Til dere som har anskaffet noen av disse utgavene, hva syns dere om lyden? Gjerne sammenlignet med gode pressinger på 33 rpm, som jeg går ut fra dere satt med i forkant. Mener å ha sett at noen er godt fornøyd med disse MoFi og vurderer derfor å prøve selv. Har riktignok meget bra og ubetydelig spilte utgaver på 33, så er litt usikker på om dette har noe for seg, også tatt i betraktning stresset med å måtte snu platene så ofte. Vet ikke om det bare er meg som har det slik, men faktum er at akkurat dette oppleves som en ulempe. Kanskje derfor blir mine 45 rpm LP'er ganske sjelden spilt, og jeg har etter hvert anskaffet en del slike. Men altså; hvordan låter disse Dire Straits MoFi-platene?
|
Dire Straits på MoFi 2 x 45 rpm - erfaringer?
- Trådstarter K.H.
- Startdato
Synes ofte støygulvet er høyere på disse 45rpmene, plata nevnt intet unntak. Ikke knitring men hvesing og sus. Lyden er rå, men ulyden er et skår i gleden imo.
Gjelder dette generelt for alle 2 x 45 rpm, mener du? Jeg har ikke merket noe til dette på mine Doors, Dylan og Fleetwood Mac, for å nevne noen. Skal sjekke på nytt.
Har den første, og det er stor forskjell på mofi og standard. Sultan of swing f. eks. har en dynamikk som standard utgaven mangler. Dyrt dog, og i tillegg må man lytte 
Fleetwood Mac har jeg også. Nei, det er sant, de er ikke slik, ikke Dusty Springfield heller ingen av dem MOFI. Men på en gain2 fra mofi med Primus og Dire er det slik.
Ørene lyver aldrig. Mofi har tilgang til mastertapene og drar de så langt det er mulig etter prisen. Koster skjorta dessverre, men det gjør resten av hifien også.
- Ble medlem
- 06.03.2007
- Innlegg
- 5.249
- Antall liker
- 5.999
Spilte faktisk min eneste (tror jeg) 2x45 rpm i går - Eye in the Sky, rett før spilte jeg originalen 33 rpm - og 2x45 låt en del bedre, spilt for første gang betyr nok endel.
Har ellers ikke så veldig sans for slike remastere, er originalen god er det lite å hente - etter min erfaring, er jo bare eq - hvis vi derimot snakker om en helt ny stereo-mix hvor de har tilgang til multitrakstaper - da finnes det muligheter for bedring i en helt annen klasse. Slik som for eksempel Steven Wilson jobber.
Har ellers ikke så veldig sans for slike remastere, er originalen god er det lite å hente - etter min erfaring, er jo bare eq - hvis vi derimot snakker om en helt ny stereo-mix hvor de har tilgang til multitrakstaper - da finnes det muligheter for bedring i en helt annen klasse. Slik som for eksempel Steven Wilson jobber.
Har lignende opplevelser. 2 × 45 låter bedre uansett. Men da får man 2 plater. Hastigheten øker, og man kanskje lytter bedre?
- Ble medlem
- 06.03.2007
- Innlegg
- 5.249
- Antall liker
- 5.999
Akkurat dette albumet skal jeg "forske" litt på, foruten de 2 på vinyl har jeg 2 cd utgaver og blu rayen med high res stereo og 5.1 - hvor jeg i tillegg har laget en 5.1 -> stereo utgave.Har lignende opplevelser. 2 × 45 låter bedre uansett. Men da får man 2 plater. Hastigheten øker, og man kanskje lytter bedre?
Har digitalisert både 33 & 2x45 rpm - så jeg kan kjøre de sammen i Foobar for lytting sammen med de digitale variantene - og videre sjekke litt frekvensrespons i Audacity osv. Så får vi se hvilken som kommer best ut
Tror dog at mofi, speakers corners, analog Production skummer fløten. Men vi liker smør!
I utgangspunktet topp innspillingener som kan ytterligere heves om man anstrenger seg.
I utgangspunktet topp innspillingener som kan ytterligere heves om man anstrenger seg.
Ikke anskaffet, kun hørt her hjemme.
Feitere, deiligere, mer dynamikk. Låter helt rått. De to første albumene.
Har likevel ikke kjøpt. Ennå.
Santana. Mofi . Musikken er kultur. Utsolgt! Shit happens. Super på normal vinyl, men venter på at den presses om igjen.
- Ble medlem
- 06.03.2007
- Innlegg
- 5.249
- Antall liker
- 5.999
Tror du har et bra poeng her - når man må trykke 45 på platespilleren og de tunge sorte skivene kommer i en dyr box stiller man om hjernen og får inntrykk deretter. Inntrykket kan selvsagt være korrekt.og man kanskje lytter bedre?
I tillegg må man bevege seg for å høre mere! Aldrig bortkastet, da får øra hvile seg, og klar for en ny dyst.
- Ble medlem
- 06.03.2007
- Innlegg
- 5.249
- Antall liker
- 5.999
Har minst en til, trodde det var 33 med det var faktisk 2x45 - Music From Big Pink med The Band - som jeg også spilte i går, synes også den låt veldig bra.
Hadde en runde i går med en del deluxe boxer
Hadde en runde i går med en del deluxe boxer
Når jeg snurrer sultans of swing med cadenza black, nok bra. Det henger sammen. Er ny i hifihimmelen.
Har samme pickup, så da må jeg vel ha samme Dire Straits også.Når jeg snurrer sultans of swing med cadenza black, nok bra. Det henger sammen. Er ny i hifihimmelen.
Det henger sammen, både dessverre og heldigvis.Har samme pickup, så da må jeg vel ha samme Dire Straits også.
Det å skulle gå etter superutgaver av skivene en selv ikke kan leve uten er helt innafor her i huset. Uansett format. Om utgavene da koster etpar tusen hver, so f...in´what?? Poenget er og blir den musikalske verdi, en verdi som varierer fra menneske til menneske. Samt etpar ting til: Eksklusiviteten. Og muligheten til å forstå albumet ENDA bedre enn man før gjorde..Ved å kunne gjøre tidligere umulige dypdykk i materialet...Å få superlyd ut av sånne utgaver hjemme på anlegget er slett ikke gitt..Hvis man da ikke har jobba ordentlig med det..Selv har jeg komplett Straits-alle 11 skiver- ,samt etpar specials av Brothers In Arms, En original Philips tour promo CD og en japansk utgave. Som ikke har den tydelige vrengen i "The Man´s Too Strong" som SBM-CDen hadde.. La oss bare si at BIA har blitt jevnlig fornya, for videre liv i et tosifret antall eks hos meg siden 1985..Og det er også et av tidenes 100 beste, så sjansen for at det går ut av fysisk print er mikroskopisk. Iallefall så lenge jeg regner med å leve..
Hvis du skal forstå en artist du virkelig liker, hva gjør du? Lytt inngående til HELE katalogen. Da kan du også skjønne HVORFOR enkelte utgivelser er klassikere, samt mer av hvem- og hvor artisten er og har sitt fokus. Skal du lære, gjør det ordentlig. Det koster en hel del tid, men innsikten kommer med nettopp den tid man legger i det material man vil lære noe mer om.. I sånt et øyemed er superutgavene GULL verd. Fordi informasjonen de bærer i seg er like viktig som presentasjonen av utgivelsen det er snakk om...Den sammenhengen finner du IKKE i filbaserte, digitale utgaver- det jeg kaller en kontorutgave.
Hvis du skal forstå en artist du virkelig liker, hva gjør du? Lytt inngående til HELE katalogen. Da kan du også skjønne HVORFOR enkelte utgivelser er klassikere, samt mer av hvem- og hvor artisten er og har sitt fokus. Skal du lære, gjør det ordentlig. Det koster en hel del tid, men innsikten kommer med nettopp den tid man legger i det material man vil lære noe mer om.. I sånt et øyemed er superutgavene GULL verd. Fordi informasjonen de bærer i seg er like viktig som presentasjonen av utgivelsen det er snakk om...Den sammenhengen finner du IKKE i filbaserte, digitale utgaver- det jeg kaller en kontorutgave.
Sist redigert:
Det er nok slik at dynamikken får betre vilkår når plata snurrar fortare. Halvfartsgravering gjev også dynamikkforbetringar, så dei fleste MoFi-plater er betre enn standardutgåvene på dette feltet. Det same gjeld maxisingel og singelplater med 45 rpm. Men det er også problem med platestøy om 45 rpm-platene ikkje er tekne vare på. Ettersom rilla vert lenger, vil stiften fange opp meir dårleg vinylkvalitet enn gamle 33rpm-plater.
Eg spelar nesten ikkje mine gamle CCR-plater, som var dei fyrste platene eg kjøpte anno 1970. Lyttar heller til dei redigerte 45-utgåvene, fordi det er betre lyd. Men Fleetwood Mac spelast 33-utgåvene like gjerne som 45. Her er skilnaden mindre. Dire Straits har eg ikkje kjøpt så langt, men dersom det er mykje å hente på dynamikken her, må det vurderast.
Eg spelar nesten ikkje mine gamle CCR-plater, som var dei fyrste platene eg kjøpte anno 1970. Lyttar heller til dei redigerte 45-utgåvene, fordi det er betre lyd. Men Fleetwood Mac spelast 33-utgåvene like gjerne som 45. Her er skilnaden mindre. Dire Straits har eg ikkje kjøpt så langt, men dersom det er mykje å hente på dynamikken her, må det vurderast.
Har The Doors, Fleetwood Mac, Alan Parsons Project, Santana, Miles Davis, Jefferson Airplane mm i tillegg til fem fra Dire Straits, og synes de låter kanonbra. Har også 350 maxisingler som går på samme hastighet, og de er det høyere rillestøy på enn på MoFi skivene pga sannsynligvis dårligere vinyl og grovere riller. En del av maxiene er fra 70 tallet og junaiten, og de hadde ikke bra vinyl den gangen. Vil vel si at 33 RPM pressingene generelt er stiller enn sine 45 RPM ekvivalenter, men dynamikken er ikke helt på samme nivå.....
Til deg som spør om Dire Straits på Mobile Fidelity.
Jeg har en del titler reutgitt på såkalt audiofile selskap som MoFi, Speakers Corner, ORG, Analogue Productions, Impex m.m.
Det er dessverre ikke slik at alt som er av MoFi låter bra eller fullstendig støyfritt. Det varierer mye fra tittel til tittel.
Disse Dire Straits 2x45utgivelsene på MoFi er blant de mest vellykkete jeg har hørt fra dette selskapet.
Det er gjort et seriøs og formidabelt arbeid.
På mine eks er vinylen tyst,-støy er minimal. Som RoDa skriver over ; Feitere, deiligere, mer dynamikk.
(Mye mer dynamikk Arve.)
Jeg kan tilføye mer rom/3D følelse og tydeligere detaljgjengivning,
Plater du trodde du kjente ut og inn får nye aspekter. I det hele tatt morsommere å høre på.
Hvor stor gevinsten er, kommer an på avspillingsutstyret. Har man en "veldig billig" Pick up hadde jeg kanskje lagt pengene der i stedet.
Her er det snakk om en Cadenza Black, og da er det lite å lure på.
Jeg bruker også Cadenza Black, men det er nok ikke det eneste som duger på disse
Om man vil betale såpass mye for plater man allerede har får man diskutere med seg sjøl.
Skal du prøve en av utgivelsene, så begynn med Communiqe. De fleste som kjøper den, går som oftest til innkjøp av flere.
Varm anbefaling fra meg.
Jeg har en del titler reutgitt på såkalt audiofile selskap som MoFi, Speakers Corner, ORG, Analogue Productions, Impex m.m.
Det er dessverre ikke slik at alt som er av MoFi låter bra eller fullstendig støyfritt. Det varierer mye fra tittel til tittel.
Disse Dire Straits 2x45utgivelsene på MoFi er blant de mest vellykkete jeg har hørt fra dette selskapet.
Det er gjort et seriøs og formidabelt arbeid.
På mine eks er vinylen tyst,-støy er minimal. Som RoDa skriver over ; Feitere, deiligere, mer dynamikk.
(Mye mer dynamikk Arve.
)Jeg kan tilføye mer rom/3D følelse og tydeligere detaljgjengivning,
Plater du trodde du kjente ut og inn får nye aspekter. I det hele tatt morsommere å høre på.
Hvor stor gevinsten er, kommer an på avspillingsutstyret. Har man en "veldig billig" Pick up hadde jeg kanskje lagt pengene der i stedet.
Her er det snakk om en Cadenza Black, og da er det lite å lure på.
Jeg bruker også Cadenza Black, men det er nok ikke det eneste som duger på disse
Om man vil betale såpass mye for plater man allerede har får man diskutere med seg sjøl.
Skal du prøve en av utgivelsene, så begynn med Communiqe. De fleste som kjøper den, går som oftest til innkjøp av flere.
Varm anbefaling fra meg.
Synes også at det er Communiqe som kommer best ut av MoFi behandlingen. Med kanskje Love over Gold på siste plass?
Men tror dette kan variere litt i forhold til hvilken pressing man har. Love over G. Har jeg fra før i først tyske pressinger. Så den er veldig bra fra før. Resten er er bedre MoFi. Hvis man orker. Reise seg fra stolen hele tiden. Hadde jeg kunne velge ville jeg personlig valgt 33,3 MoFi hvis det var mulig å velge.
Men tror dette kan variere litt i forhold til hvilken pressing man har. Love over G. Har jeg fra før i først tyske pressinger. Så den er veldig bra fra før. Resten er er bedre MoFi. Hvis man orker. Reise seg fra stolen hele tiden. Hadde jeg kunne velge ville jeg personlig valgt 33,3 MoFi hvis det var mulig å velge.
Helt enig mht Love Over Gold.
Den er nok bedre enn min gamle originale, men det er nok den jeg kanskje hadde klart meg uten.
Så vidt jeg husker er CDen veldig bra, forutsatt at man har noe å spille på.
Jeg har ikke Making Movies, så den kan jeg ikke uttale meg om.
Brothers in arms kom ut på MoFi tidligere enn disse siste, og jeg har hatt den noen år.
Den er veldig god i fht min gamle. Gitarene er utrolig godt tegnet i lydbildet.
Den er litt basstung. Noe som kler mange anlegg, men ikke alle.
Sist redigert:
Har ikke vondt av litt trim. Blir det noen øl, så blir det en del pissing også. Fint med 45 RPM da
Har de 5 første på MoFi, kjøpt i et svakt øyeblikk
Vet ikke hvor mange trykkinger som utgis, når de er utsolgt så er de utsolgt.
Er vel ikke kommet lengere enn til side 1 på første plate/album, litt slit å bytte snu plata. Men spiller gjerne samme side flere ganger.
Har tidligere hatt et sterkt forhold til Love over Gold.
Fornøyd så langt.
Trur streaminga må ta skylda for latskapen
Ser at det prates en del om 33 og 45 hastighet.
Janis Ian/breaking silence utmerkede album er utgitt på Analogue Productions både på 33 og 45 hastighet, sistnevnte er naturlignok et dobbeltalbum.
Vet ikke hvor mange trykkinger som utgis, når de er utsolgt så er de utsolgt.
Er vel ikke kommet lengere enn til side 1 på første plate/album, litt slit å bytte snu plata. Men spiller gjerne samme side flere ganger.
Har tidligere hatt et sterkt forhold til Love over Gold.
Fornøyd så langt.
Trur streaminga må ta skylda for latskapen
Ser at det prates en del om 33 og 45 hastighet.
Janis Ian/breaking silence utmerkede album er utgitt på Analogue Productions både på 33 og 45 hastighet, sistnevnte er naturlignok et dobbeltalbum.
^^
-spiller du samme side flere ganger fordi du ikke orker å snu plata?
Hvis du er SÅ slapp er det neppe et format som passer deg.
-spiller du samme side flere ganger fordi du ikke orker å snu plata?
Hvis du er SÅ slapp er det neppe et format som passer deg.
Jeg har de tre første DS platene fra Mofi og kan bekrefte det som de andre skriver her. De låter veldig bra.
Men om man ikke liker 45rpm utgivelser og de ikke blir spilt, så er det vel ingen grunn til å gå til anskaffelse av flere.
Men om man ikke liker 45rpm utgivelser og de ikke blir spilt, så er det vel ingen grunn til å gå til anskaffelse av flere.
^^
-spiller du samme side flere ganger fordi du ikke orker å snu plata?
Hvis du er SÅ slapp er det neppe et format som passer deg.
^^
-spiller du samme side flere ganger fordi du ikke orker å snu plata?
Hvis du er SÅ slapp er det neppe et format som passer deg.
Ja, må nok innrømme at jeg ofte spiller særlig 45 omdreininger flere ganger. Av en eller annen grunn lyder det bedre med avspilling nr. 2.
Vet ikke hva årsaken er, muligens noe motoren (110V). Vurderer å bygge opp 24vVDC motorblokk på sikt.
Regner med at Aqualung fra AP blir siste kjøpte LP plate så langt jeg kan se. Men hvem vet.
Det er neppe aktuelt å kvitte seg med LP samlinga som er bygd opp i løpet av 50 år.
Mener fremdeles at streaminga har skylda for latskapen.
Er lat. Men kan egentlig ikke legge det til grund for mitt argument. Mere en konservativ følelse om at den opprinnelig delingen mellom låtene var bedrer for opplevelsen. Merk jeg strimer ikke. Så det er ikke et argument mot meg.
Angående love over G på CD. Så kan ikke de måle seg med LP utgavene hos meg, etter min mening. ( har en urCD og en oppsampla utgave) men folk har forskjellige avspillingsutstyr. Så andre kan få annet resultat.
Angående love over G på CD. Så kan ikke de måle seg med LP utgavene hos meg, etter min mening. ( har en urCD og en oppsampla utgave) men folk har forskjellige avspillingsutstyr. Så andre kan få annet resultat.
Rotecop: Rent musikalsk er Love Over Gold et av de mest komplette albums gjennom tidene, imo...Og resultatet kan variere- det bør det også. Den dagen du bare kan fyre opp riggen og fokusere på musikk, hva skjer? Husk at perfeksjon også er å vite når du ikke kan ta vekk noe mer uten at totalen raser...
Dette, som mye annet, koker ned i smak og behag. Selv har jeg Communiqué på MoFi, og det holder med den for meg. Uten at det ligger en bevist tanke bak har låta " Where Do You Think You're Going?" endt opp som en av låtene jeg bruker når jeg tester lyden på nytt utstyr, og da er det greit å ha akkurat den i div. utgaver. Ellers hører jeg plata stort sett på en Nice Price "urCD" fra 80-tallet som var en av de første cd-ene jeg kjøpte fra Aker Mic på slutten av 80-tallet etter innkjøp av min første cd-spiller (en Denon). Jeg hører at MoFi har et mere "volumiøst" lydbilde enn urCD-en, men antageligvis litt av gammel vane synes jeg det er mere "ro" over urcd-en. Lyden er litt mørkere og litt mere "laid-back" på den gamle cd-en. MoFi blir liksom litt for frempå i mitt oppsett. Men som sagt; smak og behag.
Lytte ja. Det er jo ulempen m denne hobbyenHar den første, og det er stor forskjell på mofi og standard. Sultan of swing f. eks. har en dynamikk som standard utgaven mangler. Dyrt dog, og i tillegg må man lytte
Finnes jo andre steder der den er rimeligere. Brothers in Arms var lenge den eneste Dire Straits på MoFi før de andre kom
Prøv Google så bør du få frem noen bedre priser enn det. Jeg finner ofte MoFi hos Musikkpåvinyl, Pm Audio eller Big Dipper
Sist redigert: