hammershaug
Overivrig entusiast
Det hersens oppgraderingsspøkelset har igjen banket på loftsdøra. Typisk nok når jeg endelig har nådd et bra nivå på vinylavspillingen på hifi-loftet. Jeg synes i hvertfall det er fullt på høyde med lossless avspilling fra MacBook>Rega DAC.
Selv om begge medier har sine styrker og svakheter, opplever jeg at digitalavspilling - i all sin korrekthet - ikke evner å la meg glemme at jeg hører på et stereoanlegg. Vinylen, hvis den er godt masteret og presset, blir mer som å være på konsert og med mer drive.
Uansett, så har vinyl blitt mitt foretrukne medium. Kanskje ritualene rundt er med på å forsterke opplevelsen? Å lete opp den rette pressingen, få den i posten, kjøre den i ultralydsvaskeren, før den skal inspiseres og til slutt spilles! Det finnes sikkert en diagnose for slikt, men moro er det
Altså, platene mine snurrer i dag på en akryltallerken og subplatter fra Groovetracer™. Under der en NAD C555(Rega Planar 2). En Audio-Technica AT150Sa graver dypt nede i rillene og sender signalet til en Rega Aria, videre til LM 218ia(22W SET) før Spendor 1/2R2 presenterer sluttresultatet, som er både engasjerende og troverdig.
Spiller jeg f.eks. Opeth, My Morning Jacket eller Motorpsycho høyt, hender det jeg fantaserer om noen klassiske JBL eller Cornwall, men det går jo over... Jeg spiller dessuten mye lavmælt og mollstemt.
Selv om jeg er fornøyd, tror jeg gjengivelsen kan løftes mange hakk uten å svi av en formue. Ønsker en svartere bakgrunn, mindre støy, dypere og tightere bassgjengivelse. Problemet er at jeg er veldig usikker på veien videre. Det er så mange merker, prinsipper og filosofier der ute. Jeg vingler sogar mellom DD og reimdrift. Har pløyd mange tråder her inne, men er fortsatt like usikker. Dessuten virker det som om at mange har et religiøst forhold til sitt eget merke/prinsipp/filosofi...
Har aldri likt utseendet til SL1200 og andre «DJ-spillere» med pitch og blålys, men i det siste har jeg likevel lekt med tanken om at dette kan være veien å gå. Ja, jeg begynner nesten å like det klassiske utseendet også. I neste øyeblikk drømmer jeg om en Nottingham, eller brukt Linn eller Thorens. Eller en ny Pro-ject Classic/2xperience.
Er av prinsipp svak for enkle konstruksjoner og vintage design, men er åpen for det meste. Viktigst at det blir en solid spiller og et trygt fundament for videre oppgraderinger, når den tid kommer. Spilleren skal være enkel å sette opp, enkel å justere(i dag har jeg ingen god måte å justere azimuth på), og enkel å bruke! Noe som krever stadige justeringer og korrigeringer vil jeg helst unngå.
La oss si at budsjettet er mellom 10 og 20k. Nytt eller brukt. Et must at det er enkelt å bytte mellom 33 og 45. Hater å måtte løfte vekk tallerken hver gang. Håper å benytte pickupen jeg har og heller oppgradere senere, enten det blir MM eller MC.
Rega Aria blir værende i overskuelig fremtid.
Jeg vet at det ikke finnes noen fasit, og kan hende er det umulig å gi noen anbefalinger på så generelt grunnlag, men håpet er at noen likevel kan gjøre et forsøk. Gjerne noen nøytrale(hvis mulig) kommentarer om fordeler, ulemper og lydsignaturer med alle disse forskjellige designprinsippene.
Fortsatt god påske!
Selv om begge medier har sine styrker og svakheter, opplever jeg at digitalavspilling - i all sin korrekthet - ikke evner å la meg glemme at jeg hører på et stereoanlegg. Vinylen, hvis den er godt masteret og presset, blir mer som å være på konsert og med mer drive.
Uansett, så har vinyl blitt mitt foretrukne medium. Kanskje ritualene rundt er med på å forsterke opplevelsen? Å lete opp den rette pressingen, få den i posten, kjøre den i ultralydsvaskeren, før den skal inspiseres og til slutt spilles! Det finnes sikkert en diagnose for slikt, men moro er det
Altså, platene mine snurrer i dag på en akryltallerken og subplatter fra Groovetracer™. Under der en NAD C555(Rega Planar 2). En Audio-Technica AT150Sa graver dypt nede i rillene og sender signalet til en Rega Aria, videre til LM 218ia(22W SET) før Spendor 1/2R2 presenterer sluttresultatet, som er både engasjerende og troverdig.
Spiller jeg f.eks. Opeth, My Morning Jacket eller Motorpsycho høyt, hender det jeg fantaserer om noen klassiske JBL eller Cornwall, men det går jo over... Jeg spiller dessuten mye lavmælt og mollstemt.
Selv om jeg er fornøyd, tror jeg gjengivelsen kan løftes mange hakk uten å svi av en formue. Ønsker en svartere bakgrunn, mindre støy, dypere og tightere bassgjengivelse. Problemet er at jeg er veldig usikker på veien videre. Det er så mange merker, prinsipper og filosofier der ute. Jeg vingler sogar mellom DD og reimdrift. Har pløyd mange tråder her inne, men er fortsatt like usikker. Dessuten virker det som om at mange har et religiøst forhold til sitt eget merke/prinsipp/filosofi...
Har aldri likt utseendet til SL1200 og andre «DJ-spillere» med pitch og blålys, men i det siste har jeg likevel lekt med tanken om at dette kan være veien å gå. Ja, jeg begynner nesten å like det klassiske utseendet også. I neste øyeblikk drømmer jeg om en Nottingham, eller brukt Linn eller Thorens. Eller en ny Pro-ject Classic/2xperience.
Er av prinsipp svak for enkle konstruksjoner og vintage design, men er åpen for det meste. Viktigst at det blir en solid spiller og et trygt fundament for videre oppgraderinger, når den tid kommer. Spilleren skal være enkel å sette opp, enkel å justere(i dag har jeg ingen god måte å justere azimuth på), og enkel å bruke! Noe som krever stadige justeringer og korrigeringer vil jeg helst unngå.
La oss si at budsjettet er mellom 10 og 20k. Nytt eller brukt. Et must at det er enkelt å bytte mellom 33 og 45. Hater å måtte løfte vekk tallerken hver gang. Håper å benytte pickupen jeg har og heller oppgradere senere, enten det blir MM eller MC.
Rega Aria blir værende i overskuelig fremtid.
Jeg vet at det ikke finnes noen fasit, og kan hende er det umulig å gi noen anbefalinger på så generelt grunnlag, men håpet er at noen likevel kan gjøre et forsøk. Gjerne noen nøytrale(hvis mulig) kommentarer om fordeler, ulemper og lydsignaturer med alle disse forskjellige designprinsippene.
Fortsatt god påske!