Er dette tilfelle
- Trådstarter howard_nor
- Startdato
- Ble medlem
- 12.04.2012
- Innlegg
- 778
- Antall liker
- 229
"Bård Ose i NRK P1s Radio Rock har en fortid fra platebutikk og er delvis enig i påstandene som kommer fram.
- Jeg jobbet i plateforretning tidlig på 80-tallet og så tydelig tendensen. Vi var flere som reagerte på at kvaliteten sank – særlig jo lengre innover platesiden stiften kom, sier han."
Passer bra til min observasjon. http://www.hifisentralen.no/forumet/vinylavdelingen/66199-da-rlig-lyd-pa-siste-la-t.html
- Jeg jobbet i plateforretning tidlig på 80-tallet og så tydelig tendensen. Vi var flere som reagerte på at kvaliteten sank – særlig jo lengre innover platesiden stiften kom, sier han."
Passer bra til min observasjon. http://www.hifisentralen.no/forumet/vinylavdelingen/66199-da-rlig-lyd-pa-siste-la-t.html
Nå har jo folk mulighet til å sjekke selv - stikk inno bruktsjappa og gransk platene så godt dere kan - og kjøp gjerne noen fra ulike tidsepoker. En ting er i alle fall påfallende, og det er at platene på 50- og tidlig 60-tall generelt virker tyngre, stivere og mer solide enn senere produserte plater, selv om dette kan variere en god del fra merke til merke. Jeg har testet en god del 50-tallsutgivelser med senere reutgivelser fra 70 eller 80-tallet. Uten unntak har originalen hatt best lydkvalitet.
Plast kan som kjent produseres med mange ulike egenskaper, og god musikkgjengivelse er avhengig av vinylen holder mål.
Plast kan som kjent produseres med mange ulike egenskaper, og god musikkgjengivelse er avhengig av vinylen holder mål.
Dersom ikke platespilleren din har en tangentialarm som spiller av tilnærmet likt med utstyre som graverte masteren, men en vanlig arm så er det ikke helt uvanlig at plata låter dårligere jo lenger inn du kommer.. Kan også skyldes feiljustert/feilmontert arm og/eller pick up. Glem heller ikke det faktum at jo nærmere senter du kommer, jo saktere snurrer rillene og pick-up'en får en mindre og mindre avstand å avtaste pr. tidsenhet.
K
Khanate
Gjest
Eldar Vågan hevdet i et intervju vedrørende hans siste plate at han faktisk kunne produsere for vinyl. Slikt drev de jo med i gamle dager. Det handlet om hvordan man la ut låtene på skiva. Det er vist ikke plass til like mye bass og dynamikk der inne om jeg forsto Eldar rett.
V
vredensgnag
Gjest
Sluket er innom problemet, og det handler om nålens hastighet gjennom rillen. Selv om LPen snurrer i 33 1/3 omdreining pr minutt, så endrer hastigheten til nålen gjennom rillen seg konstant, fra hurtigst helt ytterst til sakte helt innerst.
Dette gjorde at kvalitetsutgivelser på LPer hadde et stort "deadwax" område, dvs blank vinyl med utkjørsspor fra siste musikkrille og inn til etiketten. Dette var spesielt av betydning der LPen hadde musikk med ens instrumentering, f.eks. orkestermusikk. Om ikke ville man få merkbart ulik gjengivelse av musikken om man sammenlignet ytterspor med innerspor, og dette skyldes at frekvensgjengivelsen endrer seg med nålens hastighet gjennom rillen. Man kunne kompensere for dette i noen grad ved å justere kutternålens utslag - men igjen var dette fy-fy fra kvalitetsselskap.
Med utbredelsen av populærmusikk via LP ble det vanlig å legge musikk så og si klin inntil etiketten, og dermed ble variasjonen i gjengivelse mellom ytter- og innerspor potensielt tydeligere. Dette tok man høyde for når man la ut kuttene, ved å legge dem som trengte best gjengivelse tidlig på LP-siden. Ting som inneholdt store dynamiske spenn eller perkusjonseffekter eller ffff kunne/burde ikke legges på innerspor, og der la man gjerne ballader og dusere kutt.
I mange tilfeller var det begrenset hvor mange sjanser man fikk til å skjære en brukbar lacquer, og man måtte skjære med slingringsmonn som gikk ut over gjengivelseskvaliteten. Noe man ikke merket på et billig anlegg dengang, men som gjerne kan høres på et godt oppsatt anlegg i dag.
Vil man teste hvordan gjengivelsen kunne variere, alt etter hvor mye arbeid som ble lagt i vinylen, så er 10CC Original Soundtrack et bra album. Skaff en vanlig utgivelse fra ca. 1975, prøv å finne den spesialutgivelsen gruppen fikk laget på 70-tallet og sammenlign de to med half-speed master versjonen.
Vinyl Records by AudioPhile USA
Dette gjorde at kvalitetsutgivelser på LPer hadde et stort "deadwax" område, dvs blank vinyl med utkjørsspor fra siste musikkrille og inn til etiketten. Dette var spesielt av betydning der LPen hadde musikk med ens instrumentering, f.eks. orkestermusikk. Om ikke ville man få merkbart ulik gjengivelse av musikken om man sammenlignet ytterspor med innerspor, og dette skyldes at frekvensgjengivelsen endrer seg med nålens hastighet gjennom rillen. Man kunne kompensere for dette i noen grad ved å justere kutternålens utslag - men igjen var dette fy-fy fra kvalitetsselskap.
Med utbredelsen av populærmusikk via LP ble det vanlig å legge musikk så og si klin inntil etiketten, og dermed ble variasjonen i gjengivelse mellom ytter- og innerspor potensielt tydeligere. Dette tok man høyde for når man la ut kuttene, ved å legge dem som trengte best gjengivelse tidlig på LP-siden. Ting som inneholdt store dynamiske spenn eller perkusjonseffekter eller ffff kunne/burde ikke legges på innerspor, og der la man gjerne ballader og dusere kutt.
I mange tilfeller var det begrenset hvor mange sjanser man fikk til å skjære en brukbar lacquer, og man måtte skjære med slingringsmonn som gikk ut over gjengivelseskvaliteten. Noe man ikke merket på et billig anlegg dengang, men som gjerne kan høres på et godt oppsatt anlegg i dag.
Vil man teste hvordan gjengivelsen kunne variere, alt etter hvor mye arbeid som ble lagt i vinylen, så er 10CC Original Soundtrack et bra album. Skaff en vanlig utgivelse fra ca. 1975, prøv å finne den spesialutgivelsen gruppen fikk laget på 70-tallet og sammenlign de to med half-speed master versjonen.
Vinyl Records by AudioPhile USA