|
Hvis det er Nights in white satin du tenker på, er det lydfilen jeg er ute etter.
Mange album som ligger på Tidal, men har ikke sjekket lydkvaliteten.
En av mine favoritter også! Og jeg vet hvor du har LP'en fra...Supertramp - Crisis, what crisis?
Det albumet fra Doobie Brothers, The Captain And Me, kan anbefales ut fra lyden. Jeg må innrømme at jeg er litt svak for partylåten Long Train Runnin', bl.a. med de litt spennende harmoniene i vokalen. Og på dette albumet synes jeg dette kommer ganske godt fram.Ett par - tre til..
Helt fantastisk plate, og lett inne på min Topp10 all time. Men når det gjelder disse "noen"; "starten" er vel å ta i for ei plate som kom i 1965, nesten 20 år etter at Muddy og andre plugget i gitarene sine i denne byen. Nå husker eg ikkje helt nøyaktig men eg mener at Muddy gjorde sine tidligste innspillinger for Chess brødrene i 46, mens labelen het Aristocrat.Noen har hevdet at dette var starten på den "moderne" Chicago-bluesen.
Ah, det er jo de som har originalen til Marie Bergmans megahit "Ingen kommer undan politiken". Originalen er MYE bedre, og jeg tillater meg å legge den ut her:136 innlegg, og ingen har nevnt Kate & Anna McGarrigle! Her er deres 2 første album (fra 1975 og 1977):
2 fantastiske album. Det er vanskelig å beskrive hvorfor de er så gode, men stemmene, harmoniene, instrumenteringen bare fungerer. Nevnte jeg at sangene er flotte?
Jeg har tilgang på følgende utgivelser av albumet den låta finnes på:
Alright.
Siden det er fritt fram
Og siden det sikkert blir nedsnødd med giganter ala hendrix, stones, beatles, the who, zeppelin, flink poyd etc. etc. så får mine (evt mitt) bidrag bli fra det som kanskje ikkje er allemanseie, men som eg personlig likevel mener fortjener merkelappen "fantastisk".
Fraction - Moon blood (1971)
Tar denne som første. Litt fordi bakteppet for denne tråden trolig er den tråden der the doors fikk åpne ballet. Fraction kan tidvis minne litt om the doors nemlig, men det er såklart himla mye bedre
Ikkje bare var vokalistene navnebrørdre, men Jim Beach i Fraction hadde noe av den samme karakteren i stemmen som Morrison. Musikalsk er vi vel i psykedelia-landskapet her også, men Fraction har tidvis en intensitet og en nerve eg aldri har hørt i the doors platene. Litt mer fuzz og litt mindre orgel hos Fraction dog, men det er no sånn eg engang liker det.
Skiva kom ut i beskjedne 200 eks, i 1971 og sist eg såg den på Discogs lå den til USD 4000. Tipper at dersom opplaget hadde vært "normalt" og med riktig dose pr og sånt, så hadde denne nådd et betydelig større publik - musikken er nemlig fullstendig strøken. En perle av et album.
Før i 2016. Efter denne utgivelsen ble de faktisk kastet ut av WB.
For meg er dette det viktgste med denne flotte tråden, nemlig at man får kjennskap til musikk man aldri hadde hørt om. Det er bare å suge til seg inntrykk og evt skaffe seg det man fatter særlig interesse for. Jeg håper tråden får et langt liv.DÆVEN STEIKE! DETTE VAR BÆLTØFT!
Hvis dette er en av dine favoritter tar jeg veldig gjerne i mot flere tips...
Alright.
Siden det er fritt fram
Og siden det sikkert blir nedsnødd med giganter ala hendrix, stones, beatles, the who, zeppelin, flink poyd etc. etc. så får mine (evt mitt) bidrag bli fra det som kanskje ikkje er allemanseie, men som eg personlig likevel mener fortjener merkelappen "fantastisk".
Fraction - Moon blood (1971)
Tar denne som første. Litt fordi bakteppet for denne tråden trolig er den tråden der the doors fikk åpne ballet. Fraction kan tidvis minne litt om the doors nemlig, men det er såklart himla mye bedre
Ikkje bare var vokalistene navnebrørdre, men Jim Beach i Fraction hadde noe av den samme karakteren i stemmen som Morrison. Musikalsk er vi vel i psykedelia-landskapet her også, men Fraction har tidvis en intensitet og en nerve eg aldri har hørt i the doors platene. Litt mer fuzz og litt mindre orgel hos Fraction dog, men det er no sånn eg engang liker det.
Skiva kom ut i beskjedne 200 eks, i 1971 og sist eg såg den på Discogs lå den til USD 4000. Tipper at dersom opplaget hadde vært "normalt" og med riktig dose pr og sånt, så hadde denne nådd et betydelig større publik - musikken er nemlig fullstendig strøken. En perle av et album.
:format(jpeg):mode_rgb():qualit y(90)/discogs-images/R-945292-1253809523.jpeg.jpg)
. Norsk 70-talls på sitt absolutt beste
.
En utrolig liste, med supre kommentarer. Dette jo musikkhistorie; både for oss som opplevde det, og for dem som har kommet etterEn stor del av hyllene mine er fylt med fantastiske 60 og særlig 70 talls album - det var jo da det skjedde. Ingen periode har vært mere kreativ og nyskapende.
Blir alt for mye å liste opp , men nevner noe av det som har hatt stor betydning og lang spilletid for min del.
Det hele startet med denne. OK, Beatles og Stones var liksom kult det , men første gang jeg Hørte Hey Joe på radioen vekket det noe i meg som jeg aldri hadde kjent på før. Dette var spennende og nesten litt for personlig - så man kan si at dette var starten på min virkelige passion for musikk:
Slutten av 60 tallet var jo en eksplosiv utvikling inne pop/rock - og det ville bli alt for mye å ta med alt , men i tillegg til Deep Purple , Black Sabbath m.flere så stod Led Zeppelin frem som noe av det beste innen sjangeren . Mest minner har jeg nok fra denne:
Så kom jo progrocken da - er nok der jeg virkelig ble oppslukt. Starten på det hele var jo blant annet denne:
King Crimson lå nok høyt på spillelista gjennom hele 70 tallet - og mye lenger. Disse to må også med.
Et mindre kjent album kanskje , med folk fra tidlig King Crimson - et album jeg alltid har likt.
Gentle Giant ble også spilt daglig i mange år - kunne tatt med de fleste egentlig , men får begrense meg her:
Husker også første gang jeg hørte Genesis. Hadde truffet en kompis som delte mye av musikkinteressen , og han hadde med en bunke plater - blant annet Genesis.
Det gjorde solid inntrykk - og her er det nok 1970-1975 som gjelder for min del. Alt her blir spilt enda her i huset , men nøyer meg med et par eksempler:
Jethro Tull kommer jeg ikke utenom - her igjen for mange til å liste opp alt , men disse må med:
Så var det Frank Zappa da. Blanding av musikalsk genialitet og masse humor. Musikken hans spenner over et vidt spekter egentlig , selv om det umiskjennelig er hans signatur hele veien. Tidlig 70 tall er nok den perioden jeg elsker høyest fra den kanten også:
Må jo ikke glemme Pink Floyd. Fra 60 talls psychedelica - til noen av de mest episke albumene fra 70 tallet - får igjen begrense meg:
Holdt nesten på å glemme Yes - også et band som ble spilt mye , og som holder mål i dag også. Et par av de beste her:
Merker jeg kunne holdt på et par dager med dette , og det kommer nok til å surre minst 100 album i hodet mitt en stund som skulle vært med på listen
:format(jpeg):mode_rgb():quality(90)/discogs-images/A-881910-1398189540-8593.jpeg.jpg)
