Få ro i klasserommet

[Bjørn.H]

Soumalaiset ovat täysin rae koulutuksesta. On siinä luokassa, ja oppilaat ovat hyviä oppimisen edellytyksiä. Päinvastoin kuin mitä on tapahtunut Norjassa. Uudistuksia ja oppmyking ei ole antanut parempia tuloksia, päinvastoin. Jos näemme Norjan Suomen mallin?


Du kødder ikke med finske lærere: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3169335.ece

-man kan mene hva man vil, men ikke bare har de orden, Finland er de facto numero uno på skoletoppen!


Mvh. Bjørn

 

[Komponenten]

Helt enig med at dette er bedre. Vi var 30 i klassen og det var ro og fred så vidt jeg kan huske. En lærer, hyggelig og flink, såpass streng som det var behov for. Men viktigere var nok det at elevene hadde en annen respekt for lærerne før, lurer på hvordan skolen klarte å skusle vekk den..
Vi var ikke redd lærerne, men vi visste at på skolen skulle man oppføre seg og gjøre som vi fikk beskjed om, tror ikke noen tok skade av det, tvert imot.

Ungene mine klager på at det er for mye bråk i timene, men lærerne virker handlingslammet overfor disse få som bråker, og jeg har inntrykk av at det er minst en i hver klasse..

 

[AK27]

Selvmords og voldsstatistikken i Finnland er visstnok ikke hyggelig lesning, spesielt da blant unge. Et hardt skolesystem med sterkt konkurransefokus er kanskje en faktor. Den siste tids skoleskytinger fungerer muligens som et eksempel.

 

[Gubra]

Ja det er klart at man får mer lyst på å meie ned medelever når det er stille i klassen. På en eller annen måte må man jo avreagere......

 

[Gjest.]

I Norge er nesten alle integrert i skolen. I Finland har de spesialskoler.

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3083261.ece

 

[Komponenten]

Selvmords og voldsstatistikken i Finnland er visstnok ikke hyggelig lesning, spesielt da blant unge. Et hardt skolesystem med sterkt konkurransefokus er kanskje en faktor. Den siste tids skoleskytinger fungerer muligens som et eksempel.

Har nok mer tro på at dette kan kobles opp til alkoholpolitikken.

Spseialskole er nok også et bra tiltak for mange, det er mange unger som blir tvunget til å delta i vanlige klasser, mot foreldrenes vilje, og mot alles beste. Kjenner en far som er helt fortvilet, han har en autistisk sønn med spesielle behov som må gå i vanlig klasse, han taper på det og klassen taper på det, men sånn skal det være, har noen bestemt.

 

[Viking]

Selvmords og voldsstatistikken i Finnland er visstnok ikke hyggelig lesning, spesielt da blant unge. Et hardt skolesystem med sterkt konkurransefokus er kanskje en faktor. Den siste tids skoleskytinger fungerer muligens som et eksempel.

Har nok mer tro på at dette kan kobles opp til alkoholpolitikken.

Spseialskole er nok også et bra tiltak for mange, det er mange unger som blir tvunget til å delta i vanlige klasser, mot foreldrenes vilje, og mot alles beste. Kjenner en far som er helt fortvilet, han har en autistisk sønn med spesielle behov som må gå i vanlig klasse, han taper på det og klassen taper på det, men sånn skal det være, har noen bestemt.

Argumentet er vel sosialisering, men den EGENTLIGE årsaken er som det meste annet, ØKONOMI.

 

[Pink_Panther]

Spseialskole er nok også et bra tiltak for mange, det er mange unger som blir tvunget til å delta i vanlige klasser, mot foreldrenes vilje, og mot alles beste. Kjenner en far som er helt fortvilet, han har en autistisk sønn med spesielle behov som må gå i vanlig klasse, han taper på det og klassen taper på det, men sånn skal det være, har noen bestemt.

Den gutten har helt sikkert rett til støttelærer og vedtak på tilpasset undervisning. Skolen har plikt til å legge til rette for slikt. Hvis kommunen skylder på dårlig økonomi så har de skutt seg selv i foten da de ikke kan gå bort fra ett vedtak grunnet dårlig økonomi.
Ellers så har du rett i at spesialskoler er bra for noen elever.

 

[Komponenten]

Spseialskole er nok også et bra tiltak for mange, det er mange unger som blir tvunget til å delta i vanlige klasser, mot foreldrenes vilje, og mot alles beste. Kjenner en far som er helt fortvilet, han har en autistisk sønn med spesielle behov som må gå i vanlig klasse, han taper på det og klassen taper på det, men sånn skal det være, har noen bestemt.

Den gutten har helt sikkert rett til støttelærer og vedtak på tilpasset undervisning. Skolen har plikt til å legge til rette for slikt. Hvis kommunen skylder på dårlig økonomi så har de skutt seg selv i foten da de ikke kan gå bort fra ett vedtak grunnet dårlig økonomi.
Ellers så har du rett i at spesialskoler er bra for noen elever.

Selvsagt skylder de på økonomi..
Foreldrene prøver, men når ikke frem, problemet er at kommunen HAR elendig økonomi, så hva skal de gjøre, hive en gammel dame ut av gamlehjemmet eller slukke ALLE gatelys hele året?

 

[bber]

I Norge er nesten alle integrert i skolen. I Finland har de spesialskoler.

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3083261.ece

Ja, du har trolig rett i at det kan være veien å gå. Resultatene viser det. Finsk skole er helt tydelig målbart mye bedre enn vår.

 

[Pink_Panther]

Selvsagt skylder de på økonomi..
Foreldrene prøver, men når ikke frem, problemet er at kommunen HAR elendig økonomi, så hva skal de gjøre, hive en gammel dame ut av gamlehjemmet eller slukke ALLE gatelys hele året?

Om nødvendig, ja. Opplæringsloven § 5 er grei å lese.

 

[Spiralis]

Kompo har nok rett når hun retter søkelyset mot alkoholpolitikken. Hyppigst dødsårsak for menn mellom 16 og 64 er alkohol. DET er sterkt det! Og et bevis på at lav pris og fri flyt ikke er veldig gunstig for folkehelsa. Hvis man da ikke tar Darwinismen helt ut og ser det som utsiling av svake elementer!?

 

[Haavard]

Nå er det vel ikke bare ro og orden det fokuseres på i denne artikkelen.
Det er nok på andre områder finnene også skiller seg ut.

Spesialskoler veien å gå?
Kan noen vise til undersøkelser?
Jeg er skeptisk, selv om jeg ser at den gangen de ble lagt ned så tok man noen skritt for langt ut til siden. Men vil vi virkelig tilbake til spesialskoletiden?

Håvard

 

[Bjørn.H]

Selvmords og voldsstatistikken i Finnland er visstnok ikke hyggelig lesning, spesielt da blant unge. Et hardt skolesystem med sterkt konkurransefokus er kanskje en faktor. Den siste tids skoleskytinger fungerer muligens som et eksempel.

Har nok mer tro på at dette kan kobles opp til alkoholpolitikken.

Spseialskole er nok også et bra tiltak for mange, det er mange unger som blir tvunget til å delta i vanlige klasser, mot foreldrenes vilje, og mot alles beste. Kjenner en far som er helt fortvilet, han har en autistisk sønn med spesielle behov som må gå i vanlig klasse, han taper på det og klassen taper på det, men sånn skal det være, har noen bestemt.

Finland er også et land som har vært preget av fattigdom, posttraumatikk etter at de hadde tre-fire kriger i første halvdel av 1900-tallet (der vinterkrigen og fortsettelseskrigen og Lapplandskrigen krevde over 86 000 finske liv, titusner av skadde og invalidiserte, og en halv million flyktninger i et land med færre enn 3,7 millioner) og flere sultkatastrofer på 1800-tallet som medførte utvandring til Sverige og Norge.

Den finske kulturen rundt alkohol bærer nok preg av tradisjoner og sosiale problemer på samme tid. Og de er nok mer glad i sprit enn oss her i landet, uten at jeg skal si at det drikkes mye mer der enn i Norge. Hvor vidt det er en sammenheng her med en mer liberal våpenlov enn i Norge er vanskelig å si. Men det er vel liten tvil om at mange familier fortsatt bærer preg av de problemer landet har gjennomgått. I alle fall er drapsraten pr. 100 000 innbyggere høyere enn her i landet.

 

[roger]

Det er nok mange grunner til at Finland ligger høyt på PISA-scoren og Norge lavt.

Noen momenter er:
I Finland blir elevene silt, slik at problemelevene ikke er med i undersøkelsen, for de er plassert på spesialskoler som ikke deltar i PISA. I Norge er alle elever med.

Norsk skole tilbyr mange flere fag, for å lære elevene et stor utvalg av kunnskaper og ferdigheter. Ikke minst legges det vekt på utvikling av sosiale ferdigheter. Finland har mye av det vi hadde i 50- og 60-åras skole i Norge, hvor basisferdigheter i lesing, skriving og regning står sentralt (altså en skole som er innrettet mot å score høyt på PISA-tester).

I Norge kommer elevene inn på de skolene og studieretningene de vil, mens i Finland er det stor konkurranse om studieplassene.

Vi skal heller ikke glemme at selvmordsstatistikken for ungdom i Finland er dyster lesing. Er dette pga skolen? Vet ikke.

Vi må bare velge hvilken type skole vi ønsker oss.

Mvh Roger

 

[wotg]

Jeg syens vi skal tenke oss godt om hva slags samfunn vi vil ha før vi gjør drastiske tiltak i skolesystemet.
Alle barn er ikke like og har ikke samme vilkår for å lære, dette kan dreie seg om alt fra personlige egenskaper, hjemmeforhold, foreldrenes egen utdanning osv.
Det er derfor en utopi å få en skole som er lik for alle, men jeg synes også man skal vokte seg for å gå ned veien for spesialtilpasset skole.
Argumentet er ofte at de smarte, flinke (eller priviligerte elevene om du vil) kjeder seg hvis de må fortsette på vanlig pensum nivå.
I det man begynner å dele opp klassen etter ferdigheter så skaper man et klassesamfunn der noen vil bli vinnere og noen vil bli tapere. Hvis du ser på vinnerdelen av en slik klasse vil du se en klar sammenheng mellom barnas prestasjoner og foreldrenes egen utdannelse og inntekt.
Desuten så er disse er fokuset på disse kunnskapstestene veldig snevre om du spør meg. Det fokuseres enormt på matematikk, fysikk og andre teoretiske fag. Klart det er viktig at alle har et visst nivå på disse akademiske fagene, men å kaste alle de andre talentene over bords fordi de ikke passer inn i powerpoint skjema til noen politikere er ikke akseptabelt. Vi trenger mennesker som er dyktige musikere, rørleggere, hjelpepleiere, snekkere, dansere osv.
Ikke alle kan gå ti år på universitetet før de tar seg en jobb. Noen må gjøre de hverdagslige jobbene også, er det slik å forstå at de skal tildeles til de som ikke klarte å få god nok karakter i matte? Mens en som får en sekser i matte skal kunne velge å vrake?
Slike tanker om et samfunn som måler og veier hver innbygger etter intelligens og tildeler jobber og skoleplasser deretter er ikke langt unna et gattaca scenario.

 

[ErosLoveking]

3 noe mer reflekterte innlegg de siste her.

nyansert er kanskje et bedre ord.

 

[Bjørn.H]

Det er en evig runddans når man diskuterer "enhetsskolen" i dette landet. Jeg er ikke i mot den, det jeg er kritisk til etter selv å ha jobbet i den, er selvfølgelig mangelen på økonomiske midler, men også den form av "liberalisering" man ser med økende bruk av lekseplaner som strekker seg over et lengre tidsrom, mer fleksible klasseromsforhold (bruk av baserom som fjerner klassestrukturer og ofte fjerner lærere fra å få oversikt og kontakt -de er blitt "kontaktlærere"), mangel på klasseromsundervisning (igjen baserom, som likner åpne kontorlandskap), og der foreldre i stadig større grad må kompensere for at barna ikke kommer seg gjennom stoffet.

Man kan lese litt rundt dette: http://sondre.vgb.no/2008/01/13/staff-fri-sone-baseskoler-vs-klasserom/ -her er en litt morsom en: http://www.serendipitycat.no/?p=980 og her: http://www.rbnett.no/article/20080111/LOKALNYTT/168353194 og her kan man finne noe: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2167945.ece -det er nok ikke mangel på kritisk tilnærming som er problemet, men kommuners og skolers budsjetter i kombinasjon med mer ideologisk og pedagogiske modellers tilnærminger til dette som er den store bøygen.

Problem barn, om man skal kalle noen for det, vantrives nok enda mer under en slik mangel på rammer, da de ofte er avhengige av struktur og rammer de kan forholde seg til og navigere under. Men det er nok liten tvil om at mye undervisning rammes av bråk, støy og konflikthåndtering noe som igjen gir seg utslag i andre barns læring.

 

[Gubra]

I Norge er det viktig at "flinke" barn ikke blir "flinkere" enn "uflinke" barn (rødgrønn logikk). Det er derfor helt naturlig at man har store undervisningsrom (maks forstyrrelser), diffuse oppgaver (gjenstand for tolkning) og lærere som generellt ikke har peiling på realfag.

 

[Gjest.]

Makan til tull. Plussbarna i Norge gjør det bra på skolen, men ikke bra nok til å løfte et snitt i en PISA-undersøkelse. Det er for mange integrerte elever som deltar i undersøkelsen, og de trekker snittet ned. Fjern de integrerte og snittet er høyere oppe med en gang.

 

[Bjørn.H]

I Norge er det viktig at "flinke" barn ikke blir "flinkere" enn "uflinke" barn (rødgrønn logikk). Det er derfor helt naturlig at man har store undervisningsrom (maks forstyrrelser), diffuse oppgaver (gjenstand for tolkning) og lærere som generellt ikke har peiling på realfag.

Ressurssterke barn klarer seg uansett.

 

[Gubra]

Om "ressursterke" barn klarer seg er det på tross av og ikke pga. den norske skolen.

 

[Bjørn.H]

Vi hadde kanskje økt andelen barn som hadde scoret bedre på tester. Men de flinke barna klarer seg som regel.

 

[Cyber]

Du tar litt feil der Gjest, de fleste som har IOP er ikke med i undersøkelsen og kun "vanlige" elever er med der.

I Finland har de f.eks. max 22 elever i klassen, i Norge går 28-29 fint og det er ganske stor forskjell når man kommer over 20-22 stk.

Lærerne har også lov til å bruke sterkere konsekvenser istedet for i Norge der man ikke har lov å sende en elev på gangen en gang.

 

[AK27]

Den sikreste indikatoren for hva slags karakterer et barn vil få er dessverre foreldrenes sosiale status (meget høy korrelasjon mellom barn og foreldres utdanningsnivå), dette har vist seg ved undersøkelse etter undersøkelse. Egenskaper ved barna blir sekundært.

 

[wotg]

Den sikreste indikatoren for hva slags karakterer et barn vil få er dessverre foreldrenes sosiale status (meget høy korrelasjon mellom barn og foreldres utdanningsnivå), dette har vist seg ved undersøkelse etter undersøkelse. Egenskaper ved barna blir sekundært.

Er ikke det i og for seg et argument for lenger skoledag med lunsj, middag osv. Slik at alt skolearbeid inkludert lekser gjøres på skolen under tilsyn av en lærer?

 

[Spiralis]

Er ikke det i og for seg et argument for lenger skoledag med lunsj, middag osv. Slik at alt skolearbeid inkludert lekser gjøres på skolen under tilsyn av en lærer?

Joda, slik var det enkelte plasser i Sovjet også. Man leverte barna til skolen søndag kveld og fikk "låne" dem igjen på lørdag ettermiddag!

 

[AK27]

Den sikreste indikatoren for hva slags karakterer et barn vil få er dessverre foreldrenes sosiale status (meget høy korrelasjon mellom barn og foreldres utdanningsnivå), dette har vist seg ved undersøkelse etter undersøkelse. Egenskaper ved barna blir sekundært.

Er ikke det i og for seg et argument for lenger skoledag med lunsj, middag osv. Slik at alt skolearbeid inkludert lekser gjøres på skolen under tilsyn av en lærer?

Det er det absolutt. En mer omfattende leksefri skole hadde vært et spennende prosjekt i mine øyne.

 

[vredensgnag]

Den sikreste indikatoren for hva slags karakterer et barn vil få er dessverre foreldrenes sosiale status (meget høy korrelasjon mellom barn og foreldres utdanningsnivå), dette har vist seg ved undersøkelse etter undersøkelse. Egenskaper ved barna blir sekundært.

Er ikke det i og for seg et argument for lenger skoledag med lunsj, middag osv. Slik at alt skolearbeid inkludert lekser gjøres på skolen under tilsyn av en lærer?

Det er det absolutt. En mer omfattende leksefri skole hadde vært et spennende prosjekt i mine øyne.

Latterlig.

 

[Slabbedask]

Det er det absolutt. En mer omfattende leksefri skole hadde vært et spennende prosjekt i mine øyne.

Tenk om elevene hadde sluppet å møte opp på skolen i tillegg.

Det hadde vært enda mer spennende altså.

 

[wotg]

Er ikke det i og for seg et argument for lenger skoledag med lunsj, middag osv. Slik at alt skolearbeid inkludert lekser gjøres på skolen under tilsyn av en lærer?

Joda, slik var det enkelte plasser i Sovjet også. Man leverte barna til skolen søndag kveld og fikk "låne" dem igjen på lørdag ettermiddag!

Nå setter du saken veldig på spissen da spiralis.

Det er vel i praksis snakk om en til to timers lengre skoledag. I den pakken er varm lunsj og middag inkludert. Ingen kan prestere på tom mage.
Som AK27 poengterte så er foreldrenes egen utdannelse og inntekt en av de viktigste faktorene for hvordan et barn gjør det på skolen ( klart det finnes unntak begge veier)
Hvis man sørger for at alle barn får god og næringsrik kost og i tilegg hjelper alle med leksene slik at det ikke blir opp til foreldrenes egen utdannelse og tid. Så har man til en viss grad fjærnet den største forskjellsfaktoren.
Med et slik opplegg må selvfølgelig undervisningen legges opp noe forskjellig fra idag slik at ikke dagene blir for ensformige og monotone.
Men jeg tror et slik opplegg har mye for seg.

 

[AK27]

Det er det absolutt. En mer omfattende leksefri skole hadde vært et spennende prosjekt i mine øyne.

Tenk om elevene hadde sluppet å møte opp på skolen i tillegg.

Det hadde vært enda mer spennende altså.

For barna ja, de hadde nok kost seg. Men jeg tror ikke en slik løsning vil produsere de resultatene samfunnet som helhet ønsker eller er tjent med. Selvfølgelig mange faktorer å ta i betraktning.

Ellers så samsvarer mine tanker rundt dette mye med de i innlegget ovenfor. Uten at jeg har kunnskap nok til å være bombastisk.

 

[Spiralis]

Den sikreste indikatoren for hva slags karakterer et barn vil få er dessverre foreldrenes sosiale status (meget høy korrelasjon mellom barn og foreldres utdanningsnivå), dette har vist seg ved undersøkelse etter undersøkelse. Egenskaper ved barna blir sekundært.

Uenig i at barnas egenskaper er uviktige, men smarte gutter som tar høyere utdannelse finner faktisk veldig ofte jenter som driver med det samme ( tar utdannelse, - er smarte ) og det burde vel ikke overaske at avkommet til disse kanskje er noe smartere enn snittet? En form for naturlig seleksjon. Hvor ofte ser man ikke at akademiske karrierer går i arv gjennom generasjoner. Oldefar var doktor eller prest, bestefar var doktor eller prest, far (og mor, samfunnsutviklingen går da framover. ) var doktor ( kun far var evt. prest, -får da være måte på. ) og barna doktor eller prest ( Nu kan også døtrene bli prester, - hvor skal det ende? )

Dette er på samme måte som rike pappaer ofte har vakre døttre. Den rike gutten får tak i den peneste jenta i gjengen ( pussig men kvinnens mest erogene sone er mannens lommebok ) og resultatet blir gjerne pene barn som i tillegg er rike og som finner partnere i samme situasjon og disse barna blir også pene. Det er selvsagt jævlig urettferdig for arbeiderklasseguttene som ikke "når opp" til de vakre ( og rike ) pikene! Men naturens seleksjon er jo brutal. Legg også merke til at barna til akademikerne ikke nødvendigvis er de peneste ( rikeste ), mao rike unge piker kan faktisk være dumme som brød! Når de rike guttebarna er dumme forblir de ikke rike så veldig lenge for de kjører gjerne farfars og fars livsverk konkurs! Igjen er naturen hård med de som ikke når opp!

Det er jo ganske innlysende egentlig. Foreldre som selv har høy utdannelse vil gjøre maksimalt for at barna skal få det samme av en så enkel grunn at de ( i motsetning til foreldre som ikke har utdannelse ) ser verdien av utdannelsen! De resurssterke vil ALLTID lande med "smørsiden opp". Om nødvendig sendes barna til utlandet på gode skoler, for egen regning.

Dette er ikke annet en en lik korelasjon på bunnen av den sosiale rangstigen. Barn av uføretrygdede har en stygg risiko for å "arve" den samme karriere som sine foreldre! De er rett og slett så vanvittig overrepresentert blandt uføretrygdede at det er skummelt.

På endel områder er vi ( mennesket ) kun en hårløs ape, og styres nok mer enn man har lyst til å inrømme av naturen og vår egen biologi!

Eller sagt på en annen måte; "Livet er IKKE rettferdig, og jeg personlig er jævlig glad for det"! Her jeg sitter med "smørsia opp"!

 

[Spiralis]

Nå setter du saken veldig på spissen da spiralis.

Ja selvsagt, vi er da på OT i et HiFi forum og ikke en "saklig" debatt på Lærerforbundets nettsider.

Men litt alvor er det i det jeg sier for jeg mener Staten IKKE skal ta over for mye av foreldrenes ansvar for oppdragelse etc.

 

[erato]

Det er vel i praksis snakk om en til to timers lengre skoledag. I den pakken er varm lunsj og middag inkludert. Ingen kan prestere på tom mage.
Som AK27 poengterte så er foreldrenes egen utdannelse og inntekt en av de viktigste faktorene for hvordan et barn gjør det på skolen ( klart det finnes unntak begge veier)
Hvis man sørger for at alle barn får god og næringsrik kost og i tilegg hjelper alle med leksene slik at det ikke blir opp til foreldrenes egen utdannelse og tid. Så har man til en viss grad fjærnet den største forskjellsfaktoren.

Det ville vel hjulpet noe, men mye går på foreldrene som forbilder også, hva slags jobber de har, om det leses (og finnes bøker) i hjemmet, hvordan fritiden i heimenbrukes osv.... Jeg tror påvirkningen gjennom generelle holdningsfaktorer som dette er sterk. I tillegg er det nok noe genetisk også, noen er flinke med hodet, andre med hendene, og atter andre med ingen av delene....

Uansett hvor gjerne jeg skulle sett en skole hvor alle stilte likt, så er jeg redd for at det alltid vi være forskjeller. Det beste og mest rettferdige vi kan gjøre er å lage en skole der det er best mulig tilrettelagt for at unger med ulike evner får brukt evnene sine best mulig ut fra sine egne forutsetninger. Det vil nok innebære en mer linjedelt skole enn i dag, hvor litt for mange i likhetens navn skal presses gjennom ting de har dårlige forutsetninger for, og som fører til at de fleste egentlig ikke blir særlig gode i noe.

 

[Spiralis]

Det ville vel hjulpet noe, men mye går på foreldrene som forbilder også, hva slags jobber de har, om det leses (og finnes bøker) i hjemmet, hvordan fritiden i heimenbrukes osv.... Jeg tror påvirkningen gjennom generelle holdningsfaktorer som dette er sterk. I tillegg er det nok noe genetisk også, noen er flinke med hodet, andre med hendene, og atter andre med ingen av delene....

Uansett hvor gjerne jeg skulle sett en skole hvor alle stilte likt, så er jeg redd for at det alltid vi være forskjeller. Det beste og mest rettferdige vi kan gjøre er å lage en skole der det er best mulig tilrettelagt for at unger med ulike evner får brukt evnene sine best mulig ut fra sine egne forutsetninger. Det vil nok innebære en mer linjedelt skole enn i dag, hvor litt for mange i likhetens navn skal presses gjennom ting de har dårlige forutsetninger for, og som fører til at de fleste egentlig ikke blir særlig gode i noe.

DET var meget godt sagt, veldig riktig og forbannet iriterende at du sa før jeg somlet meg til det! ;D

 

[AK27]

Den sikreste indikatoren for hva slags karakterer et barn vil få er dessverre foreldrenes sosiale status (meget høy korrelasjon mellom barn og foreldres utdanningsnivå), dette har vist seg ved undersøkelse etter undersøkelse. Egenskaper ved barna blir sekundært.

Uenig i at barnas egenskaper er uviktige, men smarte gutter som tar høyere utdannelse finner faktisk veldig ofte jenter som driver med det samme ( tar utdannelse, - er smarte ) og det burde vel ikke overaske at avkommet til disse kanskje er noe smartere enn snittet? En form for naturlig seleksjon. Hvor ofte ser man ikke at akademiske karrierer går i arv gjennom generasjoner. Oldefar var doktor eller prest, bestefar var doktor eller prest, far (og mor, samfunnsutviklingen går da framover. ) var doktor ( kun far var evt. prest, -får da være måte på. ) og barna doktor eller prest ( Nu kan også døtrene bli prester, - hvor skal det ende? )

Dette er på samme måte som rike pappaer ofte har vakre døttre. Den rike gutten får tak i den peneste jenta i gjengen ( pussig men kvinnens mest erogene sone er mannens lommebok ) og resultatet blir gjerne pene barn som i tillegg er rike og som finner partnere i samme situasjon og disse barna blir også pene. Det er selvsagt jævlig urettferdig for arbeiderklasseguttene som ikke "når opp" til de vakre ( og rike ) pikene! Men naturens seleksjon er jo brutal. Legg også merke til at barna til akademikerne ikke nødvendigvis er de peneste ( rikeste ), mao rike unge piker kan faktisk være dumme som brød! Når de rike guttebarna er dumme forblir de ikke rike så veldig lenge for de kjører gjerne farfars og fars livsverk konkurs! Igjen er naturen hård med de som ikke når opp!

Det er jo ganske innlysende egentlig. Foreldre som selv har høy utdannelse vil gjøre maksimalt for at barna skal få det samme av en så enkel grunn at de ( i motsetning til foreldre som ikke har utdannelse ) ser verdien av utdannelsen! De resurssterke vil ALLTID lande med "smørsiden opp". Om nødvendig sendes barna til utlandet på gode skoler, for egen regning.

Dette er ikke annet en en lik korelasjon på bunnen av den sosiale rangstigen. Barn av uføretrygdede har en stygg risiko for å "arve" den samme karriere som sine foreldre! De er rett og slett så vanvittig overrepresentert blandt uføretrygdede at det er skummelt.

På endel områder er vi ( mennesket ) kun en hårløs ape, og styres nok mer enn man har lyst til å inrømme av naturen og vår egen biologi!

Eller sagt på en annen måte; "Livet er IKKE rettferdig, og jeg personlig er jævlig glad for det"! Her jeg sitter med "smørsia opp"!

Du har misforstått moderne evolusjonsbiologi, enten det ellers så er du bare for glad i Spencer og Galton til å gi slipp på dem. Trist å lese slikt søppel i 2009.

 

[noruego]

Den sikreste indikatoren for hva slags karakterer et barn vil få er dessverre foreldrenes sosiale status (meget høy korrelasjon mellom barn og foreldres utdanningsnivå), dette har vist seg ved undersøkelse etter undersøkelse. Egenskaper ved barna blir sekundært.

Uenig i at barnas egenskaper er uviktige, men smarte gutter som tar høyere utdannelse finner faktisk veldig ofte jenter som driver med det samme ( tar utdannelse, - er smarte ) og det burde vel ikke overaske at avkommet til disse kanskje er noe smartere enn snittet? En form for naturlig seleksjon. Hvor ofte ser man ikke at akademiske karrierer går i arv gjennom generasjoner. Oldefar var doktor eller prest, bestefar var doktor eller prest, far (og mor, samfunnsutviklingen går da framover. ) var doktor ( kun far var evt. prest, -får da være måte på. ) og barna doktor eller prest ( Nu kan også døtrene bli prester, - hvor skal det ende? )

Dette er på samme måte som rike pappaer ofte har vakre døttre. Den rike gutten får tak i den peneste jenta i gjengen ( pussig men kvinnens mest erogene sone er mannens lommebok ) og resultatet blir gjerne pene barn som i tillegg er rike og som finner partnere i samme situasjon og disse barna blir også pene. Det er selvsagt jævlig urettferdig for arbeiderklasseguttene som ikke "når opp" til de vakre ( og rike ) pikene! Men naturens seleksjon er jo brutal. Legg også merke til at barna til akademikerne ikke nødvendigvis er de peneste ( rikeste ), mao rike unge piker kan faktisk være dumme som brød! Når de rike guttebarna er dumme forblir de ikke rike så veldig lenge for de kjører gjerne farfars og fars livsverk konkurs! Igjen er naturen hård med de som ikke når opp!

Det er jo ganske innlysende egentlig. Foreldre som selv har høy utdannelse vil gjøre maksimalt for at barna skal få det samme av en så enkel grunn at de ( i motsetning til foreldre som ikke har utdannelse ) ser verdien av utdannelsen! De resurssterke vil ALLTID lande med "smørsiden opp". Om nødvendig sendes barna til utlandet på gode skoler, for egen regning.

Dette er ikke annet en en lik korelasjon på bunnen av den sosiale rangstigen. Barn av uføretrygdede har en stygg risiko for å "arve" den samme karriere som sine foreldre! De er rett og slett så vanvittig overrepresentert blandt uføretrygdede at det er skummelt.

På endel områder er vi ( mennesket ) kun en hårløs ape, og styres nok mer enn man har lyst til å inrømme av naturen og vår egen biologi!

Eller sagt på en annen måte; "Livet er IKKE rettferdig, og jeg personlig er jævlig glad for det"! Her jeg sitter med "smørsia opp"!

Du har misforstått moderne evolusjonsbiologi, enten det ellers så er du bare for glad i Spencer og Galton til å gi slipp på dem. Trist å lese slikt søppel i 2009.

AK27, sorry, men det holder ikke å lese en bråte bøker, man må faktisk forstå dem også. Det er plenty av akademisk belegg for Spiralis sine observasjoner (inklusive Hernes gjenombrudd som sosiolog; "Ulikhetens Reproduksjon"), ved siden av det rent allmennkunnskapelig aksepterte poeng av at miljø er ikke alt, men at det så definitivt betyr noe.

 

[Bjørn.H]

Guest, plussbarna gjør det bra i lavere klasse trinn ja, men før eller siden tar elendige studie vaner og manglende disiplin(som de ikke har trengt tidligere) igjen dem som ikke får noen oppfølging. Dette vet vi svaert ofte er tilfellet.

Bjørn, du snakker om barn som får en rekke problemer flere av dem sliter med resten av livet pga mangel på oppfølging. Det er ekstremt langt ifra så enkelt som at de "klarer seg som regel", så hvis du kan slutte å gjennta det hadde det vært fint.

!!!

Tror du misforstår meg litt. Ressurssterke barn kommer fra ressurssterke familier, dvs. de kommer fra stabile trygge hjem (i det store og hele) er generelt flinke og vellykkede og som oftest fri for adferdsvansker. Det er en viss tilbøyelighet til at barn med adferdsvansker ikke kommer fra like ressursterke familier. Nå sier ikke jeg at ikke ADHD kan forekomme i alle familier (som eksempel) -men sosiale problemer forplanter seg svært ofte til barna i familien. Barn i slike familier for ofte ikke samme grad av oppfølging hjemme som de mer ressurssterke. Det er en viss sammenheng her med økonomi, utdanning, yrke -altså sosial status. Det er ikke noen lovmessighet i dette, men tendenser man kan spore.

 

[Spiralis]

Du har misforstått moderne evolusjonsbiologi, enten det ellers så er du bare for glad i Spencer og Galton til å gi slipp på dem. Trist å lese slikt søppel i 2009.

Huff da! Har jeg forsøplet? Det var da virkelig ikke meningen.

Faktisk kjenner jeg ikke til herrene Spencer og Galton, og visste heller ikke at det er et fag som heter "moderne evolusjonsbiologi" Jeg driver ikke med teoretiske akademiske øvelser hverken som yrke eller i fritiden. Til det er jeg for opptatt med å tjene penger til familiens underhold.

Jeg kommer dog fra en familie hvor man i generasjoner har vært akademikere eller rimelig vellykkede foretningsmenn. Min fars familie har i bestått av skolebestyrere/rektorer lenger bakover enn jeg har oversikt. Mors familie var en blanding skolefolk / akademikere-forskere og selvstendig nærigsdrivende innen handel. Jeg og brødrene mine "hoppet av" skolevarianten da vi fra barnsben av så hvilken glideflukt det yrket har gjennomgått hva gjelder inntekt og status. Det man dog har fått med seg er verdien av skolegang og lærdom. Skal man ha en interessant utfordrende jobb betinger det som oftest at man har en smule utdannelse. Det samme gjelder om ønsket er god betaling. Ønsker man begge deler kommer man knapt unna kravet om skolegang.

Det jeg sier om rikdom / utdannelse / akademisk vellykethet relatert til "arv" har ingen bakgrunn i teorier, det baserer kun på observasjon tillagt litt refleksjon og fundering over virkelige eksempler jeg har møtt på livets vei.

Men selvsagt, det er mulig jeg har levd et "søppelliv"? Dog vil jeg få hevde at når søppeldynga innholder, kone, kjekke barn, et jævlig godt HiFi anlegg, masse god musikk, samling av bildene kunst i forskjellige former, boksamlingen min, hus, landsteder, båter og en økonomisk frihet til å anskaffe stort sett det jeg ønsker og tilfredstillelsen av å ha en komplisert jobb jeg behersker til 110%, i sådan grad at offentlige tilsynsorgan gir attesten: "Jobb utført - above and beyond the call of duty." Ja da gir det mening og lykke å bo på "søppeldynga"! Og, - vel noen må jo bo der så jeg "ofrer" meg så gjerne. ;D