Ja, en av dem.
Sjekket målene, så de er skrevet ut korrekt. Laminerte dem i tillegg.
Jeg ser at forskjellen mellom den er ørliten, og tolker at du foretrekker IEC fremfor «typical». Noen spesiell grunn til det?
Jeg har vært litt tvilende til Hoffmangeneratoren, da jeg syntes denne buen for overheng er litt fiklete.
Derfor har jeg ikke satt meg veldig inn i logikken og matematikken bak. Men ved litt tankearbeid, har jeg
i dag kommet fram til endel interresante saker. Blant annet at denne kan generere en protraktor som
stemmer (nesten helt) overens med High Fidelity geometrien!!! Men først litt historie:
Hele hensikten med de moderne geometriene, er å få minst mulig vinkelfeil innerst på platesiden (der periferi-
hastigheten er kraftig redusert i forhold til ytterst på platesiden). Løvgrens genistrek - med sin Løvgren A-
geometri - var å ta høyde for den reduserte periferihastigheten. Og plassere det innerste nullpunktet;
HTA-2 ved 66,0 mm. Men, Løvgrens arbeid i 1937 baserer seg på 12" steinkaker - ikke moderne LPer...
Så Stevenson "moderniserte" Løvgren A geometrien for å passe til LPer. Han valgte å plassere HTA-2
vesentlig lenger inn, ved nøyaktig det punktet der de modulerte rillene tar slutt - etter IEC-normen; ved
60,3 mm. (Hva som kom først her; høna eller egget - vet jeg ikke). Dette passet godt for typiske LPer
på 1960-tallet. Det er i tillegg verdt å merke seg at Stevenson-geometrien er spesielt nyttig på klassisk
musikk, der man som regel har et crescendo i finalen, som av naturlige årsaker havner helt innerst på
platesiden.
Men, etter som musikksmaken endrer seg og populærmusikk ble mer avspilt enn klassisk musikk oppstod det
et behov for en ennå mer moderne geometri. Den fikk vi fra gutta i danske High Fidelity en gang på 80-tallet.
De gikk veldig grundig til verks og målte 2.500 av sine egne LPer (5.000 platesider) for å finne ut hva som
det typiske sluttpunktet for de modulerte rillene. Tallet de fant var 63,6 mm (som er veldig nære Hoffmann-
generatorens Typical setting på 63,00 mm - mulig HF er kilden for Typical - høna eller egget(?)). Fra
Stevenson-geometrien valgte de å bruke dette som innerste nullpunkt, noe som betyr; HTA-2 = 63,6 mm.
Dette plasserer seg midt mellom nullpunktene fra Løvgren A og Stevenson (IEC). Et perfekt kompromiss?
Så tilbake til Hoffmann "generatoren". Der kan man velge mellom tre forskjellige geometrier; Løvgren A,
Løvgren B og Stevenson. Bruk Løvgren A eller Stevenson! - IKKE bruk Løvgren B!
Videre kan man velge mellom DIN, IEC eller Typical, som definerer begynnelse (Outer Groove Radius) og
slutten (Inner Groove Radius) på en gjennomsnittelig LP. Dette har marginal betydning for de to Løvgren-
geometriene som bruker faste nullpunkter, men det har
stor betydning for Stevenson-geometrien som
bruker innerste modulerte rille som indre nullpunkt. DIN med sine 57,5 mm er helt ubrukelig, da dette
alltid gir deg best lyd i utløpsrilla. IEC (originalen som Stevenson brukte) er noe bedre, men vil fortsatt i
mange tilfeller gi deg best lyd i utløpsrilla. Typical er ideell og helt i tråd med High Fidelity geometrien.
Så bruk enten Løvgren A/IEC - eller aller helst
Stevenson/Typical - som er (nesten) identisk med High Fidelity!
Til sammenligning ga "mitt" Excelark (med High Fidelity geometri);
(Avvikene skyldes selvfølgelig de 0,6 mm avvik i indre nullpunkt)
Inner groove radius = 63,6 mm
Outer groove radius = 145,00 mm
Pivot to spindle distance = 292,77 mm
Inner null radius = 63,6 mm
Outer null radius = 119,5 mm
Effective lenght = 305,477 mm
Overhang = 12,70 mm
Offset angle = ...
mvh
Gunnar Brekke