Da har den fått omtrent 30 timer.Ikke hatt allverdens tid til spilling i perioden.Sies at den skal ha 60 timer før årntli innspillt.Hiver meg ut i det allikevel.
Benyttet utstyr,Von Schweikert vr4se(biampet og på Art Q-dampers),Theta Dreadnaught,Theta Casablanca(direkte gjennom),DP 2.2 riaa,Wireworld Gold eclipse kabler + Duelund,Audio Magic rack og vegghylle til spiller.Stue ca. 40 kvm.De første timene låt det lukket og klemt,men etter ca. 10 timer begynte det så smått å bli til noe.Seriøs lytting er foretatt mellom 20 og 30 timer.Som sagt så anbefales 60 timer,så da burde det fortsatt være noe å gå på.
Første plate ut ble Pink Floyd's Pulse.Spilte Any colour you like,Brain damage og Run like hell.Gjennomgående preget av et lydbilde som materialiserte seg langt ut på siden av høyttalerne.Måtte flere ganger faktisk sjekke om det var noe rett til siden for lytteposisjonen.I Run like hell er det noen gitarriff og trommer som gjengis særdeles livaktig.Trommene kjentes.
Neste ut Bjølsen Valsemølle og tittelsporet fra Vaterlands bru.Får her en følelse av at Trond Ingebretsen står i lytteposisjonen og synger.På dette sporet er avspilling med Ruby II preget av litt sibilanter.Dette er nesten borte med denne pickup'en.Uten at jeg på noen måte føler at det går utover detaljgjengivelsen.Leif Ottesen gjør noen gitartoner som gjengis helt eksemplarisk,og med overtoner og etterklanger som er helt forbilledlig.
Dumdum Boys og Gravitasjon,spilte Tynn tråd og Gravitasjon.Tynn tråd med et massivt og tungt lydbilde ,men samtidig detaljert og oversiktlig.Ingen problemer i det hele tatt med å 'se' forskjeller i høyde på trommeslagers anslag.Samtidig er denne også fysisk i den forstand at det kjennes i kroppen.Den country inspirerte Gravitasjon holdes også i jernkontroll.Det svinger så det griner,med et lekkert,detaljert lydbilde,hvor 'delikatessene' holdes godt adskilt og under stram kontroll.
Respighi,Pines of Rome,Fritz Reiner,Chicago S.O.Spilles delikat og flott.Detaljene under full kontroll.Utøverne står vel definert.Behandler overgangene mellom vare og sterke partier med glans.Mister aldri kontroll og har stram styring.Variasjoner settes fram meget tydelig,og overtonestruktur og alt som hører med er til stede.Her har jeg dog problemer med dybden i lydbildet.Dette tilskriver jeg riaa'en og ev. en manglende balansert tilkobling.Har dog testet denne på Cary SLP-05 med samme resultat.Og en kompis med en Cary riaa hadde denne med en gang.Da var dybden eksemplarisk.
Andre spillte,Pat Metheny,Harry Belafonte,Jan Eggum,Bruckner nr.1(Karajan,Berliner)++.De samme tendenser går igjen på alt den har fått.'Sjenerende' mangel på sibilanter,brede lydbilder,stort rom,stram kontroll på plassering av musikanter/utøvere.Tar vel vare på overtoner og klangstrukturer.Det som først og fremst slår meg er vel dens evne til å dra meg med i musikken.Foten kommer kjapt.Oppfatter den også til å spille rimelig homogent.Uten å framheve noen områder spesiellt.
Så for de som kan tenke seg å prøve noe annet til sine Dual'er enn Shure sine elementer,bør denne komme høyt på listen.
Navnet er MusicMaker III,kjøpt hos Stereolab.
Til sist vil noen da sikkert mene at det er vanvidd å bruke en såvidt dyr pickup til denne spilleren.Kanskje riktig det,men jeg bytter ikke.
Uansett så er min mening at denne Dual'en er en knakende god spiller.
Så får jeg se ut på nyåret om jeg får sala opp en av de andre 701'ene med Ruby II'en.Og gjort en test mellom de pickup'ene.Da vil jeg også ha et godt grunnlag for å kunne mene noe om hvordan Dual 701 står seg mot Mitchell/Mørch med Ruby II og ev. med MM III.