Vidar Bol skrev:
vredensgnag skrev:
Å fysj og fy, huttemegtu, Vidar Bol.
Det synes som om du ikke har lest tråden. Hva du nå enn har avslørt - jeg ante ikke at det var etterforskning på gang - så får du heller gå i rette med deg selv.
Har tillatt meg å påpeke at hva vi kaller pinsler er kulturrelatert, og ofte også blir oversett, fordi vi ikke skjønner det er pinsler. Syns langt mer synd på kveg i bås enn jeg gjør på disse oksene.
De pines forøvrig ikke i hjel. De drepes med et svakt bøyd stålsverd, som skal inn mellom ribbena oppe ved nakken, og ned i hjertet - dette utføres i et moment som kalles sannhetens øyeblikk, der tyrefekteren er i absolutt livsfare. Selv betviler jeg at slaktemestere i slakterier (også norske) på noe vis befinner seg i livsfare, med unntak for når de setter seg i bilen etter å ha lagt igjen en del av lønna på bar.
Den iberiske halvøyen har alltid hatt et drag av brutalitet - av det dyriske - og dette avspeiles nok i kulturen. Ellers kan jeg peke på følgende scene i filmen Runaway Train - Akira Kurosawa skrev det opprinnelige manuset til den filmen, han var spesielt opptatt av brutalitetens natur
Norge og Spania samarbeider nå i EU, om å få lov til å beholde sine kulturspesifikke versjoner av omgang med dyr - sel/hvalfangst og tyrefekting. Hvorvidt de så gjør eller ikke holder meg langt fra våken om natten - men jeg er altså i stand til å se sakens to sider.
Jeg tror du skjønner hvor jeg vil; Jeg har kun sett tyrefekting på TV åroppimellom, vet ikke om det er noen agenda bak de innslagene jeg har sett, men stort sett ser det ut til at oksen er helt falleferdig når den får dødsstøtet. Vill jubel og heltestatus, kvalmt.
Så kan du fortsette å messe om kultur og tekniske bravader, virkelig fascinerende er det.
Søtt og hyggelig og alt det der, Vidar Bol, men jeg forstår ikke helt hva det er Gjestemedlem og jeg er "avslørt" i?
Det må du gjerne forklare. Gjestemedlem og jeg har påpekt en viss relativisme i forhold til menneskers omgang med dyr - det er alltid lett å se "det fæle" som andre kulturer holder på med, mens man er blind for det man selv gjør, midt i all veivingen med pekefingeren.
Jeg var så heldig å vokse opp på Vestlandet, med en far som har vært involvert i hvalfangst, og med andre nære kontakter som holdt på med selfangst - jeg skjønner de sterke kulturbåndene til disse aktivitetene. Jeg har også vært i kyllingfarmer og i sett moderne kjøttavl.
Senere var det rene tilfeldigheter som gjorde at jeg fikk et dypere innblikk i tyrefekting, slik jeg også har fått anledning til å oppleve Buzkhasi, og andre "underlige" ritualer og sporter mennesker holder på med. (Underlige sett med våre øyne, selvsagt.)
Jeg liker å observere adferd, helst uten fordømmende filter, før jeg vet mer om det jeg ser ... tyrefekting er dypt forankret i den iberiske folkesjelen, men også kontroversielt i Spania. Det er en etterlevning fra fortidens gladiatorforlystelser, og forsvinner nok. Men om det er påførte pinsler som skal være målestokk, burde mange andre ting vi tar for gitt og ikke bryr oss om stå høyere på listen over ting som burde forbys før tyrefektingen, de oksene stelles bedre med enn en tungvektsmester i boksing -- ta godt for deg i kjøttdisken ved neste visitt i supermarkedet.
