vredensgnag skrev:
Innen læring, derimot, så gjør man det man kan for å sabotere de flinke, begunstige bråkmakerne med ekstra ressurser, og nivellere undervisningen forøvrig. Nye planer og forslag kommer til konstant, ingen har oversikt, og selv elevene klager over hvor rørete det er blitt.
Det der er å overdrive en smule veldig mye...
Bråkmakerne begunstiges ikke, de er ressurskrevende. Jeg kan med hånda på hjertet stå å si ut fra min erfaring med både skoleverket og barnevern, ungdomspsykiatri si at "bråkmakere" eller de ressurssvake barna, og de som i større eller lengre perioder har adferdsvansker faktisk er ressurskrevende. Men om de skal siles ut til "spesialskoler" er en heller tvilsom affære... -de må kanskje tas ut i perioder, helt eller delvis for å følges opp bedre. Og det koster selvsagt tid og penger og det relevante og faglig kompetente personell.
De dyktige elevene klarer seg ofte godt med små ressurser, viser det seg. De er som regel adaptive til ulike undervisningsforhold enten det gjelder klasseromsundervisning eller bruk av baser. Mange av dem for i tillegg god oppfølging hjemme, og kan ha engasjerte foreldre som ikke bare bidrar til skolefaglig utvikling, men også til andre utfordringer slik som idrett oa. Det er noe av nøkkelen i ulikhetene mellom mange elever og der hvor de mer ressurssvake elevene stiller svakere. De er ofte de som ikke deltar i andre utenomskole aktiviteter.
Det vil være feil å påstå at intelligens fordeles ut fra hvor ressurssterke foreldrene er (utdanningsmessig, yrkes- og karrieremessig, økonomisk, sosialt osv.) -slike sammenhenger er det ikke. Men hvilke stimuli som gis og fokus på barns behov og karrierer er det ofte, og det er gjerne sosialt betinget.
Skoleflinke barn, som gjerne har ressurssterke foreldre og som får oppmuntring hjemmefra tar ofte høyere utdanning, og scorer ofte meget godt på tester, prøver og eksamener. De blir viktige ressurser for samfunnet. Ressurssvake kan bli alvorlige sosiale problemer og kostbare for samfunnet. Det er med god grunn at de bør prioriteres.
Når det gjelder læreres kompetanse, så er jeg personlig av den oppfatning at allmenn lærerens tidsalder er delvis ute, fordi det stilles høyere krav i dag enn tidligere i "folkeskolesystemet". Barneskolen gjør fortsatt god bruk for dem, men på mellomnivået, altså ungdomsskolen er det et behov for å få inn kompetente faglærere med faglig fordypning som i sin tur reduserer deres "allmenne fagkompetanse". Altså, matte-, samfunns- og norsklærere bør ha fordypning i sine fag (eksempelvis disse fag kategoriene -men det gjelder øvrige fag også) og dermed også interesse av dem. Klassene bør reduseres til ca. 20 elever, og klasserommet bør bli deres base, ikke et kontorlandskap. Læring, gjerne med bruk av pedagogiske tilnærminger som skaper lystbetont læring bør brukes sammen med tilnærminger som viser nytteverdien i hva man lærer. Det nytter ikke å sette 13 åringer på Ph.D. programmer og har liten hensikt.
