Etter å ha vært fornøyd lenge med Beyerdynamic MMX 300 v2 meldte oppgraderingsspøkelset seg igjen og jeg bestilte meg Beyerdynamic T1 G2 på impuls. Gjorde jeg noe dumt?
Milepæler i min hodetelefonkarriere sålangt har vært noe sånt som dette:
- "Originale" Sennheiser HD650: kunne ikke fordra dem, låt ullsokk
- Sennheiser HD800 (med og uten balansert tilknytning): Kunstig pågående oppover, slankere enn jeg skulle ønske nedover og ga ingen "fot" på noe som helst av musikk. Deilig komfort.
- Hifiman HE-500: Deilig lyd, skulle ønske meg noe mer tyngde nedover helt i kjelleren rent fysisk og generelt mer headroom, men kvalitetsmessig helt knall, grusom komfort
- Beyerdynamic MMX 300 v2: Midt i blinken klangmessig, herlig bassområde. Mangler bittelitt oppløsning i mellomtone, men spiller generelt musikk uten at jeg sitter og irriterer meg over mangler. Perfekt komfort. Min favorittallrounder sålangt. Har også mikrofon, så perfekt til gaming ved PCen også. Har en embedded volumkontroll som er skikkelig skrot på kabelen. Finner ingen erstatningskabel, så jeg har levd med denne.
- Sony WH 1000XM3: Herlig klangbalanse i disse også. Jeg synes disse er mye bedre enn Bose-alternativene som jeg dessverre har måttet lide med i flere generasjoner på jobb. Bose-headsettene synes jeg generelt er skarpe, "prosesserte" og umusikalske. Dog er det noen hakk igjen på oppløsning med disse i forhold til andre fastkoblede hodetelefoner som jeg har hatt.
++ en haug med Bose, Sennheiser, Denon og andre hodetelefoner av lavere forglemmelig kvalitet.
Det jeg ønsker meg er i praksis en litt mer tilbakelent, men fremdeles smooth og raffinert, version av HD800, med basstyngden til MMX300 v2. Sennheiser er jeg meget skeptisk til basert på egne preferanser siden jeg aldri har vært mer enn passe fornøyd med noen av hodetelefonene jeg har hatt fra dem (har sikkert hatt en 4-5 forskjellige i hvertfall), så jeg tenkte å gå opp i rekkene på Beyerdynamic denne gangen.