Den store dikt tråden

[oddgeir]

Jeg ble først kjent med Olav Nygard sin poesi på gymnaset, og han har fulgt meg siden.

Dette er min favoritt fra hans hånd. Fra diktsamlingen "Ved vebande" fra 1923.

...

No reiser kvelden seg i vesterbrun,
han trør på lette føter gjenom tun
og skuggeveven fjell-imillom hengjer.
Det gjeng ei kviskring gjenom kjørr og lyng,
og talatrasten skifter ljod og syng
med avdagsskjelven under sine strengjer.

Men dagen tek sin gangar fast i taum,
tek ferdakåpa på med gullrend saum
og burt frå blåne etter blåne skundar.
Det gular gjenom svale dal og lid
der skuggen ventar natta, brura si,
og ør i sine elskhugsdraumar blundar.

Med linne andardrag stig natta inn,
med myrke lokkar kringum hals og kinn
og herdaduk av alvelette eimar.
Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,
ris bljugt som gjenteborn or moderfang
og sviv på lettan fot i svale heimar.

Det gjeng ein sælebiv imillom fjell
so fræa emnar seg og hamsar fell
og undrings-øre augo upp seg vender.
Or djupe himlar slær ein båregong
av evig skapings-gir og sfæresong
som helsar frendeblidt mot døkke strender.

 

[SOEDAL]

Der skreg en fugl over øde hav,
langt fra lande.
Den skreg så sårt i den høstgrå dag,
flaksed i brudte, afmægtige slag,
seiled på sorte vinger
bortover hav......

 

[SOEDAL]

Jeg drømte en natt
at jeg klistret tapeter.
Jeg klistret og klistret
- flerfoldige meter!
Jeg våknet om morgenen,
sulten og gnaven.
Med kosten i handa
og klister på maven.

- Herman Wildenvey -

;D

Fabelaktig!

 

[SOEDAL]

Noen som har det diktet av Rolf Jakobsen hvor han skriver om utsikten over bytakene hvor tv-antennene står der som kors over graver?

 

[TT.]

Per satt alene
kveld etter kveld
så ble han sulten
Og spiste seg selv

Magen var god
kroppen likeså

men hodet skulle spares
og kokes suppe på

Herodes Falsk

 

[TT.]

Og en til fra samme poet:


Hvis menn fikk menstruasjon
det hadde kanskje ikke vært så bra.
For det finn's ingen grenser
for hva menn er stolte av!

Jeg tror de ville skrytt av
hvem det var som blødde best,
og om hvor vondt det gjorde,
og hvem som tålte aller mest.

Og en gang i måneden
ville mannfolk ha en uke fri.
Å synes synd på seg selv
er no' som virkelig tar tid.

Det ville bli reklame
for tøff og hard tampong,
med fengende navn som
"Bløder'n", "Rambo", og "James Bond".

Og størrelser som "mini" og "normal"
vil gå ut av produksjon.
For kun "extra large" holder,
ved en mannlig menstruasjon.

Hvis menn fikk menstruasjon;
ville noe vært annerledes da?
Ja, da ville mannfolka
hatt enda mer å skryte av!!!

 

[tkr]

Det er altfor lite Olav H. Hauge her:

Du bur under bergfall.

Og du veit det.

Men sår din åker

og trør trygt ditt tun

og lèt dine born leika

og legg deg

som inkje var.


Det hender,

når du stør deg til ljåen

ein sumarkveld,

at augo sviv som snarast

yver bergsida

der dei segjer

sprekken

skal vera,

og det hender

du vert liggjande vaken

og lyda etter

steinsprang

ei natt.



Og kjem raset,

kjem det ikkje uventa.

Men du tek til å rydja

den grøne boti

under berget

- um du då har livet



mvh

 

[Pixy]

Også herlige Wessel's gravinnskrifter:

Her ligger Løytnant Stabel
O ve, helt miserabel
I været med sin snabel
Og er ei nu mer kapabel
At bruge mer sin Sabel
Som var ham mest aimabel
Næst brændvin og fabel... ;D

 

[TT.]

http://wn.com/Tom_Mathisen_Herodes_Falsk_Slank_Bakfra's_Orkester__Et_Ensomt_Lite_Kne

 

[TT.]

og denne fra Prima Vera:


http://www.youtube.com/watch?v=1mFqONIdUDY

 

[Milenko]

Goethe, lært på ungdomsskolen og husker det fortsatt...

Wanderers Nachtlied II

Über allen Gipfeln
Ist Ruh,
In allen Wipfeln
Spürest du
Kaum einen Hauch;
Die Vögelein schweigen im Walde.
Warte nur, balde
Ruhest du auch.

-Johann Wolfgang Goethe (1749-1832)

Over alle tinder
er fred.
All skogens vinder
tones ned
i åndløs kveld
og fuglene tier blant graner.
Vent, før du aner
stilner du selv.

- På norsk av Andre Bjerke.

 

[emokid]

Jeg har en heng til det miserable, selv om også hint av håp innimellom er velkomment.

Bukowski, Tor Jonsson, Gunvor Hofmo etc.

Begynner med en av førstnevnte.


the flesh covers the bone
and they put a mind
in there and
sometimes a soul,
and the women break
vases against the walls
and the men drink too
much
and nobody finds the
one
but keep
looking
crawling in and out
of beds.
flesh covers
the bone and the
flesh searches
for more than
flesh.

there's no chance
at all:
we are all trapped
by a singular
fate.

nobody ever finds
the one.

the city dumps fill
the junkyards fill
the madhouses fill
the hospitals fill
the graveyards fill

nothing else
fills.

 

[zimon]

Berceuse av André Bjerke

Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land…
Alle er alene.

Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt…
… som av mange øynes gråt…
… Alle er alene.

Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.

Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.

Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
… Alle er alene.

Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.

Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.

Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ö:
Kanskje skal vi aldri dø?

Alle er alene.

##############

Som får meg til å tenke på Jan Eggums
"Mor, jeg vil tilbake" fra "Heksedans" albumet (1977)
<http://no.wikipedia.org/wiki/Heksedans>

Mor, jeg vil tilbake

En liten gutt er født.
Hodet hans er stort og rødt.
Han skriker som en gris,
just på ungers vis.
Livet blir et sjokk
for den som synes mor var nok.
Her er det klart og kaldt,
lukt og leven overalt
Alle hyler så,
ingen fred å få.
Dagen i et hopp -
er mye for så liten kropp.

Mor, jeg vil tilbake
til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg!

En liten mann er født
Målet hans er stort og søtt.
Han samler i ett kjør,
slik som små menn gjør.
Livet blir et sjokk
for den som syns han selv er nok.
Her er det strengt og kaldt,
stive masker overalt.
Du har en vei å gå
og en å ligge på.
Dagen baken mur
er styrke for en svak natur.

Mor, jeg vil tilbake
til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg.

En gammel mann er født,
kroppen hans er tung og trøtt.
Han mister sin forstand,
slik de gamle kan.
Livet fullt av sjokk,
åtti år ble mer enn nok.
Her er det hvitt og kaldt,
uniformer overalt.
De som gir han brød,
venter på hans død.
Dagen er en lek
med salmebok og julenek.

Mor, jeg vil tilbake
til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg.


##############

Som får meg til å tenke på
James Taylors "Sleep Come Free Me" fra albumet "Flag" (1979):
<http://en.wikipedia.org/wiki/Flag_%28James_Taylor_album%29>

Sleep Come Free Me

Well, I`ve been lying in this dungeon
Since I was eighteen
Ten lonely years of my life taken
I`ve been living in the pages of a magazine
It breaks my heart to awaken

Set me free
Sleep come free me (please, please, please)
Set me free
Set me free

Now the state of Alabama says I killed a man
The jury reached the same conclusion
I remember I was there
With a tire iron in my hand
The rest is all confusion

Set me free
Sleep come free me (please, please, please)
Set me free
Set me free

More like an animal and less like a man
What they leave you ain`t worth keeping
Brother let me tell you
I got a clock with no hands
The only way out is through sleeping

Set me free
Sleep come free me (please, please, please)
Set me free
Set me free

You get to where you used to be
Whoever you claim
It`s open to interpretation
Just remember your number
And abandon your name
And hold on to your imgination
Oh no no

Set me free
Sleep come free me (please, please, please)
Set me free
Set me free

##########

uff, nei nå trenger jeg til litt oppmuntring i alvoret. Får vel sette på noen lystige toner av Joy Division eller noe i den duren

 

[zimon]

@ belia - Jakob Sande er ein fining

Tar med "Etter ein rangel", som gjorde inntrykk då eg var nokså liten og hørte Jon Eikemo framføre det:

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,
trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går om andelege ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.

Jon Eikemos troverdige framføring har nok de fleste her hørt før i enn eller annen utgave. Jeg og. Forsøkte å finne en versjon online for et gjenhør, men fant bare en litt amputert mp3 her http://www.rockipedia.no/Vault.aspx?entity=1049830 (kutter i nest siste setning).

 

[roesok]

Jakob Sande er fin han, og Vestlandets stort dikter. Nå i august kan vi ta med oss dette utrolige diktet; dagsett 10. august 1954

Då Gud heldt fest i Fjaler
(Dagsett 10. august 1954)

Eg skal ikkje gløyme kvelden, augustikvelden, du veit,
eg låg utmed stranda og pilka den stunda då fisken beit.
I vest stod ei diger kveldsol og lutte mot himmelrand,
men det var ei jordisk kveldsol som skein på ei jordisk strand.

Då var det som alt vart omskapt, eg merka det litt i senn.
Eg var som Johannes på Patmos, Patmos i Bibelen.
Former og farger skifte på strender og firmament,
det som var kjent, vart ukjent, og det som var ukjent, kjent.

Eg såg meg ikring, forbina, og vende meg fyrst mot aust,
der tempel imot meg lyste istadenfor gamle naust.
Og høgt over spir og kuplar slo regnbogen opp sin krans
mot veldige, ville snøfjell, lauga i måneglans.

Då såg eg kometen komme, han kom som ein storm frå sør,
og drog over himmelkvelven sitt blodraude ris av glør.
Velsigna, og høgt forbanna han sigla sin kurs mot nord,
til berre ein gyllen avglans låg att over fjell og fjord.

Fargen i sjøen skifte frå blodraud til silkeblå,
og småfisk kring ripa leika med gylte kruner på.
- Botten på femti famnar låg som eit eventyr
med skimt gjenom myrk koralskog av storfisk og fabeldyr.

Fjøra med fuglelivet og skogen i lia der
låg omskapt for augo mine, og kom meg med eitt so nær.
I staden for tjeld og hegre steig ibis og pelikan,
og palmer og seder susa der før det stod bjørk og gran.

Då var det eg høyrde songen frå slippen på Salbu strand,
og ut gjenom stengde portar kom syndarar hand i hand.
Med hammar og tong dei helsa eitkvart som dei såg i sky,
- eg trur at dei såg mot Staden, Jerusalem, Herrens by.

Eg skal ikkje gløyme kvelden, det var ein augustikveld,
Vårherre heldt fest for folket i Fjaler prestegjeld,
- Bergens stift, som det heitte, - Ytre Sunnfjord provsti.
Gud unne oss alle nåden når timen vår er forbi.

Jakob Sande

 

[zimon]

Kort Salme

Mot natt og stumhet går vår slekt
vi stuper en for en
og øker jordens egenvekt
med våre bleke ben.

Fra livets urtid og til nu
har dette evig skjedd
bøy deg for loven også du
min sjel, vær ikke redd.

Av Inger Hagerup. Fra samlingen: Fra Hjertets Krater (1964)

(Et dikt jeg kom til å tenke på etter å ha samtalet om temaet med en eldre slektning som plages av å våkne om natten av angst - angst for det uunngåelige som må komme - og angsten for å være alene om det.)

 

[totte]

Slektserotikk av Jon Hjørnevik:

Eg er så glad i tanta mi,
eg ser kor fin ho er,
eg er så glad i tanta mi,
ho er så tett og muskulær.

Eg er så glad i tanta mi,
ho er så snill og god,
eg er så glad i tanta mi,
eg vil sova inntil ho.

Eg er så glad i tanta mi,
for meg er ho perfekt,
ho er kvinna i mitt liv,
berre synd me er i slekt.

Det er eit dristig opplegg,
men sjølv om eg tar skade,
tenker eg som så,
av sine eigne skal ein ha det.

Så i all hemmlegheit,
i ei stove mørk og dunkel,
så klemmer eg på tante,
og kjenner lukt av onkel.

 

[roesok]

GJENTA OG STUTEN
(Ein usæl song frå havkanten)

Ein usæl song om ein gjente,
ei gjente og so ein stut.
Den eine elska ei kvige,
den andre elska ein gut.

Og jenta var gardmannsjente,
og stuten var berre stut.
Men guten var son av ein husmann,
ein sokalla husmannsgut.

Dei møttest med kvart på ein holme,
der sto det eit gamalt naust,
men der kom far hennar på dei,
og dermed var helvete laust.

Han skreik slik at måsen rømde,
han var so sint at han naus,
og olmose husmannstraven
vart mest slegen helselaus.

Og gjenta vart skyssa heimat
med hiksting og krampegråt.
So læste han båten for ho,
det fanst ingen annan båt.

Men seint neste laurdagskvelden
då gamlingen låg og sov,
smaug gjenta seg ned til stranda,
ho bad ikkje ein gong om lov.

Og dermed vrengde ho av seg,
ho vyrde kje kulden eingong,
men sumde med kurs for holmen
med jubel og salmesong.

So var det ho midt på sundet
råka stuten, du veit,
og han låg for same kursen
der framfus han fram seg sleit.

No skulle han møte kviga,
kviga som før er nemd,
for ho var – tilliks med guten
løynleg til holmen stemnd.

Dei viste kje om kvarandre,
men vegen bar same veg.
Ho tenkte på han i naustet,
han tenkte vel sitt med seg.

Dei sumde med alt dei åtte,
urkrafta fram dei dreiv.
So stod dei omsider ved målet
og hardt etter pusten heiv.

Men der var det inga kvige,
og der var det ingen gut.
So sto ho der dum som ein kvige,
so sto han der, dum som ein stut.

 

[oddgeir]

På tide med litt mer aktuell poesi.
Dette er Granada av Vassendgutane.



Der stende to fine dame
Å ser på kor ej børna
Ej he røyklagt heile plasse
Det e nummere før dei tørna
Dei peika å dei sei
Sjå ka wunderbaum han he
ska me fare å høyre om me fe være me

Det e kje problem å få fine dame inni
Viss du kjøyre en Granada 2,8 GHIA i
Me horelys oppi taket
En cerwin vega sub i seteryggji bake
Det dunka når ej fær forbi
Ja ej spela country til damene inni
Find More lyrics at www.sweetslyrics.com

Ej he sett inn en 3 liters capri motor
Akse den vart bra å farta stor
Å kjøme der en me en BMW
so smile ej å legge gassen ned

Ref:
For ej kjøyre Granada
jada
ja det e kje nåke lada
Det e en slik bil ja du må ha
Me sota rute å sjalusi
Å wunderbaum oppi speieli
Då stende damene i kø å vil kome inni

 

[emokid]

Tor Jonsson

Eg åtte ikkje kjærleik
men tala pent med englemunn
og alle mine tome ord
gjer stygg mi levestund

Eg såg det vonde koma
og visste kva det gjaldt
men åtte ikkje kjærleik
og difor sveik eg alt

Eg brann for alle arme
og stod i broderring
Men åtte ikkje kjærleik
og difor er eg ingenting

Gjev meg svolt og svide
Gjev meg einsemd på ei øy
Den som elskar han skal sigre
over døden ved å døy

Eg åtte ikkje kjærleik
og difor er eg jord
Men kanskje finst eit rike
Der einast kjærleik gror

Døden går i verda
Skapar dagen om til natt
Der skal døden overvinnast
Kjærleik einast leva att

Gjev meg gull og grøde
Gjev meg meire enn eg treng
Ein gong skal eg døy i einsemd
lik ein fugl med broten veng

 

[zimon]

... over til hverdagseksistensialismen...

Kvardag

Dei store stormane
har du attum deg.
Då spurde du ikkje
kvi du var til,
kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk,
du berre var i stormen,
var i elden.

Men det gjeng an å leva
i kvardagen òg,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv
og bera ris,
det er so mangt å tenkja på her i verdi,
eit manneliv strekk ikkje til.
Etter strævet kan du steikja flesk
og lesa kinesiske vers.
Gamle Laertes skar klunger
og grov um fikentrei,
og let heltane slåst ved Troja.

(Olav H. Hauge, "Dropar i austavind" 1966 )

 

[zimon]

Ensomhet

Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten kom inn
kom inn - her er ensomhet nok
for to! ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!

(Arild Nyquist, Kelner! 1979)

 

[emokid]

Liker også Hauge veldig godt!

Her kommer ett til av Jonsson:

Var eg ein Gud
ville eg skapa
ei stillare verd.
Der skulle alle elske.

Var eg ein Gud
ville eg skapa
kjærleik og død,
berre kjærleik og død.

 

[zimon]

Om å bera

Skapte er vi te bera,
og lette børene for kvarandre.

Til fånyttes lever ingen.

Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.

Stor og verdfull er sorgi
som ikkje kan delast av andre.

Men fatigsleg, liti og arm er den glede
som du vil ha åleine.

Hjelpelaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.

Lik tre utan sevjestraum
turkast han inn .

Den mannen ber tyngste børi
som ingen ting har å bera.

(Jan-Magnus Bruheim, På Skålvekti, 1947)

 

[zimon]

Den annsame

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter
dei ansar han aldri på.

Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

(Jan-Magnus Bruheim, Årringar, 1987)

 

[zimon]

Noen som har det diktet av Rolf Jakobsen hvor han skriver om utsikten over bytakene hvor tv-antennene står der som kors over graver?

Ikke i bokhylla, men via google fant jeg "Antenneskog" gjengitt (og oversatt til eng.) her:
http://www.a-w-i-p.com/index.php/poetry/2010/06/17/antenneskog-antenna-forest

Antenneskog

Oppe på byens tak er det store sletter.
Dit krøp stillheten opp da det ikke var plass til den på gatene.
Nå kommer skogen efter.
Den må være der hvor stillheten holder til.
Tre følger på tre i underlige lunder.
Den får det ikke riktig til for bunnen er for hard.
Det blir en glissen skog, en gren mot øst,
og en mot vest. Til det ligner på kors. En skog
av kors. Og vinden spør
- Hvem hviler her
i disse dype graver?

Fant det også hos google books, i boka "North in the World: selected poems of Rolf Jacobsen"
Av Rolf Jacobsen,Roger Greenwal. På s.208.

 

[zimon]

RULLE RUNDT - (OG RUNDT)

I den tekniske byen
hvor alle ruller rundt på hjul
så de kan bli glade fort
og få penger så de kan kjøpe alt
der kjenner ingen hverandre mer
for de har ikke tid
for de skal rulle rundt på hjul
og kjøpe morsomme ting
så de kan bli glade fort
så alle barn kan passe seg selv
og alle gamle må legge seg og dø
for ingen har tid og ingen vet levende råd
for det gjelder å glemme og det gjelder
å bli glade fort
mens lysene blinker rødt og blinker
grønt
ruller alle rundt på hjul
ruller rundt
og rundt og rundt
osv. osv……

(Rolf Jacobsen, Pusteøvelser, 1975)

 

[zimon]

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild-

Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!

Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

(André Bjerke, Samlede Dikt 1, 1984)

 

[roesok]

August er det mykeste myke jeg kjenner
Denne skjelvende streng mellom sommer og høst
denne dugg av avskjed i mine hender...
Dette hemmelige milde inn over jorden
Denne lyende stillhet
Tal Herre, tal

Dette lyset som hviler på modningens høyde
dveler og synker mot visningen dal
Disse kvelder da trær er som skygger i skyggen
Denne etterårsfred over sted og forstand

Jeg har drømt at jeg seiler mot evigheten,
og en kveld i august er den første
besynderlig duse kjenning av land,

Jeg vet, midt i alt jeg ikke vet-
August er det mykeste myke jeg kjenner
myk som sorg og som kjærlighet.....

Einar Skjæråsen

 

[SOEDAL]

Noen som har det diktet av Rolf Jakobsen hvor han skriver om utsikten over bytakene hvor tv-antennene står der som kors over graver?

Ikke i bokhylla, men via google fant jeg "Antenneskog" gjengitt (og oversatt til eng.) her:
http://www.a-w-i-p.com/index.php/poetry/2010/06/17/antenneskog-antenna-forest

Antenneskog

Oppe på byens tak er det store sletter.
Dit krøp stillheten opp da det ikke var plass til den på gatene.
Nå kommer skogen efter.
Den må være der hvor stillheten holder til.
Tre følger på tre i underlige lunder.
Den får det ikke riktig til for bunnen er for hard.
Det blir en glissen skog, en gren mot øst,
og en mot vest. Til det ligner på kors. En skog
av kors. Og vinden spør
- Hvem hviler her
i disse dype graver?

Fant det også hos google books, i boka "North in the World: selected poems of Rolf Jacobsen"
Av Rolf Jacobsen,Roger Greenwal. På s.208.

Tusen takk!
Jeg synes det diktet der er helt fabelaktig.

Ole V

 

[zimon]

Tusen takk!
Jeg synes det diktet der er helt fabelaktig.

Ole V

YW! Litt rart, men kanskje ikke så uvanlig: Da jeg var yngre (+/-20) var det to ting jeg ikke kunne fordra,
jazz og poesi. Men nå (+/-50) sluker jeg begge deler rått!

 

[nb]

Før tråden fortsetter burde alle lese denne boken:



Folk som har oppholdt seg hele livet i urbane strøk kan bare spørre om det er noe de ikke skjønner.

 

[roesok]

Før tråden fortsetter burde alle lese denne boken:

Folk som har oppholdt seg hele livet i urbane strøk kan bare spørre om det er noe de ikke skjønner.

Olav H. Hauge er viktig. Og så burde alle ha denne:

 

[zimon]

Folk som har oppholdt seg hele livet i urbane strøk kan bare spørre om det er noe de ikke skjønner.

Og folk som oppholder seg i mer rurale strøk kan med fordel skaffe seg et "Nasjonalt lånekort" http://www.lanekortet.no/. Det ditt lokale bibliotek ikke har i hylla er da uansett bare et par tastetrykk unna!

 

[ottone]

Fin tråd, dette.
Takk for det vidunderlige antennediktet fra Rolf Jacobsen, det gikk rett inn her.
-han har ett til, som sikter til radio-antenner, det er litt mer positivt og optimistisk såvidt jeg husker, sannsyligvis skrevet tidligere.

Poesi slår meg nå som velegnet for lesing på elektronisk format.
Bøker liker jeg ikke å lese på skjerm, eller lesebrett, det blir for tungt og oppstykket, men diktsamlinger ville jeg vært villig til å betale for. Gjerne på mobil også.
Kanskje dumt spørsmål, men jeg er helt uvitende om utvalget av elektroniske norske bøker.
Jeg har samlede Olav H. Hauge, Jacob Sande, Andre Bjerke og noen til i bokhylla, men mangler det meste fra Rolf Jacobsen, Obstfelder, Tor Jonson og alle de andre store.
Finnes noe av dette tigjengelig? Enten gratis på nett, eller for betaling på iPad eller mobil?
(ekstra unnskyldning for å kjøpe en av de siste kanskje )

 

[zimon]

Poesi slår meg nå som velegnet for lesing på elektronisk format.
Bøker liker jeg ikke å lese på skjerm, eller lesebrett, det blir for tungt og oppstykket, men diktsamlinger ville jeg vært villig til å betale for. Gjerne på mobil også.

Tittet på et par webshoper nå.
http://www.haugenbok.no/kategori.cfm?kpr=5_1_10-1_0 (kom til ebøkene via menyvalg ebøker -> Lyrikk og drama)

http://www.capris.no/ Søker der på "dikt". Bruker så filter i trefflisten, velger format - ebok, men får da bare opp svenske og danske titler. Velger jeg norsk språk som filter får jeg null treff. Hmm.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/enkeltSok.do?sok=dikt&order=DESC&side=0&fasett=rom_utvidet^E-bok Søkte bare på dikt i det enkle søkevinduet, og så brukte avgrensingsmenyen ut til høyre på siden
for å få opp ebok (43 treff).

Er det en bestemt forfatter du søker kan du jo søke på denne og så avgrense trefflisten til ebøker.....

Andre forslag folkens?

 

[zimon]

Slektserotikk av Jon Hjørnevik:

Eg er så glad i tanta mi,
eg ser kor fin ho er,
eg er så glad i tanta mi,
ho er så tett og muskulær.

Eg er så glad i tanta mi,
ho er så snill og god,
eg er så glad i tanta mi,
eg vil sova inntil ho.

Eg er så glad i tanta mi,
for meg er ho perfekt,
ho er kvinna i mitt liv,
berre synd me er i slekt.

Det er eit dristig opplegg,
men sjølv om eg tar skade,
tenker eg som så,
av sine eigne skal ein ha det.

Så i all hemmlegheit,
i ei stove mørk og dunkel,
så klemmer eg på tante,
og kjenner lukt av onkel.

Knall!

Her er fra samlagets (eller forfatterens egen) festlige vaskeseddel til boka: Jon Hjørnevik samlar seg - Ti tunge år med dikt for nasjonen. http://www.samlaget.no/nn-NO/Skjonnlitteratur/Lyrikk-drama-og-essay/Lyrikk/Jon-Hjoernevik-samlar-seg/Innbunden.aspx

I dag er det sjukt vanskeleg å skriva dikt som fleirtalet i Noreg kan lika. Dette har Jon Hjørnevik erfart, etter å ha reist innland og utstrand i ti år med diktsamlingane sine. Han har lese høgt og lågt frå dei fire hårreisande og skakke samlingane sine, og fått både skryt og kjeft for dei same dikta. Nokre plassar har det blitt feststemning, andre plassar til og med bråk. Hjørnevik har testa ut alle slags tema i lyrikken sin, frå «NM i blomsterdekor» til «Slektserotikk». Han har teke for seg spanande byliv, internasjonale hendingar, blaserte kjendisar, kvalmande rikfolk, smålege bygdefolk, bygder utan vegutløysing, innestengd kjærleik på små hyblar, manglande skuletalent, mørktlagde ljosløyper, heimelaga kjøttkaker, lågt inntekstnivå, halvgjort handarbeid, kjedelege hobbyar, strenge foreldre, sjuke slektningar, havarert utdanning, mangelfull seksualundervisning, halvferdig seksuelt samkvem og eit sjokkarta møte med det vellukka urbane.

Konklusjonen er at dikt splittar nasjonen, og at det er vanskeleg å finna dikt som både talar byen og avkrokane si stemme. I håp om at alle skal finna eit einaste dikt dei likar, har Jon Hjørnevik difor samla sine fire diktbøker, eller hefte som mor hans kallar dei, i éi større bok. Jon Hjørnevik samlar seg i eit siste forsøk på å gjera heile nasjonen til lags.

 

[zimon]

LOUIS ARMSTRONG

Gamle, milde Satchmo -
ansikt som hjulspor på sletten,
som muld og morild.
Sår på leppene.
Blod på munnstykket av messing. Alltid
raser solstormen
i dine lungers kløftede tre. Alltid
flyr en ravn på duevinger
fra din søndersungne strupe.

Nobody knows . . .

Ser du alle de hvite hendene, Satchmo?
De klapper.
Hender som slo, hender som hengte, hender
som splittet et mildt groende mørke
med hatets brennende kors.
Nå klapper de.
Og du spiller, gamle. Synger
Uncle Satchmo's Lullaby. Svetten pipler, brystet
hiver. En sol sitter fast
i trompetens skinnende svelg.
Som gråten i en strupe.

. . . the trouble I've seen.

Hvor ditt arrete smil gjør meg skamfull
over mitt eget stengte ansikt,
mitt knefall for skyggene. Jeg spør deg:
Hvor henter du kraften til
ditt opprør uten hat? Din
skinnende tone av lys
som gjennomstråler negernatta? Svar meg,
hvor stor sorg skal til . . .
hvor stor sorg skal til
for å nære en ren glede?

Og trompeten svarer
langt borte fra,
en røk av sølv:

- Mississippi . . .

(Hans Børli, ”Ved bålet” 1962)

 

[zimon]

Sondre Bratland, Det er den draumen, Sondre Bratland syng tekster av Olav H. Hauge, KKV 2008, FXCD 333

http://www.sondrebratland.no
http://no.wikipedia.org/wiki/Sondre_Bratland

http://www.forfattarnett.no/olavhhauge/
http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_H._Hauge

 

[Elektron]

Takk for tipset Zimon. Jeg har en kollega som er veldig glad i diktene til Hauge. Jeg har bestilt platen og håper jeg kan overraske litt med en hyggelig gave.

mvh Elektron