Darwin hadde rett: synsing leder til sannheten !

[kbwh]

Nei! mener jeg.

Innerst inne tror jeg F. Serblin mener det samme, men slikt selger ikke høyttalere.

 

[Lieng]

Om flere hadde brukt like mye tid på å HØRE seg frem til godlyden fremfor å diskutere lydmessig vitenskap på nettet, ville nok flere sett lyset!

Du kjenner sikkert til at det argumentet kan brukes andre veien også.

"Om flere hadde brukt like mye tid på å HØRE seg frem til godlyden fremfor å SE seg fram til godlyden eller høre på synserne i hifi-pressen og på hififorum, ville nok flere sett lyset!"



-k

Dette er vel ikke motstridende med det jeg skrev! ellers så ser jeg ikke noe galt i å få tips fra andre som har hørt seg frem til gode resultater enten det er hifiskribenter eller private. Man må uansett selv høre det man igjennom lektyren finner interessant.

Hva du mener med å SE seg fram til godlyden er jeg litt usikker på.... om et anlegg skal være en del av interiøret i stua og det stilles krav til utseende så er vel ikke det noe problem...! Om noen vil betale 10 laken ekstra for speilblank lakk, så de om det!

 

[Dr.Evil]

Jeg tenker vel heller ikke at et stereoanlegg ER kunst, kanskje med unntak av denne;


men det bør jo absolutt klare å formidle kunst? (hvis vi er enige om at musikk kan være kunst?)

Hilsen
Dr.Evil

 

[Snickers-is]

Jeg føler på en måte at en slik prinsipiell diskusjon ikke kan stå uten å bli kommentert så jeg får blande meg inn jeg også. Jeg har ikke lest hele tråden, kun deler av den, så dette er et svar til første innlegg.

Fra tid til annen hører man om tweaks som er så ville at man vanskelig kan tro de har noen substans. For meg så finnes det en grense for hva jeg er villig til å teste, men den er temmelig lav. Jeg har ennå ikke testet disse 20mm store fltbrikkene man skal ha 2-3 stk av på veggen, men jeg har testet Noise harvester, bybees og veldig mye annet. Jeg vil med dette begynne med å kommentere dette med synsing som tilsynelatende blir fremstilt slik:

Man syns man hører noe.
Det går litt tid.
Det blir en sannhet fordi synsing fører til sannhet.

For det første må synsingen settes opp begge veier. Man kan like gjerne synse at noe ikke virker som å synse at noe virker. Om vi skal gi alle synserne rett må vi ha et skjema som oppdateres i realtime og som kan gi oss informasjon om hvorvidt et tweak virker eller ikke i det eksakte øyeblikket. Man kan da bli nødt til å stoppe musikken og koble til eller fra ett eller annet fordi det den nesten halvtimen ikke virker (ja, dette blir flåsete, men det beskriver urimeligheten av at noen skal få rett alene på grunnlag av at de synser).

Det du beskriver som synsing kalles teser eller teorier innen vitenskapen, og uten disse har man ingen ting å gå etter for å komme videre i forskningen. For meg er derfor prosessen omtrent som dette:

Man fremlegger en tese (synser) enten på bakgrunn av observasjon eller teori.
Man gjør eksperimenter som kan bekrefte det aktuelle fenomenet.
Man gjentar gjerne med andre eksperimenter for å se om man kan få samme bekreftelse i andre situasjoner.
Man går gjennom etablert viten for å se om det finnes fenomener som kan tilskrive fenomenet andre årsaker enn de man har kommet frem til gjennom grunnteorien.
Man gjør eksperimenter som kan avdekke dersom fenomenet påvirker andre parametre som kan indirekte føre til den opplevde effekten.
Man velger så ut eksperimenter som kan avdekke om man har trukket feil konklusjoner i noen av eksperimentene ovenfor.

For meg som har vært kabelfanatiker og ekstremtweaker i en årrekke har prosessen frem til i dag vært svært interessant. Jeg har svelget hele kamelfarmer på veien og har ingen formening om at jeg har kommet i mål. Det som i dag fremstår som det mest interessante er at det stadig viser seg at det ligger enormt mye i de enkle parametrene og de enkle målingene, mens de utvidede filosofiene svært ofte har vist seg å bunne ut i disse enkle grunnleggende parametrene.

Det er selvsagt stimmulerende å se at en rekke andre forskningsmiljøer kommer frem til de samme konklusjonene til tross for at de i mange tilfeller taler de offentlige magasin-synserne midt i mot. Imidlertid er jeg alltid redd for å ta disse konklusjonene til meg, jeg betrakter alltid det grunnleggende materialet og vurderer om jeg synes det holder vann.

Mange presenterte resultater har jeg selvsagt også vurdert som ikke holdbare. Dette kan være i sammenhenger der man viser at man har gjort et skikkelig vanntett eksperiment og de forskjellene man til tross for det hører blir tilskrevet placebo. Så viser det seg at forskjellene ikke bare er høyst reelle, men de er også lette å måle fordi man har oversett helt åpenbare faktorer i testingen i sin begeistring over de faktorene man faktisk har tatt med.

Det er akkurat dette som er den kanskje største menneskelige utfordringen i et eksperiment, nemlig å se forbi sin egen teori, eventuelt knyttet til det eksperimentet man gjennomfører fordi man anser det som en god metodikk for å avdekke/påvise det man er ute etter.

Derfor blir jeg litt satt ut over alle de mange konklusjonene som trekkes på bakgrunn av løse teorier basert på opplevelser. Konklusjonene er kanskje gjenstand for eksperimenter, men man vil ofte bare fortelle at man har gjort eksperimenter, fortelle så lite man kan om eksperimentene så man unngår forslag om hva som kan slå feil ut, og helst løpe rett til sin egen konklusjon. Man går gjerne også utenom saken og på person, trekker inn faktorer som forsøker å idiotforklare andre for å slå ihjel deres argumenter osv.

Dette var da så definitivt de religiøse og politiske organisasjonenes metode og på ingen måte Darwins.

 

[Dr.Evil]

Hvis vi leser artikkelen trådstarter refererer til, stemmer ikke trådstarters overskrift med overskriften i artikkelen;
"Darwins usvikelige teft" er overskriften i artikkelen.

Der står det bl.a.
.........Darwin brøt ofte med vitenskapelige formaliteter. Når det han observerte ikke stemte med vedtatte sannheter, da holdt han seg til det han observerte - og håpet at fremtiden ville gi ham rett. Hvilket den gjorde, igjen og igjen,..."

Darwin synset seg altså ikke til "sannhet", men brukte sin krativitet og intellekt til å forstå sammenhenger basert på observasjoner.

Det at vi i forumet klarer å vri dette til å gjelde HIFI er jo også forståelig.

Hilsen
Dr.Evil

 

[Vegardaase]

Jeg ser over at begge "sider" i debatten gjør krav på å være den vitenskapelige. Dette er etter min mening i alle fall ikke vitenskapelig tanke:

”...Forskningen har rett, inntil det finnes ny forskning som finner andre sannheter og da har denne rett inntil nye funn.”

Med fare for å misforstå dette løsrevne sitatet (?), så må det vel være slik at vitenskap som blir korrigert av ”nye sannheter” ikke er korrekt inntil det tidspunkt den blir korrigert. Det må vel være riktig å si at den var feil (eller ufullstendig) hele tiden? Hvis sitatet over gjengir tekningen, har man invertert forholdet mellom virkelighet og vitenskap, hvor vitenskapen er blitt gjort til master. I et slikt perspektiv følger at virkeligheten endrer seg hver gang en gjeldende vitenskapelig forklaringsmodell korrigeres. Slik er det vel neppe.

Det ser ut til at vi egentlig er enige bortsett fra en filosofisk diskusjon om hva som er "sant". Jeg mener man kan bruke begrepet sannhet om ting man i øyeblikket mener er bevist, selv om ettertiden viste at man ikke hadde rett.

Her er forøvrig avsnittet sitatet ble hentet fra:

Ordentlig forskning tar aldri feil, men er selvfølgelig ufullstendig og baserer seg på en del forutsetninger som man må godta (feks 20-20K frekvensrespons er tilstrekkelig). Om man da ved hjelp av en god designet lyttetest finner ut av at folk hører forskjell på CD-spillere som tekninsk sett ikke skulle gi lydmessige forskjeller, så har man funnet ut at folk kan høre forskjeller selv om det teknisk sett ikke skulle være det. Da kan man ved nye forsøk evt bekrefte dette funnet og så evt konkludere med at teorien bak er ufullstendig. Det er dette som er forskning og det blir derfor feil å si at forskningen tar feil. Forskningen har rett, inntil det finnes ny forskning som finner andre sannheter og da har denne rett inntil nye funn.

Bytt gjerne ut "sannhet" og "rett" med "det vi tror er sannhet" og "det som pr i dag er rett".

Jeg synes at medisinsk forskning er en perfekt analogi til vitenskapens plass innen HiFi. Begge er vitenskaplige grener der man forsøker å objektivisere subjektive fenomener, basert på visse objektive "sannheter". Innen den medisinske forskningen finnes utallige eksempler på at ting virker motsatt av hva man burde forvente og at man ikke forstår mekanismen bak. Allikevel klarer man å objektivisere og gjennskape resultatene. Det samme mener jeg gjelder inne HiFi. Det betyr ingen ting om man ikke forstår mekansimen bak (bytte av kabler skal jo ikke gi noe hørbare forskjeller ift teorien) om man kan detektere en forskjell via gode tester. Det er forøvrig ikke slik at man kan gå andre veien å konstruere det perfekte anlegg kun basert på teori.

Ellers ser jeg at Voff får mye støtte for sine luftige teorier. Greit nok, men i forhold til kildene han har oppgitt tidligere her på HFS, blir det litt som å lære religionshistore av Dan Brown eller vitenskapshistorie av Bill Bryson. Morsomt og spennede, men lite støttet fra faglig side.

I steden for disse populærvitenskaplige bøkene, kunne man begynne med Per Brodals Sentralnervesystemet er en bok mange innen dette fagfeltet begynte med (omtalt her). Uansett har dette emnet lite sammenheng med gyldigheten av blindtesting innen HiFi.

Snicker: Bra innlegg. Problemet er bare at inne HiFi er ingen tilsynelatende interessert i å gjøre eksperimenter som kan bekrefte det aktuelle fenomenet.

 

[donnerwetter]

Er et stereoanlegg et kunstuttrykk egentlig? Det mener ikke jeg.

(Her må jeg medgi at visse aspekter ved mitt favoritthøyttalermerke har et element eller fjorten av kunst i seg, som nok ville falle for døve ører (!) bak et forheng fra Marimekko.)

Det kan det forsåvidt god være, dvs en form for kunstuttrykk i utforming av stereoanlegget. Men bør det være en form for blanding (gjensidig påvirkning) mellom «kunstuttrykket» i stereoanlegget, og det samme stereoanleggets reproduksjon av annen kunst? Hvor mye «fortolkning» skal husalteret bedrive ift reproduksjon av annen kunst?

mvh


KJ

Etter min ydmyke oppfatning skal ikke husalteret ideelt sett bedrive noen form for fortolkning, noe som kan synes utopisk gitt at de færreste er/har vært tilstede ved selve innspillingen av det vi faktisk lytter på; musikken. Design, eierglede og andre faktorer kan selvfølgelig bidra til å øke opplevelsen hjemme i egen stue betraktelig. For ikke å snakke om gleden av selve jakten på det optimale oppsett. Den kan for mange aldrig overvurderes

Mvh

Øistein

 

[nb]

Design, eierglede og andre faktorer kan selvfølgelig bidra til å øke opplevelsen hjemme i egen stue betraktelig.

Enkelte blir dog skikkelig fornærmet om noen skulle være så frekke å påstå noe så opplagt.

 

[KJ]

...
Etter min ydmyke oppfatning skal ikke husalteret ideelt sett bedrive noen form for fortolkning, noe som kan synes utopisk gitt at de færreste er/har vært tilstede ved selve innspillingen av det vi faktisk lytter på; musikken. Design, eierglede og andre faktorer kan selvfølgelig bidra til å øke opplevelsen hjemme i egen stue betraktelig. For ikke å snakke om gleden av selve jakten på det optimale oppsett. Den kan for mange aldrig overvurderes

Mvh

Øistein

Bull's eye.

Så kan vil alltids lure på hvorfor vi er så fordømt pretensiøse at vi later som at det kun er lyden som betyr noe

mvh
KJ

 

[donnerwetter]

Design, eierglede og andre faktorer kan selvfølgelig bidra til å øke opplevelsen hjemme i egen stue betraktelig.

Enkelte blir dog skikkelig fornærmet om noen skulle være så frekke å påstå noe så opplagt.

Hehe, du sier noe Jeg begynte dog innlegget med "Etter min ydmyke oppfatning.." Men selv min lite musikkinterresserte hustru mener at mine gitarer forsvarer sin plass i stua, designmessig sett. Forutsatt at jeg ikke spiller på noen av dem, da ;D ;D ;D Crate 65W forsterkeren, derimot :

 

[om.s]

Design, eierglede og andre faktorer kan selvfølgelig bidra til å øke opplevelsen hjemme i egen stue betraktelig.

Enkelte blir dog skikkelig fornærmet om noen skulle være så frekke å påstå noe så opplagt.

Da har du snakket med feil folk, dette er faktorer som ønskes velkommen når man skal prioritere anlegg, selv om ikke det har første pri... ......

mvh

 

[nb]

Da har du snakket med feil folk, dette er faktorer som ønskes velkommen når man skal prioritere anlegg ...

mvh

Joda, her i gården også. Og nok hos de fleste, enten de vil innrømme det eller ei

 

[om.s]

Da har du snakket med feil folk, dette er faktorer som ønskes velkommen når man skal prioritere anlegg ...

mvh

Joda, her i gården også. Og nok hos de fleste, enten de vil innrømme det eller ei

Ingen probs med å innrømme dette, og mye annet om så....

mvh

 

[kbwh]

Bare jeg forteller at det måler bra så driter kona i hvordan det ser ut. ;D

 

[donnerwetter]

Har sett billeder av stua di, Valentino.........
I think not..... Very nice! Very nice, indeed
Ironi er en vidunderlig uttrykksmåte, ikke sant? ;D

 

[Voff]

Ellers ser jeg at Voff får mye støtte for sine luftige teorier. Greit nok, men i forhold til kildene han har oppgitt tidligere her på HFS, blir det litt som å lære religionshistore av Dan Brown eller vitenskapshistorie av Bill Bryson. Morsomt og spennede, men lite støttet fra faglig side.

Kutt ut usannhetene dine; du er tydelig tom for argumenter. Det er basert på vitenskapelige publikasjoner og boka som er anbefallt er utgitt av Cambridge University Press - ikke Gyldendal, og rgnes som bibelen på området. Dessuten er jeg fullt ut i stand til vurdere det vitenskapelige innhold i hva vi diskuterer da jeg har Vitenskapsteoretisk utdannelse fra Universitet samt doktorgrad innenfor naturvitenskap fra samme institusjon, og dessuten 10 års forskningserfaring! Prøv å være saklig.

 

[Paal_Iksom]

Etter mitt syn Darwin skapte noe som innen sosial forskning kalles for "grounded theory". Dvs. en teori bygd på observasjoner i motsetnig til "grand theory" hvor teorien danner utgangspunkt for det som observeres.

Grounded theory (grøss!) og Darwin har strengt tatt felles opphav i Francis Bacons induktive metode.
En modell som bare overgås av positivistene i håpet om å rense observatøren for sin subjektivitet, men overraskende moderne alderen tatt i betraktning.

 

[Parelius]

Av og til går det en djævel i meg.

Avgjørende ut fra Darwins sikt var ikke naturvitenskapelige bevis – det Darwin viste til var allerede kjent i 1830. Selv alle indiser tatt samme frembragte ikke mer enn “circumstantial evidence” for artenes endring.
Hva Darwin gjorde – paradeeksempel på en Kuhnsk revolusjon og paradigmeendring – var ikke å gi belegg for at artene hadde endret seg, men å sette dette opp som et faktum, og forklare hvordan dette var mulig.

 

[Bjørn.H]

Etter mitt syn Darwin skapte noe som innen sosial forskning kalles for "grounded theory". Dvs. en teori bygd på observasjoner i motsetnig til "grand theory" hvor teorien danner utgangspunkt for det som observeres.

Grounded theory (grøss!) og Darwin har strengt tatt felles opphav i Francis Bacons induktive metode.
En modell som bare overgås av positivistene i håpet om å rense observatøren for sin subjektivitet, men overraskende moderne alderen tatt i betraktning.

Induktive metoder er en fellesbetegnelse på innsamling av data der man operer uten teori-basert styring av datainnsamling. Problemet oppstår når man diskuterer hva som er induktivt, nemlig i hvor stor grad man kan hevde at man er uten horisont, eller teoretisk bakgrunn. Dette er en vesentlig kritikk mot nettopp "Grounded metoder".

Derimot vil vi kunne i en eller annen grad kunne snakke om abduktive metoder, der datainnsamling og analyse vil kunne foregå i en grad av frikobling fra teori, men der disse kobles på et senere tidspunkt, gjerne gjennom at man påviser funn som samsvarer med en bestemt teori. Abduktive metoder anerkjenner empirinære data, og har en aktørorientering (anerkjenner aktørens forståelse av verden) og søker å koble denne med en teori. (Blaikie: 2000).

Fordelen med "grounded orienterte" metoder, er først og fremst at de ikke hindrer adgang til "rådata" slik den er tilgjengelig i den sosiale virkeligheten. Bakdelen, er at dersom man har som mål å skape en ny teori, er den meget tid- og ressurskrevende. Abduktivt orienterte metoder kan gi en tidsbesparelse i så måte, samtidig som det teoretiske grunnlaget ikke trenger å konstrueres fra grunnen av.


Mvh. Bjørn, sosiolog

 

[Paal_Iksom]

Parelius - Kuhn? Så tidlig på kvelden?

bjornh - disse grounded utøverne slår da meg også å være utrolig nærsynte, og jeg sympatiserer any day med abduktivistene - det er jo metoden til Holmes og dr. House!

 

[kbwh]

Dr. House har SOTA. Han er okay.

 

[Bjørn.H]

Parelius - Kuhn? Så tidlig på kvelden?

bjornh - disse grounded utøverne slår da meg også å være utrolig nærsynte, og jeg sympatiserer any day med abduktivistene - det er jo metoden til Holmes og dr. House!

Tja, det er slik at det ofte oppstår et problem ved en teori, noe som ikke er dekkende, noe vi ikke har sett før eller teorien bare ikke evner å gi mulige forklaringer på. Det vi ofte glemmer er at all teori operer på et generelt nivå, de de får en manglende forklaringsevne på en rekke sosiale fenomener som er observerbare.

Teori er gjerne enten:

1. altfor generell til å ta hensyn til alle fenomener
2. altfor ambisiøs i forhold til å forsøke å forklare alle fenomener


Så er det ofte slik at det er et stort behov for grunnforskning som kan danne grunnlag for ny teoridannelse, og verdien av dette må man ikke underskatte.

Induksjon versus deduksjon er to ulike tilnærminger til hvordan teori skal/kan dannes -under fra og opp, eller oven fra og ned. Begge tilnæminger er like verdifulle, men også egnet til ulike ting innen vitenskap.


Mvh. Bjørn, sosiolog

 

[Parelius]

Jeg har mest sansen for den "fra oven".

 

[knutinh]

Ellers ser jeg at Voff får mye støtte for sine luftige teorier. Greit nok, men i forhold til kildene han har oppgitt tidligere her på HFS, blir det litt som å lære religionshistore av Dan Brown eller vitenskapshistorie av Bill Bryson. Morsomt og spennede, men lite støttet fra faglig side.

Kutt ut usannhetene dine; du er tydelig tom for argumenter. Det er basert på vitenskapelige publikasjoner og boka som er anbefallt er utgitt av Cambridge University Press - ikke Gyldendal, og rgnes som bibelen på området. Dessuten er jeg fullt ut i stand til vurdere det vitenskapelige innhold i hva vi diskuterer da jeg har Vitenskapsteoretisk utdannelse fra Universitet samt doktorgrad innenfor naturvitenskap fra samme institusjon, og dessuten 10 års forskningserfaring! Prøv å være saklig.

Men du har vært lite interessert i å diskutere de to bøkene du henviste meg til.

Ikke for det, to interessante bøker. Men all den tid jeg var under inntrykk av at de fullt ut kom til å presentere en helhetlig argumentasjon for det du tidligere har presentert som opplagt, så føler jeg meg litt snytt.

-k

 

[Parelius]

Sier ikke Voff at alle våre sansinger er ganske så komplekse (egentlig normalt sammensatt av mange inntrykk fra forskjellige sanser) til syvende og sist?

Jeg har likevel problem med å se at forsøket på å etablere kausale sammenhenger mellom deler av virkeligheten og våre inntrykk dermed er dømt til å mislykkes (ikke det at jeg forstår at Voff sier det). Blindtester er en fremgangsmåte, men som tidligere sagt av andre, ingen grunn til å se på visse metoder som hellige. Men om slangene til Voff skulle avhjelpe den indirekte (?) kritikk som dermed kommer mot blindtestene, er jeg mer usikker på. Jeg forstår det ikke helt, i det minste.

 

[Bjørn.H]

Jeg har mest sansen for den "fra oven".

Problemet ved induktivitet å være "frigjort" fra alle "fordommer" (Lakatos) -a priori å ikke ha en "styrt" horisont, altså være påvirket av teori, begreper ol. Diskusjonen i de akademiske miljøer er om det i det hele tatt er mulig. Der om har det vært årelange debatter.

Problemet med all teori er at den ikke tar hensyn til alt, at teori er konstruksjoner for å ha tilnærming til komplekse fenomener. I seg seg selv reduserer teori fenomenet for at det skal bli begripelig for oss, og da er alltid noe som "glipper" eller faller utenfor.


Mvh. Bjørn, sosio-logisk

 

[Parelius]

Jeg har mest sansen for den "fra oven".

Problemet ved induktivitet å være "frigjort" fra alle "fordommer" (Lakatos) -a priori å ikke ha en "styrt" horisont, altså være påvirket av teori, begreper ol. Diskusjonen i de akademiske miljøer er om det i det hele tatt er mulig. Der om har det vært årelange debatter.

Problemet med all teori er at den ikke tar hensyn til alt, at teori er konstruksjoner for å ha tilnærming til komplekse fenomener. I seg seg selv reduserer teori fenomenet for at det skal bli begripelig for oss, og da er alltid noe som "glipper" eller faller utenfor.


Mvh. Bjørn, sosio-logisk

Estetikken kaller det "teoriløse" je ne sais quoi. Poetologisk fremstår i moderniteten det enkelte som det hæselige (det som faller utenfor det skjønnes allmennhet og abstrakthet). All vitenskap - selv de såkalt ideografiske - er i sitt vesen "reduserende". That's life.

 

[knutinh]

Min utvidelse av Godwins lov:
Hifidiskusjoner har kun to mulige utfall:
1. Eskalerende personangrep som ender opp i sammenligninger med Hitler

2. Dype vitenskaps-funderinger som er interessant for de 3 som var våken i ide-historie-forelesningene, men som munner ut i meningen med livet, og ikke meningen med hifi

Jeg lurer på hva som hadde kommet ut av det dersom vi gikk igjennom meningen med livet og meningen med musikk like grundig som vi går igjennom den vitenskaps-teoretiske muligheten for at kaber betyr noe for lyden - men bare når vi ser på dem samtidig som vi hører dem ;-)


Som teknolog finner jeg det vanskelig å forstå hva det er de bruker årene på, de av mine venner som studerer "myke" fag. For meg høres det ut som mye synsing og lite resultater. En interessant oppgave jeg fikk referert fra en musikk-student som skulle gå fra bachelor til master: "grunngi hvordan samfunnet har nytte av at du studerer dette emnet de neste to åra".

-k

 

[Parelius]

Livet har da ikke noen mening, knutinh, men HiF har mening i livet.

(Nå må du se til å lese deg opp!)

 

[Lab]

Livet har da ikke noen mening, knutinh, men HiF har mening i livet.

(Nå må du se til å lese deg opp!)

Virker som språket og skrivekunnskaper er viktigere enn innholdet i mange av dine innlegg. Forstår ikke helt intensjonen med mange av dine innlegg? Du virker alt for smart i forhold til det du skriver i mange tråder. F.eks ditt engasjement i mange av de helt idiotiske trådene under kabelforumet?

 

[Brevordner]

[/quote]
Estetikken kaller det "teoriløse" je ne sais quoi. Poetologisk fremstår i moderniteten det enkelte som det hæselige (det som faller utenfor det skjønnes allmennhet og abstrakthet). All vitenskap - selv de såkalt ideografiske - er i sitt vesen "reduserende". That's life.
[/quote]

Ser ikke bort fra at jeg misforstår og er enkel. Hvordan kan det ha seg at kunnskapsrike innen vitenskap "reduserer" innen visse felt og samtidig opphøyer for eksempel kunst og musikk som også må være "reduserbart"?

 

[Soundproof]

Understanding poetry.

 

[Brevordner]

Det jeg på er hvor konsistensen er? Vitenskapsmann på et felt og religiøs på et annet? Og har rett begge plasser. Unnskyld at spørsmålet stilles, men hva slags kredibiltet er det som ønskes oppnådd?

 

[Parelius]

Understanding poetry.

Elsker den der. Sjeldent god.

Excellent!

 

[Omar]

Tullprat!

 

[tom-a]

Jeg skrev:

Det undrer meg fra tid til annen at mange av hard core "tro på blindtest som metode" ofte ikke reflekterer over ubalansen sin egen argumentasjon: For det som berører hardware-delen av modellen går man i en utrolig detaljrikdom og innsikt, for det som vedrører lytteren i modellen er analysen nesten naiv og svært grovkornet.

Soundproof:

Sammenblanding av to fenomensett.

På den ene siden har vi å gjøre med den subjektive opplevelsen, som er ekstremt variert og avhengig av erfaring, sanseapparatets tilstand, bevisste og ubevisste assosiasjoner. Jeg ville vært den siste til å diskutere dennes variasjonsbredde -- jeg reagerer jo ulikt på samme musikkstykke til ulike tider.

På den andre siden har vi å gjøre med en objektiv opplevelsesfaktor: anlegget. Dette varierer lite eller overhodet ikke fra avspilling til avspilling. Følgelig kan det anvendes som fast faktor, for å avprøve subjektive reaksjoner på dette.

Kan dere - uten å bruke veldig mange ord - forklare hva dere tror blindtester er ment å oppnå, og på hvilken måte dere mener at den (potensielt) svikter i nå målet? Kan dere skissere en metodikk som fungerer bedre for å oppnå samme mål?

knutinh:

– du er den som ber om få ord? (blir ikke du betalt etter antall ord slik som jeg?)

Ok, får prøve en gang til da? Føler jo egentlig at dere ikke er særlig interessert i å plukke opp alternative synspunkter, men gjerne hilser med litt "god dag mann, økseskaft"... Fornemmer vel egentlig at sistnevnte herremann skal ta den forkortede forklaringen på blindtesten, i håpet om en og annen uklar formulering, for med sin vitenskapelig skalpell skal dissekrere enhver ubeskyttet flik av sammenhengen...(en sensualists følelsesmessige utsagn – ikke ment å fornærme!) .

1) Herr T mener at hjemme i sin stue og etter lang tids lytting, så er kabel A mye bedre enn kabel B, og lufter dette (sensualistiske) synspunktet på hifisentralen med stor entusiasme. Han gir av hele sitt gode hjerte for å fortelle dette til frendene der ute i hifi-verden.

2) Herr Blindtest leser usagnet, og iler til med å arrestere T: Slik en påstand bør han ikke komme med – ingen har så langt kunne bevise at det er noe forskjell på kabler (som måler "likt"). Herr Blindtest henviser til sitt eget familienavn, som med vitenskapelig saklighet har tilbakevist grunnlag for slike påstander i mange tiår. Forklaringen er at T har fått besøk av fru placebo.

3) Herr T mener at han ikke har fått besøk av noen placebo-dame, dette er reelt! (placebo? Det er slikt som kun hender andre, ikke meg, tenker T (som er en, i det store og hele, sorgløs person så lenge stereoen lyder godt))

4) Herr T blir fortørnet, herr Blindtest egger med blindtestkamp og herr T biter på.

Allerede her bør vi gjøre en stopp i historien. Herr T føler at herr B påstår at hans erfaring av kabel A som bedre enn kabel B på gutterommet ikke stemmer, og ikke bare det – B skal overprøve ham og frata ham retten til å bibringe slike opplevelser!

Herr B bruker følgende logikk: Han har ingen praktisk mulighet til å kunne bevise at T tar feil, men hvis T under en kontrollert blindtest ikke kan skille A fra B, så blir dette å lese slik som at det T opplevde på gutterommet har liten troverdighet (dette siste sies ikke på helt vitenskapelig grunn, men målet helliger middelet og blir således den praktiske anvendelsen av konklusjonen av et slikt blindtestresultat). B får blod på tann – ikke bare bør/skal T "tvinges" til å erkjenne placebo gjennom et negativt testresultat, han bør også tildeles munnkurv ift å ytre slike ubegrunnede og "uvitenskapelige" påstander i det offentlige rom.

Litt forventningsbrist ute å går her? T føler han skal forsvare sin gutteromsopplevelse, B er bare ute etter å se om T kan skille A fra B i hans spesielle eksperiment (og så bruke dette, kanskje med litt list, mot Ts og andres tilsvarende opplevelser - synsing som rett og slett forurenser forumet, villeder brukere, et cetera..).

Vi bør tenke:

i) Resultater i en blindtestsetting kan ikke uten videre tas ut av sin sammenheng og brukes som bevis ift gutterom-situasjonen
ii) "Langtidslytting" og lytting under en prøvesituasjon som en blindtest normal er, er ikke uten videre sammenlignbart (selv om testprotokollen sikkert kan tilpasses i noen grad).
iii) Det en blindtest kan uttale seg om er kun de premisser som er modellert i blindtesten.


5) Herr Blindtest legger stor make i å sette opp blindtestprotokollen (..bla, bla..): Herr T skal lytte til kabel A og B under kontrollerte forhold hos herr Y, som vil rigge testen ABX (eller annet) på en slik måte at T gjennom kun lytting på en kontrollert måte skal si noe om X. Testen kjøres et så stort antall ganger at hvis T systematisk identifiserer X som hhv A eller B, så er det ikke på slump.

6) De første gangene T lytter til X er han litt nervøs – han konsentrerer seg veldig for å detektere A eller B. Han stirrer inn i lyden og kjenner herr Blindtests tunge og mønstrende blikk hengende ved hans ene litt utstående øre. Stundens alvor – T bærer hele kabelavvikersamfunnet på sine tunge skuldre, ikke må han skuffe det nå i dette sannhetens øyeblikk mellom to kabler og egne utsagn.

7) Så kommer T inn i en bedre periode føler han – han får servert kaffe og han slapper av med sine X’er – se nå går det greiere! A her og B der. Han snakker litt med herr B mellom slagene – egentlig en grei kar, han!

8) T begynner å bli litt trøtt etter hvert av denne konsentrasjonen om X, men endelig er han ferdig. Han er selv meget fornøyd. Han tipper han har identifisert hhv A og B som X med stor presisjon.

9) Så skal Y oppsummere resultatet: Det viser seg å være helt annerledes enn T tror: Resultatet er nedslående – han kunne like gjerne knipset kron og mynt i forsøket på å identifisere A eller B!

10) Herr B smiler bredt – I must go tell the world....about cabels

Men har herr B grunn til å smile, og i så fall i hvilken forstand?

Et stort antall parametre vil egentlig inngå i en blindtest, men la oss rent hypotetisk forenkle det ned til f.eks. fire komponenter:

- Anlegget minus forsterker og kabler (som testes)
- Forsterker
- Kabler
- Lytter

Blindtestens siktemål er å bekrefte eller avkrefte en påstått sammenheng (med akseptabel sannsynlighet). I testen over vil resultatet være at T sin påstand om at A er forskjellig fra B ikke bli bekreftet. Basert på dette kan det være nærliggende å si at siden T ikke kan fremvise sin evne til å skille A fra B under blindtesten, så har han lite grunnlag for å hevde at han klarer det når han sitter på gutterommet.

Vitenskapelig sett forutsetter en blindtest at de ovennevnte fire komponentene oppfører seg på en bestemt måte for at testen skal ha relevant utsagnskraft. For å si noe om komponenten "kabler" (hvilket er denne testens siktemål) – er tanken den at de tre andre komponentene oppfører seg som konstanter, slik at resultatmessig effekt kun tilskrives den komponenten som varierer.

La oss hypotetisk tenke oss at forsterkeren har 3 ulike lydsignaturer i seg ved tre ulike signalveier (en ren transistor, en hybrid med rør inngang og transistor utgang, samt en tredje med rør på både inngang og utgang), og som hver og en lyder og måler forskjellig. Det vil være viktig for testens utsagnskraft/konklusjon at vi ikke under ABX testen av kabler har et ustabilt rele som på en tilfeldig og ukontrollert måte skifter mellom disse tre lydsignaturene (signalveiene) i forsterkeren. Hvis så var tilfelle, ville vi ikke kunne vite hva blindtesten konkluderte på – var det kablene A og B, eller var det forsterkerens 3 lydsignaturer, eller begge deler i samrøre? Dette tror jeg de fleste vil si seg enige i.

La oss så betrakte komponenten "lytter". Kan lytteren oppføre seg som en forsterker med 3 lydsignaturer som er ukontrollerbare under blindtesten? Det er her vi kommer til Voffs innlegg, og oss selv som genetiske steinaldermennesker. Lyttermodusene kan f.eks. være a) under angrep, b) under press, c) avslappet d) forført av musikk. I disse lyttermodusene pendler vi mellom ulike kjemiske prosesser i hjernen, samt potensielt ulikt steg i sanseorganet "hørsel" som primærtolker og sekundærtolker, samt med ditto interaksjon av hjernens grad av bevisst og logisk tolkning av sanseinntrykket. Ut av dette er jeg ganske sikker på at jeg minst kan skape 3 lyttesignaturer for lytteren. Det er viktig å merke seg at disse er ukontrollerbare for lytteren selv (er du stresset, kan du ikke bare bestemme deg for å være helt avslappet). Dette vil i så fall representere en ikke stabil komponent i testen – lytteren kan altså ikke betraktes som en konstant i blindtesten. For hva sier blindtesten noe om? Er det kablene, er det lytterens lyttermodus, eller en salig røre av de begge?

Av dette følger at blindtestens resultat potensielt ikke kan tolkes. Jeg skal/kan ikke si at det faktisk er slik som jeg antar – men: Jeg tror lytterens lyttemodus under en blindtest ikke er konstant, jeg tror den er annerledes under en blindtest enn den vil være under omgivelsene på gutterommet og videre at hele bredden i sanseapparatet vårt (ennå en dimensjon) også spiller en aktiv (og ukontrollerbar) rolle hele tiden.

Poenget er, i forhold til hvor jeg startet: Lytteropplevelsene på gutterommet er det som er referansen i forhold til valg av kabler, fordi blindtestens kontekst i liten grad er praktisk relevant for en som lytter til musikk. Man kan forstå at Blindtest-hardlinerne ønsker å trekke blindtestens resultat ut i det praktiske rom, men jeg mener det er en uvitenskapelig øvelse som begås i det de prøver å ikle det vitenskap. Hjemmeleksen om forutsetningene er ikke gjort, og den nysgjerrige vitenskapelige tanke blir, slik jeg ser det, kastet overbord når de går til krig mot (og ikke i dialog med) sensualistene.

Mvh,

tom-a

 

[Asbjørn]

... hva, holder dere på ennå? Har vi ikke diskutert dette før?

tom-a, det er en god situasjonsbeskrivelse du gir, men du utelater en vesentlig ting: Prisen. For min del må sensualister gjerne hengi seg til hvilke nytelsesmidler som helst. Det meste låter bedre i skjæret av et stearinlys og etter et glass rødvin, eventuelt også i eimen av velduftende røkelse for den som har slike tilbøyeligheter.

Men jeg får fnatt når noen kolporterer f eks signalkabler som skal transportere lytteren til det veritable nirvana (mot en bagatellmessig kostnad på f eks 30 000) eller diverse kvantemekaniske dingsebomser som strider mot all kjent fysikk. Jeg fnatter til igjen når noen, på ramme alvor, påstår at jo dyrere, desto bedre. Da blir det selve handlingen "å betale ut en vanvittig pengesum" som visstnok skal fremskaffe godlyden, uten at man tar seg bryderiet med noen elektromagnetisk teori om hva som foregår.

Det er dessuten en påfallende sammenheng mellom hvem som tjener penger på at man kjøper det dyreste alternativet, og hvem som hevder at det dyreste låter best. Da er det blindtesten har en misjon. Foregår det egentlig noe som helst, eller er det bare suggesjon og placeboeffekter? Kanskje det hadde vært rimeligere å oppnå samme sensualistiske nytelse ved å legge pengene i en annen komponent, eller ved hjelp av en kasse Lompa Rød til kr 110 pr flaske og en stabel Antikklys fra Rema?

Og nei, blindtest er ikke "nesten naiv og svært grovkornet" mht lytteren. Tvert imot, metoden har som utgangspunkt at lytteren er en kompleks størrelse i forhold til det man forsøker å finne ut - nemlig om det er noen hørbar forskjell på to komponenter. Derfor strukturerer man et slikt forsøk for å prøve å isolere lytteopplevelsen og nøytralisere flest mulig utenforstående forhold. Hverken mer eller mindre. Og dette har vi diskutert før.

Min beskjedne erfaring som forsker (joda, jeg har også en doktorgrad og diverse gamle visittkort det står "research assistant", "forsker" og "senior scientist" på) tyder likevel på at ekte forskning foregår litt annerledes enn vitenskapsteoriene tilsier. Man er nysgjerrig og roter rundt med observasjoner og data inntil man får en slags idé; så prøver man å meisle ut denne idéen slik at den kan artikuleres og testes, og da helst som en serie delvise tester (slik at man kan få flere papers på trykk); deretter gjennomfører man eksperimenter etter beste evne, samler opp mer data og gjør så grundig statistisk analyse som man tror er nødvendig for å få resultatet på trykk; og til sist skriver man et paper som gir inntrykk av at det hele foregikk på et strukturert og planlagt vis, og finpusser dette til redaktøren og peer reviewers slipper det gjennom. (Dirty little secret: I de fleste snevre fagfelt er det bare en håndfull kompetente personer, slik at man med fordel kan tenke gjennom hvem som sannsynligvis vil bli bedt om å være reviewers når man stiller opp avsnittet om tidligere litteratur på området i starten på artikkelen. :-X)

Vitenskapsteori gjør akkurat det samme, men på ett nivå høyere abstraksjon, ved å stille opp et ryddig rammeverk som beskriver denne rotete prosessen. Og så er prosessen ofte så rotete (hvordan får man en idé?) at ethvert vitenskapsteoretisk rammeverk kan sprenges med ett eller annet moteksempel på noe som er god forskning og resulterte i en briljant innsikt, men som ikke fulgte oppskriften i rammeverket. Tør man nevne Paul Feyerabend og epistemologisk anarki, siden det faktisk har blitt ganske sent på lørdagskvelden?

Dette er likevel milevis fra "synsing". Et sitat fra Richard Feynman går rett i kjernen på hva som er god vitenskap og hva som ikke er det:

The first principle is that you must not fool yourself—and you are the easiest person to fool. So you have to be very careful about that. After you've not fooled yourself, it's easy not to fool other scientists. You just have to be honest in a conventional way after that.

Take that, kabelselgere.

 

[Ivaols]

Utrolig hvilken flid det legges i å prate seg ut av det faktum at blindtestene ikke har klart å påvise forskjell mellom fornuftig konstruerte kabler. Når dette resultatet samtidig henger godt sammen med relevant teori rundt hva vi er i stand til å høre, blir ide og vitenskapshistoriske forsøk på bortforklaring artige skivebom.

 

[Soundproof]

Tom-a,

Det er fortsatt sammenblandinger.

Jada, vi kan postulere både det ene og det andre i test-situasjonen, som er med og vrir på resultatet.
MEN - i markedsføring av kabler snakkes det jevnlig om "natt-og-dag" forskjeller med og uten; det er ikke måte på som anlegg tar av, musikk flyr og lydbilder åpner seg.

Prislappen på denne tweaken er, til tider, ganske respektabel - og kan ende opp på flere hundre tusen kroner.
Samme søren inn i helvete hvor forbannet stressa, oppkavet, bakfull og tonedøv jeg måtte være så burde det være helt opplagt å kunne skille mellom en standardkabel og en mirakelkabel -- men det viser seg altså at slik er det ikke.

Kabelbransjen, som tjener fett på å skape tvil omkring blindtest som format, er naturligvis interessert i at kundemassen fortsetter å tro på kablers mirakeleffekt i anlegg, men er tvert uinteressert i å presentere etterrettelig bevis for sine påstander.

Evnen til selvbedrag er enorm (det gjelder oss alle) -- og Mike Lavigne fikk til fulle erfare det. Han var voksen nok til å erkjenne fakta, og tok høyde for at han kanskje burde revidere sin kabeloppfatning, og ihvertfall kikke litt på sine fordommer omkring kabler.
Men resten av menigheten behandler ham som en frafallen ...

 

[knutinh]

1) Herr T mener at hjemme i sin stue og etter lang tids lytting, så er kabel A mye bedre enn kabel B, og lufter dette (sensualistiske) synspunktet på hifisentralen med stor entusiasme. Han gir av hele sitt gode hjerte for å fortelle dette til frendene der ute i hifi-verden.

Uproblematisk

2) Herr Blindtest leser usagnet, og iler til med å arrestere T: Slik en påstand bør han ikke komme med – ingen har så langt kunne bevise at det er noe forskjell på kabler (som måler "likt"). Herr Blindtest henviser til sitt eget familienavn, som med vitenskapelig saklighet har tilbakevist grunnlag for slike påstander i mange tiår. Forklaringen er at T har fått besøk av fru placebo.

Det er ikke en herr Blindtest jeg kjenner. Han jeg kjenner ville si at det fremdeles ikke er bevist at hifi-kabler behøver å være eksotiske, og at et vitnesbyrd av den typen herr T presenterer ikke kan aksepteres som bevis på at kabler behøver å være eksotiske for å være bra.

Dersom Herr T godtar dette så er disputten over. Dersom derimot Herr T :
A)Starter med en lengre kvasivitenskaplig avhandling som søker å vise at blindtester er for idioter, eller
B)Tar det personlig opp at herr Blindtest ikke uten å mukke tar alle hans sensuelle opplevelser som ugjendrivelige bevis på akustiske fenomener

Så har man en diskusjon i gang.

3) Herr T mener at han ikke har fått besøk av noen placebo-dame, dette er reelt! (placebo? Det er slikt som kun hender andre, ikke meg, tenker T (som er en, i det store og hele, sorgløs person så lenge stereoen lyder godt))

4) Herr T blir fortørnet, herr Blindtest egger med blindtestkamp og herr T biter på.

Herr blindtest vil kanskje si at ingen av dem strengt tatt vet om frøken placebo har vært på besøk, og at det må behandles som en ukjent.

Allerede her bør vi gjøre en stopp i historien. Herr T føler at herr B påstår at hans erfaring av kabel A som bedre enn kabel B på gutterommet ikke stemmer, og ikke bare det – B skal overprøve ham og frata ham retten til å bibringe slike opplevelser!

Jeg benekter ikke at slik har skjedd, men i de tilfellene hvor jeg kommer på å ha sett slikt, så handler det utrolig ofte om herr Ts rett til å komme med fysiske forklaringer uimotsagt, ikke om herr Ts rett til å fortelle om sensuelle opplevelser.

Du er enig i at opplevelse og skin-effekt er to forskjellige begreps-verdener?

Herr B bruker følgende logikk: Han har ingen praktisk mulighet til å kunne bevise at T tar feil, men hvis T under en kontrollert blindtest ikke kan skille A fra B, så blir dette å lese slik som at det T opplevde på gutterommet har liten troverdighet (dette siste sies ikke på helt vitenskapelig grunn, men målet helliger middelet og blir således den praktiske anvendelsen av konklusjonen av et slikt blindtestresultat). B får blod på tann – ikke bare bør/skal T "tvinges" til å erkjenne placebo gjennom et negativt testresultat, han bør også tildeles munnkurv ift å ytre slike ubegrunnede og "uvitenskapelige" påstander i det offentlige rom.

Jeg har såvidt jeg vet aldri hevdet at noen skal ilegges munnkurv.

Dersom Herr T kan bevise at placebo er eliminert ved hans test-metodikk så kan vi se bort ifra placebo. Så lenge ingen sensualister kan argumentere for at metodikken er placebo-fri så må det være en gyldig innvending i enhver diskusjon om testers gyldighet?

Litt forventningsbrist ute å går her? T føler han skal forsvare sin gutteromsopplevelse, B er bare ute etter å se om T kan skille A fra B i hans spesielle eksperiment (og så bruke dette, kanskje med litt list, mot Ts og andres tilsvarende opplevelser - synsing som rett og slett forurenser forumet, villeder brukere, et cetera..).

Jeg tror at du misforstår. Hensikten med blindtester er å bekrefte fenomener, på en måte som utelukker "fremmede" faktorer, og på en måte som gjør at vi kan utnytte resultatene til bedre lyd. For du bryr deg om bedre lyd?

i) Resultater i en blindtestsetting kan ikke uten videre tas ut av sin sammenheng og brukes som bevis ift gutterom-situasjonen

Blindtester som gir positivt resultat beviser (medgitt signifikans) at et fenomen lot seg høre under test-betingelsene. Mer er det ikke ved det. Dette kjenner vi f.eks for høyttalere...

ii) "Langtidslytting" og lytting under en prøvesituasjon som en blindtest normal er, er ikke uten videre sammenlignbart (selv om testprotokollen sikkert kan tilpasses i noen grad).

Blindtester kan gjøres over en periode på en mannsalder dersom du ønsker. Siden det er en seiglivet hifimyte at lang tids lytting er fordelaktig for å detektere forskjeller så gjøres innimellom blindtester over lang tid. Jeg kjenner ikke til at det har gitt stor økning i positive deteksjoner.

Når du skal velge mellom å kjøpe en forsterker eller beholde den gamle og har begge til hjemlån og arrangerer seende sammenlignende lytting så er man utsatt for akkurat de samme begrensningene som de du skisserer. Så også hifi-journalister som har en deadline å møte.

iii) Det en blindtest kan uttale seg om er kun de premisser som er modellert i blindtesten.

Jfr f.eks Løkken sin blindtest hvor deltakerne fikk tilsendt en CD som de kunne yte i sin stue med sitt anlegg og bruke all verdens tid på...

...
10) Herr B smiler bredt – I must go tell the world....about cabels

Hensikten og test-protokollen bør avgjøres FØR en blindtest.

Jeg tror du vil finne at selv skeptikere (som meg) synes at et "revolusjonerende" utfall er betydelig mer spennende enn å være en i en uendelig rekke av tester som indikerer at det er vanskelig å høre forskjeller. Å måtte innrømme å ha tatt feil er ærlig talt en fillesak sammenlignet med å kunne omvelte audiologien som vi kjenner den.

La oss hypotetisk tenke oss at forsterkeren har 3 ulike lydsignaturer i seg ved tre ulike signalveier (en ren transistor, en hybrid med rør inngang og transistor utgang, samt en tredje med rør på både inngang og utgang), og som hver og en lyder og måler forskjellig. Det vil være viktig for testens utsagnskraft/konklusjon at vi ikke under ABX testen av kabler har et ustabilt rele som på en tilfeldig og ukontrollert måte skifter mellom disse tre lydsignaturene (signalveiene) i forsterkeren. Hvis så var tilfelle, ville vi ikke kunne vite hva blindtesten konkluderte på – var det kablene A og B, eller var det forsterkerens 3 lydsignaturer, eller begge deler i samrøre? Dette tror jeg de fleste vil si seg enige i.

Dette høres så hypotetisk ut at jeg har vanskelig for å relatere til det.

Dersom forsterkeren har konsekvente "feil" for hver inngang så risikerer vi heller det motsatte: testen indikerer at det er hørbar forskjell mellom kabler når det ikke er det.

Dersom forsterkeren har en dårlig kontakt som varierer helt tilfeldig så virker det sannsynlig at dette avogtil ville skje midt i en trial, og oppfattes av lytteren.

Dette viser uansett at vi bør benytte best mulig utstyr når vi prøver å teste for generelle fenomener, og akkurat det utstyret den enkelte kommer til å bruke når vi tester for lokale fenomener.

La oss så betrakte komponenten "lytter". Kan lytteren oppføre seg som en forsterker med 3 lydsignaturer som er ukontrollerbare under blindtesten? Det er her vi kommer til Voffs innlegg, og oss selv som genetiske steinaldermennesker. Lyttermodusene kan f.eks. være a) under angrep, b) under press, c) avslappet d) forført av musikk. I disse lyttermodusene pendler vi mellom ulike kjemiske prosesser i hjernen, samt potensielt ulikt steg i sanseorganet "hørsel" som primærtolker og sekundærtolker, samt med ditto interaksjon av hjernens grad av bevisst og logisk tolkning av sanseinntrykket. Ut av dette er jeg ganske sikker på at jeg minst kan skape 3 lyttesignaturer for lytteren. Det er viktig å merke seg at disse er ukontrollerbare for lytteren selv (er du stresset, kan du ikke bare bestemme deg for å være helt avslappet). Dette vil i så fall representere en ikke stabil komponent i testen – lytteren kan altså ikke betraktes som en konstant i blindtesten. For hva sier blindtesten noe om? Er det kablene, er det lytterens lyttermodus, eller en salig røre av de begge?

Jeg har foreslått at de som bekymrer seg for at lytte-egenskapene blir redusert av stress gjør en avtale med kona. Få henne til å plugge inn enten kabel A eller kabel B mellom CD-spiller og pre-amp og dekk til. Lytt så i 6 timer 6 uker eller 6 mnd, hva du føler at du trenger, og bestem deg for om du likte dette.

Jeg synes forøvrig at det er rart at man kan kreve av proffe vinsmakere at smaksløkene fungerer i en test-situasjon, men at vi ikke kan forvente det samme av gamle ringrever i Stereophile?

Man kan forstå at Blindtest-hardlinerne ønsker å trekke blindtestens resultat ut i det praktiske rom, men jeg mener det er en uvitenskapelig øvelse som begås i det de prøver å ikle det vitenskap. Hjemmeleksen om forutsetningene er ikke gjort, og den nysgjerrige vitenskapelige tanke blir, slik jeg ser det, kastet overbord når de går til krig mot (og ikke i dialog med) sensualistene.

Jeg lar meg forbause over at du tar fram uttrykk som "hjemmeleksen er ikke gjort" når det vitterligen er du med din doktorgrad som hevder et kontrversielt syn som du ikke kan gi henvisninger på, som er stikk i strid med dagens praksis for de som forsker på feltet? Dersom du har noe å tilføre så ville vel dagens Phd-er dra nytte av at du forfattet en artikkel i JAES eller Science?

Dersom man hadde omdisponert tiden man i dag bruker på å konstrere opp tynne argumenter mot blindtester i stedet hadde lagt hjernen i bløt for å finne alternative og/eller forbedrede test-metoder, og faktisk gjennomført disse så tror jeg at det er et visst potensiale for at hifi-klikken kunne ha bidratt med positiv, ny kunnskap som hadde ført til bedre produkter, i stedetfor som i dag hvor hifi stort sett står stille uten reell utvikling, og hvor snake-oil er mer vanlig enn nyskapning.

-k