Jeg har gått glipp av ditt innlegg, det er betryggende å lese dine refleksjoner..jeg er nok lettere misantropisk hva de fleste menneskers empati med dyr gjelder. Da er det godt å vite at det er flere av oss.
Når det gjelder ditt spørsmål..nei, isolert sett er jeg helt enig med deg. Det jeg tenker på er bruk av bilder av død og lidelse(dyr eller mennesker) på forsider generelt. Avisene står i øyehøyde for små barn i butikken, og jeg syntes faktisk de burde skånes for det.En annen ting er at avisene bruker slike ting med utelukkende sensasjon & profitt-motiver, noe jeg finner ekstremt usmakelig.
Dine obervasjoner av mannen i gata er de samme som mine, desverre. Det er objektifisering av dyr (og mennesker) som skaper distanse og mangelfull forståelse og innlevelse. Blant annet får jeg vel si. For jeg mener virkelig at mennesker som ikke evner å vise empati med dyr har store mangler, og at det stort sett har en forhistorie.(fysisk eller emosjonelt mishandlede og vanskjøttede barn plager ofte dyr f.eks, eller barn som er mindre eller svakere enn dem selv) Så seriemorder-analogien til wotg er det dekning for, men årsaken går tilbake til foreldre og nærmiljø.
Det som bekymrer mest er at dette ser ut som et økende problem i vårt og andre samfunn. Det virker som det er verre enn før, overgrepene er grusommere, kynismen er hardere. Hva pokker betyr det i forhold til de som vokser opp nå? Arbeidet med å få de riktige holdningene og verdiene i forhold alt levende må starte tidlig, og med ignorante foreldre som selv ikke forstår viktigheten av dette med tanke på utvikling som menneske generelt, så betyr det at andre(storsamfunnet, nærmiljøet etc) må bidra mer.
Ved å være gode eksempler, ved å ta affære når vi er vitne at noen plager dyr, ved å bry oss mer, ved å ikke være redd for å gå inn i en frontal konflikt.
Alt for mange kvier seg for å si fra, men det går det an å endre på!
Det høres jo rørende naivt ut, men jeg tror på det og lever etter det selv.
Om det er å få små barn til å forstå hvor viktig det er å være snill og god med pusen og aldri skremme, slå, være hardhendt etc eller gi en voksen uvettig dyreeier en reprimande etter han har slått bikkja si så den ynker seg og kryper sammen, fordi han var litt ivrig i båndet...det er ikke få ganger jeg har gjort det..
Utfordringen min er at jeg kjenner toleransen min blir mindre og mindre og at det faktisk er lett å forsvare metoder jeg egentlig vet er gale...ser jeg noen som binder hunden sin fast i autovernet i sommer vet jeg faktisk ikke hva jeg kan komme til å gjøre. Og det er skremmende.
Hva med en oute-blogg, der alle kan poste navn, bilder og adresser på dyremishandlere til spott og spe, slavisk fulgt opp av politianmeldelser.
Sikkert ulovlig, men skitt au - det kunne gitt oppmerksomhet og fokus på dette.
Og kanskje får vi færre barne- og kone-mishandlere etterhvert..it all connects.
O.
Det er et vanskelig tema, også fordi mange velger å ikke sette seg en mening om det.
En ting må jeg spørre om, hvorfor er det uklokt og hensynsløst å bruke bildet på den måten? Bildet viser ikke noe annet en realiteten. Kanskje bildet får folk til å skifte litt mening når det gjelder dyreplageri.
Jeg tror mannen i gata har et forhold til dyr som ikke er som det burde. Dyr er forbruksvare både når det gjelder mat og underholdning. At et dyr er et levende vesen er ikke i tankegangen til de fleste når man handler inn kjæledyr, kjøtt i butikken eller går på sirkus.
Dette er vel ofte fordi vi gir dyr menneskelige egenskaper. "Se, papegøyen kan snakke". "Se, apen kan gå med klær og spise med skje". Dette er en uheldig tankegang.
I matvareforretningene er kjøtt kunn et produkt man ikke ser snurten av hvor det kommer fra. Kjøtt er et ferdig pakket produkt, en matingrediens, ikke et vesen.
For å gi dyr verdig behandling og liv, må man sette seg inn i dyrets behov for trivsel, være det bevegelsesområde, ernæring og naturlig utfoldelse. Dette er noe som altfor ofte blir oversett fordi man rett og slett ikke har en holdning rundt dette som burde være der.
Det er uhyre vanskelig å komme med et svar på hva man kan gjøre for å endre dette, men det finnes mennesker som prøver.
Til slutt, spørsmålet er ikke om det kan tenke, om det kan snakke eller om det er klar over sin egen tilværelse, men om det kan LIDE.
Det kan de.
Håper på flere innspill her.
Mvh
Heia norske bønder!