Bil, båt og motorsykkel Feilfritt bilhold - når bør man bytte?

[Ambings]

For oss som er avhengige av å ha en bil man stoler på, er det greit å ha en relativt ny bil. Men når bør den byttes, før det inntreffer for mange feil (slitasje) som gjør at den ikke er like pålitelige lenger? Jeg tenker da både år og kilometer.

 

[Pink_Panther]

Helt nye biler har en lei tendens til å ikke være feilfrie. Kjøpe en to år gammel bil og ha den i 4-5 år vil jeg tro er det sikreste. Kjørte kilometer har ikke så veldig mye å si såfremt det ikke kjøres ekstremt mye pr. år.

 

[Voff]

Svaret er enkelt. Medmindre du har mandagsbilen fra helvete lønner det seg å ha bilen til den må skrotes. Ca 18 år i snitt. Billigere bilhold får du ganske enkelt ikke. Tro meg, jeg har regnet på det. Den største utgiften er verditapet. Å kjøre en vintage Ferrari daglig (der bare luftfilteret koster 8000kr) er rimeligere i vedlikehold enn verditapet på en mellomklassebil som byttes hvert tredje år....

Jeg kjøre 30 000+ km per år og langpendler 43 mil i uka. Jeg må ha pålitelig bil. A6'n som jeg kjøpte ny i 1999, har nå gått 465 000km. Pålitelighet er ikke problemet med de stiltasjerelaterte feilene som oppstår med alder og kilometre. Foringer, bærearmer, støtdempere og fjærer feiler ikke katastrofalt. Vedlikehold kan som regel tas på vanlig service. I år får jeg en utgift på 15500kr på bilen. Det er full service med bremsevæskeskift, skifting av vindusheis på passasjersiden, ny øvre bærearm venstre side foran (fikk vite i fjor at denne var dårlig) samt ny dynamoreim. 15500kr er peanuts; ingen bil som du må betale noe for har så lite i verditap på ett år.....

Hemmeligheten er å behandle gammelbilen som en nybil og ta alle servicer. Da får du påpekt feil og mangler. Du unngår upålitelig bil. Mange lar desverre gammelbilene gå for lut og kaldt vann....

 

[Ulf-B]

Jeg har kjørt mine biler til de har vært en 11-13 år gamle - sånn cirka. Den eldste jeg kvittet meg med var 14 år gammel. Så lenge EU-kontrollen ikke setter en stopper, og km-tallet ikke blir faretruende høyt, tror jeg dette blir billigst. Ikke nødvendiogvis det som fra dag til dag er best for nattesøvnen - stress å måtte tenke på om bilen starter, og usikkerhet rundt verkstedregninger - men antageligvis likevel best for lommeboken.

 

[oyvjorge]

Bytt ved ca 120 000, da begynner alt og melde seg, litt eller litt. Så slipper du irriterende og uventede verkstedbesøk. Koster mer penger, helt klart.

 

[samlanes]

Kjører du feks 15000km i året,bør bilen funke problemfritt dei første 10åra,forutsatt normalt vedlikehold,før kostbare ting begynner å skje.
Du nevner ingenting om prisforhold,da hadde eg valgt ca ny bil,og skiftet etter maks 10år.

Hadde du spurt om lavest mulig pris,pr rullet km,hadde eg svart det samme som voff,uten tvil.
ja,min eigen bil er 22år gammel og slitt,etter 305000km,men starter og går fint enda.

 

[grammofon]

Har en 16 år gammel Toyota avensis. Tenkte å ha den til den er minst 20. Da har den gått ca 250 000 km. Finnes ikke rust i karosseri. Før den hadde jeg en Opel. Rusta i stykker etter 13 år.

Jeg er ikke i særlig tvil om at det lønner seg å ha bilene lenge. For sikkerheten er dette derimot en tvilsom løsning.

 

[niels]

Er vel enig med Voff. Har en 2004 E46 BMW 316 I, denne har gått 62.000 km bare, men motoren der sitter i disse har noen enorme svakheter. Veivhusventilasjonen er beryktet og man kan miste nattesøvnen faktisk, men det ante jeg jo ikke noe om da jeg kjøpte den. Driten frøs for et par år siden, olien gikk ut gjennom katalysatoren og regningen kom på 36.000,-, litt sånn diverse vedlikehold de senere årene også, her sist 15.000,- for å få den EU klar, pluss nye dekk. Den fusker fortsatt litt på lavt turtall men verkstedet klarer ikke finde ut hvor feilen er....
Men ellers, den kjører som en drøm, er komfortabel og fin, og med nye litt smalere og høyere dekk sporer den ikke lenger og de verste huller i veien merkes nesten ikke lenger.

Men, aldrig i livet jeg bytter den mot en nyere bil, bilen er betalt og jeg vil ikke stifte ny gjeld for en annen bil. Den dagen den tilter kjøper jeg sykkel....eller en 20 år gammel Toyota, eller Mercedes 190 som jeg har hatt før, den går det jo an å skru på selv også.
Desuten, mange verksteder tilbyr lånebil når din egen må ses på.

 

[TT.]

kjøp 2 år gammel bil og bytt ved 99 ooo km! Da får du mest igjen for bilen.

 

[grammofon]

Er vel enig med Voff. Har en 2004 E46 BMW 316 I, denne har gått 62.000 km bare, men motoren der sitter i disse har noen enorme svakheter. Veivhusventilasjonen er beryktet og man kan miste nattesøvnen faktisk, men det ante jeg jo ikke noe om da jeg kjøpte den. Driten frøs for et par år siden, olien gikk ut gjennom katalysatoren og regningen kom på 36.000,-, litt sånn diverse vedlikehold de senere årene også, her sist 15.000,- for å få den EU klar, pluss nye dekk. Den fusker fortsatt litt på lavt turtall men verkstedet klarer ikke finde ut hvor feilen er....
Men ellers, den kjører som en drøm, er komfortabel og fin, og med nye litt smalere og høyere dekk sporer den ikke lenger og de verste huller i veien merkes nesten ikke lenger.

Men, aldrig i livet jeg bytter den mot en nyere bil, bilen er betalt og jeg vil ikke stifte ny gjeld for en annen bil. Den dagen den tilter kjøper jeg sykkel....eller en 20 år gammel Toyota, eller Mercedes 190 som jeg har hatt før, den går det jo an å skru på selv også.
Desuten, mange verksteder tilbyr lånebil når din egen må ses på.

Skjønner at du posisjonerer deg for å overta min gamle Avensis når den har passert 20!

 

[MML]

Jeg er enig i at det er liten tvil om at det mest økonomiske er å ha en bil til den er utslitt. Men som trådstarter er inne på er jo dette som alt annet et kost/nytte spørsmål. En driftsikker bil gir trygghet i hverdagen og det er vanskelig å sette en pris på dette. Selv skal jeg bytte bil nå etter 3 år (kjøpt ny) og kan til en viss grad forsvare dette økonomisk. Min forrige bil var en Audi A4, kjøpt brukt 4 år gammel og solgt etter 6 år. Årlig kostnad (verditap og service) blir ca det samme på disse to bilene. Dersom jeg husker dette rett kjøpte jeg bilen for 130000-solgt for 30 000. I tillegg service og bilkostnader på ca 80 000. Min nye bil fikk jeg for 500k, listepris 560K. Disse omsettes i dag for 380k noe som tilsvarer en årlig kostnad på 30k vs 40k (+finanskostnad 500k ca 12000/årlig). Dette synes jeg det er verdt å betale for en ny sikker og driftsikker bil.

Men det er klart at dersom jeg beholder nåværende bil blir nok bilholdet rimligere de neste 3-4 årene.

 

[Ambings]

Takk for alle svar så langt, men denne gangen handler det ikke om penger (bil er og blir dyrt uansett), men om feil. Feil som gjør at du plutselig ikke rekker et fly, må avlyse en avtale osv. Eller blir stående et sted en kald og regnfull desemberdag. Det er verdt å investere en del penger i å unngå dette, for meg. Derfor er jeg mest interessert i når feilene ble for mange til at driftssikkerheten begynte å bli så dårlig at man mer enn en gang i året fikk trøbbel utenom service.
Jeg spør rett og slett for å få et bredere grunnlag, i forhold til at den bilen jeg tror jeg vil ha mest lyst på, ikke kommer før om to år. Og da er min bil seks og laangt over 200.000 kilometer

 

[Pink_Panther]

Tar man service en gang pr. år og er litt oppmerksom på signaler om at noe er på gang, som f.eks. at batteriet synger på siste verset, så skal et mye til før man opplever driftstans. 6 år/200000 km er ingenting for en moderne bil. Sjekke olje, vann, viftereim regelmessig. Sjekke hvis bremser begynner å lage ulyder.

 

[Ulf-B]

Enig med Pink_Panther. 200.000 km er barnemat for en moderne og noenlunde fornuftig kjørt bil. Kan godt være eldre enn 6 år også. Rust, slitte støtdempere, slitte fronruter og slikt betyr ingenting for evnen til å komme seg til og fra flyplassen. Ta service i h.t. serviceheftet og gjerne oljeskift én gang mellom de anbefalte intervallene.

Alle mine driftsproblemer de seneste 10-15 årene har vært forårsaket av dårlig batteri. Er man i tvil om batteriet tåler én vinter til, er svaret som regel "nei".

 

[MB-S124]

Driftstans får man sjeldent om man lytter og observerer hvordan bilen har det fortløpende. De som står langs veien står enten med gåen vannpumpe(koking), et sprengt hjullager eller kokt automatkasse(slurer avsted med tungt lass på høyeste giret). Det er utrolig hva enkelte kjører rundt med av feil som de ikke oppdager før de står med skjegget fullt av postkasser. Følger du service og bytter slitedeler når det begynner å bli klart for det, så har du bil til rusta har gjort sitt med bilen.

Kjører selv gammel Mercedes med diesel av den seige sorten, telleverket står på 496 000km for tiden, men har vel fått bekreftet at det er skrudd tilbake en gang eller to Denne bilen kjører jeg uten en gang å tenke på at noe bryter sammen. Kjører som folk og legger ut på lengre reiser uten problem. I sommer kjørte jeg helt ned til Kroatia og opp igjen. Jeg fikser alt som dukker opp på egenhånd. Det har blitt en del i årene som har gått, men kjøpte bilen for 18 lapper, har lagt 20 000kr i deler +/- og har kjørt 70 000km med bilen. Har hatt bilen i 6 år snart.

Min mor kjøpte en BMW E36 316i 97 modell i 2001. Hun har den enda, og har kjørt den noe over 115 000km nå, km stand på 210 000km for øyeblikket. Hun regnet på det, og inklusive EU kontrollavgifter, timer på verksted for bytte av bremserør over bensintank og bytte av slitedeler i garasjen hjemme, har dette bilholdet kostet rett over 15 000kr over en 13 års periode. Den har aldri brutt sammen noen gang!

 

[RJEL]

Svaret er enkelt. Medmindre du har mandagsbilen fra helvete lønner det seg å ha bilen til den må skrotes. Ca 18 år i snitt. Billigere bilhold får du ganske enkelt ikke. Tro meg, jeg har regnet på det. Den største utgiften er verditapet. Å kjøre en vintage Ferrari daglig (der bare luftfilteret koster 8000kr) er rimeligere i vedlikehold enn verditapet på en mellomklassebil som byttes hvert tredje år....

Jeg kjøre 30 000+ km per år og langpendler 43 mil i uka. Jeg må ha pålitelig bil. A6'n som jeg kjøpte ny i 1999, har nå gått 465 000km. Pålitelighet er ikke problemet med de stiltasjerelaterte feilene som oppstår med alder og kilometre. Foringer, bærearmer, støtdempere og fjærer feiler ikke katastrofalt. Vedlikehold kan som regel tas på vanlig service. I år får jeg en utgift på 15500kr på bilen. Det er full service med bremsevæskeskift, skifting av vindusheis på passasjersiden, ny øvre bærearm venstre side foran (fikk vite i fjor at denne var dårlig) samt ny dynamoreim. 15500kr er peanuts; ingen bil som du må betale noe for har så lite i verditap på ett år.....

Hemmeligheten er å behandle gammelbilen som en nybil og ta alle servicer. Da får du påpekt feil og mangler. Du unngår upålitelig bil. Mange lar desverre gammelbilene gå for lut og kaldt vann....

Ja, forstilling og bærearmer på den modellen der er jo en klassiker, for ikke å si mareritt.
Etter fire år solgte jeg den etter å ha byttet alle 8 bærearmer to ganger.

 

[Leikis Lyd]

Det første du skal drite i er30t km oljeskifte interervaler og skift en gang i året eller ca max 15 t km. Så har du allerede spart deg mye

 

[noruego]

Det er vel også greit å velge en modellserie hvor de fleste barnesykdommene allerede har blitt luket ut og ikke være blant beta-testerne.

 

[Quisten]

Mine tanker om temaet.

Billigst og mest driftsikker bil = En Nyere, enkel og liten konebil / bybil. Gjerne med manuelle vindusheiser og uten turbo. Jo enklere ting er jo mindre kan gå i stykker.

Men kunne man klare seg med litt begrenset rekkevidde hadde jeg helt klart sett på el-bil. Ganske lite mekaniske deler som er i sving på en slik kontra en dinosaurbrenner.

 

[Voff]

Takk for alle svar så langt, men denne gangen handler det ikke om penger (bil er og blir dyrt uansett), men om feil. Feil som gjør at du plutselig ikke rekker et fly, må avlyse en avtale osv. Eller blir stående et sted en kald og regnfull desemberdag. Det er verdt å investere en del penger i å unngå dette, for meg.

Jeg har aldri hatt driftsstans på 465 000km. Den forrige Audien kjørte jeg 250 000km. Ingen driftstans. Du har sannsynligvis mer sjanse for driftsstans med en helt ny bil med barnesykdommer. Eldre biler har eventuelle barnesykdommer luket ut....
Eldre biler med driftsstans er som regel biler som går for lut og kaldt vann og kjøres til noe bryter sammen. Følg servicer og vedlikehold bilen.

Jeg har merket meg at mange (megselv inkludert) synes å mene at penger på vedlikhold av bil er utgifter, mens penger for kjøp av bil er bare gøy.....

 

[Voff]

Ja, forstilling og bærearmer på den modellen der er jo en klassiker, for ikke å si mareritt.
Etter fire år solgte jeg den etter å ha byttet alle 8 bærearmer to ganger.

Jeg er på andre runde med bærearmbytte. Alle var byttet på 170 000km. Det betyr at de jeg har nå har gått minst 295 000km. Kaller ikke slik levetid for mareritt.....

 

[grammofon]

Som jeg har vært inne på før: en viktig faktor, som folk oftest ikke tar med i beregningen, er at det skjer en rivende utvikling innen sikkerhet og elektronikk. Jeg har som nevnt to Avensiser - en første års modell i Norge fra 1998, og en av siste modell. På alle sikkerhetstester får den nyeste bilen vesentlig høyere score enn den gamle. Forskjellen er også enkelt å merke, særlig på vinterføre, der den nye har antiskrens, og den gamle ikke. Hvor mye sikkerhet skal telle med i regnestykket, får være opp til den enkelte, men jeg verdsetter det høyt. Likevel ikke høyere enn at jeg med glede kjører begge bilene.

 

[otare]

Jeg har hatt en driftstans på min 21 år gamle SAAB 9000. Bensinpumpen røyk for et par år siden. Jeg burde ha skjønt det og fått skiftet før det skjedde - fikk flere antydninger om at noe var på gang. Kostet vel ca 2500 å skifte. Bilen går som en klokke. Gikk gjennom EU-kontroll for 6 mnd siden. Det er fremdeles en sikker bil. Går gjennom svenskenes elg-test uten problemer. "Svenska stålet" og alt det der...