Er vi blitt for overfladiske og kravstore til å finne noen? og hva skyldes dette

[topline]

Er det ikke rart at vi ønsker oss noe helt annet enn det vi er selv?
Vi ønsker noen som er pene, rike, veltrente osv osv.....fokus er på hva vi vil ha.
Hva med å se på hva du selv kan tilby? Jenter ser jo med akkurat samme øyne!

Vil du ha ei som er veltrent - bli veltrent selv.
Vil du ha ei som er velstelt - bli velstelt selv.
Ønsker du deg ei som er ryddig - bli det selv.

Likheter tiltrekker hverandre, til en viss grad hvertfall, selv om det motsatte kan være spennende noen ganger.

Og ikke minst: bli bevisst!! Hva du ønsker deg og hvorfor du ønsker deg akkurat det.

F.eks du vil ha noen som er pen......hvor ligger verdien i det?
Hva er det som er viktig for deg med å finne noen som er pen?
Hva vil det gi deg av de tingene som er viktig for deg?
Og hva er viktig for deg? Status? Lykke? Troskap? Respekt? .....?
På hvilken måte vil en "pen" person gi deg de tingene som er viktig?

Slik kan vi fortsette i dybden av hva som er dine kjerneverdier. Og det er faktisk en god ide å gjøre det innemellom, for hva som er viktig endrer seg i løpet av livet.

Og før du finner ditt eget verdigrunnlag, og hva som faktisk betyr mest for akkurat deg her i livet, så blir livet en famling rundt i blinde, der du ikke vet hvor du skal gå eller når du skal gå dit!

;D

 

[topline]

Kvinner med høy utdanning og høy lønn har det visst ille. Ikke mange menn som takler slikt. Heller ikke lett for menn med lav lønn og lav (ingen) utdanning. Ikke mange kvinner som ser etter slikt.

Hvorfor skulle man ikke kunne takle en kone som tjener mye penger? Ser i grunnen bare fordeler med en kone med hodet på rett plass og fet lønnskonto. 8)

Penger er makt.
Den som har makten setter agendaen.
Det fører lett til at den andre part blir å dilte etter på det som skjer. Lite tilfredstillende... :

Been there - done that...sier bare jeg...

 

[Spiralis]

.........en gentleman er en som aldri ubevisst sårer andre.

Den formuleringen var så genial at jeg skal ta den med meg videre i livet.

Så får mottaker prøve å vurdere "bevissthets nivået" til avsender. 8)

 

[Espen R]

De selvsentrerte er de mest kjærlige.

 

[Spiralis]

Ser fler har meninger om forhold til damer med penger. Selv skremmer det meg ikke at hun har penger, hadde bare vært hyggelig det.

For å si det enkelt så hadde jeg nok ikke hatt problemer med å date Celina Middelfart på grunn av pengene hennes. Jenta er så pen ( Det er da det vi først og fremst går etter vi mannsgriser ;D ) at en "lyte" som mange penger burde være mulig å overse. Der problemet nok ville oppstå var to forhold spesiellt:

Jeg har henne mistenkt for å jobbe mye og lange dager. Hun forvalter ikke penger i disse mengder med å sitte hjemme og "dulle" med typen sin. Forholdet ville derfor antakelig på mange måter føles som om man har en elskerinne. Korte møter da og da, noen helger sammen men for det meste telefon og mail kontakt. Jeg kjenner ikke dama hun er sikkert hyggelig nok hun, men ut fra det jeg vet om henne det er nok klart at jobben hennes er livets førsteprioritet, og at en kjæreste i beste fall vil komme på andreplass. Og det kan nok være vanskeligere å takle enn at hun er rik. Hun har jo hatt en god bunke rike kjærester men likevel skjærer det seg for henne. Jeg tror mannfolk flest, også de rike, forventer at men er første pri hos dama. Er man ikke det surner forholdet. Samtidig forventer vi (mannfolk) at kjærester MÅ forstå at jobben vår er viktig og at vi selvsagt må droppe en helg sammen med henne fordi det kreves av oss at vi stiller på overtid på kort varsel den samme helga.

Det andre problemet var vel ron-hi innom. Omgangskretsen! Ut fra det lille jeg ikke klarer å unngå lese i VG og andre sosialpornografiske blekker har jeg sterk tvil i forhold til om jeg ville klare å omgås denne gjengen uten å gå fra vettet. Jeg makter ikke å leve i en "boble" slik mange av disse gjør. Ikke at jeg ville føle meg underlegen, til det har jeg alt for meget selvbevissthet og ego nok for flere ( Når ikke Sponheim til anklene men likevel! ;D ) så det faktum at de har mye penger er ikke alene nok til å vippe meg av pinnen, men på mange måter virker endel ( ikke alle ) av norges rikinger som jålete oppkomlinger. Og jeg må inrømme at jeg har problemer med å takle dumme mennesker. Jeg har møtt flere amerikanere og engelskmenn med virkelig mye penger, vi snakker milliarder i flertall, og de er helt OK "down to earth" typer. Så om det er noe med Ola Dunk som "nyrik" som gir pussige utslag vet jeg ikke.

Men om vi forlater de superrike og beveger oss nedover til "de arbeidende klasser" så har vi også her det lille problemet at en "arbeider" ikke kan være sammen med en kvinnelig funksjonær. Det blir sosialt "feil", også om han tjener mer enn henne. Og her forstår jeg faktisk ikke hvorfor vi er så sidrompa. Det er nok sosial arv vi har dratt med oss. Se bare på Frelsesarmeen. Der mister en kvinnelig offiser sin rang hvis hun gifter seg med en som ikke er offiser. Pussig regel, men det viser veldig godt det vi diskuterer satt i et institusjonalialisert system.

 

[topline]

Ser fler har meninger om forhold til damer med penger. Selv skremmer det meg ikke at hun har penger, hadde bare vært hyggelig det.

Det er ikke pengene i seg selv som er noe problem. Men hvordan man forholder seg til dem, og hvilke konsekvenser de gir.

 

[Back_Door]

Vi lever i et overfladisk forbrukssamfunn. Bruk og kast er den viktigste drivkraft for det økonomiske lokomotiv. Det tragiske er at denne filosofien også preger forholdene mellom mann og kvinne. Bruk og kast.. Vi forbruker hverandre som sjokolade. Når det ikke er morsomt lenger, hopper vi videre, og driter i den ulykke vi legger bak oss. Eventuelle barn må fint finne seg i dette ustabile fundament i livet, og klare seg som best de kan. Nevroser ligger ofte i kjølvannet av denne ville seilas. Moral og plikt blir betraktet som latterlige og fullstendig uaktuelle begreper i et hvert samliv. Vi må jo realisere oss selv og vår egen lykke! Kanskje også med litt hjelp av lykkepiller..
Pornoindustriens mer og mer ekstreme perversjoner, er faktisk et godt speilbilde på vårt syke samfunn. MER MER!!
Hvor mange mennesker treffer du ute på gata som ser lykkelig ut? Hvor mange smiler til deg, uoppfordret?
Hvor lenge vil en kultur som dette overleve? Sagt på en annen måte: Er det ønskelig at den skal overleve??


(Har vært lykkelig gift i 19 år. )

 

[Parelius]

Hvor mange mennesker treffer du ute på gata som ser lykkelig ut? Hvor mange smiler til deg, uforpliktende?

Det er da mange kvinner som lyser opp i et øyeblikks lykke idet de er så heldige å passere meg. Og de smiler sine mest uforpliktende smil. Hadde det enda vært et skjær av forpliktelse i deres håpefulle munner, så skulle jeg satt ned farten og vist dem mitt blikk for kvinner. Menn passerer meg med knyttede never.

(Tenker Karma mente uoppfordret, og ikke uforpliktende.)

Litt mer useriøst; denne leting i menneskenes "dype" sjel er bare en lutheriansk fornektelsesmekanisme. De som forteller meg at det er det indre som teller, og at det ytre bare er lutter overfladiskhet, tror jeg ikke på. Det betyr selvfølgelig ikke at det glansede ideal fra tv-skjermen har noe med skjønnhet å gjøre. Underernæring blir aldri vakkert.

 

[Back_Door]

(Tenker Karma mente uoppfordret, og ikke uforpliktende.)

Tror også han mente det..

 

[Spiralis]

Det er ikke pengene i seg selv som er noe problem. Men hvordan man forholder seg til dem, og hvilke konsekvenser de gir.

Der treffer du nok spikeren på hodet ja. Folk har dessverre ofte en tendens til å føle seg underlegne pengenes "makt". Og det er jo på mange måter tåpelig da penger i seg selv er ganske verdiløse. Penger bør kun være et verktøy og ikke et mål i seg selv. Men det er det alt for lett å glemme.

Forstår at Topline har hatt dårlige erfaringer med dame som har penger. Tror "trøsten" får være at det nok ikke er pengene som har gjort henne slik. Jeg tror drittsekken i deg er der hva enten du er rik eller ei. Forskjellen er at de rike lettere kan slippe ut uhyret i fri dressur, - og slippe unna med det, enn den som står lavere på den sosiale rangstigen.

Det er nok også slik at man i et forhold kan kompensere damens økonomiske fortrinn ved egen staus på andre områder. Fattig kunstner ( den eneste "yrkesgruppen" ved siden av studenter som kan være fattige og likevel oppebære sosial staus.) og rik dame synes å kunne fungere. Det kan også skyldes at mange kunstnere har personlighet og ego som gjør dem i stand til å hamle opp med slikt, de er gedigne egoister som "ofrer" alt og alle på kunstens alter. Er du Guds gave til menneskeheten er det ingen grunn til å la seg dupere av at kjerringen din er rik som et troll, det er bare slik det skal være det!

Også blandt akademikere kan man se slikt, ingen reagerer på at Prof. Dr. Nesen i Sky er gift med fru Mange Millionær, som arvet en stor formue etter sin far. Proffen i filosofi har bra lønn men ikke i nærheten av henne, men det kompenseres av hans akademiske status.

Man har også de tilfelder der han er "rik nok" og hun er "ennå rikere". Da spiller det heller ikke så veldig stor rolle hvordan pengene fordeler seg. Så lenge man sitter på toppen av næringskjeden så holder det liksom med det, - på en måte.

 

[Komponenten]

Takk for alle innspill hittil, nå var det mye bra funderinger her. Mbare viser god innsikt, og Komponenten viser tydelig at hun har reflektert over temaet. Det eneste jeg reagerer på på den fronten, er ulik erfaring. Komponenten sier noe om at kvinner gjerne vil vente med å introdusere barna. For egen del må jeg melde at det oppfattes motsatt. Jeg erkjenner at jeg vil introduseres mye senere enn det damene har ønsket. Når jeg har forsøkt å forklare at jeg faktisk prøver å ta hensyn til barna, blir damene skeptiske og tror at jeg ikke tar dem seriøst. Jeg kan på en måte forstå det, da de tror at de har så forbannet dårlig tid fordi de kun har barnefri hver annen helg. Men virkeligheten er jo ikke sånn. Jeg som har nylig voksne barn, har uansett ikke annenhver helg til å feste om noen skulle tro det. Det er da veldig mye annet en må prioritere enn festing, når det først er frihelg (siste helg har jeg malt garasjen, skiftet støtdempere og fjærer på bilen -samt reparert det elektriske til kontakt for tilhengerfeste på bilen). Frihelg er oppskrytt.
BTs første innlegg er forsåvidt sjarmerende, men tror det funker kun en gang på damene (de vil oppfatte det grunt etter første bruk for å si det sånn..). Den siste vitsen derimot, fenger meg.. Tror sveiseblindhet er sterkt undervurdert og burde egentlig være en folkesport ;D

Jeg har som sagt ingen egen erfaring, men jeg ville i hvert fall ventet til jeg var helt sikker med å introdusere en ny mann for egne unger, men folk er jo forskjellige..

Det med at menn ikke vil ha kvinner med mer utdanning eller høyere lønn enn de selv har har jeg og lest, vet ikke helt om dette gjelder her til lands eller generelt. Vil tro norske menn egentlig er de som kan takle det best, men samtidig er det nok som ron-hi nevner ofte andre rundt som reagerer på det, på samme måte som mange reagerer om kvinnen er høyere enn mannen. Hvorfor skal slikt bety noe? Det er jo egentlig latterlig å bry seg, men mange er fremdeles fastlåst på hva som er mest vanlig og klarer ikke å unngå å kommentere det når noen skiller seg ut.
Etter hvert som kvinner nå i stor grad utdanner seg i kanskje enda større grad enn menn må jo dette snart jevne seg ut, om det ikke skal bli enda et krav til en partner at han/hun skal ha omtrent lik utdannelse og lønn som en selv har og. Der har i alle fall jeg ordnet meg, giftet meg med en klassekamerat, så vi har samme utdanning..

Mange menn føler nok at de tross alt er familiens viktigste person. Vi har jo diskutert dette med navneskifte før her inne, det store flertallet ønsket at konen skulle velge hans navn når de giftet seg, hvilke gode grunner har man for et slikt ønske, annet enn at det er tradisjon, og det finnes mange tradisjoner man vanskelig kan forklare fornuften med.


Ellers har Karma noen gode poeng, det er mye egoisme nå, tenk på deg selv først, realiser deg selv, bruk og kast både ting og mennesker, egen lykke er målet, andre får klare seg som best de kan med sine sorger og problemer.
Men om alt er så overfladisk, hva da den dagen du kommer hjem fra legen med at alvorlig budskap og trenger noen som virkelig bryr seg? Når kroppen din svikter deg kan du være glad om noen er der for deg og ikke for ditt flotte utseende. Tror tryggheten med å vite at noen er glad i deg for den du er og ikke for skallet du har på deg betyr mye for mange ennå.