Over på sa-cd. net svarte Morten Lindberg på følgende spørsmål:
Interesting.....
What would you think would provide the best stereo sound? SACD or Linear PCM?
What would you think would provide the best surround sound? SACD or the BD formats...?
Cheers
Mark
..og da svarte Morten følgende:
This is an extremely difficult question and one of the reasons that we present all versions on this disc; to get your help with the evaluation. All resolutions are sample rate converted from the same DXD source files. Comparing them in our studio we find only subtle differences from DXD down to 192kHz and 96kHz. The obvious degeneration is from 96kHz down to 48kHz. I find DSD somewhat different in the color from DXD and 192kHz PCM; in some mysterious way its softer and more beautiful but slightly less detailed. In my opinion PCM encoded to DTS Master Audio and DD True HD is not degenerated from the original 192kHz. The most obvious reduction is in the 48kHz core extracted from the DTS. And the mandatory Dolby Digital 48kHz just sounds terrible, compared to the original DXD.
Please accept these as my strict personal opinions; We would highly appreciate YOUR evaluation of these resolutions and encodings.
Dette at DSD har en klangfarve som ikke er helt korrekt + at DSD "softer" lyden en smule, dette er det ikke bare Lindberg som sier, men andre også, f.eks. Steve Hoffman.* Og at DSD virker en smule "forskjønnende" på lyden. Er det derfor Lp freakene omfavner DSD/SACD ? ;D
Men dette med klangfarver er interessant. I forbindelse med at jeg byttet ut 2 stk. signalkondiser på utgangen av min forforsterkere ble jeg enda mere bevisst på dette. For å si det sånn: de nye Mundorf sølv & olje kondiser er rett og slett "mindre kondensator" og mere som en liten kabelbit. D.v.s. at kondensatoren i mindre grad setter sitt "fingerprint" på lyden, og at man lytter i enda større grad direkte inn i kildematerialet. Lyden er ennå mere distinkt. De innspillingene som fra før av låt litt hard og mekanisk, ja de låter kanskje nå ennå en smule mere hard og mekanisk. Mens de som låter mykt og superoppløste, ja de låter nå enda mere myke, høyoppløste og naturlig "varm". Den lydlige sannheta på kildematerialet blir nå ennå tydligere meislet ut.
Når jeg nå da setter på Norah Jones "come away with me" CD/SACD, eller f.eks. Silje Nergaard "Nightwatch" CD/SACD høres nå ennå tydligere denne forferdelig PCM-lyden. Mere på CD sporet enn SACD sporet til tross for at begge er hentet fra low-bit digitalmastere. Denne lyden er helt motsatt av den forskjønnende DSD lyden. Når vi snakker utpreget "PCM-lyd", da mener jeg svakt hard og mekanisk lyd, og denne sterile lyden som frarøver musikken intensitet, glød og naturlige klangfarver. Hva som gjør denne spesielle lyden vet ikke jeg. Men forstå-seg-påere sier at årsaken mye er at musikken flyttes digitalt flere ganger under mix/mastering i disse digitale arbeidsstasjonene. Dessuten konverteres lyden fra et digitalformat til et annet, ofte flere ganger. Dette skaper jitterstøy. F.eks. høres denne PCM lyden IKKE på noen av de tidligste digitale innspillinger som ikke har vært innom en redigeringsprosess, f.eks. Radka Toneff "Fairytales".
DXD innspillingene høres i mine ører ut til å være ekstremt rene og distinkte i lyden. Når disse da konverteres til DSD skapes en ganske myk, men allikavel klar og distinkt lyd, i mine ører. Hvordan DXD overført til 24/192 blu-ray høres ut, se det hadde vært veldig spennende å høre.
* I forbindelse med at Steve Hoffman mastrer 25 klassiske Blue Note jazz utgivelser for Analogue Production for SACD utgivelser, sa Hoffman på sitt nettsed at han har et spesielt "triks" for å utligne denne DSD signaturen slik at den kommer nærmere analogmasteren.
