Det er ikke merkelig, tross alt hadde de overdødelighet i fjor, og vil garantert ha noen påfølgende år med lavere antall døde, mens vi i Norge, som hadde underdødelighet i fjor, vil komme til å hente inn dette igjen de kommende år. Tross alt skal alle med sikkerhet dø.
Det er allikevel ikke direkte intuitivt at det er OK at Sverige har hatt 14 000 døde, mens Norge har hatt 700 i samme periode, dvs. ca. 1/10 av dødsraten grunnet Covid-19. Vi kan diskutere dette til vi bli blå i trynet, det er forskjellige valg fra de styrende organer i de to nasjoner, og jeg kan ikke med min beste vilje se at det ene lande gjorde alt feil, og det andre alt rett. Det dreier seg om respons på en føkkings pandemi, det er ikke en landskappleik i trekkspill. Sånn sett har Norge opprettholdt levealder, mens Sverige har gått en touch ned. Begge økonomier har tatt telling, mens folket har en veldig forskjellig oppfatning av hva som har truffet dem i Norge og Sverige. I Norge har mange forsøkt å forholde seg til smitteregimet, selv når vi er uenige, mens i Sverige er det ganske utbredt å se på dette som noe som bare går over, og de uttaler ofte at "vi skrattar av Norge".
Situasjonen i India beskriver med all mulig tydelighet at for lite restriksjon i kombinasjon med fattigdom, er helt krise. Det er ikke sannsynlig at Skandinavia kunne rote seg opp i noe sånt, så å si uansett hva man hadde funnet på, men det er en hårfin balanse her også. Det er fortsatt veldig mange som kan bli syke, og dermed mange som kan komme til å dø, så det er tungtveiende årsaker til å gjøre noe. Dersom en virkelig rasende pandemi treffer oss neste gang, hvilket land har gjennomført den mest realistiske øvelsen? I et slikt tenkt tilfelle, tror jeg faktisk de valg Norge har tatt, kan vise seg som ekstremt verdifulle.
