David Bowie

[Espen L]

Hey
Noen som har noen tips på noe vinyl av David Bowie som det er ok innspilling på.
Mvh: Espen L

 

[Vermin]

Syntes den nye på vinyl låt svært bra

 

[Cash 63]

Let's Dance har referense lyd, kanske ikke hans beste, men China girl har ett herligt driv og kan høres mange ganger

 

[Espen L]

Let's Dance har referense lyd, kanske ikke hans beste, men China girl har ett herligt driv og kan høres mange ganger

Takk for tips cash
Mvh: Espen

 

[Espen L]

Syntes den nye på vinyl låt svært bra

Den er allerede i hus
Mvh: Espen L

 

[Pesquera]

Synes også ”Let’s Dance” (MFSL 1-083) holder mål, ellers er ”Aladdin Sane” og ”Ziggy Stardust” gode 70-talls utgivelser.
Visconti-produksjonene er selvsagt kunstneriske høydepunkt, men har en litt konstipert kvalitet dersom en legger audiofile kriterier til grunn.

 

[VegardW]

China girl har ett herligt driv og kan høres mange ganger

Husk at det er en cover versjon: Iggys original har trøkk og tæl til tusen men er mørkere i løden.

 

[E. Largo]

De originale RCA utgivelsene på vinyl låter bra i mine ører. Det blir ikke det samme med Bowie på CD.

 

[Cash 63]

40th anniversary -12 utgave av Ziggy Stardust, har også meget god lyd! og absolutt en av hans beste
DR Database

 

[Pesquera]

Det er ikke tilfeldig at ”Ziggy Stardust” lyder så sterkt som den gjør. Ken Scott fulgte en søppel inn – søppel ut filosofi som innebar at opptaket måtte være 100 % før man begynte å manipulere lydbilledet. I tillegg til jubileumsutgaven finnes den som EMI 100 (8 55666 1) og MFSL (1-064) og det er den siste du vil ha. Spilt inn i Trident og som der står på omslaget: To be played at maximum volume!

 

[ahe]

China girl har ett herligt driv og kan høres mange ganger

Husk at det er en cover versjon: Iggys original har trøkk og tæl til tusen men er mørkere i løden.

China Girl er laget av Bowie og Iggy sammen, utgitt først på Iggy's "The Idiot", med Bowie som produsent.

 

[Cash 63]

Ett av de første album jeg kjøpte for egne penger var Diamond Dogs, har alltid en plass i mitt Bowie hjerte

 

[Espen L]

Må si jeg blir mer å mer imponert over den nye skiva til Bowie, låtene kommer en etter en bare smygende inn jo mer jeg lytter. De første gjennomlytningene så var jeg sån "passe" fornøyd med plata men etter mer jeg lytter jo mer imponert blir jeg Synes det er en knall bra plate. Har de fleste studio skivene til Bowie på CD men nå skal det handles inn på vinyl også
Har aldri hørt Bowie live så skulle han ut på veien igjen så....
Mvh: Espen L

 

[Bartesam]

De beste studioskivene til Bowie på cd var de fra RCA som ble trukket tiulbeke på midten av 80 tallet. Mange av de presset i Japan

 

[Espen L]

Ett av de første album jeg kjøpte for egne penger var Diamond Dogs, har alltid en plass i mitt Bowie hjerte

Personlig har jeg spilt Heaten mest av skivene til Bowie, her er også en av mine favoritt låter til Bowie (Slip Away)
Mvh: Espen L

 

[RojohII]

Så lenge det er Bowie, så vet jeg neppe foskjell fra frem og bak - men ja: Digger Diamond Dogs og Let's Dance.

 

[Trane]

Må si jeg blir mer å mer imponert over den nye skiva til Bowie, låtene kommer en etter en bare smygende inn jo mer jeg lytter. De første gjennomlytningene så var jeg sån "passe" fornøyd med plata men etter mer jeg lytter jo mer imponert blir jeg Synes det er en knall bra plate. Har de fleste studio skivene til Bowie på CD men nå skal det handles inn på vinyl også
Har aldri hørt Bowie live så skulle han ut på veien igjen så....
Mvh: Espen L

Skiva har en DR som kan få en gammel Bowie-fan til å rødme av skam. 24-48 versjonen er vel hårfint bedre. Det sirkulerer også en såkalt 'delimited' versjon av denne som det lukter litt fugl av...om enn ganske lavtflygende fugl, for noen audiofil klassiker blir den nok aldri. Det er heller ikke det Bowie dreier seg om. All den shitty elektronikken Eno sendte lyden gjennom i Hansa-studioet bidro til en lydsignatur andre ville drept for, men særlig audiofilt er det ikke. Jeg gir uansett faen, for det låter fett.

I grunn blir jeg mer og mer imponert over den nye skiva. Bowie blir aldri virkelig nyskapende igjen, og det vet han selv også, men han har noe å si, han har noe på hjertet som dreier seg om mer enn å ha en skive å promotere på veien. Skulle bare ønske han valgte en gitarist med mer karakter enn Earl Slick som i mine øyne er kanske den svakeste gitaristen Bowie har benyttet gjennom årene. Og 2-3 av låtene i midtpartiet kunne han med hell trimmet vekk. Da hadde vi virkelig snakket om best siden......



magnet:?xt=urn:btih:342445FA2EFA54FEF5C797A1000091BBB1C9C45E&dn=David%20Bowie%20-%20The%20Next%20Day%20%282013%20HDtracks%20Deluxe%20Edition%3b%2024-96%20Delimited%29

 

[rock]

Cat people på 12" har meget god lyd - mener å huske den snurrer på 45rpm også.

 

[Trane]

Er det noen HFS'ere som har funnet veien til London, nærmere bestemt Voctoria & Albert Museum og utstillingen "David Bowie Is" ?

Har lest så mye skryt om den at jeg klør etter en tur til London.

Paul Morley har hatt en par dager der som "live biograf"...eller noe;

“The solid book we wrote cannot be found just yet”
One of the more intriguing exhibits during the Bowie Weekender at the V&A over the last couple of days, was the installation of Paul Morley at a desk with a laptop, a pile of reference books, Brian Eno and Peter Schmidt’s Oblique Strategies and a screen behind him with a live display of the mammoth task he has undertaken.

09.55 a.m.
Notes for a book about David Bowie to be written by me in a weekend in the Grand Entrance of the Victoria and Albert Museum as a kind of temporary writer in residence at the David Bowie Is exhibition – perhaps, more exactly, notes for a ‘book’ to be written about ‘David Bowie’ in a weekend at the V and A. Perhaps the weekend should itself be ‘the weekend.’ I do feel as though I am also inside inverted commas, although not sure how to write that down. Maybe later, a photograph of me working at this desk, with some inverted commas elegantly draped around me.
First of all, I must explain more fully where I am and what I can see around me, to fully capture the moment, the reality of how for whatever reason I have ended up in the position of being expected as one version of an expert on the ways of Bowie to complete a book in a weekend. This situation is perhaps the equivalent of me going to work, from 10 to 6, and this is my wonderfully ridiculous office, filled with glossy marble, monumental columns and the larger than life light of the Gods. I am sat to the side of the Grand Entrance, and opposite me, hanging down many metres from the vaulted cathedral-like ceiling is Dale Chihuly’s alien-dramatic Rotunda Chandelier. Made in Seattle in 2001 from tangled, convoluted blown glass and steel, it could easily be a representation of something David Bowie would have worn at some point in 1972 to represent his subversive show off mind. On the other side of the ticket and information desk is the ghostly Medieval and Renaissance Galleries, 1350 to 1600, known to V and A staff as the Med and Ren. I had been warned not to enter these galleries before I began work, as I would be arrested. I took this warning seriously.
To my left, hanging below a majestic golden gothic altar, three large, tinted photographs of David Bowie overlook the ticket and information area. He seems to be licking his fingers with something that is not quite relish, not quite pure, deviant flirtation, looking both out of place and very much at home in the spectacular entrance, mocking the very idea he should be hanging in such a place, making it very clear this is exactly where he belongs.

11.14 a.m.
Adrian Deakes, a Performance Education Manager from the learning department of the Victoria and Albert Museum, passes my desk and tells me that he has been doing a study project with pupils from the secondary school in Bromley where David Bowie went as a youngster in the early 1960s. It was Bromley Technical High School when Bowie attended as David Robert Jones; it is now Ravens Wood School, although Adrian says Bowie would still recognise it as the school he went to, the same halls and corridors, and, no doubt, similar smells and sounds. “The same view over the playing fields to the large white houses beyond, the house opposite the school entrance, proudly stating ‘built in 1875.’ The 2012/13 teenagers were very taken when they visited the exhibition and heard the young Bowie, someone previously not that familiar to them, a distant rumour at best, how when he talked he sounded just like they did. He has travelled so far away from that time and place, through so many other times and places, sometimes to the other side of space, experiencing the illuminating, and deforming, white heat of fame, but he was still there, with them, for them, close by, as relevant as anything in their lives, ultimately, more so. They have made a film about their experience getting to know about someone they were delighted to discover actually went to their school. They have called the film ‘David Bowie is one of us.’
“David Bowie is a person who did exactly what HE wanted to do,” said one of the students, Jack Gordon, “Now look where he is . . . “

 

[Espen L]

Cat people på 12" har meget god lyd - mener å huske den snurrer på 45rpm også.

Høres bra ut, fikk tak i den brukt i Oslo i helgen men for ikke testet den hjemme på en stund
Espen

 

[Fidelio]

Er det noen HFS'ere som har funnet veien til London, nærmere bestemt Voctoria & Albert Museum og utstillingen "David Bowie Is" ?

Yup, var der for to uker siden. En virkelig flott utstilling som er verdt turen. Det siste rommet er helt konge

 

[Cobra2]

Cat people på 12" har meget god lyd - mener å huske den snurrer på 45rpm også.

Høres bra ut, fikk tak i den brukt i Oslo i helgen men for ikke testet den hjemme på en stund
Espen

Har Cap People -LP'en... Putting Out Fire er en gammel favoritt... (fra en gammel Nastassja Kinski fan)
http://www.youtube.com/watch?v=VpdHMaccjw4

 

[Kalle Klovn]

I grunn blir jeg mer og mer imponert over den nye skiva. Bowie blir aldri virkelig nyskapende igjen, og det vet han selv også, men han har noe å si, han har noe på hjertet som dreier seg om mer enn å ha en skive å promotere på veien.

da har jeg blitt overtalt. Jeg bestilte denne i en deluxe(?) utgave som skal inkludere både vinyl + CD. Jeg ser at DR Database indikerer en del bedre dynamikk på vinylutgaven enn på CD utgivelsen.

 

[Audiophile-Arve]

Giorgio Moroder gjer ein fantastisk produksjon av Cat People på filminnspelinga. Mi referanse når det gjeld Bowie, men han har vel ingen lydmessig svake innspelingar? Bowie har alltid hatt god lyd, heilt frå då eg vart begeistra, det var vel attende då han laga "The man who sold the world".

 

[Nightpuma]

Jeg samla Bowie i mange år på vinyl og litt CD og har hatt den glede å være på mange konserter med ham. Personlig har jeg aldri hatt en audiofil tilnærming til bowie. Jeg har digga musikken og mannen. Igrunnen synes jeg alle (tror jeg) platene til Bowie lyder sånn som de skal, og med det mener jeg at de reflekterer tiden og intensjonene bak platene. Jeg synes tidlige pressinger er å foretrekke, de lyder best og gir den beste feeling. En pen tidlig pressing av Hunky Dory og Ziggy Stardust vil jeg virkelig anbefale at du leter opp, det er legendariske skiver. Av remastringer synes jeg CD utgaven av Heroes er bra. "sense of doubt", "moss garden" og "Neukøln" og selvsagt "Heroes" er mesterverker som setter deg tilbake til Berlin 1977

 

[JohnnyH]

David Bowie - Heroes (live)

Digger denne versjonen av Heroes, grooovy bass og det uber kule gitar partiene spilt med E-bow for uendelig sustein.

 

[Nightpuma]

Helt enig JohhnyH. Det er også min favorittversjon av Heroes. Den rolige oppbygningen er helt konge, får frem hvor fantastisk den sangen er.
Det var rundt år 2000 en gang. Han hviler virlkelig i seg selv på den tiden.

 

[Jonehansen]

40th anniversary -12 utgave av Ziggy Stardust, har også meget god lyd! og absolutt en av hans beste
DR Database

Definnitivt! En av tidenes beste plater, og den har virkelig bra lyd også.

 

[Trane]

For de med interesse for Bowie i best mulig lyddrakt er det verdt å oppsøke de såkalte Reel To Reel -versjonene som har dukket opp i det siste. Eller rettere sagt, ikke R2R rullene i seg selv, men ubesudlede "flat transfers to flac" i 24-96. Det er litt uklart hvilke R2R det egentlig er snakk om. Selvsagt er det ikke de orginale masterne, men høyst sannsynligvis andregenerasjon. Dvs. mastere mixet fra orginalene for lansering på tape. Noen mener enkelte av titlene mangler noe bass. Det kan hende, men den bassen man får er så godt gjengitt, så detaljert og musikalsk uten 'fett' at det fullstendig balanserer ut. Det samme bærer resten av lydbildet preg av også, - en klarhet og detaljrikdom jeg aldri tidligere har hørt Bowie gjengitt i før, det være seg første generasjons CD, reissue CD, Ryco sine såkalte AU20 gull-CD'er, gode vinylrip i highres fra både førstepressinger og reissued vinyl. Alle er ikke perfekte, noen kunne hatt en smule 'fetere EQ', men de fleste gir et nytt klarsyn inn i den klassiske Bowie-katalogen. Alle de 14 første albumene, fra Space Oddity til Let's Dance finnes. Selv er jeg overlykkelig for at mitt favorittalbum er, etter min mening, kanskje det som er aller best lydmessig.

http://www.filefactory.com/file/24gpw2cmr4ov/DB_LOW_R2R

 

[Brummund]

Skiva har en DR som kan få en gammel Bowie-fan til å rødme av skam. 24-48 versjonen er vel hårfint bedre. Det sirkulerer også en såkalt 'delimited' versjon av denne som det lukter litt fugl av...om enn ganske lavtflygende fugl, for noen audiofil klassiker blir den nok aldri. Det er heller ikke det Bowie dreier seg om. All den shitty elektronikken Eno sendte lyden gjennom i Hansa-studioet bidro til en lydsignatur andre ville drept for, men særlig audiofilt er det ikke. Jeg gir uansett faen, for det låter fett.

I går var jeg faktisk på Hansa Studios. Det var utrolig morsomt å se de legendariske lokalene, hvor Bowie, Nick Cave, Einstürzende Neubauten, Depeche Mode etc. har spilt inn mange av sine klassiske album. Meistersaal er et virkelig stort rom som kan brukes både til konserter og innspilling. Vi fikk presentert en rekke røverhistorier, både av den lydmessige og mer pikante sorten. (Før lå studioet ganske øde til, med svært få bygg rundt. Når de bygget ut, måtte de støyisolere rundt. De brukte selvsagt Einstürzende Neubauten til dette.) Hvis man er i Berlin, og har en halv dag til overs anbefaler jeg et besøk og påfølgende busstur rundt i Berlin hvor både Bowie, tekno og annet presenteres.

 

[Jamakr]

Blir spennende å høre Blackstar på vinyl når den kommer til fredag.
Omtalt mange steder, også her
The Inside Story of David Bowie's Stunning New Album, 'Blackstar' | Rolling Stone
Mvh
JMK

 

[Trane]

Er genuint spent på ★. Han har selv sagt at det beste han har gjort alltid har vært nå han ikke har tenkt på andre eller andres forventninger, men kun tenkt på seg selv og hva som har vært riktig der og da i studio. Det har han nok rett i. Heroes, Low og Lodger ville i hvert fall aldri blitt til dersom plateselskapet hadde plasseet barnevakt i Berlin den gangen. Mye tyder på at han er tilbake på det sporet. Så får man håpe det samme gjelder rent musikalsk også. Tittelsporet er definitivt annerledes enn det meste annet. Liker også hvordan han bruker referanser til sine tidligere arbeider, uten å bli sentimental.

 

[Jamakr]

Liker det nye albumet meget godt. Leste anmeldelsen i Aftenposten i dag, og er såpass mye enig - at jeg ikke gjentar det.
Herlig av en 69 år gammel kar, som fremdeles har nyheter å komme med.
Mvh
JMK

 

[Syncrolux]

Den nye plata er veldig bra synes jeg! Tommelen opp for at den også har bare 7 låter, og er 2 LP-sider lang (eller ca 40 min).

 

[Absolutt]

Er det verdt å kjøpe Blackstar fra HDtracks?

 

[Syncrolux]

Det hadde vært interessant å vite ja... for CD'en er ganske så dynamikkfattig i lyden.

 

[Trane]

Har ikke hørt eller lest noe om ★ i digital highres, men alle andre digitale varianter jeg har kommet over til nå ha hatt en DR som sier fuck you til tinitusen min. CD, både nedlasting og sølvskive har DR på 5, samme med mp3, mens iTunes en smule høyere på DR6. Tror ikke det er grunn til mye håp for digital highres (finnes både i 24.44.1 og 24-96). The Next Day var like ille i alle formater etter hva jeg husker. Derimot har jeg sett en vinylrip som lå på DR10, men den var av en eller annen grunn rippet i mono. usikker på om det kan påvirke DR-målinger ?

Nå skal man ikke lese seg blind på dynamic range, men det er vel ikke tvil om at så lave nivåer som 5-6 suger big time.

 

[Syncrolux]

Som nevnt i andre tråder så er DR-tall på vinyl-rips villedende og urealistisk høye.

CD'en er da lyttbar, men litt mer luft under vingene hadde nok gjort seg.

The Next Day ble sluppet som en pre-release på iTunes med mer dynamikk og langt bedre lyd enn offisiell utgave. Denne finnes ikke lengre på iTunes, men noen har sikkert lagret den og spredt den på diverse fildelingsnettverk....

 

[Espen L]

Liker det nye albumet meget godt. Leste anmeldelsen i Aftenposten i dag, og er såpass mye enig - at jeg ikke gjentar det.
Herlig av en 69 år gammel kar, som fremdeles har nyheter å komme med.
Mvh
JMK

Enig med det du her skriver jamakr. Skiva virker dønn solid
Blir mye Bowie her i stuen denne helgen for dette likte jeg svært godt.

Mvh: Espen L

 

[Absolutt]

Blackstar har allerede blitt delt i 24/96 fra HDTracks får dem som vil laste ned ulovelig.