette og følge opp smitteverntiltakene, fikk upresis informasjon og for lite tid til forberedelse.
– Myndighetene har vist evne til å lære underveis, men det har ofte tatt for lang tid.
– Myndighetenes kommunikasjon nådde ikke fram til hele befolkningen.
Flere av disse svakhetene er delvis overlappende, og de har forsterket hverandre. Før vi konsentrerer oss om hvert enkelt punkt, vil vi peke på hva vi mener er sammenhengen mellom dem.
Som vi har beskrevet i den første rapporten vår og i kapittel 4 i denne rapporten, har regjerin- gen under pandemien valgt å ha tett styring og selv treffe beslutninger for å sikre en helhetlig nasjonal håndtering. Det var en styrke at regjeringen involverte seg og viste handlekraft under pandemien.
Samtidig førte det til at regjeringen drev detaljstyring og var involvert i løpende krisehåndtering, også i perioder vi mener de hadde bedre tid. Dette utfordret evnen til å skille mellom viktige beslutninger som burde treffes av regjeringen, og beslutninger som burde treffes på et lavere nivå. Regjeringen har heller ikke i tilstrekkelig grad skilt mellom det som hastet, og det som ikke hastet like mye. Kommisjonen mener at for mange saker ble løftet til regjeringens bord, og at for mange saker ble behandlet under et unødvendig høyt tidspress.
Den sterke styringen fra regjeringen og det høye tempoet har i enkelte situasjoner vært nødvendig og hensiktsmessig. Samtidig har det gitt klare utfordringer.
Det andre er mer et «hail Mary»-skudd ut i det ukjente, hvor det ikke engang er en sammenhengende teori for hvor man skal lete. Det er noe som ikke kan beskrives av standardmodellen, men man har ikke så mye mer å gå på enn det og string theory. Ut fra hva jeg mener å forstå fra CERNs hjemmesider om de forskjellige forsøkene er søket etter gravitoner mest å holde øynene åpne for merkelige funn som ikke kan forklares på annen måte heller enn et all in forsøk på å påvise noe man mener må finnes.The search for the Higgs boson was a 40-year effort by physicists to prove the existence or non-existence of the Higgs boson, first theorised in the 1960s. The Higgs boson was the last unobserved fundamental particle in the Standard Model of particle physics, and its discovery was described as being the "ultimate verification" of the Standard Model.[1] In March 2013, the Higgs boson was officially confirmed to exist.[2]
Jeg er heller ikke fysiker, men jeg heller personlig mot at string theory i dens ulike former er en gigantisk blindvei, på samme måte som hypotesen om supersymmetriske partikler viste seg å være det. A WOMBAT - Waste Of Money, Brains And Time. Stort sett hva som helst kan forklares hvis man bare antar så mange ekstra dimensjoner som nødvendig for å få matematikken til å fungere, og deretter postulerer at de overflødige 8-10 dimensjonene på en eller annen måte krølles sammen eller forsvinner ut i parallelle univers for å etterlate det fire-dimensjonale universet vi lever i. Jeg får sterke «not even wrong»-vibber rundt det der.Unambiguous detection of individual gravitons, though not prohibited by any fundamental law, is impossible with any physically reasonable detector.[19] The reason is the extremely low cross section for the interaction of gravitons with matter. For example, a detector with the mass of Jupiter and 100% efficiency, placed in close orbit around a neutron star, would only be expected to observe one graviton every 10 years, even under the most favorable conditions. It would be impossible to discriminate these events from the background of neutrinos, since the dimensions of the required neutrino shield would ensure collapse into a black hole.[19]
Du har nok et poeng her, men slike vanvittige ideer kan noen gang være det som skal til for å komme seg videre. Ideen om sorte hull ble også dømt nord og ne, helt til Stephen hawking til slutt kom på banen - for først å ha avist ideen som absurd. Nå har de til og med tatt bilder av et sort hull fra M87 ved å bruke teleskop fra hele kloden som et kamera. Muligens ikke sammenliknbart overhodet - men disse folka er både geniale og gærne - ofte en god kombo.Siden det ikke ser ut til å være noen spesiell interesse for å diskutere hva som faktisk står i koronakommisjonens rapport, en oppfølging på en digresjon:
Låter som en spennende tid. Mitt poeng var bare forskjellen i sannsynlighet mellom å påvise noe som er en teoretisk klart definert og nødvendig byggesten i partikkelfysikkens velprøvde standardmodell, selv om den lenge var utenfor rekkevidde av datidens partikkelakseleratorer, vs å finne noe som både er teoretisk spekulativt og samtidig tilnærmet umulig å påvise selv om det mot formodning skulle eksistere.
Det ene er til en viss grad et spørsmål om tid og penger, hvor det mest overraskende resultatet ville være om man hadde søkt ferdig og ikke funnet den, og måtte konkludere med at den ikke eksisterte. Det ville ført til en relativt stor hodepine for teoretikerne, når alt annet i standardmodellen vitterlig stemmer.
![]()
Search for the Higgs boson - Wikipedia
en.wikipedia.org
Det andre er mer et «hail Mary»-skudd ut i det ukjente, hvor det ikke engang er en sammenhengende teori for hvor man skal lete. Det er noe som ikke kan beskrives av standardmodellen, men man har ikke så mye mer å gå på enn det og string theory. Ut fra hva jeg mener å forstå fra CERNs hjemmesider om de forskjellige forsøkene er søket etter gravitoner mest å holde øynene åpne for merkelige funn som ikke kan forklares på annen måte heller enn et all in forsøk på å påvise noe man mener må finnes.
Graviton - Wikipedia
en.wikipedia.org
Jeg er heller ikke fysiker, men jeg heller personlig mot at string theory i dens ulike former er en gigantisk blindvei, på samme måte som hypotesen om supersymmetriske partikler viste seg å være det. A WOMBAT - Waste Of Money, Brains And Time. Stort sett hva som helst kan forklares hvis man bare antar så mange ekstra dimensjoner som nødvendig for å få matematikken til å fungere, og deretter postulerer at de overflødige 8-10 dimensjonene på en eller annen måte krølles sammen eller forsvinner ut i parallelle univers for å etterlate det fire-dimensjonale universet vi lever i. Jeg får sterke «not even wrong»-vibber rundt det der.
Generelt bør man være litt forsiktig med argumenter av typen «de lo av Einstein (evt Galilei, Columbus, brødrene Wright, …)» Å bli ledd ut/dømt nord og ned er ikke nødvendigvis en garanti for at en tilsynelatende usannsynlig hypotese er riktig. Som Carl Sagan kommenterte: «But they also laughed at Bozo the Clown.»Du har nok et poeng her, men slike vanvittige ideer kan noen gang være det som skal til for å komme seg videre. Ideen om sorte hull ble også dømt nord og ne, helt til Stephen hawking til slutt kom på banen - for først å ha avist ideen som absurd. Nå har de til og med tatt bilder av et sort hull fra M87 ved å bruke teleskop fra hele kloden som et kamera. Muligens ikke sammenliknbart overhodet - men disse folka er både geniale og gærne - ofte en god kombo.
Ut fra det jeg kan se har det kommet mye bra ut fra arbeidet med stringteorien på ulike felt, og vi har vel ikke per i dag noen andre teorier som er like omfattende. Så mulig du er litt streng mht bruk av ressurser og tiden som er brukt på dette.Generelt bør man være litt forsiktig med argumenter av typen «de lo av Einstein (evt Galilei, Columbus, brødrene Wright, …)» Å bli ledd ut/dømt nord og ned er ikke nødvendigvis en garanti for at en tilsynelatende usannsynlig hypotese er riktig. Som Carl Sagan kommenterte: «But they also laughed at Bozo the Clown.»
Med all respekt for Stephen Hawking, men sorte hull var godt etablert teori før hans tid. Karl Schwartschild innså allerede i 1916 at relativitetsteorien tilsa dette til tross for Einsteins egen skepsis, Chandrasekar regnet på det på 1930-tallet, og Finkelstein innførte begrepet event horizon i 1958. Mye arbeid skjedde utover 1960-tallet. Selve begrepet «sort hull» ble popularisert av Wheeler i 1967, men hadde blitt brukt uformelt siden ca 1960. Hawkings teoretiske bidrag på tidlig 1970-tall var at sorte hull «fordamper» over tid ved å avgi energi, Hawking-stråling, og at universets Big Bang kan forstås som en singularitet. Vi venter ennå på empirisk bevis for Hawking-strålingen.
Hawking radiation - Wikipedia
en.wikipedia.org
Fullskala eksperiment under oppseiling.Uten vaksiner, og uten solid hospitalstruktur, rammer nå Corona-viruset Nord-Korea med en solid bredside.
Dersom det lar seg gjøre å få noe informasjon ut av det landet, kan det jo bli interessant å se hvor rett anti-vaxx'erne har... Ikke feigt å la en hel befolkning ta støyten uten noen form av sikkerhetsnett.
Spennende om de vil ta i mot....![]()
Sør-Korea vil tilby koronavaksine til Nord-Korea
Sør-Korea planlegger å tilby korona-vaksiner og andre medisinske forsyninger til Nord-Korea. – Vi vil diskutere konkrete planer for bistand til Nord Korea, heter det i en uttalelse fra president Yoon Suk-yeols-kontor, etter at nabolandet i nord bekreftet sitt første utbrudd av koronavirus...www.nrk.no