Har akkurat lest testen av Naim SuperUniti. Tatt i betrakning at hifi skribenter pleier å overdrive, så synes jeg den var bra. Men slike ord og uttrykk som fortryllende naturlige lydsignatur, særdeles presise gjengivelsen, fortreffelig holografi og transparens, yttters solid fundament, vaskeekte følelse av high-end blir for meg overdrevet.
Jeg er enig at det er et no nonsense musikkanlegg. Jeg synes den er absolutt god uten noen klare negative parametre. I forhold til Sugden kommer den til kort. På absolutt alle parametre, utklingning, transparens, transienter og særlig på engasjement og drama. Mitt spørsmål til Fidelity blir da: Hvilke ord og uttrykk ville dere brukt for Sugden tatt i betrakning hvilke store forskjeller dere rapportere mellom kabler for forskjellene opp til Sugden er betydelige. Til tross for høyere pris så står det ikke i proporsjon, deres overdrevne språkbruk. Alt for å underholde? Eller alt for å tilfredstille den som gir dere produktene? Etter min mening er ikke Naimen så veldig god på transparens, men det bør vel ikke nevnes?
Selvfølgelig promoterer Fidelity hifi, Lyngen. Hva i himmelens navn skulle vi ellers ha gjort?
Hva med litt mer nøkternhet og litt mindre overdrivelser? Er det ille å kunne ha ønsket meg det? Vil dere ikke ha kritiske spørsmål som hva slagt utrykk dere bruker om produker som er klar bedre enn "fantastisk"? Jeg synes dere skribenter er veldig lite åpne for kritikk dessverre.
At vi overdriver er jo din påstand, Lyngen. Du synes vi, og i dette tilfelle Jan Myhrvold, overdriver. Er nå det så konstruktiv kritikk, egentlig?
[...]
Uten å legge meg oppi produkt A vs. produkt B, eller debattant A vs. debattant B for den del:
Jeg er veldig enig med Lyngen når det gjelder språkføringen i Fidelity. Fidelityspråket er nesten oppe på 'loudness war'-nivå. Nyansering og differensiering er helt klart en mangelvare, kanskje spesielt hos redaktøren selv. Dette er en av grunnene til at jeg så helhjertet ønsker Arve Åheim velkommen. Dette er en av grunnene til at jeg savner Tore Dag Nilsen, Petter Dale, og Stein Arne Nistad og Gunnar Brekke som alle skriver 'på tok' for lite etter min smak.
Mulig det er på leseferdighetene mine at det butter? Jeg klarer i hvert fall knapt å lese nyanser inn i kvalitetsvurderingene. Klangbalanse/signatur, absolutt. Men sjelden en vurdering som sier noe fornuftig om hvordan produktet konkurrerer i sitt prissegment. Det mener jeg er en vesentlig svakhet.
Et eksempel, forresten: I siste nummer testes noen Elachøyttalere, her er det et par kritiske bemerkninger. Relatert til den generelle språkføringen lurer jeg nesten på om dette er en skjult 'slakt'. Er det det?
Som en sammenligning vier mitt favorittmagasin mange ord til direkte og utvetydig beskrivelse av negative sider ved et produkt, samtidig kan produktet gå ut blant de beste i en større gruppetest. Jeg finner mer matnyttig informasjon i en sånn stil.
Lyngen og Zomby har absolutt et poeng. Fidelity er et blad med store, høylytte ord. Skribentene, (og kanskje særlig Vadseth?) har en lei tendens til å "ta'n helt ut".
I "dagens" blad kan vi lese om hvor fantastisk mye bedre forsterker X er "på nesten alle parametere" og går vi sånn ca. 50 nr. tilbake kan vi lese at forsterker Y også er fantastisk mye bedre. Da er spørsmålet, er "dagens" forsterkere bedre enn virkligheten, eller var 90-tallets rett og slett elendige? Det hadde vært en fordel for både Fidelity og leserne om skribentene tok innover seg at forskjellene tross alt er små (og ikke alltid til det bedre).
Derfor er det så forfriskende å lese artikkelen til Arve, den viser at det er mulig å skrive lavmælt, informativt og underholdene uten å måtte brøle ut superlativer.
Arve's artikkel var meget god...
[...]
Men bladet er lesverdig det. At Lyngen sutrer over språk samt at han han har gjort bomkjøp pga bladet er forsåvidt intr. Hvilken linje språkmessig skulle bladet lagt seg på ? Kom gjerne med konkrete eksempler. Evt levere forslag til tekst selv, tipper Vadseth og co ville bare blitt glade for det.. For meg er bladet underholdning i en traust hverdag og ikke noe forbrukermagasin som forteller meg eksakt hvilke produkter jeg burde gå etter...
Jeg var litt i tvil om siteringsomfanget, men velger å gjøre det slik. Da er neppe noen personer eller poenger glemt.
Lyngen m.fl. har noen gode poenger ang. språk og og informasjonsinnhold. Sammenligningen med lydstyrkekrig var faktisk meget god.
Språkblomster
Jeg leste deler av Fidelity nr. 57 på lørdag. Jeg tror det var i testomtalen av Naim SuperUniti at jeg fant en formulering á la "
sprut i utklingingen". Hva er det? Dette er da vel en selvmotsigelse? Utklinging er da vel forbundet med det motsatte av "sprut". "Sprut" passer vel bedre som beskrivelse ang. f.eks. ansatser og tempo/driv/fremdrift(?)
Absolutt vs. prisrelativ kvalitetsskala
Noen hifitidsskrifter har forsøkt å operere med en absolutt kvalitetsskala. Det medfører naturlig nok at nesten alle rimelige produkter får lav poengsum og at kun noen få meget dyre får de høyeste. Dette er på mange måter et fint system i den grad det er mulig å sette opp gode kriterier for og rangere slikt. Dessverre blir dog en del lesere forvirret av at alle rimelige produkter får (ganske) lave poengsummer.
Tyske
stereoplay har et slikt poengsystem for "Klang" i tillegg til at de har poeng for pris/ytelse. Vi har tidligere også hatt det i Skandinavia.
De fleste hifitidsskrifter benytter vel i dag en (eksplisitt eller implisitt) prisrelativ kvalitetssskala som viser om produktet er godt eller dårlig i forhold til prisen. Dette er unektelig nyttig informasjon for de fleste. Vi trenger dog også å vite hvor mye bedre eller dårligere produktet er en et som koster x kroner mer eller mindre for å finne ut om pristillegget er verdt det. Det kan dessuten være vanskelig å vite om en 5-stjerners forsterker til kr. 10000 er bedre, like god eller dårligere enn f.eks. en 4-stjerners til kr. 12500. (NB. Se ovennevnte forbehold om rangeringskriterier og rangering).
Hva passer for hvem?
En god skribent kan skrive godt og opplysende om noe han egentlig ikke liker. Da kan han skrive noe á la:
"Dette er ikke et produkt for meg fordi ..., men det vil være en god kandidat for de som ønsker ..."
Dette er langt bedre enn kun å skrive at noe er godt eller dårlig (og forhåpentlig hvorfor).
Negativ informasjon
Et klokt hode skrev at han ofte syntes at de negative vurderingene var de beste fordi de som var negative til et produkt var mye bedre til å forklare hvorfor slik at han forstod det enn de som var positive. Han kunne så benytte informasjonen i de negative omtalene til å finne ut at dette produktet (allikevel/nettopp) ser ut til å være en utmerket kandidat for ham.