Tusen takk for god mottakelse og et meget hyggelig besøk hos deg på fredag, Espen.
Gismo og jeg synes det var vel anvendte timer,-både i bilen og i stua foran IlCremonese og resten av herlighetene.
Det første vi møtte da vi gikk ut av bilen var husets blide kvinne. Det er jo samme prosedyre alle steder gutta skal høre musikk i huset. Damene blir sendt på dør... V. var like hyggelig og blid både da vi kom og dro, så det var nok ikke noe problem.
Turen ned i kjelleren din var også vellykket, sjøl om reisekompisen min var litt overraska.
Jeg vet at anlegget er beskrevet i siste
Stereo +, og jeg har aldeles ikke tenkt å gå Haavard Holmedal i næringa, og med vilje har jeg heller ikke lest hva han har skrevet ennå.
Jeg synes nesten dette anlegget er verdt noen ord, også fra meg som ren entusiast/personlig besøkende også.
Jeg har ikke bånd hverken til bransje eller media, så det må sees på som lekmanns-inntrykk.
Jeg vil si litt om lydopplevelsen av dette anlegget i Espens hus. Ellers vil jeg ikke gi noen beskrivelse av utstyret, bortsett fra at anlegget er en estetisk nytelse i hva jeg vil kalle "luksuriøst
steampunk design". Byggekvalitet og finish kan jeg ikke se for meg flottere. Om man liker designet er en annen sak, fordi det er såpass spesielt. Jeg digger det.
Det ble streamet fra Tidal og også spilt CD. Espen valgte noen låter. Etterpå fikk vi høre akkurat hva vi hadde lyst på.
Generøst, sympatisk, og ingen selvfølge alle steder.
Her var de digitale greiene såpass i orden at det var minimal forskjell på CD og streaming-lyd.
Hvis jeg skal våge å si noe, så var det kanskje litt mer dybdeinformasjon og 3D via CD .
Ellers ikke noe digitalt shimmer/glare, ugreie sibilanter eller hardhet. Jeg spiller mest vinyl sjøl, men er absolutt ikke dogmatisk innstilt i fht kilde. Dette her er virkelig bra digitallyd.
Vinyl
kan gi litt mer livaktighet og opplevelse av overtoner, men ikke denne stillheten og det klare, kontrollerte lydbilde. En vinylrigg som kan konkurrere med dette her er fryktelig kostbar, og uansett blir det ikke det samme. Det er epler og pærer. En smaksak.
Espen hadde byttet rack (igjen), etter at Stereo+ hadde tatt bilder. Dette er også fra Spectral, men smalere.
DÀugustino får toppen alene mens DCS er i hylla. Veldig lekkert, og uten at jeg har hørt forskjell, tror jeg ikke det gjør noe om de relativt store høyttalerne har litt plass rundt seg.
Jeg hadde med noen CDer. Bla Maria Muldaur-
Richland Woman Blues. Stemmen var sterk og klar og meget fysisk i rommet. Nyansene i stemmen er tydelig og "nerven" er til å ta og føle på. Vokalen skjærer aldri, selv om det ble spilt høyt. Hos meg er hun litt lenger framme på scenen, men det ene er ikke mer riktig enn det andre. Stålstrengene på gitaren er krispe og tydelig artikulert.
Mye av det samme hørte vi hele veien.
Jennifer Warnes "The panther" ble gjengitt med hvert minste pust og mikrodetalj. Fasinerende klart og tydelig.
Norah Jones
Young Blood har et relativt kraftig bassfundament som ruller av gårde og gir godt bunndrag.
Jeg så for meg at de relativt store Il Cremonese kunne medføre problemer med bassen i det ikke for store rommet.
Det går heeelt fint
Ingen basstoner på bærtur eller risting i reolen. Samtidig solid fysisk bass så en kjenner det i kroppen.
Herlig å endelig komme på besøk hos en som ikke er "bass-sky"! Espen sier at rommet er målt, og han vet han har et par peaker i bassen, men han kan leve godt med det. Jeg tror nesten det er et pluss for musikkgleden, men det er nå MEG...
Vi spilte mye forskjellig fra Rodrigo & Gabriela til Vivaldi. Paradoksalt og skandaløst(?!) glemte verten å spille Pink Floyd for oss.
Jeg kan derfor avlive myten om at Espen og dette anlegget BARE spiller Pink Floyd.
Jeg kunne skrevet mye om anlegget og gjengivelse av ulik musikk vi hørte, men må prøve å begrense meg.
(Vi hørte mye forskjellig i flere timer.)
Dette anlegget tror jeg kan brukes til all musikk med godt resultat. Det er driv og krefter til rock og symfoniorkestere, samtidig som det gjengir detaljer og "finlir" til jazz og vokalgjengivelser i gåsehudavdelingen.
Rommet er bygget om, og det kan jeg ikke forstå annet enn er vellykket.
Generelt er det god utklinging. Det skal veldig mye til før det oppleves som "fullt" og refleksjonene gjør det ugreit.
Lyttetretthet var ikke noe tema, og det ble tidvis dratt på skikkelig på hjulet.
Bra gjengivelse av timbre. Kanskje ikke så tydelig som om det hadde vært rør i kjeden, f.eks kassegitarlyd eller luft i en saxofon, eller de siste fargene en noen ganger hører i opptak med kvinnevokal, men til gjengjeld er det her en kontroll, ryddighet og fantastisk god separasjon på stemmer og ulike instrumenter. Noe av det beste jeg har hørt i så henseendet.
En fryd å høre dette anlegget!
Tusen takk for at vi fikk komme å høre, Espen.
(Bra lunsj fikk vi også!)
Bluesbreaker.