I skrivende stund har jeg fått mine Duelund DCA 2.0 oppgradert med nytt delefilter, og for første gang føler jeg at det faktisk er på plass i min preferanseverden. Snakker man lydmessig resultat på høyt nivå, er høyttaleren den siste terskel til det forjettede land hvor lyden tar deg i lanken og leier deg inn.
For meg må det være riktig klang. For det er klangen som viser frem skjønnheten i musikken, utøverens bidrag. Kombinasjonen musikk og utøver er en fascinerende arena. Man kan da lete etter andre ting i musikken enn skjønnhet storhet, kreativitet, opprør, lengsel, energi, transientattakk lytteren har så mange typer ører, og ingen av disse står nødvendigvis i motsetningsforhold til hverandre (kanskje nettopp ikke) - men jeg ble nå hengende mest ved det klanglig skjønne. Og ingen vei går inn i de ekte klangfargene utenom gjennom rør rør er ganske enkelt bærere av humanismen
. Men også rør er forskjellig, de kommer som menneskene tykke, tynne, godlynte (og de vriene) - skal man treffe helt rett må man gå SET og 300B. Men her er det lite watt å hente, så det raderer ut endel høyttalere vush, bort med dem, de tungdrevne ikke kan vel de forvalte de subtile nyansene når de må dra seg opp en kontinuerlig motbakke. For det er de helt første wattene som er best. Men 300B har relativt sett et problem i bassen for veik, for veik er kongens bue. Så da ender man opp med lettdrevene høytalere og horn som alternativer. Men hvor vellykket blir det allikevel i praksis? Lettdrevne er kanskje ikke så lettdrevent ser man på hele frekvenskurven, 8 her og 4 her sa du? Og hornene må også bli rimelig store...Man kan kjøre bassen aktivt, men hva så med integrasjonen? Meget vanskelig på dette nivået. Her er nok mange uenige, men helt integrert blir det vel aldri, eller bare nesten? Selvfølgelig igjen avhengig av lytteren, man har da ulike thresholds for å merkes ved slikt! For den ubehagelige meldingen for alle som søker etter godlyden, uavhengig av vei, er at lyden ikke kan bli helt 100 uten god bassgjengivelse og god dybde ned mot 20-tallet. Dilemma
- men så tager man en Cary 805C (6SL7, 300B, 845), med ca. 50 watt maks, men holder seg hovedsaklig innenfor de 17 første, og kan kikke på det Duelundske univers, en DCA 2.0. Det som i liten grad går med andre lukkede bokser med faktisk følsomhet under 90, går akkurat med denne. Ingen impedansekurve som hopper opp og ned, opp og ned, med fasevinkler her ligger det flatt på 5,6 5,7 ohm over hele frekvensspekteret. Det er helt topp for forsterkeren og rørene. Man traver ikke rundt i norske fjell og dale, men danser rundt i paddeflate Danmark. Tror man det kan høres? Ja! En 2-veis med en nærmest perfekt integrasjon mellom diskantelement og bass/mellomtoneelement totalt sømløst. Det er den eneste faktiske sømløse høyttaleren jeg har hørt. I oppskriften inngår en dash med Duelunds løsninger og komponenter nå til og med estetisk innpakket av DCA. Hva skylder man ikke en gammel dansk mann med skjegg og silke-viklemaskin....og en dash med linolje som signatur.
Og nå sitter jeg her med oppdatert filter Upgrade 1 og 300B/845 bassen har endelig tittet frem fra sin lille, men mangeårige, tornerosesøvn der inne fra et lite elektronikkhinder av ett eller annet slag. Bass er også rom, vinduet er blankpusset og transparensen er fantastisk! Og klangen er vidunderlig flott.
Men en trøst til dere med watt og transistor: Den fungerer også der. Det gjør man da i Danmark.
....og hadde jeg nå bare fått vekk den bitte lille snerren i diskantelementet når de står i hvilemodus, så var støygulvet kommet ennå lavere.....
Mvh,
tom-a
For meg må det være riktig klang. For det er klangen som viser frem skjønnheten i musikken, utøverens bidrag. Kombinasjonen musikk og utøver er en fascinerende arena. Man kan da lete etter andre ting i musikken enn skjønnhet storhet, kreativitet, opprør, lengsel, energi, transientattakk lytteren har så mange typer ører, og ingen av disse står nødvendigvis i motsetningsforhold til hverandre (kanskje nettopp ikke) - men jeg ble nå hengende mest ved det klanglig skjønne. Og ingen vei går inn i de ekte klangfargene utenom gjennom rør rør er ganske enkelt bærere av humanismen
. Men også rør er forskjellig, de kommer som menneskene tykke, tynne, godlynte (og de vriene) - skal man treffe helt rett må man gå SET og 300B. Men her er det lite watt å hente, så det raderer ut endel høyttalere vush, bort med dem, de tungdrevne ikke kan vel de forvalte de subtile nyansene når de må dra seg opp en kontinuerlig motbakke. For det er de helt første wattene som er best. Men 300B har relativt sett et problem i bassen for veik, for veik er kongens bue. Så da ender man opp med lettdrevene høytalere og horn som alternativer. Men hvor vellykket blir det allikevel i praksis? Lettdrevne er kanskje ikke så lettdrevent ser man på hele frekvenskurven, 8 her og 4 her sa du? Og hornene må også bli rimelig store...Man kan kjøre bassen aktivt, men hva så med integrasjonen? Meget vanskelig på dette nivået. Her er nok mange uenige, men helt integrert blir det vel aldri, eller bare nesten? Selvfølgelig igjen avhengig av lytteren, man har da ulike thresholds for å merkes ved slikt! For den ubehagelige meldingen for alle som søker etter godlyden, uavhengig av vei, er at lyden ikke kan bli helt 100 uten god bassgjengivelse og god dybde ned mot 20-tallet. Dilemma - men så tager man en Cary 805C (6SL7, 300B, 845), med ca. 50 watt maks, men holder seg hovedsaklig innenfor de 17 første, og kan kikke på det Duelundske univers, en DCA 2.0. Det som i liten grad går med andre lukkede bokser med faktisk følsomhet under 90, går akkurat med denne. Ingen impedansekurve som hopper opp og ned, opp og ned, med fasevinkler her ligger det flatt på 5,6 5,7 ohm over hele frekvensspekteret. Det er helt topp for forsterkeren og rørene. Man traver ikke rundt i norske fjell og dale, men danser rundt i paddeflate Danmark. Tror man det kan høres? Ja! En 2-veis med en nærmest perfekt integrasjon mellom diskantelement og bass/mellomtoneelement totalt sømløst. Det er den eneste faktiske sømløse høyttaleren jeg har hørt. I oppskriften inngår en dash med Duelunds løsninger og komponenter nå til og med estetisk innpakket av DCA. Hva skylder man ikke en gammel dansk mann med skjegg og silke-viklemaskin....og en dash med linolje som signatur.
Og nå sitter jeg her med oppdatert filter Upgrade 1 og 300B/845 bassen har endelig tittet frem fra sin lille, men mangeårige, tornerosesøvn der inne fra et lite elektronikkhinder av ett eller annet slag. Bass er også rom, vinduet er blankpusset og transparensen er fantastisk! Og klangen er vidunderlig flott.
Men en trøst til dere med watt og transistor: Den fungerer også der. Det gjør man da i Danmark.
....og hadde jeg nå bare fått vekk den bitte lille snerren i diskantelementet når de står i hvilemodus, så var støygulvet kommet ennå lavere.....
Mvh,
tom-a
