Typisk er det ene tallet SINAD oppgitt ved en viss frekvens og en viss effekt i en viss last, f eks 1 kHz 5 W 4 ohm. Det sier jo ikke så mye om alle andre kombinasjoner, så det er ingen garanti for hva verdien er der. Nesten tvert imot, siden nominell effekt i en viss last ofte er definert som den utgangseffekten hvor forsterkeren har 1 % THD. Derfor vil en 100 W forsterker gjerne få 1 % THD (dvs 40 dB SINAD) ved nominell effekt 100 W. Det er jo mulig å presse enhver forsterker ut i hørbar forvrengning hvis man bare driver den hardt nok inn i klipping.
Jeg ser Amir bruker 116 dB SINAD (ved 1 kHz, 5 W, 4 ohm?) som en tommelfingerregel for hva som er godt nok. Jeg er ikke helt sikker på hvor den streken bør gå, så jeg tok i for å være sikker da jeg skrev 118 og 123 dB. Å bygge en slik effektforsterker og måle THD+N ved det nivået er en annen historie. Det vil fort bli det termiske støygulvet som begrenser. Jeg mener jo at det fortsatt finnes rom for bedre effektforsterkere for å kunne gjengi hirez innhold. En ting er om vi er i stand til å høre det med våre ører i vårt lytterom, noe annet om signalet ikke engang kommer frem til høyttaleren uten å bli redusert i båndbredde og oppløsning i forsterkeriet.
Edit: Apropos termisk støygulv. Hvis vi har en 1 kOhm motstand ved 25 grader C i serie med signalet vil den gi 0,57 uV RMS termisk støy målt med 20 kHz båndbredde. Hvis vi setter 10x forvrengningsfritt gain på den (20 dB) blir det 5,7 uV RMS på utgangen. En effektforsterker som gir 5 W i 4 ohm vil ha 4,47 V RMS på utgangene. Hvis motstanden på 1 kOhm er den eneste kilden til støy og forvrengning i en ellers ideell forsterker vil det tilsvare 117,9 dB SINAD.
Hvis vi har «a straight wire with gain», nærmere bestemt en meter 0,25 mm2 ledning av kjemisk rent kobber vil den ha 0,0672 ohm motstand. Den termiske støyen av ampliwire’n ved 25 grader blir 0,0047 uV. Det er 159,5 dB SINAD etter 10x gain.
Just sayin’.