Re: DAB-Debatten er meningsfull for alle musikkels
Ganske godt sagt om fremoverkompabilitet også:
"Her i landet har det vokst fram en oppfatning at fordi DAB-nettet vil bli tatt i bruk til mobil-TV, med AAC-lyd, vil mange hundre radiokanaler verden over med et slag kassere alt det gamle de har, og med det sørge for hundre millioner mottakere må kastes, og kanalene får *null* lyttere i noen år framover... Neida. Da vi fikk TV på 60-tallet ble ikke radioen din ubrukelig. Da Nicam-stereo kom på satellitt-TVen, ble ikke gamle TVer i stand til å handtere Nicam, men de ble heller ikke ubrukelige.
Nicam ble aldri tatt i bruk til lyd-kringkasting, kun til TV. Man kunne naturligvis gjort det, om det hadde vært noen god grunn til det - men det skjedde ikke. Man *kan* kaste ut alt MP2-utstyret og ta i bruk AAC+ hvis det er noen god grunn til det, men grunnlaget er usedvanlig tynt, og ulempene betydelige (ved at det ville gjøre masse gammelt utstyr ubrukelig).
Her i landet bygger vi i *første* omgang ut et nett for atten fullkvalitet-kanaler (seks 192 kbps pr blokk, tre blokker). Blir det for lite, er det helt kurant å sende snakke-programmer, nyheter og sånt på lavere bitrate, så vi kan regne med å i praksis ha kapasitet til 25-30 kanaler. Etter kostnadsoverslagene til Digitalradioutvalget koster dette røfft regnet atten kr pr nordmann pr år.
For atten kroner pr nordmann kunne vi "teknisk sett" fått sendekapasitet til 54 AAC-kanaler. Hvor mye ville det koste å produsere *innholdet* til de ekstra tretti kanalene? Hver av de tretti nye kanalene ville i beste fall ha en promille av befolkningen som lyttere - de tjuefem mest populære kanalene, som har god plass i DAB-nettet nå bygges opp, stikker til sammen av med minst 99% av lytterne. En promille av Norges befolkning er ikke mer enn fire tusen mennesker.
Alle kostnader til redaksjon, journalister, teknikere, til NBC-avgift, reportasjeutstyr og studio, strøm og løpende utgifter, linjeleie og tekniske kostnader må, for en en-promille-kanal, dekkes av fire tusen nordmenn. Formidling av en 64 kbps AAC-kanal (1/18 av en blokk), til 80% av Norges befolkning vil koste oppunder halvannen million - men det er bare en liten del av utgiftene. Antagelig er totalkostnaden for selv en billig kanal minst ti mill/år. Fordelt på en promille, fire tusen mennesker, blir det 2500 kr pr lytter - en enkelt nisje-radiokanal koster mer en hele NRK-lisensen for en hel husstand.
Sorry, vi rett og slett er ikke mange nok mennesker i dette landet til å holde liv i mer enn de 18-25 kanalene som nå bygges ut. Og skulle det vise seg å dukke opp finansiering som manna fra himmelen, fra pinsemeningheten, eller kanskje fra Coca Cola Company som vil skjenke av sin enorme altruistiske godhet en ny radiokanal for et par tusen forhutlede nordboere, så vil kostnaden ved å legge til en ny blokk i en allerede etablert infrastruktur være ganske beskjeden, sammenlignet med hva det kostet å etablere infrastrukturen, og svært beskjeden i forhold til kanalens totale utgifter.
Ingen tror seriøst at noe kringkastins-selskap vil skifte standard uten grunn, bare for å skifte (og dermed miste mange lyttere). Her skiller ikke andre land seg fra Norge.
Det som kanskje, et godt stykke inn i framtida, kan gjøre at AAC tas i bruk for lydsendinger er hvis multikanals-lyd blir mer vanlig. Men det er jo absolutt mest aktuelt i video-sammeheng, og TV (både det nye høykvalitets DVB-nettet og mobil-TV over DMB) bruker jo AAC helt fra starten, og mottakerne er forberedt. For de få (antagelig svært få) radio-sendingene som kringkastes i multikanal vil det koste lite å simulkaste det i to kanaler for de som ikke har AAC-dekoder (og om få år vil alle ha det).
Bekymringen for kompatibilitet: Selv om det finnes noen som ser spøkelser på høylys dag, så tjener ikke deres utsagn som bevis for at spøkelser faktisk finnes!
"
