Deep Purple =1: Hva synes man?

[vim01]

Venter på vinylen i posten, men har fått streamet et par runder.
Synes dette er et stort skritt frem (eller egt. tilbake) i retning DP på sitt beste! Mange gode låter, Gillan i form, McBride gjør et godt innhopp og tilfører litt tiltrengt rocka enkelthet og Paice er og blir et rå(tromme-)skinn! Deilig å høre litt mindre av Gillan/Morse sin flørt med etniske tonearter og litt mer ærlig rock. McBride er ingen Blackmore, men jeg synes han er et godt tilskudd og det er gøy å høre at han får godt med albuerom til å sette preg på plata.
Savner fortsatt John Lord, men det begynner vel å bli på tide å venne seg til det

Men lyden?

Jeg synes det er en smule grumsete og til tider i overkant varmt, men det svinger og skjærer ikke i toppen som et par av de "nyere" innspillingene etter Perfect Strangers. Greit kompromiss og godkjent + for min del.

Låter: Mange gode!
Lazy Sod er favoritten. Pictures of you er ikke mye dårligere. Her lukter det nesten litt DP klassikere!
I´ll catch you er nydelig og en verdig, etterlengtet etterfølger av When a blind man cries.

Well done av et band som i henhold til gjennomsnittsalder burde sittet på et rikmannshjem og siklet mens de skottet ut av utsikten på fjellheimen i Sveits.

 

[Karmana]

Har ikke hørt den enda, men DR tilsier at det ikke er allverden av lydkvalitet å vente.
Se på fjellheimen er vel alt de kan gjøre etter at casinoet ble svidd ned

 

[Eirik84]

Trond_B la ut en måling av DR på denne tråden, og det var noe av det dårligere jeg har sett av resultater dessverre er nok derfor du opplevde lyden grumsete

Diverse - The Loudness war

Takk til både Kalle Klovn og Dr Dong for informative svar og nyttig grafikk. Dette gir mening, og jeg kan derfor slå fast at det ikke var mine ører det var noe galt med når det gjaldt American Recordings IV generelt og Hurt spesielt. Jeg merker jeg blir svært forbanna på Rick Rubin og hans...

www.hifisentralen.no

 

[vim01]

Ganske utrolig! Skjønner jo tilpasning til streaming og kjipe ørepropper, men det blir litt som når gamlinger bruker ungdomsslang feil for å virke kule
Bob Ezrin burde kunne gitt bedre råd.

 

[Balle Clorin]

Har i grunn bare likt Perfect Stanger siden mk II og III og IV. Så jeg må sjekke ut denne , De har ikke spilt den på Pop Spesial eller « Etter skoletid», så jeg må vel komme meg til grammofonbutikken for å få hørt den.

 

[vim01]

Tror du må sjekke Ti i skuddet eller 1001 watt istedet

 

[Balle Clorin]

Bruker mest AM og langbølgen her etter at FM forsvant av en merkelig grunn.

 

[lille hiawata]

Bruker fiskeribølgen.

 

[Jim I Hendriksen]

Jeg synes det er ganske god lyd på Radio Luxenbourg.

 

[Håkon_Rognlien]

De første gjennomspillingene viser i det minste en utgivelse som ikke uten videre "faller meg om halsen", det kan for så vidt være både positivt og negativt, men enn så lenge er jeg ganske avventende. Jeg synes sounden stedvis er åpenbare pek i retning av eldre utgivelser, kanskje spesielt "In Rock".
La meg gi den noen runder, så kommer jeg tilbake med mer.

 

[Eirik84]

Venter på vinylen i posten, men har fått streamet et par runder.
Synes dette er et stort skritt frem (eller egt. tilbake) i retning DP på sitt beste! Mange gode låter, Gillan i form, McBride gjør et godt innhopp og tilfører litt tiltrengt rocka enkelthet og Paice er og blir et rå(tromme-)skinn! Deilig å høre litt mindre av Gillan/Morse sin flørt med etniske tonearter og litt mer ærlig rock. McBride er ingen Blackmore, men jeg synes han er et godt tilskudd og det er gøy å høre at han får godt med albuerom til å sette preg på plata.
Savner fortsatt John Lord, men det begynner vel å bli på tide å venne seg til det

Men lyden?

Jeg synes det er en smule grumsete og til tider i overkant varmt, men det svinger og skjærer ikke i toppen som et par av de "nyere" innspillingene etter Perfect Strangers. Greit kompromiss og godkjent + for min del.

Låter: Mange gode!
Lazy Sod er favoritten. Pictures of you er ikke mye dårligere. Her lukter det nesten litt DP klassikere!
I´ll catch you er nydelig og en verdig, etterlengtet etterfølger av When a blind man cries.

Well done av et band som i henhold til gjennomsnittsalder burde sittet på et rikmannshjem og siklet mens de skottet ut av utsikten på fjellheimen i Sveits.

Vis vedlegget 1041183

Hender jo at vinylen får en egen mastering, så kan jo hende den låter mer ørevennlig men liker man selve musikken så overskygger det mye av det tekniske. Jeg hygger meg stadig med musikk som ikke nødvendigvis har tipscore på DR.

 

[ptb]

Har hørt kun 3 av låtene, men synes det låter mer «klassisk» DP enn noen av albumene med Morse.
Beste siden Perfect Strangers - som jeg ser flere mener?
Tja, jeg mener jo at både store deler av både The house… og The Battle… er meget bra, så det gjenstår å høre igjennom mer for å mene noe.
Men, McBride er en habil gitarist og har tilført bandet noe positivt og ny giv. Det er vel derfor de valgte å nok en gang gå i studio.

 

[Håkon_Rognlien]

Oj, dette har tatt tid for meg....

Jeg er for så vidt vant med at enkelte Deep Purple album er litt vanskelige å få grep om, men =1 setter faktisk ny standard. Og akkurat det er litt merkelig, ettersom den i utgangspunktet er den Purple-utgivelsen som er minst intrikat, mest rett fram rock'n'roll. Jeg hører noen hyggelige tilbakeblikk til "forna dar", kanskje spesielt på trommesiden. Så la meg dermed ta det jeg finner mest positivt med en gang; Ian Paice. Verdens udiskutabelt beste 70+ rocketrommis, ferdig pratet. Han gjør en helt fantastisk jobb på denne skiva.

MEN: generelt sliter jeg med at jeg ikke helt begriper hvor Purple vil med dette, melodilinjene er intetsigende og lite utfordrende, med alt for få overraskelser underveis. Det mangler kreativitet og autoritet, tenk tittellåta på "Perfect Strangers", tung, solid, fullstendig uforutsigbar både hva angår takt og melodi, og hvor de vil rundt neste hjørne. Allikevel flyter den låta som en supertanker, bunnsolid og godt festet i Purple's melodiske og grensesprengende univers.

Gillan har alltid hatt en egen evne til å plassere sangmelodien i en nesten uforståelig harmoni med det som i utgangspunktet kan høres som en grei rockelåt, hans input fletter melodilinjer som gjør et spennende komp til et tivoli av umulige kombinasjoner, som allikevel fungerer sømløst. Ikke på =1. Her er det rett fram, og til dels bare kjedelig, han sier det jo selv på "Sharp Shooter", "I take s shot in the dark, it's just a walk in the park". Jeg synes f.eks. den låta høres som om den kommer fra mediokre låtskrivere med en generisk gitarist som kan spille mange toner etter hverandre uten å ha noen mening ut over det.
"Portable Door" er en catchy låt, i det minste, veldig "Gillansk", litt skråblikk og humor lurer under overflaten. Et av alt for få lysglimt på denne skiva. Her synes jeg også Simon McBride kommer til sin rett, og leverer en leken solo. Noe av problemet jeg opplever blir tydelig f.eks. på "Lazy Sod", sammenligne den gjerne med tittellåta fra "The Battle Rages on" (TBRO), en skive som ikke akkurat høstet gode anmeldelser. Disse to låtene er ikke så veldig forskjellige i oppbygning, men der TBRO har en iboende spenning, et underliggende raseri, er Lazy Sod igjen i retning av generisk og trøtt. Jeg tror ikke det er feil å si at spenningen mellom Gillan og Blackmore bidro til at hele fremførselen oppleves nesten farlig og intens, men nå har gutta det for godt og harmonisk, og det dreper Purples spenningsfelt!

Godt å høre en seig ballade fra Purple, igjen; "I'll catch you" gir et nikk til "Wasted Sunsets", men et ganske blekt nikk, om du spør meg. Hadde kanskje et lite håp om at det faktum at Gillan har blitt enkemann siden sist kunne bragt med seg noe dypt smertefullt i musikken, men dette er litt mer rutine enn godt er. Og..., jeg må bare få si det; hør på Blackmore's solo på Wasted Sunsets og bli vis. Vi hører to gitarister i forskjellig divisjon, der den ene er en genial kunstner, mens den andre er en solid håndverker som kan jobbe fort. Jeg nevner ingen navn.

Joda, jeg håper fortsatt at skiva skal vokse på meg, men begynner å tvile. Nå skal jeg se dem live på Notodden om noen dager, så får vi se om pipa får en annen lyd deretter.

 

[ptb]

Oj, dette har tatt tid for meg....

Takk for at du deler - med dybde og innsikt

 

[vim01]

Synes du beskriver det godt Håkon. Det var flere gode spor der jeg håpefullt ventet at de ville vokse ytterligere med flere gjennomspillinger, men det er liksom ikke mer å hente der. Sitter igjen med at det er en del fine kutt og de catchy låtene forblir høydepunktene. Alt i alt ei plate jeg kommer til å spille innimellom, men da som avveksling - ikke som spesielt emosjonelle lytteseanser.
En av de beste ( kanskje DEN beste?) siden Perfect Strangers, men langt fra det nivået (som for meg er den beste DP av dem alle).

 

[Håkon_Rognlien]

Synes du beskriver det godt Håkon. Det var flere gode spor der jeg håpefullt ventet at de ville vokse ytterligere med flere gjennomspillinger, men det er liksom ikke mer å hente der. Sitter igjen med at det er en del fine kutt og de catchy låtene forblir høydepunktene. Alt i alt ei plate jeg kommer til å spille innimellom, men da som avveksling - ikke som spesielt emosjonelle lytteseanser.
En av de beste ( kanskje DEN beste?) siden Perfect Strangers, men langt fra det nivået (som for meg er den beste DP av dem alle).

Vi skiller oss nok veldig mht. rangering av Deep Purples utgivelser. Jeg finner glede og høydepunkter i alle sammen (med mulig unntak av "Rainbow"-albumet "Slaves and Masters"), og synes dessverre at "=1 "er den svakeste utgivelsen av alle sammen, faktisk. Mk2-utgivelsene er alle sammen av høy kvalitet, men også "Burn" var et fullstendig fyrverkeri av et album. Men igjen, jeg håper dette kan vokse på meg, og at jeg kan finne et par låter også her, som gir meg en sterk opplevelse etter hvert.

 

[Jim I Hendriksen]

I tilfelle noen er interesserte...