Følelse av virkelighet gjennom et stereoanlegg?

[Suomela]

Det synes å være en endeløs strøm av temaer å diskutere rundt gjengivelse av musikk. Basert på det jeg lest her på forumet, ser jag at hobbyen også synes å ha ulike formål for ulike individer. Uansett hva de ved hver tid er koker begrepet hifi for meg til slutt ned til trovärding gjengivelse av innspilt musikk.

Selv om jeg hatt privilegium å lytte til musikk gjennom mange ulike systemer og i ulike miljøer, kan jeg ikke huske å ha opplevd hva jeg lyttet til som virkelighet. Uttrykt en annen måte, og med henvisning til materiale som kanskje mange av dere vil kjenne igjen - jeg har ikke opplevd meg selv sittende i Odense Domkirke når jeg lytter til Povl Dissing synge "I al sin glans nu stråler solen" på Kleives og Reierruds "Himmelskip".

Hvordan er det for deg - har du hatt følelsen av virkelighet gjennom et stereoanlegg? Hvis ja, hva var det du hørte på og hva bestod systemet av?


/Suomela

 

[Sleiven]

det er langt igjen til nirvana. Det nærmeste var lobbyen på hotell Bristol i Oslo...
En gang jeg kom inn slo det meg at muzaken var veldig virkelighetsnær. Jeg tittet rundt etter anlegget til jeg oppdaget pianisten bak stolpen.....

Selv det ypperste anlegg klarer ikke å etterligne lyden av et ekte instrument i det samme rummet..Men det betyr ikke at man ikke kan kose seg med musikken

 

[Bjørn ("Orso")]

Det er jo dette det handler om og som jeg personlig tilstreber å få til. Jeg har for liten erfaring og fartstid med hifi til å si sikkert hva som kreves, men jeg har noen tanker.

Men over til hva jeg tror er vesentlig. Jeg tror frekvensgangen spiller en viktig rolle. Kvaliteten på høyttalerne med lite forvrengning, god dynamikk og god dypbass er vel en selvfølge. Kombinasjonen elektronikk og høyttalere må gi rette tonale balanse. Det er sikkert mulig å blande analytisk og farget, men jeg tror det er letter å komme i mål med både høyttalere og elektronikk som er mest mulig transparent/nøytral.
Og så noe som er vel så viktig som høyttalerne; nemlig akustikken. For mye kort etterklangstid som blander seg med direkte lyden er veldig ødeleggende. En vei er å skape en sone som er fri fra refleksjoner. Føsterefleksjoner fra frontvegg, tak og sidevegger må da dempes. Da kommer man mye tettere på innspillingene. Bassfeller er viktig for å få ned etterklangstiden i bassen. Mulig man kan få samme resultat med høyttalere som enten står langt ifra veggene, høyttalere som sprer lite/har god romintegrering eller lydkorreksjon. De sistnevnte har jeg for lite erfaring med.

 

[Lydarne]

Du glemte måske det vigtigste Orso nemlig indspilningerne. Ellers er jeg meget enig i mange af dine betragtninger.

Jeg går tit ind i et tilstødende rum og lade dørende står åbne, for at checke livagtigheden i lyden, og med de rigtige indspilninger, er det til tider meget tæt ja faktisk så kan man nogen gange snydes til at tro at der foregår noget live musik i det tilstødende lokale, komme man så ind i rummet hvor der spilles ja så er det også godt og absolut troværdigt, men der mangler en smule inden det er helt virkeligt.
Hvad er forskellen på de to situationer, i det tilstødende lokale for man et begrænset frekvensområde som generelt har en mørkere tone, plus at man ikke hører perspektivet, og de små detaljer.

 

[Bjørn ("Orso")]

Ja innspillinger er nok essensielt. Noen av mine innspillinger/opptak er så dårlige at neppe vil gi realisme uavhengig av hvor bra oppsettet er.
Uansett har vi nok en del å gå før det er som virkeligheten, men tror det fult mulig å skape en god illusjon allerede i dag.

 

[ottone]

Virkelighetsfølelsen, den helt realistiske, eller illusjonen om tilstedeværelse, klarer man ikke uten hjernens hjelp. Vi vet at det ikke er musikere vi hører på, og det virker begrensende på opplevelsen. Den gode illusjonen kan trenes opp, og hvis man helt ærlig ønsker dette er det bedre anvendt tid å trene opp konsentrasjonen og hjernen enn å drive evig oppgradering av anlegget.

Den beste illusjonen får jeg når det er mørkt, jeg er alene, det er stille rundt meg og jeg vet at jeg ikke kommer til å bli forstyrret. Etter et par minutters lytting med øynene lukket kan illusjonen komme sigende, nesten som en drøm, jeg er helt tilstede med musikerne, og jeg seiler avgårde i lyd-nirvana. Jeg har faktisk trent på dette, og hvis det er lenge mellom hver gang er det vanskeligere og tar lengre tid å 'skru på'. Dette kan skje selv med ganske enkelt utstyr, og det syns jeg er oppløftende, det er altså håp for fattigmann med viljestyrke Minner om meditasjon, kanskje?

Ellers har jeg opplevd at noe av det letteste å gjengi realistisk hos meg er solo treblåseinstrumenter: saksofon, klarinett og obo. Akustisk gitar er også en gjenganger, her har jeg stua full og referansen (neste generasjon) sitter av og til ved anlegget her og klimprer. Vi prøver det samme med piano, sang og messingblås, men det blir rått parti. Selv om jeg moret meg litt med å lure ungene med opptak av min egen stemme da ESL63 sto i stua.

 

[Stereobloiden]

Spennende tema, det var diskutert i Absolute Sound for noen år siden, av en gjeng oldtimere. Flere av dem nevnte Magnepan som den høyttaleren som klarte jobben - dvs lage en illusjon av ekte vare, ved f eks som en nevnte, at man motsatt ditt case, lette etter pianisten men fant Magnepan...

 

[R.S.]

Over mitt ringe system opplever jeg en stor grad av live-følelse med alle normalt gode inspillinger. Dette blir forøvrig også kommentert av besøkende; "det lyder jo som live"


Backdoors rapport her f.ex:

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=32181.80


Mvh. RS

 

[Ketil]

Det jeg har lurt litt på er om en åpen baffel løsning gir en mer "being there" følelse enn en vanlig kasse konstruksjon? At lyden slipper mer spontant uten interaksjonen fra en høyttalerkasse, og at dette gir live følelsen som jeg ser en del beskriver lyden fra åpen baffel konstruksjonene som. Altså at man kan si at en spesiell konstruksjon har et fortrinn over en annen når det gjelder følelsen av virkelighet, eller live følelsen om man vil.

Ellers vil jeg bare si at følelsen av virkelighet gjennom et stereoanlegg for meg har vært en gradvis tilnærming gjennom stadige oppgraderinger. Men at mitt inntrykk er at mainstream produsenter i de litt lavere prisklasser gjerne priorierterer en litt mer ørevennlig lyd heller enn å gjengi lyd mest mulig naturtro. Og at dette mer er et bevisst designvalg heller enn et spørsmål om ressurser.

 

[Lydarne]

Det er nok på sin plads at nævne denne live rock-plade her i tråden Som jeg synes giver en lyd der er tæt på det der kan opleves live: Kevin Coyne Live ROUGH.
Er der andre der eksempler fra andre musik changere, ja så synes jeg da godt de kan puttes ind i tråden her. Ps. jeg ved ikke om der en tråd i musik afdelingen med naturtro indspilninger ellers burde der nok laves en.

 

[sydspissen]

Siden du er dansk, så kom jeg til å tenke på Sanne sin Unplugged live plate...
Tøff lyd på den....

 

[Petre]

Det jeg har lurt litt på er om en åpen baffel løsning gir en mer "being there" følelse enn en vanlig kasse konstruksjon? At lyden slipper mer spontant uten interaksjonen fra en høyttalerkasse, og at dette gir live følelsen som jeg ser en del beskriver lyden fra åpen baffel konstruksjonene som. Altså at man kan si at en spesiell konstruksjon har et fortrinn over en annen når det gjelder følelsen av virkelighet, eller live følelsen om man vil.

Ellers vil jeg bare si at følelsen av virkelighet gjennom et stereoanlegg for meg har vært en gradvis tilnærming gjennom stadige oppgraderinger. Men at mitt inntrykk er at mainstream produsenter i de litt lavere prisklasser gjerne priorierterer en litt mer ørevennlig lyd heller enn å gjengi lyd mest mulig naturtro. Og at dette mer er et bevisst designvalg heller enn et spørsmål om ressurser.

Litt OT, kanskje, men jeg eksprimenterte en del med åpen baffel i sin tid, og endte opp med noe jeg synes spilte riktig så godt, gitt at de fungerte i det aktuelle lytterommet. Jeg hadde en bråta 8'' KEF B-200 ( SP-1039 ) liggende, og satte inn en i en baffel på ca 1m2. Den bunnet med et smell, allerede ved få watts inneffekt. Dog, det jeg hørte ved lavere volum ga mersmak, for lyden hadde en egen luftighet og åpenhet jeg knapt har hørt fra kasser, selv om det selvfølgelig også var betydelige svakheter. Ved neste forsøk prøvde jeg 3 KEF elementer, og da begynte det å gi brukbare lydtrykk og antydning til bass. Masse oppstiving og endring av baffelen samt 6dB deling ved rundt 3,5 kHz til et Quad ESL-57 mellomtone/diskantelement, dipolt det også, førte frem til et merkelig utseende, men velspillende hjemmemekk. Dette levde jeg lykkelig med et par år, og fikk også veldig positive tilbakemeldinger fra de som var innom og hørte på det. Så flyttet jeg til et rekkehus med vinkelstue og et trappeløp like ved den ene høyttaleren, og der funka det ikke i det hele tatt. Ikke noe lydtrykk, ikke noe bass, så jeg plukka det fra hverandre og kjøpte noen brukte T-linjer isteden. Kanskje på tide å plukke frem de gamle delene igjen og vurdere å bygge noe stilig i glass og/eller akrylplast? Dipoler ruler, når de først funker!!

 

[Lydarne]

Siden du er dansk, så kom jeg til å tenke på Sanne sin Unplugged live plate...
Tøff lyd på den....

Jeg synes nu den er lidt for pæn og poleret i lyden til at give den helt rigtige live følelse.
Men Sanne er sej og rå og kan virkelig rykke live, har set hende masser af gange, og jeg ville ønske at de ville lave en plade med hende hvor lyden var lige så upoleret og dynamisk som eks.v. på Kevin Coyne live pladen. Og det er bare at tappe lyden fra hendes egne live koncerter, og bede produceren om at begrænse sig til at justere lydniveauerne. og ellers holde fingerene væk fra knapperne.

 

[Bjørn ("Orso")]

Det jeg har lurt litt på er om en åpen baffel løsning gir en mer "being there" følelse enn en vanlig kasse konstruksjon? At lyden slipper mer spontant uten interaksjonen fra en høyttalerkasse, og at dette gir live følelsen som jeg ser en del beskriver lyden fra åpen baffel konstruksjonene som. Altså at man kan si at en spesiell konstruksjon har et fortrinn over en annen når det gjelder følelsen av virkelighet, eller live følelsen om man vil.

Spørsmålet er om det skyldes kontrollert spredning, mangel på kasse eller en kombinasjon. Dersom det primært er kontrollert spredning og dermed mangel på refleksjoner, så kan det samme oppnås ved å drepe førsterefleksjonene med tradisjonelle høyttalere.

Men det kan være andre fordeler med dipol også. Utfordringen med noen dipoler har vel vært dynamikk, flytting av luft og dypbass. Og det er viktige ingredienser for å skape en konsert opplevelse. Nå har derimot flere høyttaler produsenter kombinert ulike prinsipper og kanskje man kan få i pose og sekk? Ser frem til å lytte til denne konstruksjonen i morgen:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=40526.0

 

[topline]

Det jeg har lurt litt på er om en åpen baffel løsning gir en mer "being there" følelse enn en vanlig kasse konstruksjon? At lyden slipper mer spontant uten interaksjonen fra en høyttalerkasse, og at dette gir live følelsen som jeg ser en del beskriver lyden fra åpen baffel konstruksjonene som. Altså at man kan si at en spesiell konstruksjon har et fortrinn over en annen når det gjelder følelsen av virkelighet, eller live følelsen om man vil.

Ellers vil jeg bare si at følelsen av virkelighet gjennom et stereoanlegg for meg har vært en gradvis tilnærming gjennom stadige oppgraderinger. Men at mitt inntrykk er at mainstream produsenter i de litt lavere prisklasser gjerne priorierterer en litt mer ørevennlig lyd heller enn å gjengi lyd mest mulig naturtro. Og at dette mer er et bevisst designvalg heller enn et spørsmål om ressurser.

Dipoler ruler, når de først funker!!

Dette kan jeg skrive under på. Hadde Etera dipoler i 8 år. Med den rette elektronikken gav det meg den livefølelsen jeg var på jakt etter. Stort lydbilde, dynamisk og fritt for artefakter som "kasselyd". Opplever det samme med elektrostater i dag. Når du nesten blir sliten av å høre på musikk grunnet den "foten" og fysiske følelsen du får, da er livefølelsen der! ;D

 

[Audiophile-Arve]

Ole Paus/Gunnar Bull Gundersen: "Ole Bull Show". (kanskje spesielt "Et lite stykke poesei".
Med elektrostat/magnestat og rimeleg forspenn er dette veldig nær det verkelege...