Systemavhengig, så klart, men ikke totalt systemavhengig. Det er fullt mulig å lage en "kabel" som vil rote til hva som helst, eksempelvis med så høy kapasitans eller induktans at den nærmest blir et førsteordens lavpassfilter, eller en høyttalerkabel med så høy resistans at den får en frekvensgang som ryggen på en to-puklet kamel. Men selv da vil detaljene i frekvenskurven komme an på last og kilde. Eksempelvis er høy kapasitans i en høyttalerkabel (last ca 8 ohm) noe helt annet enn høy kapasitans i en signalkabel (last kanskje 10 kOhm).
Induktive høyttalerkabler skaper også en resonans med positivt gain rundt 10 kHz når de er koblet sammen med en typisk forsterker og høyttaler. Om den resonanstoppen er hørbar, og om det i så fall oppleves positivt ("utklingning", "luft", "rom", "høyde", "oppløsning") eller negativt ("overanalytisk", "klinisk", "sterilt", "hifi-aktig") kommer nok an på både resten av anlegget, egenskapene i lytterommet og ørene som hører. Jeg tillater meg å antyde at "analytiske" anlegg med "høy oppløsning" gjerne har mer enn nok nivå i diskantområdet allerede, sånn at forholdsvis små forskjeller ved 10 kHz kan være forskjellen på "for mye", "passe" eller "for tamt", alt etter smak og hva det sammenlignes med.
Derfor blir den mest blomstrende kabelpoesien og (spesielt) den astronomiske prisingen nokså feil i mitt hode. OK, så det er mulig å høre forskjeller under noen omstendigheter. OK, så de forskjellene kan utnyttes for å komme nærmere den lyden man vil ha. OK, til en viss grad er dette absolutte kvalitetsforskjeller heller enn bare smaksforskjeller. Men jeg har veldig, veldig vanskelig for å tro at en kabelstump som koster mer enn resten av anlegget kan være en kosteffektiv oppgradering.
