anekdoten
Overivrig entusiast
En som har sett lyset, for andre gang.
Joda, dette må da høres underlig ut for de fleste. De har sett lyset og så ferdig med det, ikke flere ganger som undertegnede. Saken er den at som en svoren horn, rør og vinyl-entusiast har snudd fullstendig om på flisa og gjort livet enklere. Og med enklere så mener jeg i alle ledd.
For har vi ikke alle stoppet litt opp og spekulert på hvor veien nå skal gå videre i vår søken etter den ultimate lydopplevelse: Sette oss ned og bare nyte vår favorittmusikk slik det var ment fra den utøvende musiker til der vi sitter i godstolen. Men hvordan?
Vel, min tornefulle veg til nirvana-lyden har vært alt annet enn en dans på roser, men dog så spennende må innrømmes.
Jeg har vært innom alskens pickup´er (og justeringer), armer, drivverk, internkabler, phono-kabler, riaa-trinn, kabler fra riaa-trinn, MM eller MC, rørbytte på pre- og sluttrinn, kabler mellom pre og slutt, single ended kontra push pull, transistor, hybrid osv, osv... Jeg har lest, diskutert og ringt til folk som har peiling med vekslende hell, men nå har jeg fått fullstendig nok! Mer enn nok! Jeg er dritt lei.
Jeg har brukt år av min tid som musikkelsker til å finne en lyd som jeg har blitt fornøyd med, og ja det har vært spennende og dyrt.
Jeg har vært innom både sus, brum, lite- og alt for høg gain, mismatch og fandens oldemor. Jeg måtte ta hensyn til absolutt alt. Særlig hvis en er vinylentusiast attpå alt. For en LP er liksom ikke bare det – å nei da, så langt i fra....
Her er vi innom umasse med pressinger; første press, andre press, label, årstall, insert, gatefold, 149-180-200g, DDM-Mastered og helt til sluttenden (til innerste rille, bokstavelig talt) når vi kommer til Matrix nummer og bokstaver. Nei, jeg vil ikke mer, jeg gidder ikke, det er nok nå!!! Jeg vil nyte musikken.
Og da er jeg ved kimen: Jeg har oppdaget lyset! Det er duket for en formidabel nedskalering!
Ok, jeg skal sålsette meg for verbale knyttnever og blåveiser, for jeg banner vel i kjerka nå: Jeg har begynt å streame. Ja, dere leste korrekt: Streame!
Endelig kan jeg lene meg tilbake i godstolen og nyte min Pink Floyd uten å ta hensyn til azimut, stifttrykk, protractor, VTA og dill og dall som etter mye møye aldri blir hundre prosent rett – for det er alltids et lite avvik, okke som. Ikke nok med det, rørutstyret er en saga blott også (endelig), nå er det transistor som gjelder. Høyttalerne har jeg til nød ennå.
Jeg har med hensikt utelukket produktnavn jeg refererer til, har brukt eller har nå, det blir feil føler jeg. Det kan godt være min mismatch som har spøkt for meg, men jeg er ikke alene. Jeg vil gjøre det enkelt heretter, jeg setter musikken først.
Platesamlingen min har krympet og de resterende skiver er stadig til salgs. Jeg har kjøpt meg streamer og føler at jeg har oppdaget musikken på nytt. Ikke mer platebytte og rørsus. For meg så er Tidal og Spotify et skattekammer med god lyd uten forstyrrende element.
Ok da. Har du en p-u, arm, kabler, en vinylrigg ala oljeplattform, riaa, pre- og sluttrinn samt høyttalere i halv mil. klassen totalt og vel så det, ja...da kan du sikker få noe mer utklinging i toppen på innspillingene til Kirkelig Kulturverksted eller noe sånt. Men bevares, alt dreier jo seg om prioriteringer og interesse.
Uansett, jeg har ikke angret et sekund, har ikke kastet en blikk bak skuldra mi, kommer aldri til å snu meg tilbake. Jeg har sett lyset igjen. Jeg hører på musikk uten forstyrrende elementer og obskure, dyre løsninger!
Long Live Rock´n Roll!
God Jul.
Joda, dette må da høres underlig ut for de fleste. De har sett lyset og så ferdig med det, ikke flere ganger som undertegnede. Saken er den at som en svoren horn, rør og vinyl-entusiast har snudd fullstendig om på flisa og gjort livet enklere. Og med enklere så mener jeg i alle ledd.
For har vi ikke alle stoppet litt opp og spekulert på hvor veien nå skal gå videre i vår søken etter den ultimate lydopplevelse: Sette oss ned og bare nyte vår favorittmusikk slik det var ment fra den utøvende musiker til der vi sitter i godstolen. Men hvordan?
Vel, min tornefulle veg til nirvana-lyden har vært alt annet enn en dans på roser, men dog så spennende må innrømmes.
Jeg har vært innom alskens pickup´er (og justeringer), armer, drivverk, internkabler, phono-kabler, riaa-trinn, kabler fra riaa-trinn, MM eller MC, rørbytte på pre- og sluttrinn, kabler mellom pre og slutt, single ended kontra push pull, transistor, hybrid osv, osv... Jeg har lest, diskutert og ringt til folk som har peiling med vekslende hell, men nå har jeg fått fullstendig nok! Mer enn nok! Jeg er dritt lei.
Jeg har brukt år av min tid som musikkelsker til å finne en lyd som jeg har blitt fornøyd med, og ja det har vært spennende og dyrt.
Jeg har vært innom både sus, brum, lite- og alt for høg gain, mismatch og fandens oldemor. Jeg måtte ta hensyn til absolutt alt. Særlig hvis en er vinylentusiast attpå alt. For en LP er liksom ikke bare det – å nei da, så langt i fra....
Her er vi innom umasse med pressinger; første press, andre press, label, årstall, insert, gatefold, 149-180-200g, DDM-Mastered og helt til sluttenden (til innerste rille, bokstavelig talt) når vi kommer til Matrix nummer og bokstaver. Nei, jeg vil ikke mer, jeg gidder ikke, det er nok nå!!! Jeg vil nyte musikken.
Og da er jeg ved kimen: Jeg har oppdaget lyset! Det er duket for en formidabel nedskalering!
Ok, jeg skal sålsette meg for verbale knyttnever og blåveiser, for jeg banner vel i kjerka nå: Jeg har begynt å streame. Ja, dere leste korrekt: Streame!
Endelig kan jeg lene meg tilbake i godstolen og nyte min Pink Floyd uten å ta hensyn til azimut, stifttrykk, protractor, VTA og dill og dall som etter mye møye aldri blir hundre prosent rett – for det er alltids et lite avvik, okke som. Ikke nok med det, rørutstyret er en saga blott også (endelig), nå er det transistor som gjelder. Høyttalerne har jeg til nød ennå.
Jeg har med hensikt utelukket produktnavn jeg refererer til, har brukt eller har nå, det blir feil føler jeg. Det kan godt være min mismatch som har spøkt for meg, men jeg er ikke alene. Jeg vil gjøre det enkelt heretter, jeg setter musikken først.
Platesamlingen min har krympet og de resterende skiver er stadig til salgs. Jeg har kjøpt meg streamer og føler at jeg har oppdaget musikken på nytt. Ikke mer platebytte og rørsus. For meg så er Tidal og Spotify et skattekammer med god lyd uten forstyrrende element.
Ok da. Har du en p-u, arm, kabler, en vinylrigg ala oljeplattform, riaa, pre- og sluttrinn samt høyttalere i halv mil. klassen totalt og vel så det, ja...da kan du sikker få noe mer utklinging i toppen på innspillingene til Kirkelig Kulturverksted eller noe sånt. Men bevares, alt dreier jo seg om prioriteringer og interesse.
Uansett, jeg har ikke angret et sekund, har ikke kastet en blikk bak skuldra mi, kommer aldri til å snu meg tilbake. Jeg har sett lyset igjen. Jeg hører på musikk uten forstyrrende elementer og obskure, dyre løsninger!
Long Live Rock´n Roll!
God Jul.
Sist redigert: