En kabel og musikkopplevelse

[Dazed]

Fastskruing av tvinnete ender på flertrådet kabel medfører lett at kordellene skvises utover av settskruen. En skikkelig klem-mekansisme ala den som finnes på enkelte nettstøpsler er mye bedre. Men det har jeg ikke sett på banaplugger ennå.

Det er sant, men det forhindrer jo ikke hverken fastklemming eller kontakt mellom motsatt side av leder(bunt)en og pluggen, selv om det er stygt.

 

[Kule-Trygve]

Slike kabler finnes nesten over alt, og koster nesten ingenting fordi de ikke har fått "hifi-stempelet" på seg.

larkuz

Ser du er opptatt av kontaktflater og det er vel og bra. Du har for eksempel sikkert hørt den skurrelyden man får dersom det er nesten- brudd i kabelen. Det er sikkert ikke kontroversielt å kalle dette forvrengning.
Det som jo er morsomt å tenke på, det er at de dårlige kablene er fulle av slike dårlige kontaktpunkter. Hele kabelen er full av dem, over alt. Nesten som en slags kreftceller som er fordelt over hele kabelen. Dette skyldes forurensning fra andre materialer og lokal motstand fra ujevn materialstruktur.
Kablene som minimerer alle disse dårlige indre kontaktpunktene, koster gjerne 5 og 6- sifrede beløp. Og det er hørbart, gitt oppløst utstyr og oppfattelsesevne.
Så ingen voodoo, kun redusering av dårlige kontaktpunkter.

 

[Dazed]

Du skal ha det, Kule-Trygve at det der er det beste forsøket ditt på å argumentere for viktigheten av renere kobber og færre korngrenser hittil.

 

[lovemusikk]

Satt igår og forsket på vinkling og justering av høyttalerne og plutselig var det noe som skjedde.
Feks sleden som passerer på Roger Waters "Too much rope" som før kom fra 1m til venstre for venstre høyttaleren startet nå rett ved min venstreside, gikk mot venstre HT og fortsatte til høyre ut av rommet. Slik har jeg aldri opplevd denne sangen så noe må jeg nå ha gjort riktig.

Dette kom nok av finjustering av HT samt nå en fullstending vinkling inn mot sweetspot.

Ulempen var nå at diskanten opplevdes mer skarp og skjærende samtidig man ble på en måte sliten av å høre på musikk. For en gangs skyld tenkte jeg at jeg skulle forske litt på kabler. Oppsettet var med Audio Metallurgy AG-0 XLR 0.75m signal mellom DAC/pre og effekt, samt Audio Magic Magic Wonder HT-kabler med solid strand. Hadde et par billige MonsterCable XLR og testet med disse. Skarpheten forsvant, men det gjorde også dybde og holografi. Gikk tilbake til Audio Metallurgy og da var skarpheten tilbake, men også dybde/holografi. Beholdt denne nå videre og tenkte jeg skulle bytte tilbake til Van den Huul The D-352 Hybrid HT-kabler som jeg brukte for en stund siden. Skarpheten ble borte, dybde/holografi var der fremdeles, ble kanskje en aning mer bass, men likevel var det noe som manglet uten at jeg kan sette fingeren på det.

Likevel var lyden mye mer behagelig å høre på enn med Audio Magic kablene. Har aldri vært noen kabelfanatiker, men dette ga meg en liten aha-opplevelse. Siden mine Divine 100.49 ikke er kjent for å ha skarp lyd, ei heller er NAD M51 det eller Coda CS, så tror jeg at jeg må forske mer på kabler og da kanskje først HT-kabler, kanskje også signal-kabel.

Forslag til hvor jeg burde starte? Kjøre videre med Metallurgy og skifte HT-kabel, eller gå tilbake til Audio Magic HT-kabel og skifte ut Metallurgy signalkabel?

Komboene oppsummert:
Metallurgy og Audio Magic: Åpen fin og nøytral lyd, men skarp diskant.
Monster Cable og Audio Magic: Mindre dybde/holografi, men uten skarp diskant.
Metallurgy og VdH: Åpen og fin lyd med en anelse mer bass, noe mangler likevel.
Monster Cable og VdH: Ikke testet.

Edit: Kan legge til at med den nye justeringen/vinklingen så er feks dama som snakker i begynnelsen av Three Wishes rett til venstre for meg et par meter unna, mens hun før var litt til venstre for venstre HT.

Chord Opplever de like gode som andre kabler som koster utrolig mye mer.

 

[Kule-Trygve]

Du skal ha det, Kule-Trygve at det der er det beste forsøket ditt på å argumentere for viktigheten av renere kobber og færre korngrenser hittil.

Ja det er egentlig veldig enkelt dette her. Ingen kompliserte systemavhengigheter eller regnestykker, kun sørge for god og jevn elektrisk kontakt. Også i kabelen, ikke bare i endepunktene.

 

[Dazed]

Men korngrenser og urenheter/oksygenlommer i en kobberleder lager ikke brudd i den elektriske strømmen slik en nesten knekt kabel vil gjøre. De øker bare lederens seriemotstand ytterst marginalt, og kan trygt neglisjeres. IMNSHO.

 

[Kule-Trygve]

Men korngrenser og urenheter/oksygenlommer i en kobberleder lager ikke brudd i den elektriske strømmen slik en nesten knekt kabel vil gjøre. De øker bare lederens seriemotstand ytterst marginalt, og kan trygt neglisjeres. IMNSHO.

Så hvorfor vil en nesten knekt kabel lage brudd i den elektriske strømmen da? Kan du forklare det? Det er jo fremdeles kontakt?
Hvorfor vil ikke den nesten knekte kabelen bare øke seriemotstanden da?
Eksempelet med den nesten knekte kabelen er bare et ekstrem- tilfelle av det som skjer inni kabelen. Ikke like hørbart som den derformerte kabelen, men likevel.

 

[Asbjørn]

Close, but no cigar, som det heter. Ja, det finnes mikroskopiske forurensninger av oksyder fordelt i metallet, spesielt i korngrensene. Men dette er mikroskopiske oksydpartikler og oppløste enkeltatomer fordelt i krystallgitteret. Strømmen går bare rundt dem, gjennom alt det jomfruelige metallet som omgir forurensningen på alle bauger og kanter. Eneste makroskopiske effekt av det er at resistiviteten blir litt høyere med mer urent metall, ettersom strømmen får noen flere omveier enn i renere metall, for å si det enkelt.

Det jeg snakker om er en heldekkende film av oksyd mellom to kontaktpunkter, slik at strømmen ikke har noen annen vei å gå enn tvers gjennom oksydskiktet. Det har noen flere bivirkninger, og kan lett oppstå i dårlige loddinger, løse skrukoblinger (hvor skruen allerede har rispet opp gullbelegget og blottlagt metall som oksyderer) eller løse bananplugger, for å nevne noe. Kontaktpunkter skal gjøres lufttette, enten med krymping, lodding eller solid tilstrammede skruer med stor kontaktflate.

 

[Kule-Trygve]

Eneste makroskopiske effekt av det er at resistiviteten blir litt høyere med mer urent metall, ettersom strømmen får noen flere omveier enn i renere metall, for å si det enkelt.

Er det ikke dette som skjer ved et "nesten- brudd" da? At det blir en veldig innsnevring som gjør at all strømmen må skvise seg gjennom en tynn kontaktflate?
Dette er da prinsipielt samme type omvei som ved forurensningene inni resten av kabelen?
Og ved nesten- brudd må man vrikke og vri på kabelen for å "fjerne" skurringen som oppstår. Kva kommer skurringen av da om ikke dårlig kontaktflate med kronglete vei for strømmen? Ikke at jeg skal bruke dette som noe bevis for noenting, da.

 

[larkus]

Slike kabler finnes nesten over alt, og koster nesten ingenting fordi de ikke har fått "hifi-stempelet" på seg.

larkuz

Ser du er opptatt av kontaktflater og det er vel og bra. Du har for eksempel sikkert hørt den skurrelyden man får dersom det er nesten- brudd i kabelen. Det er sikkert ikke kontroversielt å kalle dette forvrengning.
Det som jo er morsomt å tenke på, det er at de dårlige kablene er fulle av slike dårlige kontaktpunkter. Hele kabelen er full av dem, over alt. Nesten som en slags kreftceller som er fordelt over hele kabelen. Dette skyldes forurensning fra andre materialer og lokal motstand fra ujevn materialstruktur.
Kablene som minimerer alle disse dårlige indre kontaktpunktene, koster gjerne 5 og 6- sifrede beløp. Og det er hørbart, gitt oppløst utstyr og oppfattelsesevne.
Så ingen voodoo, kun redusering av dårlige kontaktpunkter.

Denne kabelen er uten de hersens "korngrensene" eller indre kontaktpunktene og kan bli din for under 3000.- som ferdigterminert ht-kabel. OCC står for "Ohno Continuos Casting", en produksjonsteknikk som gjør at hele lederen består av ett enkelt kobberkrystall.
Midt i blinken for deg Kule-Trygve!

mvh
larkuz

 

[authentic]

En annen vei å gå er eventuelt å forsøke å dempe førsterefleksjonene på sidene, slik at du kan vinkle høyttalerne litt ut igjen og oppleve samme holografien, samtidig som du får dempet diskanten litt igjen.

Godt forslag, for det er dessverre lite som er gjort med refleksjoner. Det er et litt langsiktig prosjekt.

Du burde sjekke det ut da forbedringer i rommet gir helt andre forandringer enn en kabel noengang vi gi.

 

[Mangenot]

En annen vei å gå er eventuelt å forsøke å dempe førsterefleksjonene på sidene, slik at du kan vinkle høyttalerne litt ut igjen og oppleve samme holografien, samtidig som du får dempet diskanten litt igjen.

Godt forslag, for det er dessverre lite som er gjort med refleksjoner. Det er et litt langsiktig prosjekt.

Du burde sjekke det ut da forbedringer i rommet gir helt andre forandringer enn en kabel noengang vi gi.

Det kan gi andre forandringer enn en kabel, men aldrig de samme forandringer.
Forandringer i rummet gir andre akustiske forutsetninger for lyden fra höytalerne. Reflektorer eller demping av rummet påvirker akustikken, kabler påvirker signaler til eller fra elektronikken.