Jeg mener det er mulig å endre veldig mye av tonaliteten med EQ. Det er en av måtene høyttalerprodusenter lager sin "sound" på eller endrer på når det kommer en ny utgave. Man ser f.eks enkelte høyttalere har en dip i presens området, noe som gir en veldig myk og behagelig lyd, men man mister også en del detaljer. Eller det er vanlig at man ser en forhøyning over ca. 10KHz som gi en følelse av mer "luftig" diskant.
Men andre ord kan man endre veldig mye av signaturen med EQ. Mørkere, lysere, varmere, fetere, slankere, mykere osv. Det betyr derimot ikke at dette er det samme som å legge til forvrengning fra elektronikk. Ser vi vekk at enkelte forsterkere kan påvirke frekvensresponsen en del, så handler det ofte mer om å legge til harmonisk forvrengning. Og harmonisk forvrengning kan være veldig ørevennlig.
Jeg har hørt ganske mange studio monitorer og PA høyttalere siden jeg blant annet har jobbet noe med det. Studio monitorer trenger på ingen måte å være spesielt korrekte. Og strengt tatt vil aldri en liten monitor med små elementer blir det. Den vil ha relativ høy komprimering og forvrengning. Det varierer ganske mye vil jeg si. De beste PA høyttalerne er i grunn langt mer komprissløse med store elementer og dyre drivere. Studiomonitorer skal tross alt som regel stå på et bord i et lite studio.
Har aktive høyttalere noe fordel? Ja absolutt. Tidskorrigering mellom elementene, noe man ikke får med passivt delefilter. Dynamikken vil også ofte være bedre med forsterker til hvert frekvensområde. Jeg mener også at aktivt delefilter gjør at man kan tune høyttalere til å gå noe dypere enn de med passivt.
Bruk av aktivt delefilter er helt klart det beste, men skal det bli kompromisstløs så må man også se utenfor de typiske studiomonitor merkene. Studiomonitorer har som hifi høyttalere mange kompromiss.
