Dags High End anlegg.
Dag Johnsen kan du kontakte her
Forleden fikk jeg en telefon fra en venn i Asker, og han kunne fortelle meg at han nettopp hadde bestilt et par nye Usher CP-8871 Compass II. Etter å ha hørt en del av Ushers konstruksjoner tidligere, var jeg ikke vond å be da han gjerne ville ha meg tilstede når godbitene skulle pakkes opp. Det var nok ikke bare for å ha selskap under første lytteseanse at han spurte meg om å komme, men snarere det faktum at det er fysisk umulig for èn person å pakke opp disse 3-veis fulltonehøyttalerne fra Usher alene. Dette er ikke noe utstyr man sniker inn i lytterommet etter at ens bedre halvdel har sovnet- de veier godt over 100 kg, hver!
De som var tilstedet var Dag Johnsen, Roy Ervin, Flageborg, Roko, John, og undertegnende.
Bilde av Dag's tidligere oppsett.
Usher Audio Technology ble etablert i Taiwan i 1972, under navnet Ruey-Fong, av en herremann ved navn Tsai Lien-Shui. Virksomheten på den tiden var langt fra det vi kjenner de for i dag, de drev da med service og reparasjon av importerte high-end hifi produkter. Noen år senere byttet de navn til Usher Audio Technology, og de lanserte en egen serie med høyttalere, som ble kalt Marshal og MS. På den tiden hadde de allerede gjort seg bemerket i Asia med sine kontroversielle tanker og holdninger rundt audioteknologi. I 1979 lanserte Usher Audio Technology sin første klasse A effektforsterker, og siden da har ballen rullet jevnt og trutt. På samme tid ble også deres første forforsterker lansert. Den første tiden var det bare det Taiwanske markedet som kunne nyte Ushers kreasjoner, men det gikk ikke lengre enn til 1981 før de begynte å se videre mot resten av verden og den stadig voksende etterspørselen av asiatisk hi-fi-utstyr.
Det er en person som er spesielt interessant i denne sammenheng, og det er høyttalerguruen Dr. Joseph DAppolito. Han har en lang merittliste innen høyttalerdesign bak seg, samt noen bøker og doktoravhandlinger rundt emnet audioteknologi. Det finnes knapt noen person som har så mye erfaring som DAppolito. Han har vært, og er fortsatt, en aktiv konsulent for en rekke firmaer som designer og produserer høyttalere, og hans merittliste omfatter blant annet ARIA-serien til Focal og SWAN IV til Swans Speakers Ltd.
Usher CP-8871 Compass II er en av DAppolitos kreasjoner for Usher. CP-8871 Compass II kan bestilles i 3 forskjellige utførelser. Maple, Birch og Walnut. Som tidligere antydet, så veier de godt over 100 kg hver, nærmere bestemt 105 kg. Vekten tilsier at denne høyttaleren, som forøvrig er 139 cm høy, er meget solid. Hele høyttaleren er laget av tre, og veggene i konstruksjonen er så tykke at kasseresonanser ikke engang er et tema.
Har man har et lite lytterom, så er ikke denne høyttaleren egnet, da den er 85 cm dyp og er utstyrt med bassrefleksportene bak. Frekvensresponsen er oppgitt til 25 Hz 40 kHz innenfor +/- 3 dB. De er oppgitt til å kunne tåle 150 Watt, og med en følsomhet på 90 dB så kan man lage et formidabelt lydtrykk med begrensede effektresurser. Når impedansen i tillegg er på 4 ohm, så blir denne høyttaleren en relativ enkel last for de fleste normalt konstruerte forsterkere. CP-8871 II er utstyrt med 2 stk 8 i bunn, en stk 7 mellomtone, og en 1 BE Domediskant på toppen av denne sterkt bakoverlente høyttaleren. BE er betegnelsen på det radioaktive stoffet Beryllium, som diskanten i CP-8871 II er laget av. Usher er en av de få på markedet i dag som bruker dette materialet i sine konstruksjoner. Beryllium er lettere enn karbon og sterkere enn titan, så det sier seg selv at dette stoffet er dyrt. Derfor koster også disse høyttalerne en del, og regn med å måtte betale en halv årslønn for en gjennomsnittlig industriarbeider, før skatt er trukket fra
Etter noen timers utpakking, kun avbrutt av et måpende pizzabud som kom for å levere oss litt kraftfor, var det dags for å koble opp disse møblene. Jeg bruker ordet møbler fordi det i mine øyne er noen av de vakreste høyttalerkonstruksjonene på markedet i dag. Finishen er ekstrem og upåklagelig. Min venns utgave er i walnut, og står i sterk kontrast til dagens populære designanlegg.
Her måles det til den store gullmedalje. Hvis man vil oppleve et skikkelig stereoperspektiv med god dybde og bredde, må man i alle fall passe på at man måler på millimeterskalaen.
Den perfekte plassering er funnet!
Dag og John i full gang med første smaksprøve.
Som kilde ble det etterhvert koblet til en Esoteric DV-50 multispiller. Dette er en high-end DVD/SACD-spiller som er meget potent som CD-spiller. Min venns valg av forforsterker er litt uvanlig i et slikt oppsett, men Denons surroundreceiver AVR 3805 gjør en meget god jobb. Effektforsterkeren han bruker er av typen Plinius SB-300. Denne 38 kg tunge kraftkaren fra verdens minste kontinent er for min del rosinen i pølsa, 310 Watt i 8 ohm bør ha forutsetninger for å kunne levere alt vi begjærer, og sannsynligvis enda litt til!
Den våkne leser vil sikkert sette spørsmålstegn ved at en starter med kritisk lytting fra første stund. Som kjent bør man spille inn høyttalere før man kan begynne å evaluere høyttalerens karakter og mikrodynamikk, men i dette tilfelle så var gleden så stor hos den nybakte eier, at slike hensyn ble satt effektivt til side. De har nok blitt sendt med båt hit i tillegg, og vibrasjonene på en slik båt, sammen med testingen på fabrikken gjør sitt til at elementene ikke er helt stive
Med alle tilkoblinger skrudd hardt til, og plasseringen av høyttalerne målt opp, var det på høy tid for en lang lytteseanse. Førstemann inn i spilleren var Lysdal & Rasmussens eminente album Keep the light in your eyes. Spor 4 på denne skiva, Somliga går med trasiga skor, har en skjør klang, med masse detaljer. Disse detaljene ligger hovedsakelig i øvre mellomtone og nedre diskant, og siden det var overgangen mellom berylliumsdiskanten og papir-mellomtonen jeg var mest spent på, var det naturlig for meg å finne ut av det først. Her fantes det ingen antydning til konflikt, og DAppolito sitt delefilter virker solid konstruert, med korrekt avrulling både fra diskant til mellomtone og omvendt. Alle detaljer kommer meget tydelig frem, og det er nesten så jeg mistenker at det er en svak oppadgående kurve rett over delefrekvensen og oppover i diskantområdet. Med dette friskt i minne setter jeg på Kari Bremnes sin Birds fra skiva Spor. På dette sporet er det mye som kan gå galt hvis diskanten er for fremtredende i forhold til resten av frekvensområdet. Stemmen til Kari er rystende intens, og flere ganger under sangen går mikrofonen det brukes under innspillingen av plata i kompresjon, nettopp på grunn av dette. Hvordan vil Berylliumsdiskanten takle dette? Hvis ærlighet er en dyd, så burde det brukes Beryllium i alle diskantkonstruksjoner, for her får du servert en så nøyaktig og virkelighetstro gjengivelse at man må åpne øynene for å sjekke om det er på tide å be om autografen til Kari, før hun går hjem. Hun er til stede, og rett foran meg i rommet står hun og synger. Til meg Nei, på tide å våkne opp, og slutte med dagdrømmene. Kari er borte, og vi står igjen med ett par store stykker treverk og en mengde stål. Jeg føler jeg må roe meg ned litt, og finner frem litt progressiv jazz med et populistisk tilsnitt fra gruppa Morphine. Disse guttene kan traktere sine instrumenter, og skiva Good har noen fantastisk saksofon-soloer. Her viser Usher CP-8871 II hvor godt avstemt nedre mellomtone og overgang til øvre bassområde de har fått til. Et fantastisk samspill, hvor alt stemmer. Gruppa Yello har laget et par heftige spor i sin tid, men det er ikke alle høyttalere som klarer å gjengi musikken de lager på en overbevisende måte. Særlig samspillet mellom øvre bassområde og de dypeste frekvensene blir satt på en hard prøve når man på sporet Junior B fra skiva The Eye forsøker å bære frem og forsterke dypbassen ved å kjøre den samme moduleringen på to forskjellige frekvenser oppe og nede på basskalaen. Her har det lett for å gå galt da de fleste høyttalere ikke går så dypt, og man mister den viktige informasjonen i bunn som gjør at man forstår hva som skjer litt lenger opp i frekvens. Dette resulterer som regel i et hull i frekvensresponsen, og det hele ender med en litt flau bismak i munnen over noe som i beste fall hører hjemme i en ungdomsklubb. Det skjer ikke nå. Selv uten subwoofer leverer CP-8871 II en dramatisk og autoritær dypbass, som svært få små og mellomstore subwoofere jeg har hørt klarer å holde følge med. Det gir seg rett og slett aldri, og jeg kjenner jeg får gåsehud i nakken når de endelig ruller av rett i overkant av 20 Hz.
Plinius sluttrinnet gjør en fantastisk jobb på denne store bassrefleks-konstruksjonen, og det slår meg at det hele virker servostyrt. Pliniusen evner å bremse ned elementet så kontant, at jeg blir helt målløs! Jeg begynner å lure på om det er mulig å finne noe som er galt med dette oppsettet, og setter på Jean Michell Jarres skive Aero. Denne franskmannen burde være kjent for de fleste, og samtlige av hans innspillinger er mikset med mer eller mindre grad av faseforskyvning for å oppnå en effekt av rom og forflyttning. Dette er en salig blanding av musikalsk kunst og teknikk, som gjør at man får følelsen av å sitte å lytte på et surround-anlegg. Hvis høyttalerne er riktig satt opp så er denne effekten av omsluttende lyd sterk, og jeg er interessert i å høre hva den buede konstruksjonen fra Usher klarer å gi meg av holografi og bredde i lydbildet. Heller ikke her blir jeg skuffet, selv om det kunne vært bedre med tanke på demping i rommet. Min venns lytterom er en kombinert stue og lytterom, derfor så er det inngått enkelte kompromiss, som gjør det vanskelig å dempe på en skikkelig måte. Til tross for dette gir oppsettet meg et fint lydperspektiv, og jeg skjønner at i et dempet rom vil disse kunne gi et enda bedre stereoperspektiv og større holografi.
Her har Dag plassert subwooferne sine. Med en plassering nært sitteposisjon vil man få utnyttet det enorme headroom-et som disse SVS PB-12 Plus er kapable til.
Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til invitasjonen fra min venn, og vi har allerede avtalt en ny lytterunde i nær fremtid.
Litt flere bilder
Esotericen
Hva synes dere om finishen på disse møblene da?
Kunst?
Naturlig demping ved ørene?
Kraftverk!!!
Forresten Dag har jo en kino også. Den holdt jeg på å glemme.
Jeg lar bildene tale for seg selv. Det er unødvendig å si at det smaker high end av dette også.
Dag Johnsen kan du kontakte her
Forleden fikk jeg en telefon fra en venn i Asker, og han kunne fortelle meg at han nettopp hadde bestilt et par nye Usher CP-8871 Compass II. Etter å ha hørt en del av Ushers konstruksjoner tidligere, var jeg ikke vond å be da han gjerne ville ha meg tilstede når godbitene skulle pakkes opp. Det var nok ikke bare for å ha selskap under første lytteseanse at han spurte meg om å komme, men snarere det faktum at det er fysisk umulig for èn person å pakke opp disse 3-veis fulltonehøyttalerne fra Usher alene. Dette er ikke noe utstyr man sniker inn i lytterommet etter at ens bedre halvdel har sovnet- de veier godt over 100 kg, hver!
De som var tilstedet var Dag Johnsen, Roy Ervin, Flageborg, Roko, John, og undertegnende.
Bilde av Dag's tidligere oppsett.
Usher Audio Technology ble etablert i Taiwan i 1972, under navnet Ruey-Fong, av en herremann ved navn Tsai Lien-Shui. Virksomheten på den tiden var langt fra det vi kjenner de for i dag, de drev da med service og reparasjon av importerte high-end hifi produkter. Noen år senere byttet de navn til Usher Audio Technology, og de lanserte en egen serie med høyttalere, som ble kalt Marshal og MS. På den tiden hadde de allerede gjort seg bemerket i Asia med sine kontroversielle tanker og holdninger rundt audioteknologi. I 1979 lanserte Usher Audio Technology sin første klasse A effektforsterker, og siden da har ballen rullet jevnt og trutt. På samme tid ble også deres første forforsterker lansert. Den første tiden var det bare det Taiwanske markedet som kunne nyte Ushers kreasjoner, men det gikk ikke lengre enn til 1981 før de begynte å se videre mot resten av verden og den stadig voksende etterspørselen av asiatisk hi-fi-utstyr.
Det er en person som er spesielt interessant i denne sammenheng, og det er høyttalerguruen Dr. Joseph DAppolito. Han har en lang merittliste innen høyttalerdesign bak seg, samt noen bøker og doktoravhandlinger rundt emnet audioteknologi. Det finnes knapt noen person som har så mye erfaring som DAppolito. Han har vært, og er fortsatt, en aktiv konsulent for en rekke firmaer som designer og produserer høyttalere, og hans merittliste omfatter blant annet ARIA-serien til Focal og SWAN IV til Swans Speakers Ltd.
Usher CP-8871 Compass II er en av DAppolitos kreasjoner for Usher. CP-8871 Compass II kan bestilles i 3 forskjellige utførelser. Maple, Birch og Walnut. Som tidligere antydet, så veier de godt over 100 kg hver, nærmere bestemt 105 kg. Vekten tilsier at denne høyttaleren, som forøvrig er 139 cm høy, er meget solid. Hele høyttaleren er laget av tre, og veggene i konstruksjonen er så tykke at kasseresonanser ikke engang er et tema.
Har man har et lite lytterom, så er ikke denne høyttaleren egnet, da den er 85 cm dyp og er utstyrt med bassrefleksportene bak. Frekvensresponsen er oppgitt til 25 Hz 40 kHz innenfor +/- 3 dB. De er oppgitt til å kunne tåle 150 Watt, og med en følsomhet på 90 dB så kan man lage et formidabelt lydtrykk med begrensede effektresurser. Når impedansen i tillegg er på 4 ohm, så blir denne høyttaleren en relativ enkel last for de fleste normalt konstruerte forsterkere. CP-8871 II er utstyrt med 2 stk 8 i bunn, en stk 7 mellomtone, og en 1 BE Domediskant på toppen av denne sterkt bakoverlente høyttaleren. BE er betegnelsen på det radioaktive stoffet Beryllium, som diskanten i CP-8871 II er laget av. Usher er en av de få på markedet i dag som bruker dette materialet i sine konstruksjoner. Beryllium er lettere enn karbon og sterkere enn titan, så det sier seg selv at dette stoffet er dyrt. Derfor koster også disse høyttalerne en del, og regn med å måtte betale en halv årslønn for en gjennomsnittlig industriarbeider, før skatt er trukket fra
Etter noen timers utpakking, kun avbrutt av et måpende pizzabud som kom for å levere oss litt kraftfor, var det dags for å koble opp disse møblene. Jeg bruker ordet møbler fordi det i mine øyne er noen av de vakreste høyttalerkonstruksjonene på markedet i dag. Finishen er ekstrem og upåklagelig. Min venns utgave er i walnut, og står i sterk kontrast til dagens populære designanlegg.
Her måles det til den store gullmedalje. Hvis man vil oppleve et skikkelig stereoperspektiv med god dybde og bredde, må man i alle fall passe på at man måler på millimeterskalaen.
Den perfekte plassering er funnet!
Dag og John i full gang med første smaksprøve.
Som kilde ble det etterhvert koblet til en Esoteric DV-50 multispiller. Dette er en high-end DVD/SACD-spiller som er meget potent som CD-spiller. Min venns valg av forforsterker er litt uvanlig i et slikt oppsett, men Denons surroundreceiver AVR 3805 gjør en meget god jobb. Effektforsterkeren han bruker er av typen Plinius SB-300. Denne 38 kg tunge kraftkaren fra verdens minste kontinent er for min del rosinen i pølsa, 310 Watt i 8 ohm bør ha forutsetninger for å kunne levere alt vi begjærer, og sannsynligvis enda litt til!
Den våkne leser vil sikkert sette spørsmålstegn ved at en starter med kritisk lytting fra første stund. Som kjent bør man spille inn høyttalere før man kan begynne å evaluere høyttalerens karakter og mikrodynamikk, men i dette tilfelle så var gleden så stor hos den nybakte eier, at slike hensyn ble satt effektivt til side. De har nok blitt sendt med båt hit i tillegg, og vibrasjonene på en slik båt, sammen med testingen på fabrikken gjør sitt til at elementene ikke er helt stive
Med alle tilkoblinger skrudd hardt til, og plasseringen av høyttalerne målt opp, var det på høy tid for en lang lytteseanse. Førstemann inn i spilleren var Lysdal & Rasmussens eminente album Keep the light in your eyes. Spor 4 på denne skiva, Somliga går med trasiga skor, har en skjør klang, med masse detaljer. Disse detaljene ligger hovedsakelig i øvre mellomtone og nedre diskant, og siden det var overgangen mellom berylliumsdiskanten og papir-mellomtonen jeg var mest spent på, var det naturlig for meg å finne ut av det først. Her fantes det ingen antydning til konflikt, og DAppolito sitt delefilter virker solid konstruert, med korrekt avrulling både fra diskant til mellomtone og omvendt. Alle detaljer kommer meget tydelig frem, og det er nesten så jeg mistenker at det er en svak oppadgående kurve rett over delefrekvensen og oppover i diskantområdet. Med dette friskt i minne setter jeg på Kari Bremnes sin Birds fra skiva Spor. På dette sporet er det mye som kan gå galt hvis diskanten er for fremtredende i forhold til resten av frekvensområdet. Stemmen til Kari er rystende intens, og flere ganger under sangen går mikrofonen det brukes under innspillingen av plata i kompresjon, nettopp på grunn av dette. Hvordan vil Berylliumsdiskanten takle dette? Hvis ærlighet er en dyd, så burde det brukes Beryllium i alle diskantkonstruksjoner, for her får du servert en så nøyaktig og virkelighetstro gjengivelse at man må åpne øynene for å sjekke om det er på tide å be om autografen til Kari, før hun går hjem. Hun er til stede, og rett foran meg i rommet står hun og synger. Til meg Nei, på tide å våkne opp, og slutte med dagdrømmene. Kari er borte, og vi står igjen med ett par store stykker treverk og en mengde stål. Jeg føler jeg må roe meg ned litt, og finner frem litt progressiv jazz med et populistisk tilsnitt fra gruppa Morphine. Disse guttene kan traktere sine instrumenter, og skiva Good har noen fantastisk saksofon-soloer. Her viser Usher CP-8871 II hvor godt avstemt nedre mellomtone og overgang til øvre bassområde de har fått til. Et fantastisk samspill, hvor alt stemmer. Gruppa Yello har laget et par heftige spor i sin tid, men det er ikke alle høyttalere som klarer å gjengi musikken de lager på en overbevisende måte. Særlig samspillet mellom øvre bassområde og de dypeste frekvensene blir satt på en hard prøve når man på sporet Junior B fra skiva The Eye forsøker å bære frem og forsterke dypbassen ved å kjøre den samme moduleringen på to forskjellige frekvenser oppe og nede på basskalaen. Her har det lett for å gå galt da de fleste høyttalere ikke går så dypt, og man mister den viktige informasjonen i bunn som gjør at man forstår hva som skjer litt lenger opp i frekvens. Dette resulterer som regel i et hull i frekvensresponsen, og det hele ender med en litt flau bismak i munnen over noe som i beste fall hører hjemme i en ungdomsklubb. Det skjer ikke nå. Selv uten subwoofer leverer CP-8871 II en dramatisk og autoritær dypbass, som svært få små og mellomstore subwoofere jeg har hørt klarer å holde følge med. Det gir seg rett og slett aldri, og jeg kjenner jeg får gåsehud i nakken når de endelig ruller av rett i overkant av 20 Hz.
Plinius sluttrinnet gjør en fantastisk jobb på denne store bassrefleks-konstruksjonen, og det slår meg at det hele virker servostyrt. Pliniusen evner å bremse ned elementet så kontant, at jeg blir helt målløs! Jeg begynner å lure på om det er mulig å finne noe som er galt med dette oppsettet, og setter på Jean Michell Jarres skive Aero. Denne franskmannen burde være kjent for de fleste, og samtlige av hans innspillinger er mikset med mer eller mindre grad av faseforskyvning for å oppnå en effekt av rom og forflyttning. Dette er en salig blanding av musikalsk kunst og teknikk, som gjør at man får følelsen av å sitte å lytte på et surround-anlegg. Hvis høyttalerne er riktig satt opp så er denne effekten av omsluttende lyd sterk, og jeg er interessert i å høre hva den buede konstruksjonen fra Usher klarer å gi meg av holografi og bredde i lydbildet. Heller ikke her blir jeg skuffet, selv om det kunne vært bedre med tanke på demping i rommet. Min venns lytterom er en kombinert stue og lytterom, derfor så er det inngått enkelte kompromiss, som gjør det vanskelig å dempe på en skikkelig måte. Til tross for dette gir oppsettet meg et fint lydperspektiv, og jeg skjønner at i et dempet rom vil disse kunne gi et enda bedre stereoperspektiv og større holografi.
Her har Dag plassert subwooferne sine. Med en plassering nært sitteposisjon vil man få utnyttet det enorme headroom-et som disse SVS PB-12 Plus er kapable til.
Jeg angrer ikke på at jeg takket ja til invitasjonen fra min venn, og vi har allerede avtalt en ny lytterunde i nær fremtid.
Litt flere bilder
Esotericen
Hva synes dere om finishen på disse møblene da?
Kunst?
Naturlig demping ved ørene?
Kraftverk!!!
Forresten Dag har jo en kino også. Den holdt jeg på å glemme.
Jeg lar bildene tale for seg selv. Det er unødvendig å si at det smaker high end av dette også.
