Det er kun en musikker på dette albumet, til gjengjeld trakterer han følgende: arp odyssey synthesizer, hohner electric piano, farfisa organ, farfisa strings orchestra, Roland mixer, revolver a 77 taperecorder.
Et band med dette navnet burde nesten hatt besetningen fylt opp av små grønne menn med antenner på hodet, men nei. De besto kun av øldrikkende engelskmenn og en fremmedarbeider.
Frank Sinatra med sin ‘65 hit Strangers In The Night. Riktignok skrevet/komponert av tre andre, men lell. Og så var det Close Encounters Of Third Kind/nærkontakt av tredje grad filmen. Ok?
Hvor var vi? Jo Chicago. Tre ganske så berømte amerikanske bluesmen var med på plata, to frontet den. Den minst kjente av de tre, den tredje, er en av få ikke-skandinaver som har får Notodden bluesfestivals bluespris. Der han bla spilte da han var godt oppi 90-åra.
En kjent engelskmann fra et veldig kjent britisk band fra 60-tallet (og utover) var også med på konserten i Montreaux på 70-tallet. Som blei utgitt åtte år etter.
Siden dette later til å være en vanskelig oppgave så får jeg komme med ett hint til.
Bandet hadde totalt tre vokalister. Denne plata var den siste med den første vokalisten.