DAC - coax vs optisk???

[Biggen]

Hei.
Jeg har blitt den lykkelige eier av en dac - som nå er koblet til SB'n min. Jeg koblet den til via optisk inngang da jeg hadde en slik kabel liggende - og vanlig rca ut. Det ble en markant forbedring med mer punch og åpenhet i lydbildet. Men nå til mitt spørsmål : Hvilken inngang er best å bruke av optisk og coax?? Er det noensomhelst praktisk eller lydmessig forskjell på å brukee det ene kontra et andre??
Er det kvalitetsmessig forskjeller på disse kablene - også innenfor samme type?
Lurer på så mangt.......

 

[OldBoy]

Etter min erfaring er det ingen forskjell på optisk og coax-tilkobling.

Enkelte her på HFS mener at coax er best, men det har jeg altså ikke vært i stand til å høre.

Enkelte mener at det er STOR forskjell på digitalkabler. Jeg bruker de billigste fra Clas Ohlson, både optiske og coax, og har heller ikke her merket noen forskjell.

Men det er jo lov å prøve seg frem, da.

 

[Soundproof]

Skulle du få brum i anlegget med coax, så kan du prøve optisk. Men du har jo allerede sistnevnte. Du vil få innlegg her der enkelte sier at med optisk får du flere konverteringer, at dette kan føre til mer jitter, osv.

MEN - optisk er standard i innspillingsstudier (ADAT TOSLINK) og med dagens hardware tar det seg av alle oppløsninger du måtte ha musikk i.

 

[norumno25]

Har de siste dagene mailet med Stanley Beresford som er konstruktøren bak dac`en Beresford TC7510, det jeg spurte han om var om han hadde noen formening om hva han syntes fungerte best til en SB3 av coax og toslink.
Han fortalte at han ikke hadde hørt noen forskjell på sitt anlegg, og at av de tilbakemeldingene han hadde fått fra kunder så var fordelingen ca 50/50 mellom coax og toslink.
Nå var dette kanskje ikke så mye til hjelp for deg, men tenkte jeg bare skulle nevne det sånn i farta siden jeg har lurt en del på det samme.
Mvh Morten

 

[muzak]

Hei Biggen

Dette kommer helt an på hvordan mottakerkretsløpene er designet og bygget opp. Toslink kan fungerer glimmrende, men det er befengt med en del ulemper som det påpekes her. Det resulterer i jitter men også refleksjoner. Om coax inngangen fungerer bra, kommer som sagt ann på hvordan sender og mottager er designet. Spdif Coax er RF teknologi, men svært få produsenter tar høyde for det. Det betyr at signalbehandlingen må være tilpasset og avstemmt etter 75 ohms standaren. I tillegg så er refleksjonsdempende kretsløp en fordel på så korte strekk som det her er snakk om. Rent praktisk vil man kunne oppnå bedre resultat med coax dersom alt er gjort rett.
Nå er Squeezebox'en i utgangspunktet ikke idel på sin coax utgang. Den har noen fæle spoler i serie med signalet for å klare strålingskravene. I tillegg har den vanlig phonoplugg. Det gjør at utgangspunktet ikke er å rope hurra for. Jeg tenker at kjennskapen til det mottagende kretsløpet i din dac ukjent av deg? Dermed baker det hele ned til at du bare får prøve begge deler og se hva som fungerer best for deg. Du skrev noe om at det hadde blitt bedre. Jeg fikk ikke med meg om det var coax eller toslink?


Mvh
Bjørn

 

[OldBoy]

Det er mulig at Squeezebox'en ikke har en ideell coax-utgang, men i så fall har ikke jeg merket noe til det. På min Squeezebox bruker jeg en coax-kabel fra Clas Ohlson, ettersom det var den jeg tilfeldigvis hadde liggende i skuffen i passende lengde. DAC'en jeg bruker, er den innebygde DAC'en i en surroundreceiver. Det fungerer aldeles utmerket. Jeg har også prøvd Squeezebox'en med den, litt for korte i forhold til der Squeezebox'en normalt står, optiske kabelen jeg bruker mellom DVD-spilleren og receiveren, men er ikke i stand til å høre noen forskjell.

Squeezebox'en min har forøvrig vært rundt på et par demoer i vennekretsen, og har vært koblet opp til forskjellige DAC'er, alt fra noen dyre dCs-saker til mer overkommelige bokser som Benchmark og RME, med den samme Clas Ohlson coax-kabelen, og det har fungert like bra hver gang.

 

[yasman]

Snodig at det ikke er forskjell.
Det er stor forskjell ved bytte av digitalkabel fra mitt drivverk til DAC.

 

[Barbaresco]

Det skal være bra dårlig designede digitalutganger og digitalinnganger (men jeg har hørt at det fins i såkalt high-end) for å bli påvirket av kabelen!

 

[laban]

Jeg synes coax er best,du slipper et ledd mindre i konvertering inn i en dac eksempel.
Rett meg hvis feil ;D

Laban

 

[el_mariachi]

Jeg har både coax og optisk koblet opp slik at jeg bare kan trykke på en knott på dac'n for å skifte raskt mellom de to, selv med min beste vilje klarer jeg ikke å detektere forskjeller.
Det er min subjektive oppfatning.

 

[muzak]

Det skal være bra dårlig designede digitalutganger og digitalinnganger (men jeg har hørt at det fins i såkalt high-end) for å bli påvirket av kabelen!

Dersom kabelen(med plugger) ikke følger 75ohms standaren vil den jo påvirke resultatet. Ikke noe hokus pokus med det.
Vi tro at det er mange såkalte digitalkabler som ikke er i nærheten engang. De som ikke er av coaxial typen spesielt.

Mvh
Bjørn

 

[Asbjørn]

Jitter i overføringen avhenger av båndbredde. Båndbredden på moderne Toslink og SPDIF coax med RCA-plugger er omtrent den samme, ca 10-11 MHz. Det er heller ikke noe stort problem å konvertere signalet mellom optisk og elektrisk uten å begrense båndbredden. Da burde det heller ikke være hørbar forskjell på gode implementeringer av de to.

Soundproof sa i en annen tråd at coax kan tenkes å skape jordfeil. Jeg antar han mente jordsløyfer som kan gi brumming i utstyret, men det gjelder forsåvidt alle ubalanserte signalkabler med RCA-plugger. Det tilsier at Toslink under visse omstendigheter kan være bedre.

At ikke alle implementeringer er "gode", at det finnes mer egnet terminering enn RCA- og XLR-plugger, og at det finnes bedre digitale overføringsformater enn IEC 60958, er et annet tema.

 

[LydMekk]

Toslink har en ekstra konverteringsprosess fra elektrisk til lys og tilbake i den andre enden og dette trinnet VIL påvirke lyden.

Virgin Signal sier jeg og kjører coax.

 

[Cobra2]

Lys er "elektrisk"...bare en annen bølgelengde, og et annet medium...

Arne K

 

[Biggen]

Heisann
For moro skyld lånte jeg meg en digitalkabel og har nå sittet i hele kveld og vekslet mellom coax og optisk på SB'en. og skal jeg vere ærlig (og det skal man jo) så klarer ikke jeg å høre forskjell på lydkvaliteten. Jeg har prøvd med raske sekvens-skift, og over lengre lytte-intervall, men resultatet blir det samme. Føler kanskje at det er en liten ¨dupp¨ akkurat idet jeg svitsjer, men det jevner seg ut etter et halvt sekund, og gjelder uansett hvor jeg svitsjer til. Men kabelkvalitet og utstyrskvalitet er vel kanskje litt utslagsgivende når det gjelder dette også...

 

[muzak]

Jitter i overføringen avhenger av båndbredde. Båndbredden på moderne Toslink og SPDIF coax med RCA-plugger er omtrent den samme, ca 10-11 MHz.

Finnes det RCA plugger med definert impedans ved denne frekvensen?
Det grunnleggende i saken er veldig enkelt. SPDIF er RF-signaler, og må behandles deretter. Jitter er jo en veldig populær betegnelse, og det er forsåvidt vikitg at denne er så lav som mulig. Men tilstedeværelsen av refleksjoner og forvrengning av signalet i transmisjonen er grunnleggende å få bukt med. En forvrengning av signalet vil være tilstede dersom transmisjonen ikke har korrekt impedansforhold i avsender, mottaker eller linje. Det skal ikke mer enn noen cm med udefinert printbaner for å sette dette over styr. Videre vil plugger, kabler, avsender og mottakerkretsløp ytterligere forverre situasjonen om de ikke er av korrekt type (og det er heller ikke sikkert den er det, selv om produsenten sier det)
Refleksjoner er også en trussel. Dette gjelder både Toslink og Coax. Ett signal som møter en signaltrafo eller lignende vil alltid sende en liten del av det orginale signalet i retur over linjen som en refleksjon. Den vil på avsenderenden reflekteres enda en gang til mottageren igjen. Vi ender altså opp men å motta signalet enda en gang. Ved økende misstilpassning vil denne refleksjonen økes. Ved toslink skjer denne refleksjon via lyset, som blir kastet frem og tilbake. Refleksjoner kan man unngå ved å bruke veldig lange kabler eller aktive kretser som ikke gir refleksjon. Dempenettverk er også brukt for å ta ned amplituden på refleksjonene. Ved Toslink kabel kan man også bruke veeeldig lange kabler. Ett annet alternativ er å fysisk bøye kabelen. Feks rundt en blyant noen runder som en spiral (Pass på at den ikke knekker).
Det finnes veldig mye dårlige løsninger når det gjelder dette. Selv dyrt utstyr kan ha store mangler. Men det er ikke så lett å finne ut av det. Man trenger kunnskap og utstyr for å lage gode transmisjonslinjer for SPDIF. Derfor ser det ut som at det er mange som kniper på akkurat dette. Men det er jo bare nullere og enere, så da kan det ikke bety noe.

Mvh
Bjørn

 

[Asbjørn]

Finnes det RCA plugger med definert impedans ved denne frekvensen?

Nei, så langt jeg vet. Derfor båndbredde på "bare" 10 MHz, når selve kabelen fint kan overføre noen GHz. AES93-paperet i tråden jeg linket til ovenfor er en riktig interessant gjennomgang av hvordan begrensninger i båndbredde påvirker det dataavhengige jitternivået i en SPDIF-link. Det kan se ut som noen vesentlige ting ble oversett da denne familien av standarder (SPDIF coax, AES/EBU XLR og Toslink) ble definert.

Jeg funderer på å bytte ut SPDIF RCA-kontaktene med noe mer egnet, TNC f eks, på min CD-transport og DAC. Kanskje helt uten betydning, hvis flaskehalsen i overføringen ligger et annet sted, men det vil ihvertfall ikke gjøre overføringen dårligere. Sony har begynt å bruke BNC for digital dataoverføring på studioutstyr.

 

[Soundproof]

Soundproof sa i en annen tråd at coax kan tenkes å skape jordfeil. Jeg antar han mente jordsløyfer som kan gi brumming i utstyret, men det gjelder forsåvidt alle ubalanserte signalkabler med RCA-plugger. Det tilsier at Toslink under visse omstendigheter kan være bedre.

Vil presisere at jeg ikke har egen erfaring med dette, men at jeg har lest John Atkinsons kommentarer om samme i Stereophile, i forb. med at han prøvde forskjellige stand-alone DAC-er. Hans råd til sine kolleger var at de utelukkende skulle bruke toslink optisk forbindelsen, pga. jordsløyfer (ground loops) - som du selv påpeker er det potensielle problemet.

Dette var mest fremtredende med USB når datamaskinen var tilkoblet strømnettet (Grace m902). Wes Philips oppfattet det som "murky sound" og når Atkinson målte jitter med USB fant han den høyeste jitterverdien han noengang hadde målt.
Mener å huske tilsvarende kommentar vedr. Benchmark, men da for coax versus toslink.
Han bruker selv optisk forbindelse på sitt hjemmeanlegg fra iMac og ut.

 

[Cobra2]

Flere leverandører bruker en skilletrafo for coax signalet.
Kan være på spiller, eller i DAC, (eller begge).
Farvell jord-sløyfe! 8)

Arne K

 

[Barbaresco]

Toslink har en ekstra konverteringsprosess fra elektrisk til lys og tilbake i den andre enden og dette trinnet VIL påvirke lyden.

Virgin Signal sier jeg og kjører coax.

Hørbart?

Skal vi vedde?

En kasse øl, eller en million dollar?

 

[Soundproof]

Toslink har en ekstra konverteringsprosess fra elektrisk til lys og tilbake i den andre enden og dette trinnet VIL påvirke lyden.

Virgin Signal sier jeg og kjører coax.

Hørbart?

Skal vi vedde?

En kasse øl, eller en million dollar?

Kanskje på tide å ta livet av denne myten. Det skjer konverteringer både til optisk og til coax. UT og INN.

 

[Asbjørn]

Toslink har en ekstra konverteringsprosess fra elektrisk til lys og tilbake i den andre enden og dette trinnet VIL påvirke lyden.

Virgin Signal sier jeg og kjører coax.

Hørbart?

Skal vi vedde?

En kasse øl, eller en million dollar?

Den optisk/elektriske konverteringen er vel det som skaper minst problemer i hele overføringen. Dette er et digitalsignal med en switchefrekvens på 5-6 MHz. En moderne Toslink-kabel har båndbredde rundt 10 MHz, omtrent som SPDIF. Den første fiberoptiske konverterboksen jeg fant på Google har en båndbredde på 125 MHz. I telekom bruker man konverteringer med båndbredder på flere gigahertz. Mye større båndbredder enn selve Toslinken, altså. Mesteparten av tiden vil konverteren sitte og kjede seg mens den venter på at det skal komme en bit seilende nedover fiberen. Det er veldig lite sannsynlig at den skal "miste" bits, og med sånne båndbredder vil den heller ikke tilføre noe nevneverdig jitter.

I CD'ens barndom var det nok riktig at Toslink hadde dårligere lyd enn coax, men det skyldtes heller dårlig optisk fiber i selve kabelen. En billig plastfiber har kanskje bare 5-6 MHz båndbredde pga mye refleksjoner og annet grums, og vil derfor tilføre mer jitter enn en coax med 11 MHz. Nå er utmerket fiberoptikk blitt mye lettere å få tak i, så jeg har ikke noe problem med å tro på A/B-testen Biggen gjorde litt lenger opp i tråden. Ingen hørbar forskjell.

Flaskehalsene er nok heller chippen som produserer digitalsignalet, selve linken, og chippen som pakker ut digitalsignalet igjen.

 

[Cobra2]

TTL signalet må også konverteres... 8)

Det første bildet er det mange ikkeniører som (mis)bruker, absolutt feil bruk av en 7404(inverter) med flere porter.
Siste bildet er feilmerket, skal være TTL-nivå inn...

OG, det har kommet flere nyere TOSLINK convertere siden "173"

Arne K

 

[Soundproof]

Poenget med illustrasjonene var kun å tilbakevise påstanden om optisk overførings underlegenhet -- og som Asbjbo påpeker er det søkt å mene at konverteringen er en stor feilkilde.

Optisk Toslink anvendes for ADAT-standard, som legger langt større krav på båndbredde enn hva Redbook noensinne gjør, og ville aldri blitt godkjent om det ikke var bit-transparent.

 

[Asbjørn]

Her er forresten Toslink-brosjyren til Toshiba.
http://www.semicon.toshiba.co.jp/docs/catalog/en/BCE0037_catalog.pdf

Oppgitt datarate på komponentene som er øremerket for digital audio (TOTX177/147) er 15 Mb/s. En CD er 1,4112 Mb/s musikksignal + like mye i overføringsformatet, så vi prøver å sende 2,8 Mb/s. Jaudå, her er det litt å gå på. Bit-feil kan nok utelukkes.

Derimot er jeg litt mer skeptisk til +/- 15 ns distorsjon av pulsbredden. Dette er jitter. Så lite at det neppe er hørbart hvis det er tilfeldig variasjon, men det kan tenkes å bidra til en hørbar lydsignatur hvis det er korrelert med signalet (som det sannsynligvis er). Omtrent samme størrelsesorden som andre jitterkilder i en slik overføring, enten det er RCA-pluggene som begrenser båndbredden i en coax eller den digitale senderen og mottakeren i begge formater.

Vedd gjerne en kasse øl, men jeg ville ikke veddet en million dollar på at dette ikke er hørbart under noen omstendigheter. Derimot bør det låte like bra som SPDIF coax - så lenge det er en god fiberoptisk kabel. Her gjør faktisk kabelen stor forskjell!
http://www.impactacoustics.com/links/optical_interconnect_basics.html

 

[ansepe74]

Tror vel feillesningen i konverteringen fra lys-strøm-lys er såpass liten at den er minimal.
Uansett så ser jeg på konverteringen til lys som fordyrende og siden strømkretsene uansett må være i dac'en, så synes jeg tos-link virker litt bortkasta
Er vel en grunn til at AN sverger til coax.. Så da gjør jeg og

 

[Rockefoten]

Jeg har hørt store forskjeller på chlas ohlson optisk og supra glassoptisk. Det er ikke så rart.

Jeg har også forskjeller på bnc og rca på spdif-delen av min dac. Heller ikke så rart siden bnc i praksis er uten plugg? Da blir det vel 75 ohm hele veien eller?

 

[Soundproof]

Jeg har hørt store forskjeller på chlas ohlson optisk og supra glassoptisk. Det er ikke så rart.

Jeg har også forskjeller på bnc og rca på spdif-delen av min dac. Heller ikke så rart siden bnc i praksis er uten plugg? Da blir det vel 75 ohm hele veien eller?

Det første er ganske interessant - og forstå meg rett (er visst medlem av målemafiaen her inne.)

Innen dataoverføring er det ingen ting som heter dypere eller grunnere avlesing av data. Enten overføres en bit, eller så overføres den ikke. Bits overføres i enheter bestående av ORD på ulike lengder. Innen musikk snakker vi vanligvis om 16-bit samples, overført et visst antall ganger pr sekund. Til CD er det 16-bit/44.100 ganger.

Dersom en optisk kabel avslører store forskjeller i forhold til en annen, som i ditt eksempel ovenfor, så må det enten skyldes at ordlengden er kompromittert, eller at antallet samples pr sekund er forringet. I mange tilfeller burde dette da manifestere seg som drop-outs -- rene hull i lyden -- av typen man erfarer med en skitten eller skadd CD, for eksempel.
Jeg går ut ifra at det ikke var slike forskjeller du refererer til?

 

[nb]

Jeg har hørt store forskjeller på chlas ohlson optisk og supra glassoptisk. Det er ikke så rart.

Jeg har også forskjeller på bnc og rca på spdif-delen av min dac. Heller ikke så rart siden bnc i praksis er uten plugg? Da blir det vel 75 ohm hele veien eller?

Dersom en optisk kabel avslører store forskjeller i forhold til en annen, som i ditt eksempel ovenfor, så må det enten skyldes at ordlengden er kompromittert, eller at antallet samples pr sekund er forringet. I mange tilfeller burde dette da manifestere seg som drop-outs -- rene hull i lyden -- av typen man erfarer med en skitten eller skadd CD, for eksempel.
Jeg går ut ifra at det ikke var slike forskjeller du refererer til?

Tja, om man skal tro enkelte utsagn på dette forum så er det null problem for en optisk kabel å vite f.eks hvilke bits som representerer bass og presentere disse kraftigere enn andre.

 

[Soundproof]

Tja, om man skal tro enkelte utsagn på dette forum så er det null problem for en optisk kabel å vite f.eks hvilke bits som representerer bass og presentere disse kraftigere enn andre.

Det er jo sjarmerende, men også nonsens, selvsagt.

 

[kbwh]

Ah, kabelargumenter! Dypt savnet!

 

[Soundproof]

Ah, kabelargumenter! Dypt savnet!

Betviler jeg sterkt! ;D

Men jeg skal gjennomføre en test mellom min forholdsvis enkle toslink kabel og en dyr glasskabel. Burde ha gode forutsetninger for å avsløre en forskjell - siden jeg har en ubrutt digital kjede fra fil på harddisk helt frem til forsterkerene i front HT.

 

[Biggen]

Ah, kabelargumenter! Dypt savnet!

Betviler jeg sterkt! ;D

Men jeg skal gjennomføre en test mellom min forholdsvis enkle toslink kabel og en dyr glasskabel. Burde ha gode forutsetninger for å avsløre en forskjell - siden jeg har en ubrutt digital kjede fra fil på harddisk helt frem til forsterkerene i front HT.

Ser fram til resultatet av den testen.

 

[Soundproof]

Will keep you posted!

 

[Asbjørn]

Jeg har hørt store forskjeller på chlas ohlson optisk og supra glassoptisk. Det er ikke så rart.

Jeg har også forskjeller på bnc og rca på spdif-delen av min dac. Heller ikke så rart siden bnc i praksis er uten plugg? Da blir det vel 75 ohm hele veien eller?

Det første er ganske interessant - og forstå meg rett (er visst medlem av målemafiaen her inne.)

Innen dataoverføring er det ingen ting som heter dypere eller grunnere avlesing av data. Enten overføres en bit, eller så overføres den ikke. Bits overføres i enheter bestående av ORD på ulike lengder. Innen musikk snakker vi vanligvis om 16-bit samples, overført et visst antall ganger pr sekund. Til CD er det 16-bit/44.100 ganger.

Dersom en optisk kabel avslører store forskjeller i forhold til en annen, som i ditt eksempel ovenfor, så må det enten skyldes at ordlengden er kompromittert, eller at antallet samples pr sekund er forringet. I mange tilfeller burde dette da manifestere seg som drop-outs -- rene hull i lyden -- av typen man erfarer med en skitten eller skadd CD, for eksempel.
Jeg går ut ifra at det ikke var slike forskjeller du refererer til?

Det er to ting som kan skje i denne overføringen; rene bitfeil (som du beskriver) og tidsforskyvninger (jitter). Bitfeil kan man i praksis se bort fra, det skjer ikke. Formatet av signalet, inkludert ordlengden, er og blir den samme. Derimot vil begrensning i båndbredde i overføringen påvirke flankene av hver firkantpuls, slik at de blir slakkere og slakkere jo lavere båndbredden er (firkantpuls gjennom lavpassfilter). En billig plast Toslink fra Clas O kan ha en båndbredde på 5-6 MHz, mens en høykvalitets glasskabel til svimlende 250 kr fra Elfa kan ha en båndbredde på 10-11 MHz, noe som gir skarpere signalflanker.

Dataformatet for Toslink, SPDIF og AES/EBU er dessverre slik at disse endringene av signalflankene forrykker timingen mellom 0'er og 1'ere - jitter. Antall 0'ere og 1'ere i et gitt sample avhenger av signalet, både frekvens og nivå. Dermed har vi en mekanisme for å produsere dataavhengig jitter. I DAC'en vil dette jitteret omformes til analog forvrengning, på måter som avhenger av typen DAC. Jitteret kan f eks omformes til hørbare artifakter i bestemte frekvensområder, som igjen kan beskrives subjektivt som "treg bass" eller "sløring i mellomtonen". Men det har altså ingen ting med å selektivt sensurere bass-bits å gjøre, det ligner mer på kabinettresonanser og andre signalavhengige artifakter.

Jeg anbefaler den interessante artikkelen om dette som Slubbert postet i en annen tråd. Der er hele resonnementet jeg skisserte over detaljert med formler, simuleringer og målinger. Mangler bare lyttetester, så hadde det vært en home run.
http://www.scalatech.co.uk/papers/aes93.pdf

Det samme fenomenet kan også forklare den opplevde forskjellen mellom BNC og RCA-terminert SPDIF. RCA har ikke definert impedans, og begrenser i praksis båndbredden til 10-11 MHz (tilsvarende en god Toslink). En kabel med ordentlig impedansematchet RF-terminering, som en 75-ohms BNC, vil ha en båndbredde på rundt 1 GHz. Da vil det i praksis være mye annet i kjeden som begrenser først.

Derfor, hvis det bare er båndbreddeindusert jitter som skaper forskjellene, så ville jeg tro at kvalitetsstigen er noe sånt som dårlig Toslink < god Toslink = coax SPDIF/RCA < coax SPDIF/BNC. Wadia mener at listen fortsetter med SPDIF/BNC < AES/EBU-XLR < optisk med ST-terminering. (http://www.wadia.com/library/manuals/w270man.pdf, side 8 )

Jeg tror altså gjerne på Rockefoten's beskrivelse, og samtidig på Biggen's litt lenger oppe i tråden. Spent på din lyttetest, Soundproof.

 

[kbwh]

Er det grunnlag for å stole mer på Wadia i dag enn for 10-15 år siden? Den gang markedsførte de endel konverterteknologi som var feilkonstruert.

 

[Soundproof]

Jeg er interessert i best mulig lyd, så jeg skal helt klart gjennomføre en test mellom toslink-kablene jeg bruker nå (den ene er glass, og jeg merker ikke forskjell mellom denne og den andre som jeg kjøpte fra Humac.)

Men dette er jo interessant, så jeg skal i butikken på fredag! Takker for en grundig gjennomgang, asbjbo.

 

[Cobra2]

Er det grunnlag for å stole mer på Wadia i dag enn for 10-15 år siden? Den gang markedsførte de endel konverterteknologi som var feilkonstruert.

Stoler du fremdeles på markedsførings mafiaen??? ;D


Arne K

 

[Cobra2]

--------
Det første er ganske interessant - og forstå meg rett (er visst medlem av målemafiaen her inne.)

Innen dataoverføring er det ingen ting som heter dypere eller grunnere avlesing av data. Enten overføres en bit, eller så overføres den ikke. Bits overføres i enheter bestående av ORD på ulike lengder. Innen musikk snakker vi vanligvis om 16-bit samples, overført et visst antall ganger pr sekund. Til CD er det 16-bit/44.100 ganger.

Dersom en optisk kabel avslører store forskjeller i forhold til en annen, som i ditt eksempel ovenfor, så må det enten skyldes at ordlengden er kompromittert, eller at antallet samples pr sekund er forringet. I mange tilfeller burde dette da manifestere seg som drop-outs -- rene hull i lyden -- av typen man erfarer med en skitten eller skadd CD, for eksempel.
Jeg går ut ifra at det ikke var slike forskjeller du refererer til?

Du glemmer en ting; TID
I datasammenheng betyr det ingenting om samme "string" må re-sendes 24 ganger...i REAL-TIME fungerer ikke det...

Arne K

 

[muzak]

Klipper inn fra en tråd på Diyhifi.org


A question of jitter..

Short fibre optic links can be designed with low jitter, but no better than cable. Long links using lasers will have mode problems that just don't exist on copper.

I used to use led modulators with a linear pin receiver in a fibre video transmission system. I found that the sync pulse was obviously distorted. The led turned out to have a low frequency distortion problem similar to dielectric absorption - probably thermal in origin - but only affecting lower current levels. In a SPDIF application this would certainly cause jitter. Different manufacturers all had this feature.

TOSlink receivers are another story, they have a crude non linear amplifier and simple slicer, that gives bad pulse width distortion that varies with received signal level.

The short links also have mode problems, as too much light is reflected back to the source.

SM fibre was designed to work at lengths where copper craps out for high-speed transmission. Around 1 km or so. Shorter than that, you are asking for problems. Yes, it will of course pass data, but....

While LED-based fibre systems do not have the same problems associated with SM, it has more than enough of its own to prevent its use in a high-performance SPDIF application.

Optical links are actually worse in almost every way than proper electrical links for this kind of application.

The advantages of fiber are low loss and wide bandwidth. Both are very dependent on the type of the fiber, the optical wavelength used, and the type of optical source used. There's all sorts of non-linear optical effects and system considerations that are way too complex to describe here. Just one example to keep in mind - I've learned through hard experience that you need better than 50 dB of return loss in an optical link to minimize distortions. Think about that. With an electrical link, you can probably get better results with only 35 dB return loss.

The one true advantage of fiber optics for audio applications is galvanic signal isolation. No ground loops with fiber, that's for sure.

A moderately bad optical link might be better than a monumentally bad electrical link, but that's no endorsement. Better to just get it right in the first place.

___________________________________________________________________

Dette er bare ett utdrag av en tråd med flere bidragsytere.

Konklusjonen er at man bør styre unna optisk fiber til jittersensetive formål. Det følger for mange ulemper med den som man ikke sliter med i elektriske linjer.

Mvh
Bjørn