Soundproof skrev:
Om du refererer til det asbjbo linker til, med link scalatech.co.uk, så må du se fullstendig bort fra det. Dette er et 16 år gammelt dokument. Toslink er oppdatert, i flere runder, siden den tid, og har nå ekstremt stor båndbredde. Om det ikke var tilfelle ville det vært umulig å gjøre studioarbeid i multikanals ADAT TOSLINK format.
Dette er problemet når folk bare gjør en kjapp Google på jakt etter referanser. Og etterslepet fra 90-tallet er også med på å gi Toslink et ufortjent dårlig ry. Båndbredde selv for forbukerapplikasjoner er nå på 125Mbit/sek -- dette er også grunnen til at Toslink er foretrukket protokoll for multikanal high-bandwidth lyd. (Unntak for lydformater som ligger under hdmi-protokollen.)
Nåda, poenget med det "gamle" paperet er ikke at det gir noen beskrivelse av "state of the art", men at det beskriver dataformatet (som fortsatt gjelder for disse overføringsformatene) og hvordan slike data påvirkes av båndbreddebegrensninger i overføringen - enten begrensningen er i sender, link eller mottaker. Den kvalitative beskrivelsen gjelder fortsatt, inntil vi eventuelt bytter til et helt annet dataformat for disse digitalsignalene. og det skjer nok ikke med det første, selv om formatet opprinnelig ble publisert i 1989.
Det er åpenbart at en hel del har skjedd i digitalteknikk siden 1992, og at båndbredden i en moderne glasskabel er noe helt annet enn i en et gammelt fiskesnøre av plast. Sammen med den kvalitative beskrivelsen av dataavhengig jitter gir faktisk det en ganske god forklaring på de hørbare forskjellene folk beskriver mellom ulike digitalkabler, til tross for at det er eksakt samme bits som passerer.
Google var vel ikke spesielt involvert i denne saken, annet enn for å finne spec på dagens Toslink-sendere og -mottagere fra Toshiba.
