Sorry, seint fra arbeid. Men, altså ikke yacth og viserock dette. Pioneerer innen sjanger fra USA, slutten av åttitallet. Her er tekst og musikk ikke for sarte sjeler.
Og Egil Hegerberg poserer som Snuffy, onkelen til Lars Lillo Stenbergs sin Golden Retriever. He he genialt, men postkassa? var den der i alle disse årene? Men, her er litt av coveret for de som er dritt lei av Xxxx sine plater.
Vi forsetter med et album som artisten uttaler følgende om:
»Men jeg forsto aldri hvor forferdelig dårlige sanger det var før jeg en dag sto i en heis og hørte på noe jeg trodde var musak. Etter omtrent 30 sekunder begynte jeg å gjenkjenne noe av det og sa til meg selv, «det høres forferdelig ut». Deretter, skrekk og gru, jeg hørte min egen stemme og oppdaget det var min musikk. Jeg tenkte, «min gud, hva jeg gjort, dette er forferdelig!»
Bryr meg ikke om hva Al sier ........ jeg syns Time Paasages er en flott og ganske så typisk Al Stewart låt ( og albumet totalt sett er vel blant hans topp 3?)