Et godt spørsmål.
Og et betimelig ett.
Doxa har alltid og kommer alltid til og velge den enkleste veien til målet.
Filosofien er grunnleggende at jo mindre komponenter man bruker i en konstruksjon, jo mer av musikken vil bli sluppet igjennom og jo bedre vil konstruksjonen låte.
Hvert enkelt komponent og sammensetningen av de forskjellige komponentene må raffineres til det ypperste slik at man får tatt ut mest mulig informasjon av musikken.
Dette er sakset ut fra min artikkel/test av Doxa 8.2
Oppbygging – Konstruksjon
Målsettingen med utviklingen av 8.2 har vært for følgende for Doxa:
“Vi ønsket og få til den ekspansjonen og dynamikken som finnes i et symfoniorkester ala det man kan oppleve på en forbausende god konsertplass. Og få høytaleren til og levere opp til ca 108dB akustisk helt uten kompresjon, slik man ville oppleve det på rad 12 i en konsertsal. For godt over 30 år siden bygget Doxa hornhøytalere i over 7 år. Ønsket med 8.2 var og få til den tilnærma dynamiske kontrasten, som et horn kan være innehaver av, uten for mye av den fargingen som trakten i hornet ofte gir. Målet med minst mulig kompresjon innenfor dette dynamiske spennet har vært vanskelig selv om 8.2 kan spille mye høyere enn tidliger Doxa 8.1. Et lite symfoniorkester har vært en god referanse.
Det har også vært en viktig målsetting at Doxa 8.2 skal spille i en normal stue på 25 til 50 m2. Ikke i et ekkofritt rom eller noe lignende. Spredningskarakteristikken har blitt noe mer monitorpreget enn enkelte mer rundstrålende hifi høytalere, ihverfall ved visse frekvenser. Doxa vil formidle akustikken i opptaksrommet mer enn gjengiverommet. Måleresultater er spenndende men gir ikke det endelige svar. Optimaliseringen av 8.2 er gjort hovedsaklig på grunnlag av lytteprøver”.
Doxa 8.2 er en viderutvikling og fortsettelse av deres velrennomerte Doxa 8.1. Man skulle ta alle de gode lyd-egenskapene fra den gamle 8.1 og dra den til nye høyder, samtidig var det veldig viktig at man beholdt de opprinnelige kvalitene som man ervervet seg under byggingen av Doxa 8.1. Den første logiske konsekvens i denne prosessen var og dele opp høytaleren i et diskant og bass/mellomtone kabinett. Dette ble gjort for og få en optimal og korrekt fysisk fasegang. Dette konstruksjonsprinsippet fører til at man kan lage en optimal kasse for hvert frekvensområde. Og med bedre betingelser for hvert frekvensområde, så vil det automatisk føre til bedre oppløsning og rafinnement i bassen, mellomtone og diskant.
Doxa 8.2 fortsetter og bruke Scan Speak Revelator sin diskant. Knut Øystein Lauvland mener at dette er den beste diskanten han noen gang har hørt. Dette er en meget velkjent diskant som også blir brukt i mange av de ekstremt dyre Rockport Audio Technologies høytalerne. Bass/mellomtone – elementene stammer fra Seas, dette er papir membraner med en ekstrem stor og sterk magnet som motor og et ultralett papir membran som er coatet. Delefilteret er et enkelt første ordens faserent 6 DB per oktav filter. Delefrekvensen ligger rundt 1400 Hz. Delefilteret består av førsteklasses komponenter som, Mundorf sølv/gull kondensatorer og Doxa sin egenutviklede spole som tåler hele 7 Ampere. Spolen er en oppfinnelse av Doxa som ble utviklet på åttiallet. Teknologien baserer seg på en luft kjerne på toroidbasis. Den er bygget rundt rent kopper og oppfører seg svært lineær og forutsigbar. Dette er en spole som tilnærmelsesvis aldri går i metning fordi den tåler helt ekstreme effekter.
Den vinklede frontplaten er det som gjør at Doxa 8.2 kan være en enkel toveis konstruksjon uten at man opplever beaming. Det og få mellomtone ut av to elementer er vanskelig. De har nemlig en tendens til å ødelegge litt for hverandre. Så derfor har den sorte fronten den litt uvanlige vinklingen. Den natulige spredningen på disse elementene i mellomtonen samarbeider nesten med et virtuelt startpunkt midt inni kassa. Moduleringen mellom de to elementene ble redusert og man minsker effekten av beaming drastisk. Dermed ble det rom for et enkel toveis delefilter med høy virkningsgrad med de lineære og gode elementene som er brukt. Med en to og enhalv veis konstruksjon så hadde det vært vanskelig å få til en løsning som har over 88db i effektivitet, men med valget av et enkelt toveis system så når Doxa 8.2 en effektivitet på hele 94.5 dB!
Det følger med en høytalerkabelsom går fra hoved terminalen og opp til diskanten. Denne kunne man ha lagt internt i kabinettet, men man valgte ikke og gjøre dette da det ville fått negative lydmessige konsekvenser. Kabelen måtte da ha ligget veldig nærme magnetene til bassene og det ville det resultert i en vesentlig dårligere lyd.
Doxa sin løsning på bassen er litt uvanlig. Den har flere ladninger mellom 40 og 20 hz i motsetning til en enkel solid ladning som er det vanlige ved en standard helmholz resonans ladning (bassrefleks). One note bass tune er litt annerledes enn flere små bass tunes som følger etter hverandre. Dette gjør at bassen oppleves som jevnere og mer utstrakt enn en vanlig enkel saftig bass tone. På denne måten har Doxa fått en bass som får lov gå lov til og gå langt ned. Med en siste tuning på rundt 23 hz og blir 20 hz innenfor rekkevidde. Ved og bruke lange kanaler inni bass-kabinettet har Doxa 8.2 oppnådd dette. Disse kanalene er også med og skaper et stivere kabinett. Systemet slipper med all avstivningen mye akustisk demping og leie resonanser.
Kabinettet blir laget av høytalerkabinett spesialisten Hornslet i Danmark. Dette er samme sted hvor andre kjente høytaler merker alla Audio Physic, Ariel Acoustics, Naim og Kef for og nevne noen, får sine kabinetter produsert.
Visuelt sett så er Doxa 8.2 en enkel firkantet boks som står oppå en rektangular større boks, ikledd en flott skandinavisk finish. Formen er enkel og urtodoks. Den er ikke spesiell bred eller høy, men den bygger litt i dybden. Høytaleren er visuelt tiltalende og meget forseggjort og flott. Den er firkantet og har noen flotte arkitektoniske snitt over seg, med den vinklede front platen. Doxa 8.2 vil gli ubemerket rett inn i et hvert møblert skandinavisk hjem.
Doxa sin tilnærming har i første omgang vært meget teknisk. Alle de tekniske parametre som fasegang, frekvensgang, impedans og effektivitet har vært førende tekniske parametre for konstruksjonen. Det ble gjort flere år med research, testing og prototyping under utviklingen av Doxa 8.1. Mye av denne kunnskapen ble førende for hvordan man skulle utvikle Doxa 8.2. Når hele den tekniske tilnærmingen var “konstruert”, så ble det utviklet en prototype. Denne prototypen ble da rafinert videre med øret som første og viktigste verktøy. Når prototypen var klar, så ble kabinettet satt i produksjon hos Hornslett i Danmark. Kabinettene fra Hornslett var av en slik kvalitet at den orginale lydkvaliteten i prototypen ble satt til skamme. Med det endelige kabinettet på plass måtte man raffinere og korrigere konstruksjonen enda litt til. Det nye kabinettet låt så godt at videre tuning ble helt nødvendig.
Knakkfaktoren på fronten av kabinettet er kanskje det dødeste jeg har vært borti, man kjenner ikke at fronten vibrerer selv når man spiller ekstremt høyt. Knakkfaktoren ellers holder meget god stand slik sett i forhold til andre konkurrerende High End høytalere. Dette er et meget dødt kabinett med mye innvendig avstivning. Disse avstivningene konsentrerer seg da mest mot den lydmessige viktigste plassen og det er frontplaten hvor bassene sitter.
Diskantkabinettet settes 7.2 cm fra fronten og 4.5 cm fra hvers side. Diskant huset står løst på toppen. Det finnes ingen låsemekanisme alla slik Wilson har på sine dyre Sasha`er. Grunnen til dette er at Doxa ikke ønsker og implementere en fordyrede mekanisk innretning som kan forverre Doxa 8.2 sin lydsignatur i form av forvrengning og oppbrytning som da må adresseres. Doxa ønsker også at kunden kan stå helt fritt till og experimentere med diverse underlag og tweaks selv. Det følger med sorbotan føtter til diskant og basskabinettet. Dette fungerer meget godt. Høytaleren står fjellstøtt på sorbothanføttene.
En liten bemerkning rundt den løse diskanten er at hvis man tar av frontdekselet på diskanthuset, så kan diskanthuset flytte seg etter endelig plassering pga de sterke magnetene som er i frontdekselet. Det følger også med en filtbit som man kan og legge foran diskanthuset. Dette sørger for at første refleksjonene i fra basskabinettet blir dempet og det gir et lite løft med tanke på plassering, luft og 3dimensjonalitet i lydbildet.
I tillegg til alt dette så skal det nevnes at Knut Øystein Lauvland er en stor tilhenger av minimalisme. Og da snakker jeg ikke om interiør estestikk, da snakker jeg om konstruksjonsteknikk. Han vil ikke bruke flere deler enn nødvendig. Jo flere deler, jo flere variabler er det som bringer inn sin type forfrengning og egenlyd. Prinsippet er jo flere komponenter som står i veien for signalet jo mindre kontakt får man med musikken. Derfor så er det valgt de enkleste løsningene. Ot til tross for at det er enkelt så er alt grundig gjennomtenkt og raffinert ned til den minste detalj. Det er ikke noe overflødig rent teknisk og konstruksjonsmessig. Det er rett til kilden, musikken!
Med dette som utgangspunkt så har Doxa med sin kunnskap laget en høytaler som er så raffinert i sin enkelthet at musikken bare flyter rett i gjennom på en måte som enkelt og greit bare låter fantastisk godt!
Den MÅ høres av alle som er interresert i musikk.
Håper det hjalpt litt?
Roy
