|
På tide med et vakkert høstdikt.
Vedlegg
Pull A String, A Puppet Moves
each man must realize
that it can all disappear very
quickly:
the cat, the woman, the job,
the front tire,
the bed, the walls, the
room; all our necessities
including love,
rest on foundations of sand -
and any given cause,
no matter how unrelated:
the death of a boy in Hong Kong
or a blizzard in Omaha ...
can serve as your undoing.
all your chinaware crashing to the
kitchen floor, your girl will enter
and you'll be standing, drunk,
in the center of it and she'll ask:
my god, what's the matter?
and you'll answer: I don't know,
I don't know ...
- Bukowski
each man must realize
that it can all disappear very
quickly:
the cat, the woman, the job,
the front tire,
the bed, the walls, the
room; all our necessities
including love,
rest on foundations of sand -
and any given cause,
no matter how unrelated:
the death of a boy in Hong Kong
or a blizzard in Omaha ...
can serve as your undoing.
all your chinaware crashing to the
kitchen floor, your girl will enter
and you'll be standing, drunk,
in the center of it and she'll ask:
my god, what's the matter?
and you'll answer: I don't know,
I don't know ...
- Bukowski
C
Cyber
Gjest
Fals og husk
Med Fals og Fusk er Verdi full,
og mangt eit Korn læst vera Gull;
men naar ein ser det nærre,
so var det verdt eit mindre Rop:
d'er berre Graastein alt i Hop,
og stundom nokot verre.
Um Framgang er no myket rødt,
alt nytt skal vera Framgang stødt,
men naar ein ser det nærre,
so gjeng det ymist att og fram:
det eine fær ein betre Ham,
det andre verder verre.
Av Fridom skrøyter mangein Mann,
og fagre Ord han tala kann,
men naar det kjemer nærre,
so vil han liten Fridom sjaa,
og kann han Vald i Grendom faa,
han verd ein strenger Herre.
Um Landsens gamle Sed og Viis
dei tala tidt med myken Priis,
men naar det kjemer nærre,
naar sjølv dei gamall Sed faa sjaa,
so kvekka dei og røma fraa,
som ingen Ting var verre.
Av Vit og Kunnskap, ser ein tidt,
at Folk vil skrøyta stort og vidt,
men naar det kjemer nærre,
so vita dei um Smaating best,
og minst um det, som trengdest mest,
og slikt er helder verre.
Og mangein Gut læst vera klok
og skriver stort i Blad og Bok,
Og naar du ser det nærre,
so er det litet Gagnet i,
og skal du fara etter di,
so fer du fulla verre.
Ivar Aasen
Med Fals og Fusk er Verdi full,
og mangt eit Korn læst vera Gull;
men naar ein ser det nærre,
so var det verdt eit mindre Rop:
d'er berre Graastein alt i Hop,
og stundom nokot verre.
Um Framgang er no myket rødt,
alt nytt skal vera Framgang stødt,
men naar ein ser det nærre,
so gjeng det ymist att og fram:
det eine fær ein betre Ham,
det andre verder verre.
Av Fridom skrøyter mangein Mann,
og fagre Ord han tala kann,
men naar det kjemer nærre,
so vil han liten Fridom sjaa,
og kann han Vald i Grendom faa,
han verd ein strenger Herre.
Um Landsens gamle Sed og Viis
dei tala tidt med myken Priis,
men naar det kjemer nærre,
naar sjølv dei gamall Sed faa sjaa,
so kvekka dei og røma fraa,
som ingen Ting var verre.
Av Vit og Kunnskap, ser ein tidt,
at Folk vil skrøyta stort og vidt,
men naar det kjemer nærre,
so vita dei um Smaating best,
og minst um det, som trengdest mest,
og slikt er helder verre.
Og mangein Gut læst vera klok
og skriver stort i Blad og Bok,
Og naar du ser det nærre,
so er det litet Gagnet i,
og skal du fara etter di,
so fer du fulla verre.
Ivar Aasen
C
Cyber
Gjest
Piggtrådvinter
- – Ho.
Da vi giftet oss da var det kaldt, da.
Minst femogtjue harde,
solvervsdag, nittenførr,
krig og kvegpest.
Veien til kjerka var stengt med piggtråd.
Husker vi klatret over skigarden til presten.
-Hei, kjolen din henger fast.
-Nei ikke der men der.
Vi tråtte plogfurer over is-klaka
potetåker opp til presten i serk
som sto klar med skriften.
-Jag efter kjærligheten, sa´n. Ja, sa vi.
Men du verden hvor møkkete vi var på beina.
Da vi hadde lagt oss om kvelden
grein vi en skvett, begge to. Gud
vet hvorfor.
Og så begynte det lange livet.
Rolf Jacobsen
- – Ho.
Da vi giftet oss da var det kaldt, da.
Minst femogtjue harde,
solvervsdag, nittenførr,
krig og kvegpest.
Veien til kjerka var stengt med piggtråd.
Husker vi klatret over skigarden til presten.
-Hei, kjolen din henger fast.
-Nei ikke der men der.
Vi tråtte plogfurer over is-klaka
potetåker opp til presten i serk
som sto klar med skriften.
-Jag efter kjærligheten, sa´n. Ja, sa vi.
Men du verden hvor møkkete vi var på beina.
Da vi hadde lagt oss om kvelden
grein vi en skvett, begge to. Gud
vet hvorfor.
Og så begynte det lange livet.
Rolf Jacobsen
C
Cyber
Gjest
Ildfluene
Det var den aftenen med ildfluene
da vi sto og ventet på bussen til Velletri
at vi så de to gamle som sto og kysset hverandre
under platantreet.
Det var da
du sa, halvt ut i luften
halvt til meg :
Den som har elsket lenge
har ikke levd forgjeves.
Og det var da jeg fikk øye på de første
ildfluene i mørket, knitrende
med lysblink rundt hodet ditt.
Det var da.
Rolf Jacobsen
Det var den aftenen med ildfluene
da vi sto og ventet på bussen til Velletri
at vi så de to gamle som sto og kysset hverandre
under platantreet.
Det var da
du sa, halvt ut i luften
halvt til meg :
Den som har elsket lenge
har ikke levd forgjeves.
Og det var da jeg fikk øye på de første
ildfluene i mørket, knitrende
med lysblink rundt hodet ditt.
Det var da.
Rolf Jacobsen
Déjà Vu
BY CARMEN GIMÉNEZ SMITH
It happened to me once.
Winter came, and snow quilted every inch.
I stood on the soapbox, as I was told,
and made staggering accusations. The public ignored,
so I retreated behind the potted yew.
I was waiting for a moment I was supposed to have
on a balcony overlooking the giant, gridded landscape.
The sounds I made underscored what I meant.
The potted yew was the face that I wore.
It was a metaphor for what could be.
The public endured.
I put the potted yew behind me. I made staggering an art.
That wasn’t the truth though. Winter
comes and negates all its covers. It doesn’t matter where I stand.
The balcony is a floor without walls.
The yew is a hurt that shadows.
The instance lives beneath us. Not just us, everybody.
The shadow hurts us. I make sounds like
the truth. Fate and theft are involved.
I think I told you this before. The floor is a wall that obscures.
The yew is quilt without color. Shadow is a fate you involved.
The yew on a balcony negates. I told you this before.
I was left undone. It’s what I meant. Underneath everyone.
BY CARMEN GIMÉNEZ SMITH
It happened to me once.
Winter came, and snow quilted every inch.
I stood on the soapbox, as I was told,
and made staggering accusations. The public ignored,
so I retreated behind the potted yew.
I was waiting for a moment I was supposed to have
on a balcony overlooking the giant, gridded landscape.
The sounds I made underscored what I meant.
The potted yew was the face that I wore.
It was a metaphor for what could be.
The public endured.
I put the potted yew behind me. I made staggering an art.
That wasn’t the truth though. Winter
comes and negates all its covers. It doesn’t matter where I stand.
The balcony is a floor without walls.
The yew is a hurt that shadows.
The instance lives beneath us. Not just us, everybody.
The shadow hurts us. I make sounds like
the truth. Fate and theft are involved.
I think I told you this before. The floor is a wall that obscures.
The yew is quilt without color. Shadow is a fate you involved.
The yew on a balcony negates. I told you this before.
I was left undone. It’s what I meant. Underneath everyone.
- Ble medlem
- 04.02.2004
- Innlegg
- 5.280
- Antall liker
- 6.581
[h=2]Alone With Everybody[/h] the flesh covers the bone
and they put a mind
in there and
sometimes a soul,
and the women break
vases against the walls
and the men drink too
much
and nobody finds the
one
but keep
looking
crawling in and out
of beds.
flesh covers
the bone and the
flesh searches
for more than
flesh.
there's no chance
at all:
we are all trapped
by a singular
fate.
nobody ever finds
the one.
the city dumps fill
the junkyards fill
the madhouses fill
the hospitals fill
the graveyards fill
nothing else
fills.
----------------
Litt mørke på fredagskvelden...
and they put a mind
in there and
sometimes a soul,
and the women break
vases against the walls
and the men drink too
much
and nobody finds the
one
but keep
looking
crawling in and out
of beds.
flesh covers
the bone and the
flesh searches
for more than
flesh.
there's no chance
at all:
we are all trapped
by a singular
fate.
nobody ever finds
the one.
the city dumps fill
the junkyards fill
the madhouses fill
the hospitals fill
the graveyards fill
nothing else
fills.
----------------
Litt mørke på fredagskvelden...
- Ble medlem
- 04.02.2004
- Innlegg
- 5.280
- Antall liker
- 6.581
Digger Jacobsen, Cyber!
Marmormuseet
Se her ved havet
måneskinnsmenneskene. Stilt opp i nisjer
og uten blod, snebryst
ihjelfrosset innenfra,
men lyset har gjennomskuet deres
støvete håndledd og smile-
munnene av glass:
-fine rynker som sår i et ansikt
ikke eldet, der bodde det
uavvendelige, munnvikene
vilde gråte.
hilsen Rolf.
Marmormuseet
Se her ved havet
måneskinnsmenneskene. Stilt opp i nisjer
og uten blod, snebryst
ihjelfrosset innenfra,
men lyset har gjennomskuet deres
støvete håndledd og smile-
munnene av glass:
-fine rynker som sår i et ansikt
ikke eldet, der bodde det
uavvendelige, munnvikene
vilde gråte.
hilsen Rolf.
Fantastiske Aslaug Vaa sitt Skinnvengbrev
Eg trudde eingong du hadde gøymt deg,
at både du og Gud ha gløymt meg,
og eg blei minst av dei skapte ting.
Millom veggane var det audt,
uti hagane var det daudt,
graset sovna på eng og tuftir,
vatnet urgja i myr og greftir.
Og ikkje sjuga det gjenom skogan,
og ikkje flaksa det ivi mogan,
det var kje stillt og det var kje liv,
det var eit helvet å vera til.
Då kom det bodet at du meg venta,
du vilde nå meg og til deg henta,
du vilde sjå meg, du vilde ha meg,
du vilde få meg, du vilde ta meg.
Då gjekk ein vår ivi blakke mogar,
då gjekk ein storm ivi daude skogar -
og eg stod midt upp i sus og song,
ja stod som bjørki i sevjegong -
so varm og linn du som våren er!
so sælt å venta på ein so kjær!
- det var so stillt og det brusa liv.
Det var ein himil å vera til!
Eg trudde eingong du hadde gøymt deg,
at både du og Gud ha gløymt meg,
og eg blei minst av dei skapte ting.
Millom veggane var det audt,
uti hagane var det daudt,
graset sovna på eng og tuftir,
vatnet urgja i myr og greftir.
Og ikkje sjuga det gjenom skogan,
og ikkje flaksa det ivi mogan,
det var kje stillt og det var kje liv,
det var eit helvet å vera til.
Då kom det bodet at du meg venta,
du vilde nå meg og til deg henta,
du vilde sjå meg, du vilde ha meg,
du vilde få meg, du vilde ta meg.
Då gjekk ein vår ivi blakke mogar,
då gjekk ein storm ivi daude skogar -
og eg stod midt upp i sus og song,
ja stod som bjørki i sevjegong -
so varm og linn du som våren er!
so sælt å venta på ein so kjær!
- det var so stillt og det brusa liv.
Det var ein himil å vera til!
80 år (og én dag) siden D-dagen.
Queueing for an Ice Cream
by Brian Bilston
although he didn’t smoke, grandad never went anywhere
without the old tobacco tin in his pocket
one day me and my brother asked him what he kept in it
some sand, grandad said
why do you keep some sand in a tobacco tin, we asked
where else would I keep it, he said
but why keep sand at all, we asked
it’s special sand, grandad said, it’s come all the way from France
we peered into his tin and stared for a while
French sand didn’t look very special, it looked like ordinary sand to us
why’s it so special, we asked
each grain represents an old friend of mine, he said
grandad must have had a lot of friends, we thought
did you go to the beach with them when you were a boy, we asked
yes, something like that, grandad said, snapping the lid shut,
asking the man for three 99s, two with red sauce
Queueing for an Ice Cream
by Brian Bilston
although he didn’t smoke, grandad never went anywhere
without the old tobacco tin in his pocket
one day me and my brother asked him what he kept in it
some sand, grandad said
why do you keep some sand in a tobacco tin, we asked
where else would I keep it, he said
but why keep sand at all, we asked
it’s special sand, grandad said, it’s come all the way from France
we peered into his tin and stared for a while
French sand didn’t look very special, it looked like ordinary sand to us
why’s it so special, we asked
each grain represents an old friend of mine, he said
grandad must have had a lot of friends, we thought
did you go to the beach with them when you were a boy, we asked
yes, something like that, grandad said, snapping the lid shut,
asking the man for three 99s, two with red sauce
Sist redigert:
Den første skoledagen
Til deg
Du som har hatt skolesekken og klærne liggende klare i mange dager
Som lå våken og ventet på at vekkerklokka skulle ringe
For du gledet deg sånn til å ta fatt på et nytt skoleår.
Du som helst skulle sove litt lenger,
men som drar deg opp og ut døra
for det er noen du skal treffe i dag,
som du gleder deg til å se,
som du ikke har sett på lenge.
Og til deg
Du som har ligget våken det meste av natten
og lurt på hvordan du skal klare å møte skolebygget
og alt det rommer.
Til deg
Som har hatt tidenes sommer
Tidenes reiser
Det første, uforglemmelige kysset
De første hemmelige meldingene
De første store følelsene
Og du som ikke fikk dem besvart.
Til deg
Som syns sommeren ble for kort
Eller for lang
Eller for trang
Som har fått lengre bein og armer
Altfor små klær
Hår på rare steder
Eller som mistet den lange fletta da du ble syk
Du som har hoppet fra det høyeste stupetårnet
Og som svømte fort mot land for å gjøre det igjen
Og du som har sittet på stranden og lengtet etter å kjenne vannet rundt kroppen
Men som ikke våger
Eller ikke kan
For du kommer deg ikke dit
Til deg
som hadde mål om å se alle YouTube-filmene om Fortnite,
men så var ikke sommeren lang nok likevel
Og du som skulle skrive den boka,
avslutte den oppgaven,
runde det spillet,
men ble opptatt med noe annet
Til deg
som håper å slippe å svare på spørsmålet om hva du har gjort i sommer
Eller har funnet opp en historie som de andre kan tro på uten at den blir snakket om igjen
Du som forbinder sommerferie med lukten av andres gamle fyll,
høye, utrygge stemmer,
Du som er glad blåmerket har bleknet og håret begynt å vokse ut,
og som har lært at voksne ikke alltid er større, sterkere og tryggere når du trenger aller mest å føle deg trygg
Du som i dag har ditt første møte med en voksen som liksom skal bygge en trygg relasjon med deg
Og du som syns barn er ganske skumle
For de har brukt pennalet ditt til kasteball før
Og bruker å le og gjøre narr av talefeilen som gjør at du aller helst ikke vil si noe så andre hører det
Og du som skulle tilbringe sommeren på hytta, i en båt eller med familien på et feriested i en vik, med krabbestang og fistestang og stille, stille vann
Men endte med å tilbringe sommeren i en sykehusseng
Eller ved siden av den
Til deg
Som møtte bestevennen din med en gang du gikk ut døren
Og du som holder blikket stivt framover i håp om at ingen skal se deg
Du som har ny sveis, nye klær og ny sekk, men bagasjen er gammel og gjør ryggen vond og beina tunge
Til deg
Som blir hjemme i dag
Og i morgen
Og de fleste dager
Som ikke vet når du kan gå ut
Hvor du skal
Hvem du møter
Hva som finnes der ute
Men du husker veldig godt hvorfor du skal dit
Og kanskje aller mest hvorfor ikke
Og til deg
Du som lurer på hvordan du skal finne penger til pennal, barneselskap og korpskontingent, eller om hender og helse holder til å følge opp de viktigste i livet gjennom noe av det viktigste i livet
Som ser barnet ditt boble over glede og forventing
Mens smilet gradvis blekner
Og håpet om mestring og læring og venner
Blir erstattet av følelsen av å være mislykket
Og å ikke passe inn
Det er mange lag i den første skoledagen.
Til deg
Du som har hatt skolesekken og klærne liggende klare i mange dager
Som lå våken og ventet på at vekkerklokka skulle ringe
For du gledet deg sånn til å ta fatt på et nytt skoleår.
Du som helst skulle sove litt lenger,
men som drar deg opp og ut døra
for det er noen du skal treffe i dag,
som du gleder deg til å se,
som du ikke har sett på lenge.
Og til deg
Du som har ligget våken det meste av natten
og lurt på hvordan du skal klare å møte skolebygget
og alt det rommer.
Til deg
Som har hatt tidenes sommer
Tidenes reiser
Det første, uforglemmelige kysset
De første hemmelige meldingene
De første store følelsene
Og du som ikke fikk dem besvart.
Til deg
Som syns sommeren ble for kort
Eller for lang
Eller for trang
Som har fått lengre bein og armer
Altfor små klær
Hår på rare steder
Eller som mistet den lange fletta da du ble syk
Du som har hoppet fra det høyeste stupetårnet
Og som svømte fort mot land for å gjøre det igjen
Og du som har sittet på stranden og lengtet etter å kjenne vannet rundt kroppen
Men som ikke våger
Eller ikke kan
For du kommer deg ikke dit
Til deg
som hadde mål om å se alle YouTube-filmene om Fortnite,
men så var ikke sommeren lang nok likevel
Og du som skulle skrive den boka,
avslutte den oppgaven,
runde det spillet,
men ble opptatt med noe annet
Til deg
som håper å slippe å svare på spørsmålet om hva du har gjort i sommer
Eller har funnet opp en historie som de andre kan tro på uten at den blir snakket om igjen
Du som forbinder sommerferie med lukten av andres gamle fyll,
høye, utrygge stemmer,
Du som er glad blåmerket har bleknet og håret begynt å vokse ut,
og som har lært at voksne ikke alltid er større, sterkere og tryggere når du trenger aller mest å føle deg trygg
Du som i dag har ditt første møte med en voksen som liksom skal bygge en trygg relasjon med deg
Og du som syns barn er ganske skumle
For de har brukt pennalet ditt til kasteball før
Og bruker å le og gjøre narr av talefeilen som gjør at du aller helst ikke vil si noe så andre hører det
Og du som skulle tilbringe sommeren på hytta, i en båt eller med familien på et feriested i en vik, med krabbestang og fistestang og stille, stille vann
Men endte med å tilbringe sommeren i en sykehusseng
Eller ved siden av den
Til deg
Som møtte bestevennen din med en gang du gikk ut døren
Og du som holder blikket stivt framover i håp om at ingen skal se deg
Du som har ny sveis, nye klær og ny sekk, men bagasjen er gammel og gjør ryggen vond og beina tunge
Til deg
Som blir hjemme i dag
Og i morgen
Og de fleste dager
Som ikke vet når du kan gå ut
Hvor du skal
Hvem du møter
Hva som finnes der ute
Men du husker veldig godt hvorfor du skal dit
Og kanskje aller mest hvorfor ikke
Og til deg
Du som lurer på hvordan du skal finne penger til pennal, barneselskap og korpskontingent, eller om hender og helse holder til å følge opp de viktigste i livet gjennom noe av det viktigste i livet
Som ser barnet ditt boble over glede og forventing
Mens smilet gradvis blekner
Og håpet om mestring og læring og venner
Blir erstattet av følelsen av å være mislykket
Og å ikke passe inn
Det er mange lag i den første skoledagen.