Hi-Fi magasin Fidelity 57

[Gubra]

Lyngen og Zomby har absolutt et poeng. Fidelity er et blad med store, høylytte ord. Skribentene, (og kanskje særlig Vadseth?) har en lei tendens til å "ta'n helt ut".
I "dagens" blad kan vi lese om hvor fantastisk mye bedre forsterker X er "på nesten alle parametere" og går vi sånn ca. 50 nr. tilbake kan vi lese at forsterker Y også er fantastisk mye bedre. Da er spørsmålet, er "dagens" forsterkere bedre enn virkligheten, eller var 90-tallets rett og slett elendige? Det hadde vært en fordel for både Fidelity og leserne om skribentene tok innover seg at forskjellene tross alt er små (og ikke alltid til det bedre).
Derfor er det så forfriskende å lese artikkelen til Arve, den viser at det er mulig å skrive lavmælt, informativt og underholdene uten å måtte brøle ut superlativer.

 

[HCS]

Arve's artikkel var meget god... Forøvrig skriver Vadseth at Dart Zeel, Arc og Adyton har samme importør.. Frode har de to første , mens Geir T styrer det siste... At de to første er importert via Trøndelag og Adyton satt sammen i Trøndelag gjør vel at Vadseth har blunda litt...


Men bladet er lesverdig det. At Lyngen sutrer over språk samt at han han har gjort bomkjøp pga bladet er forsåvidt intr. Hvilken linje språkmessig skulle bladet lagt seg på ? Kom gjerne med konkrete eksempler. Evt levere forslag til tekst selv, tipper Vadseth og co ville bare blitt glade for det.. For meg er bladet underholdning i en traust hverdag og ikke noe forbrukermagasin som forteller meg eksakt hvilke produkter jeg burde gå etter...

 

[CDWMcInSpots]

Sammenfall mellom testomtaler og annonsering

Pust med magen nå, gutter. Her har vi i årevis blitt mast på fordi det er lite fra OHC i våre spalter. Og jo, det kunne vært mer. Så får vi tak i en forsterker som spiller veldig bra derfra, men vi har den kun noen dager, og det holder ikke for en grundig evaluering hos oss. Dermed begynner den møysommelige jobbingen for å få et eks til test. Det jobber vi lenge med. Det mases til og med her inne på sentralen med hensyn til når,om i det hele tatt, testen kommer.Det er i det hele tatt problematisert endel her inne rundt hvorfor OHC er så lite representert i Fidelity. Noe av grunnen er nok som det nevnes at testing i pressen ikke har vært prioritert der. Når vi da endelig får den nevnte forsterkeren til test, og denne viser seg å spille alldeles fantastisk, er det plutselig ugler i mosen fordi OHC annonserer i samme nummer. Joda, det var sannerlig enda en omtale av et produkt fra denne butikken i samme nummer. Hvorfor? Fordi det dreier seg om to særdeles gode ting. Selvfølgelig setter vi pris på at OHC nå synes å prioritere utlån til test høyere enn før. Vi er avhengige av at importørene har denne holdningen for i det hele tatt å få produsert bladet! Det er faen ikke lett å drive hifi-publikasjon, det skal gudene vite!

Det var kanskje navnet mitt som sto på dette utbruddet Impulse?
Som du selv innledningsvis rådet andre til, vil jeg råde deg til å gjøre i denne sammenheng.
Alt du beskriver i ditt hjertsukk er kjent materie i alle sine fasetter.
Jeg glemte dessverre å skrive IRONI i innlegget mitt, samt å legge ved
Jeg må da få lov til å more meg litt over at det tok så inn i h............... lang tid for Oslo HiFi Asyl å få ut f.............
Det var liksom så påfallende at det bare raste på i ett og samme nummer.
Ut over det har jeg ingen agenda.

Jeg vet da inderlig godt hvor tungt det er å låne utstyr, sette seg ned å skrive en artikkel og dra lasset liksom.
Vi har jo en hjemmeside i OAS som ikke akkurat flommer over av skrivekløe og bidrag.
Så ta nå ikke mitt lille skjemt så blodig alvorlig.
Da begynner jeg i hvert fall å lure mhp ugler og forskjellige moser.
Du vet kanskje at vi har noe sånt som 240-250 registrerte mosearter i Norge, og 10-12 uglearter.
Meg om det!

God natt fra odden

[...]
Power, ironi er ikke lett, og jeg leste ikke innlegget ditt som ironisk. Når vår integritet trekkes i tvil, er det kort vei til flammekastermodus.
Uansett hva folk måtte insinuere, er det aldri kobling mellom stoff og annonser i Fidelity.

Det er godt mulig at det fra Fidelitys side ikke er noen bevisst sammenheng mellom annonser og artikler. Jeg har ingen grunn til å tro at Fidelitys medarbeidere lyver om dette.

Det kan allikevel være ryddig, og dessuten øke Fidelitys troverdighet, om man er åpen for noen andre tanker og scenarier. Fidelity kan øke sin troverdighet ved faktisk å erkjenne dette og gjerne selv skrive om det.

Importørens bevisste valg av annosetidspunkt
Det er fullt mulig at en importør som vet at Fidelity skal publisere en testomtale av en av importørens produkter, finner det forretningsmessig lurt å annonsere for dette produktet eller sin generelle virksomhet i samme utgave som testomtalen skal trykkes. Det er sannsynlig at dette (tidvis) skjer. Jeg vil endog si naturlig. Importørene er vel nærmest lite smarte hvis de ikke gjør det. Det er heller ikke noe galt i dette. Det regnes så langt jeg vet som OK presseskikk så lenge annonsene ikke er plassert i nær tilknytning til testomtalen. Det siste er derimot ansett som et klart brudd på god presseskikk. F.eks. er annonser for testproduktet, fabrikanten eller importøren innimellom den aktuelle testomtalens sider eller like foran eller bak testomtalen et brudd på god presseskikk.

Påfallende sammenfall
Oslo Hi-Fi Center har meget lenge vært underrepresentert eller i perioder endog fraværende i Fidelity. Dette har sågar redaktøren skrevet om flere ganger.

Det burde være enkelt å se at det kan fremstå som påfallende at Oslo Hi-Fi Center plutselig er til stede med flere produkter på én gang som får god testomtale, og samtidig har i hvert fall én dobbelsideannonse der firmaet uten blygsel presenterer seg som norges fremste hifibutikk.

Det kan godt finnes naturlige, gode og aktverdige forklaringer på dette sammenfallet. Det er ikke nødvendigvis hverken noe muffens eller galt med dette. Det kan dog være lurt av Fidelity å erkjenne åpent at de kan forstå at noen lesere stusser over sammenfallet, m.a.o. noe á la "Fidelity forstår at noen opplever dette som underlig eller endog påfallende. Forklaringen er som følger ..."

Fidelitys åpenhetsgrad
Oppegående massemedier og samfunnsaktører erkjenner daglig at slike fenomener eksisterer, er åpne om det, har rutiner for å håndtere dem på en ordentlig måte og er åpne om både eksistensen og håndteringen.

Fidelity vil tjene på en tilsvarende åpenhet.

 

[TrompetN]

Jeg mener da bestemt at OHC har annonsert ganske jevnlig i Fidelity over en lang periode hvor (i følge OHC selv) de har valgt å ikke levere produkter til test til Fidelity. Det har vært rapporter fra messer og foredrag mener jeg å huske.
OHC har muligens hatt en pause fra annonseringen en stund nå, men det ligger alltid en del bak slike avgjørelser som vi aldri får vite om.

Tror faktisk ikke Fidelity har så mye å gå på når det gjelder åpenheten.

 

[Zomby_Woof]

Fidelity har vel skrevet om produkter fra OHFC? Det har vel ikke vært noe om høyttalere eller elektronikk på en evighet, men mer enn nok om Nordost kabler.

 

[CDWMcInSpots]

Elektronisk abonnement

Dette har sikkert vært oppe før så dere for stå meg over men er bladet å få kjøpt elektronisk ? - Laste det ned dvs.

Dette er omtalt i brevspalten i Fidelity nr. 57.

Det korte svaret er at Fidelity (inntil videre) ikke er tilgjengelig for elektronisk abonnement, og at det er vanskeligere å få til enn man (kanskje) skulle tro.

 

[CDWMcInSpots]

Produkthjemlån

[...]
Synes disse folkene som knapt tjener penger på skriveriene har gjort en god jobb i forhold til det å orientere meg i hifiverden gjennom snart 15 år.
Selv tar jeg den energien det tar å orientere meg i markedet ved å låne og teste og låne og teste og låne og teste og..........
Tror de fleste magasiner henvender seg til de som kjøper nytt

Produkthjemlån er selvsagt det ideelle, og er antagelig ganske greit hvis man bor i osloområdet der utvalget er overlegent størst, og til en viss grad i noen andre større byer.

Det er (vel) egentlig ikke et realistisk alternativ for de som bor i resten av Norge(?)

Det er også begrenset hvor mange alternative produkter man kan ha på hjemlån. Jeg tror de fleste forhandlere vil si nei hvis en person stadig ber om hjemlån, uten at det resulterer i kjøp.

Det koster dessuten ganske mye for privatpersoner å sende større/tyngre og gjerne verdifulle produkter. Privatpersoner oppnår ikke noe i nærheten av Komplett.nos voulumavtaler.

En del forhandlere opererer kun med fjernsalg og standard 14 dagers returrett. Det fungerer dårlig ved behov for sammenligning fordi man skal være meget heldig med logisitkksynkronisering for at produktene skal få særlig mye samtidig tid. Hvis de dessuten må innspilles før vurdering, ligger man dårlig an. Det er formodentlig grenser for hvor mange 14 dagers returer de fleste kunder og også forhandlere ønsker.

Tidsskriftenes testomtaler vil derfor for mange i beste fall fungere som (hoved)hjelp til å finne frem til noen få produktkandidater som man forhåpentlig kan få høre, i hvert fall i butikk. I verste fall, men egentlig ganske ofte, benyttes de som kjøpsbeslutningsgrunnlag.

Jeg er enig med Trompetnerd i at man neppe skal forvente at hifitidsskrifter tester eldre produkter som ikke lenger er i produksjon og salg. Det er flere gode/naturlige grunner til dét. Hvis man ønsker testomtaler av gamle produkter, må man nok lese gamle hifitidsskrifter.

 

[ottone]

...................
Jeg er enig med Trompetnerd i at man neppe skal forvente at hifitidsskrifter tester eldre produkter som ikke lenger er i produksjon og salg. Det er flere gode/naturlige grunner til dét. Hvis man ønsker testomtaler av gamle produkter, må man nok lese gamle hifitidsskrifter.

Eller kjøpe HiFi News & Record Review
De har jevnlig tester og omtaler av gamle klassikere, og beskriver sammenlikning med nyere utstyr. Ganske lærerikt syns jeg.
Hi-Fi News
Alle disse har stått på trykk de senere årene.

Jeg forventer ikke at Fidelity har kapasitet og økonomi til dette.

 

[CDWMcInSpots]

Språk og informasjonsinnhold

Har akkurat lest testen av Naim SuperUniti. Tatt i betrakning at hifi skribenter pleier å overdrive, så synes jeg den var bra. Men slike ord og uttrykk som fortryllende naturlige lydsignatur, særdeles presise gjengivelsen, fortreffelig holografi og transparens, yttters solid fundament, vaskeekte følelse av high-end blir for meg overdrevet.

Jeg er enig at det er et no nonsense musikkanlegg. Jeg synes den er absolutt god uten noen klare negative parametre. I forhold til Sugden kommer den til kort. På absolutt alle parametre, utklingning, transparens, transienter og særlig på engasjement og drama. Mitt spørsmål til Fidelity blir da: Hvilke ord og uttrykk ville dere brukt for Sugden tatt i betrakning hvilke store forskjeller dere rapportere mellom kabler for forskjellene opp til Sugden er betydelige. Til tross for høyere pris så står det ikke i proporsjon, deres overdrevne språkbruk. Alt for å underholde? Eller alt for å tilfredstille den som gir dere produktene? Etter min mening er ikke Naimen så veldig god på transparens, men det bør vel ikke nevnes?

Selvfølgelig promoterer Fidelity hifi, Lyngen. Hva i himmelens navn skulle vi ellers ha gjort?

Hva med litt mer nøkternhet og litt mindre overdrivelser? Er det ille å kunne ha ønsket meg det? Vil dere ikke ha kritiske spørsmål som hva slagt utrykk dere bruker om produker som er klar bedre enn "fantastisk"? Jeg synes dere skribenter er veldig lite åpne for kritikk dessverre.

At vi overdriver er jo din påstand, Lyngen. Du synes vi, og i dette tilfelle Jan Myhrvold, overdriver. Er nå det så konstruktiv kritikk, egentlig?
[...]

Uten å legge meg oppi produkt A vs. produkt B, eller debattant A vs. debattant B for den del:

Jeg er veldig enig med Lyngen når det gjelder språkføringen i Fidelity. Fidelityspråket er nesten oppe på 'loudness war'-nivå. Nyansering og differensiering er helt klart en mangelvare, kanskje spesielt hos redaktøren selv. Dette er en av grunnene til at jeg så helhjertet ønsker Arve Åheim velkommen. Dette er en av grunnene til at jeg savner Tore Dag Nilsen, Petter Dale, og Stein Arne Nistad og Gunnar Brekke som alle skriver 'på tok' for lite etter min smak.

Mulig det er på leseferdighetene mine at det butter? Jeg klarer i hvert fall knapt å lese nyanser inn i kvalitetsvurderingene. Klangbalanse/signatur, absolutt. Men sjelden en vurdering som sier noe fornuftig om hvordan produktet konkurrerer i sitt prissegment. Det mener jeg er en vesentlig svakhet.

Et eksempel, forresten: I siste nummer testes noen Elachøyttalere, her er det et par kritiske bemerkninger. Relatert til den generelle språkføringen lurer jeg nesten på om dette er en skjult 'slakt'. Er det det?

Som en sammenligning vier mitt favorittmagasin mange ord til direkte og utvetydig beskrivelse av negative sider ved et produkt, samtidig kan produktet gå ut blant de beste i en større gruppetest. Jeg finner mer matnyttig informasjon i en sånn stil.

Lyngen og Zomby har absolutt et poeng. Fidelity er et blad med store, høylytte ord. Skribentene, (og kanskje særlig Vadseth?) har en lei tendens til å "ta'n helt ut".
I "dagens" blad kan vi lese om hvor fantastisk mye bedre forsterker X er "på nesten alle parametere" og går vi sånn ca. 50 nr. tilbake kan vi lese at forsterker Y også er fantastisk mye bedre. Da er spørsmålet, er "dagens" forsterkere bedre enn virkligheten, eller var 90-tallets rett og slett elendige? Det hadde vært en fordel for både Fidelity og leserne om skribentene tok innover seg at forskjellene tross alt er små (og ikke alltid til det bedre).
Derfor er det så forfriskende å lese artikkelen til Arve, den viser at det er mulig å skrive lavmælt, informativt og underholdene uten å måtte brøle ut superlativer.

Arve's artikkel var meget god...
[...]
Men bladet er lesverdig det. At Lyngen sutrer over språk samt at han han har gjort bomkjøp pga bladet er forsåvidt intr. Hvilken linje språkmessig skulle bladet lagt seg på ? Kom gjerne med konkrete eksempler. Evt levere forslag til tekst selv, tipper Vadseth og co ville bare blitt glade for det.. For meg er bladet underholdning i en traust hverdag og ikke noe forbrukermagasin som forteller meg eksakt hvilke produkter jeg burde gå etter...

Jeg var litt i tvil om siteringsomfanget, men velger å gjøre det slik. Da er neppe noen personer eller poenger glemt.

Lyngen m.fl. har noen gode poenger ang. språk og og informasjonsinnhold. Sammenligningen med lydstyrkekrig var faktisk meget god.

Språkblomster
Jeg leste deler av Fidelity nr. 57 på lørdag. Jeg tror det var i testomtalen av Naim SuperUniti at jeg fant en formulering á la "sprut i utklingingen". Hva er det? Dette er da vel en selvmotsigelse? Utklinging er da vel forbundet med det motsatte av "sprut". "Sprut" passer vel bedre som beskrivelse ang. f.eks. ansatser og tempo/driv/fremdrift(?)

Absolutt vs. prisrelativ kvalitetsskala
Noen hifitidsskrifter har forsøkt å operere med en absolutt kvalitetsskala. Det medfører naturlig nok at nesten alle rimelige produkter får lav poengsum og at kun noen få meget dyre får de høyeste. Dette er på mange måter et fint system i den grad det er mulig å sette opp gode kriterier for og rangere slikt. Dessverre blir dog en del lesere forvirret av at alle rimelige produkter får (ganske) lave poengsummer.

Tyske stereoplay har et slikt poengsystem for "Klang" i tillegg til at de har poeng for pris/ytelse. Vi har tidligere også hatt det i Skandinavia.

De fleste hifitidsskrifter benytter vel i dag en (eksplisitt eller implisitt) prisrelativ kvalitetssskala som viser om produktet er godt eller dårlig i forhold til prisen. Dette er unektelig nyttig informasjon for de fleste. Vi trenger dog også å vite hvor mye bedre eller dårligere produktet er en et som koster x kroner mer eller mindre for å finne ut om pristillegget er verdt det. Det kan dessuten være vanskelig å vite om en 5-stjerners forsterker til kr. 10000 er bedre, like god eller dårligere enn f.eks. en 4-stjerners til kr. 12500. (NB. Se ovennevnte forbehold om rangeringskriterier og rangering).

Hva passer for hvem?
En god skribent kan skrive godt og opplysende om noe han egentlig ikke liker. Da kan han skrive noe á la:
"Dette er ikke et produkt for meg fordi ..., men det vil være en god kandidat for de som ønsker ..."

Dette er langt bedre enn kun å skrive at noe er godt eller dårlig (og forhåpentlig hvorfor).

Negativ informasjon
Et klokt hode skrev at han ofte syntes at de negative vurderingene var de beste fordi de som var negative til et produkt var mye bedre til å forklare hvorfor slik at han forstod det enn de som var positive. Han kunne så benytte informasjonen i de negative omtalene til å finne ut at dette produktet (allikevel/nettopp) ser ut til å være en utmerket kandidat for ham.

 

[CDWMcInSpots]

(Test)omtale av gamle klassikere

...................
Jeg er enig med Trompetnerd i at man neppe skal forvente at hifitidsskrifter tester eldre produkter som ikke lenger er i produksjon og salg. Det er flere gode/naturlige grunner til dét. Hvis man ønsker testomtaler av gamle produkter, må man nok lese gamle hifitidsskrifter.

Eller kjøpe HiFi News & Record Review
De har jevnlig tester og omtaler av gamle klassikere, og beskriver sammenlikning med nyere utstyr. Ganske lærerikt syns jeg.
Hi-Fi News
Alle disse har stått på trykk de senere årene.

Jeg forventer ikke at Fidelity har kapasitet og økonomi til dette.

Jeg er klar over at noen få tidsskrifter skriver om og endog tidvis tester gamle klassikere. Hi-Fi World har vel dette som et fast innslag(?) og skriver også en del om oppgraderingssett. T.o.m. Lyd & Bilde har hatt en fast side om gamle klassikere, men vel kun med en generell historiebeskrivelse.

Dessuten er flere av de britiske tidsskriftenes brevspalter meget informative og lærerike. Det samme gjelder brevspalten i svenske HiFi & Musik.

Hjemme-hos-besøkene er ofte en annen god kilde til slik informasjon.

Hi-Fi World har også hatt en fast liste med gode klassiske produkter. Tidligere alternerte den med en tilsvarende liste med produkter som er i produksjon og salg, men etterhvert publiserte de begge i hver utgave. Jeg har dog ikke fulgt med særlig grundig i år.

Det blir allikevel et lite omfang over dette i forhold til testomtalene av nye produkter. Man vil i de fleste tilfeller måtte vente forgjeves på slike testomtaler før man evt. kjøper brukt.

 

[CDWMcInSpots]

Forkorting av leserbrev

Mange hifitidsskrifter har meget gode leserbrevspalter, men Fidelitys leserbrevspalte er dessverre ofte en høyst underlig affære.

Det er vanlig praksis i norks presse at man kan forkorte innsendte leserbrev, men det er også vanlig praksis at man da forteller at leserbrevet er forkortet og gjerne også markerer hvor det har skjedd.

Dette har Fidelity dessverre ikke oppfattet. De forkorter leserbrev uten å fortelle at, enn si hvor det er gjort.

Jeg har også observert at Fidelity har forkortet leserbrev for så å svare på deler av leserbrevet som de hadde fjernet under forkortingen. Resultatet blir da høyst merksnodig for leserne.

 

[soa]

Forøvrig skriver Vadseth at Dart Zeel, Arc og Adyton har samme importør.. Frode har de to første , mens Geir T styrer det siste... At de to første er importert via Trøndelag og Adyton satt sammen i Trøndelag gjør vel at Vadseth har blunda litt...

Tror redaktør Vadset tenkte på DartZeel, ARC og Devialet i tilfellet du refererer til.

mvh

 

[CDWMcInSpots]

PFU og Vær Varsom-plakaten

Hvordan forholder Fidelity seg til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Vær Varsom-plakaten?

[Min uthevning]

Vedtekter for PFU
§ 1 Formål
Pressens Faglige Utvalg er opprettet av Norsk Presseforbund og har til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse (trykt presse, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn).

[...]

Kompetanseområdet for Pressens Faglige Utvalg omfatter i prinsippet alle massemedier.

Noen utdrag fra

Vær Varsom-plakaten
Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet.

Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

[...]

4. Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
[...]

 

[HCS]

Hvordan forholder Fidelity seg til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Vær Varsom-plakaten?

[Min uthevning]

Vedtekter for PFU
§ 1 Formål
Pressens Faglige Utvalg er opprettet av Norsk Presseforbund og har til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse (trykt presse, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn).

[...]

Kompetanseområdet for Pressens Faglige Utvalg omfatter i prinsippet alle massemedier.

Noen utdrag fra

Vær Varsom-plakaten
Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet.

Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

[...]

4. Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
[...]

Hva er poenget ditt CDW ? Hva vil du frem til og hva søker du å oppnå ?

 

[Guit]

Synes faktisk at Fidelity er ganske flinke til å beskrive lyden på produktene de tester uannsett hvilken linje de legger seg på i forhold til nøytralitet.
Fidelity synes jeg bør være et "feelgood" magasin noe de får til i stor grad. Å skape entusiasme får man ikke til ved å legge seg på "forskningsrapport-stilen".

Selv om for eks Vadseth skryter et produkt opp i skyene legger han igjen så mange signaturer på lydproduktet at det blir opp til leseren å tyde om det er noe for seg. Eventuelle kjøpere i de dyrere klassene må uannsett selvfølgelig låne å prøve hjemme selv.

Det finnes flere journalister der ute som skryter produkter opp i skyene uten egentlig å spre entusiasme og signatur på lyden, men etter min oppfatning skriver ikke de for Fidelity.

Jeg synes også Knut Vadseth er flink til og beskrive et produkts lydsignatur- Har vanligvis stemt med min oppfattelse av produktet Forstår ikke dem som mener noe annet. En annen ting er at det kan dukke opp et produkt som gjør at de må revurdere sin referanse. De foreldes etter hvert, sånn at de må vike plass for noe nytt og bedre. Jeg er mere kjeptisk over levrandørene av produktene, som til tider kan forlange en god test av sine produkter. Noe som kan føre til at de ikke låner ut produktene for test til fidelity. Det har hendt at ''utenlanske'' importører har syntest at Norske produkter har fått for god kritikk. Noe som gjør det veldig vanskelig for Fidelity's anmeldere. mvh. Guit

 

[CDWMcInSpots]

Leserbrev vs. forretningskorrespondanse

Fidelitys leserbrevspalte er som ovennevnt, dessverre ofte en høyst underlig affære.

Det som har forundret meg mest er at redaktøren ikke ser ut til å forstå hva som er forretningskorrespondanse og hva som er leserbrev.

Ifølge normal norsk presseskikk er leserbrev en del av det redaksjonelle innhold og følger de normale regler for dette. Mange publikasjoner har egne seksjoner for leserbrev og andre lignende bidrag som er sendt inn på innsenders initiativ og uten avtale med publikasjonen. Jeg oppfatter Fidelitys sider merket "Brev til Fidelity" som en slik seksjon.

Det er ikke normal praksis i norske massemedier å publisere forretningskorrespondanse mellom publikasjonen og abonenter og forretningspartnere i denne typen seksjoner. Det gjør Fidelity av en eller annen uforståelig grunn.

Daglig finnes det norske avisabonnenter som er misfornøyde med distribusjonen av avisen fordi den kommer for sent eller aldri, stusser på en faktura osv. De skriver da gjerne til avisen. En eller flere ansatte i avisen håndterer slike henvendelser som en privatsak mellom abonnenten og publikasjonen. Denne korrespondansen publiseres normalt aldri i avisen. Hvis avisen av en eller annen god grunn ønsket å offentliggjøre en slik sak fordi den var av interesse for mange av avisens abonnenter, ville avisen be abonnenten om uttrykkelig tillatelse før korrespondansen ble publisert og avisen ville skrive meget tydelig at publiseringen skjedde etter tillatelse fra abonnenten. Ofte vil publikasjonen isteden velge å skrive en generell artikkel eller notis om saken og/eller anonymisere informasjonen.

Store massemedier har egne avdelinger for slikt, men i små lokalaviser og tidsskrifter kan det godt være redaktøren selv som også håndterer slike administrative oppgaver. Det skal uansett antall involverte ansatte være klare skott mellom slik privat forretningskorrespondanse og leserbrev ment for offentliggjøring.

Jeg oppfatter dette som brudd på god presseskikk, forretningsskikk og folkeskikk.

Jeg vil tenke meg om ekstra grundig før jeg korresponderer direkte med Fidelity.

Eksempler
Abonnementskorrespondanse

• PDF-side 5/98: http://www.audiofidelity.no/comlete_mags/40.pdf
• PDF-side 6/97, tidsskriftsside 7: http://www.audiofidelity.no/comlete_mags/37.pdf
• PDF-side 5/97, tidsskriftsside 7: http://www.audiofidelity.no/comlete_mags/35.pdf

Forretningskorrespondanse

• PDF-side 10/96, tidsskriftsside 11: http://www.audiofidelity.no/comlete_mags/Fidelity43.pdf

 

[CDWMcInSpots]

Fidelitys forhold til PFU og Vær Varsom-plakaten

Hvordan forholder Fidelity seg til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Vær Varsom-plakaten?

[Min uthevning]

Vedtekter for PFU
§ 1 Formål
Pressens Faglige Utvalg er opprettet av Norsk Presseforbund og har til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse (trykt presse, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn).

[...]

Kompetanseområdet for Pressens Faglige Utvalg omfatter i prinsippet alle massemedier.

Noen utdrag fra

Vær Varsom-plakaten
Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet.

Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

[...]

4. Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
[...]

Hva er poenget ditt CDW ? Hva vil du frem til og hva søker du å oppnå ?

Jeg begynner med et saklig spørsmål som ethvert norsk massemedium raskt bør kunne besvare og heller ikke bør reagere på at blir stilt:
"Hvordan forholder Fidelity seg til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Vær Varsom-plakaten?"
De fleste massemedier gjør det v.h.a. informasjon og lenker på sine vevsider og gjerne også i papirutgaven.

Jeg stusser vel dessuten tidvis over en del av det som publiseres i Fidelity og måten det publiseres på.

Jeg er tilhenger av åpenhet, etterprøvbarhet, redelighet, dokumentasjon, o.l. som anses som gode idealer i mange sammenhenger. I dag tok jeg en rask titt på Vær Varsom-plakaten og fant bl.a. ovensiterte utdrag interessante.

Se også innlegg #83, #91 og #96.

 

[CDWMcInSpots]

Importørenes reaksjon på/forhold til testomtaler

[...]
Jeg er mere kjeptisk over levrandørene av produktene, som til tider kan forlange en god test av sine produkter. Noe som kan føre til at de ikke låner ut produktene for test til fidelity. Det har hendt at ''utenlanske'' importører har syntest at Norske produkter har fått for god kritikk. Noe som gjør det veldig vanskelig for Fidelity's anmeldere. mvh. Guit

Jeg sitter etterhvert med en følelse av at norske importører (og produsenter) reagerer omtrent slik på/i forhold til testomtaler:

Hvis testomtalen ikke er fullt så god som de ønsker, kritiserer og trekker de i tvil tidsskriftet, skribenten, testutstyret, rommet, testmetoden, benyttet tid, innspilling, benyttede fonogrammer, musikksmak, hørsel, osv. osv.

Hvis testomtalen er så god eller bedre enn de håpte, benyttes den over en lav sko i annonsering og annen markedsføring.

For noen måneder siden sa jeg dette til en ansatt hos en norsk importør. Han kjente seg smilende igjen i beskrivelsen.

 

[HCS]

Hvordan forholder Fidelity seg til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Vær Varsom-plakaten?

[Min uthevning]

Vedtekter for PFU
§ 1 Formål
Pressens Faglige Utvalg er opprettet av Norsk Presseforbund og har til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse (trykt presse, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn).

[...]

Kompetanseområdet for Pressens Faglige Utvalg omfatter i prinsippet alle massemedier.

Noen utdrag fra

Vær Varsom-plakaten
Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)

Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet.

Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

[...]

4. Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
[...]

Hva er poenget ditt CDW ? Hva vil du frem til og hva søker du å oppnå ?

Jeg begynner med et saklig spørsmål som ethvert norsk massemedium raskt bør kunne besvare og heller ikke bør reagere på at blir stilt:
"Hvordan forholder Fidelity seg til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Vær Varsom-plakaten?"
De fleste massemedier gjør det v.h.a. informasjon og lenker på sine vevsider og gjerne også i papirutgaven.

Jeg stusser vel dessuten tidvis over en del av det som publiseres i Fidelity og måten det publiseres på.

Jeg er tilhenger av åpenhet, etterprøvbarhet, redelighet, dokumentasjon, o.l. som anses som gode idealer i mange sammenhenger. I dag tok jeg en rask titt på Vær Varsom-plakaten og fant bl.a. ovensiterte utdrag interessante.

Se også innlegg #83, #91 og #96.

Hvorfor tar du det da ikke direkte med Vadset , med beskjed om at det du skriver ikke skal publiseres ?

" Jeg er tilhenger av åpenhet, etterprøvbarhet, redelighet, dokumentasjon," - sier du at Fidelity ikke innehar de ting du her nevner ? Jeg bare spørr, for du fremstår litt surmaget selv for å si det pent...

 

[clevortrever]

Har akkurat lest testen av Naim SuperUniti. Tatt i betrakning at hifi skribenter pleier å overdrive, så synes jeg den var bra. Men slike ord og uttrykk som fortryllende naturlige lydsignatur, særdeles presise gjengivelsen, fortreffelig holografi og transparens, yttters solid fundament, vaskeekte følelse av high-end blir for meg overdrevet.

Jeg er enig at det er et no nonsense musikkanlegg. Jeg synes den er absolutt god uten noen klare negative parametre. I forhold til Sugden kommer den til kort. På absolutt alle parametre, utklingning, transparens, transienter og særlig på engasjement og drama. Mitt spørsmål til Fidelity blir da: Hvilke ord og uttrykk ville dere brukt for Sugden tatt i betrakning hvilke store forskjeller dere rapportere mellom kabler for forskjellene opp til Sugden er betydelige. Til tross for høyere pris så står det ikke i proporsjon, deres overdrevne språkbruk. Alt for å underholde? Eller alt for å tilfredstille den som gir dere produktene? Etter min mening er ikke Naimen så veldig god på transparens, men det bør vel ikke nevnes?

Selvfølgelig promoterer Fidelity hifi, Lyngen. Hva i himmelens navn skulle vi ellers ha gjort?

Hva med litt mer nøkternhet og litt mindre overdrivelser? Er det ille å kunne ha ønsket meg det? Vil dere ikke ha kritiske spørsmål som hva slagt utrykk dere bruker om produker som er klar bedre enn "fantastisk"? Jeg synes dere skribenter er veldig lite åpne for kritikk dessverre.

At vi overdriver er jo din påstand, Lyngen. Du synes vi, og i dette tilfelle Jan Myhrvold, overdriver. Er nå det så konstruktiv kritikk, egentlig?
[...]

Uten å legge meg oppi produkt A vs. produkt B, eller debattant A vs. debattant B for den del:

Jeg er veldig enig med Lyngen når det gjelder språkføringen i Fidelity. Fidelityspråket er nesten oppe på 'loudness war'-nivå. Nyansering og differensiering er helt klart en mangelvare, kanskje spesielt hos redaktøren selv. Dette er en av grunnene til at jeg så helhjertet ønsker Arve Åheim velkommen. Dette er en av grunnene til at jeg savner Tore Dag Nilsen, Petter Dale, og Stein Arne Nistad og Gunnar Brekke som alle skriver 'på tok' for lite etter min smak.

Mulig det er på leseferdighetene mine at det butter? Jeg klarer i hvert fall knapt å lese nyanser inn i kvalitetsvurderingene. Klangbalanse/signatur, absolutt. Men sjelden en vurdering som sier noe fornuftig om hvordan produktet konkurrerer i sitt prissegment. Det mener jeg er en vesentlig svakhet.

Et eksempel, forresten: I siste nummer testes noen Elachøyttalere, her er det et par kritiske bemerkninger. Relatert til den generelle språkføringen lurer jeg nesten på om dette er en skjult 'slakt'. Er det det?

Som en sammenligning vier mitt favorittmagasin mange ord til direkte og utvetydig beskrivelse av negative sider ved et produkt, samtidig kan produktet gå ut blant de beste i en større gruppetest. Jeg finner mer matnyttig informasjon i en sånn stil.

Lyngen og Zomby har absolutt et poeng. Fidelity er et blad med store, høylytte ord. Skribentene, (og kanskje særlig Vadseth?) har en lei tendens til å "ta'n helt ut".
I "dagens" blad kan vi lese om hvor fantastisk mye bedre forsterker X er "på nesten alle parametere" og går vi sånn ca. 50 nr. tilbake kan vi lese at forsterker Y også er fantastisk mye bedre. Da er spørsmålet, er "dagens" forsterkere bedre enn virkligheten, eller var 90-tallets rett og slett elendige? Det hadde vært en fordel for både Fidelity og leserne om skribentene tok innover seg at forskjellene tross alt er små (og ikke alltid til det bedre).
Derfor er det så forfriskende å lese artikkelen til Arve, den viser at det er mulig å skrive lavmælt, informativt og underholdene uten å måtte brøle ut superlativer.

Arve's artikkel var meget god...
[...]
Men bladet er lesverdig det. At Lyngen sutrer over språk samt at han han har gjort bomkjøp pga bladet er forsåvidt intr. Hvilken linje språkmessig skulle bladet lagt seg på ? Kom gjerne med konkrete eksempler. Evt levere forslag til tekst selv, tipper Vadseth og co ville bare blitt glade for det.. For meg er bladet underholdning i en traust hverdag og ikke noe forbrukermagasin som forteller meg eksakt hvilke produkter jeg burde gå etter...

Jeg var litt i tvil om siteringsomfanget, men velger å gjøre det slik. Da er neppe noen personer eller poenger glemt.

Lyngen m.fl. har noen gode poenger ang. språk og og informasjonsinnhold. Sammenligningen med lydstyrkekrig var faktisk meget god.

Språkblomster
Jeg leste deler av Fidelity nr. 57 på lørdag. Jeg tror det var i testomtalen av Naim SuperUniti at jeg fant en formulering á la "sprut i utklingingen". Hva er det? Dette er da vel en selvmotsigelse? Utklinging er da vel forbundet med det motsatte av "sprut". "Sprut" passer vel bedre som beskrivelse ang. f.eks. ansatser og tempo/driv/fremdrift(?)

Absolutt vs. prisrelativ kvalitetsskala
Noen hifitidsskrifter har forsøkt å operere med en absolutt kvalitetsskala. Det medfører naturlig nok at nesten alle rimelige produkter får lav poengsum og at kun noen få meget dyre får de høyeste. Dette er på mange måter et fint system i den grad det er mulig å sette opp gode kriterier for og rangere slikt. Dessverre blir dog en del lesere forvirret av at alle rimelige produkter får (ganske) lave poengsummer.

Tyske stereoplay har et slikt poengsystem for "Klang" i tillegg til at de har poeng for pris/ytelse. Vi har tidligere også hatt det i Skandinavia.

De fleste hifitidsskrifter benytter vel i dag en (eksplisitt eller implisitt) prisrelativ kvalitetssskala som viser om produktet er godt eller dårlig i forhold til prisen. Dette er unektelig nyttig informasjon for de fleste. Vi trenger dog også å vite hvor mye bedre eller dårligere produktet er en et som koster x kroner mer eller mindre for å finne ut om pristillegget er verdt det. Det kan dessuten være vanskelig å vite om en 5-stjerners forsterker til kr. 10000 er bedre, like god eller dårligere enn f.eks. en 4-stjerners til kr. 12500. (NB. Se ovennevnte forbehold om rangeringskriterier og rangering).

Hva passer for hvem?
En god skribent kan skrive godt og opplysende om noe han egentlig ikke liker. Da kan han skrive noe á la:
"Dette er ikke et produkt for meg fordi ..., men det vil være en god kandidat for de som ønsker ..."

Dette er langt bedre enn kun å skrive at noe er godt eller dårlig (og forhåpentlig hvorfor).

Negativ informasjon
Et klokt hode skrev at han ofte syntes at de negative vurderingene var de beste fordi de som var negative til et produkt var mye bedre til å forklare hvorfor slik at han forstod det enn de som var positive. Han kunne så benytte informasjonen i de negative omtalene til å finne ut at dette produktet (allikevel/nettopp) ser ut til å være en utmerket kandidat for ham.

Har jeg virkelig benyttet de påståtte fraser i min omtale av SuperUniti - "sprut i utklingingen" ? Det kan jeg i tifelle ikke selv erindre, men skal finlese artikkelen når jeg kommer hjem!

 

[CDWMcInSpots]

Fidelitys forhold til publisering og normal presseskikk

[...]
Jeg begynner med et saklig spørsmål som ethvert norsk massemedium raskt bør kunne besvare og heller ikke bør reagere på at blir stilt:
"Hvordan forholder Fidelity seg til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Vær Varsom-plakaten?"
De fleste massemedier gjør det v.h.a. informasjon og lenker på sine vevsider og gjerne også i papirutgaven.

Jeg stusser vel dessuten tidvis over en del av det som publiseres i Fidelity og måten det publiseres på.

Jeg er tilhenger av åpenhet, etterprøvbarhet, redelighet, dokumentasjon, o.l. som anses som gode idealer i mange sammenhenger. I dag tok jeg en rask titt på Vær Varsom-plakaten og fant bl.a. ovensiterte utdrag interessante.

Se også innlegg #83, #91 og #96.

Hvorfor tar du det da ikke direkte med Vadset , med beskjed om at det du skriver ikke skal publiseres ?

" Jeg er tilhenger av åpenhet, etterprøvbarhet, redelighet, dokumentasjon," - sier du at Fidelity ikke innehar de ting du her nevner ? Jeg bare spørr, for du fremstår litt surmaget selv for å si det pent...

Jeg kan forstå at det kan fremstå slik.

Jeg har dann og vann gått og stusset og tenkt på dette over ganske lang tid.

Hvorfor tar du det da ikke direkte med Vadset , med beskjed om at det du skriver ikke skal publiseres ?

[...]
Jeg oppfatter dette som brudd på god presseskikk, forretningsskikk og folkeskikk.

Jeg vil tenke meg om ekstra grundig før jeg korresponderer direkte med Fidelity.
[...]

Hvis du leser seksjonen "Brev til Fidelity" i noen utgaver av Fidelity, vil du ganske raskt finne eksempler på at Vadseth heller ikke respekterer slike ønsker.

Vadseths i beste fall slumsete holdning til hva man bør publisere, hva som ikke er ment for publisering og hvordan man publiserer skremmer meg som ovenskrevet. Det kan virke som om han kan finne på å (radbrekke og) publisere hva som helst som dumper ned i Fidelitys (e-)postkasse. Det frister derfor faktisk ikke å skrive til ham.

 

[CDWMcInSpots]

Språkblomst á la "sprut i utklingingen"

[Mange sitater]

[...]

Lyngen m.fl. har noen gode poenger ang. språk og og informasjonsinnhold. Sammenligningen med lydstyrkekrig var faktisk meget god.

Språkblomster
Jeg leste deler av Fidelity nr. 57 på lørdag. Jeg tror det var i testomtalen av Naim SuperUniti at jeg fant en formulering á la "sprut i utklingingen". Hva er det? Dette er da vel en selvmotsigelse? Utklinging er da vel forbundet med det motsatte av "sprut". "Sprut" passer vel bedre som beskrivelse ang. f.eks. ansatser og tempo/driv/fremdrift(?)

[...]

Har jeg virkelig benyttet de påståtte fraser i min omtale av SuperUniti - "sprut i utklingingen" ? Det kan jeg i tifelle ikke selv erindre, men skal finlese artikkelen når jeg kommer hjem!

Legg dog merke til hukommelsesforbeholdet mitt. Jeg skal dobbelsjekke senere i kveld, både ang. formulering og plassering.

Jeg husker dog at jeg stusset på nettopp denne formuleringen ansporet av Lyngens språkanker før helgen. Formuleringene på hver side av den var OK, men denne var pussig.

 

[Loevhagen]

På side 38, midterste kollonne og helt øverst står det "...elegant utklinging uten skarpe kanter."

 

[ottone]

På side 38, midterste kollonne og helt øverst står det "...elegant utklinging uten skarpe kanter."

Det står det. Og det stemmer med min opplevelse av boksen. Hele omtalen er velskrevet, og formuleringene er nyanserte på en måte som gjør at jeg får inntrykk av at skribenten har lyttet godt og mener det han skriver. Kanskje jeg er litt lettlurt, men i så fall liker jeg det sånn. Betaler for det også.

Det er festilig å se den fargerike forsamlingen av lesere det fine bladet har. Noen leser det som fanden leser bibelen, andre leser knapt i det hele tatt. Andre igjen skriver mer enn de leser. Et slikt mangfold kan ikke være annet enn berikende.

 

[CDWMcInSpots]

Språkblomsten "sprut i utklingingen"

[Mange sitater]

[...]

Lyngen m.fl. har noen gode poenger ang. språk og og informasjonsinnhold. Sammenligningen med lydstyrkekrig var faktisk meget god.

Språkblomster
Jeg leste deler av Fidelity nr. 57 på lørdag. Jeg tror det var i testomtalen av Naim SuperUniti at jeg fant en formulering á la "sprut i utklingingen". Hva er det? Dette er da vel en selvmotsigelse? Utklinging er da vel forbundet med det motsatte av "sprut". "Sprut" passer vel bedre som beskrivelse ang. f.eks. ansatser og tempo/driv/fremdrift(?)

[...]

Har jeg virkelig benyttet de påståtte fraser i min omtale av SuperUniti - "sprut i utklingingen" ? Det kan jeg i tifelle ikke selv erindre, men skal finlese artikkelen når jeg kommer hjem!

Legg dog merke til hukommelsesforbeholdet mitt. Jeg skal dobbelsjekke senere i kveld, både ang. formulering og plassering.

Jeg husker dog at jeg stusset på nettopp denne formuleringen ansporet av Lyngens språkanker før helgen. Formuleringene på hver side av den var OK, men denne var pussig.

Jeg har nå dobbelsjekket:

Sitatet var korrekt, artikkelen (og dermed implisitt forfatteren) var gal (språkblomsten er uthevet av meg):

• Artikkel: "Sec. op. Devialet D-Premier: Komplett elektronikk"
• Forfatter: Knut Vadseth
• Side: 27
• Spalte: 3
• Linje: 9
• Sitat: "Det jeg imidlertid kan savne, er litt mer sprut i utklingingen og frasparket i dypbassen."

 

[TrompetN]

[Mange sitater]

[...]

Lyngen m.fl. har noen gode poenger ang. språk og og informasjonsinnhold. Sammenligningen med lydstyrkekrig var faktisk meget god.

Språkblomster
Jeg leste deler av Fidelity nr. 57 på lørdag. Jeg tror det var i testomtalen av Naim SuperUniti at jeg fant en formulering á la "sprut i utklingingen". Hva er det? Dette er da vel en selvmotsigelse? Utklinging er da vel forbundet med det motsatte av "sprut". "Sprut" passer vel bedre som beskrivelse ang. f.eks. ansatser og tempo/driv/fremdrift(?)

[...]

Har jeg virkelig benyttet de påståtte fraser i min omtale av SuperUniti - "sprut i utklingingen" ? Det kan jeg i tifelle ikke selv erindre, men skal finlese artikkelen når jeg kommer hjem!

Legg dog merke til hukommelsesforbeholdet mitt. Jeg skal dobbelsjekke senere i kveld, både ang. formulering og plassering.

Jeg husker dog at jeg stusset på nettopp denne formuleringen ansporet av Lyngens språkanker før helgen. Formuleringene på hver side av den var OK, men denne var pussig.

Jeg har nå dobbelsjekket:

Sitatet var korrekt, artikkelen (og dermed implisitt forfatteren) var gal (språkblomsten er uthevet av meg):

• Artikkel: "Sec. op. Devialet D-Premier: Komplett elektronikk"
• Forfatter: Knut Vadseth
• Side: 27
• Spalte: 3
• Linje: 9
• Sitat: "Det jeg imidlertid kan savne, er litt mer sprut i utklingingen og frasparket i dypbassen."

Leser "sprut i utklingningen" som åpenhet og energi i utklingningen.
Akkurat som å streve etter en overtonerik og energisk decrescendo innen utøving av musikk. Det skiller klinten fra hveten mellom musikere hvertfall.

 

[CDWMcInSpots]

Hva menes med "sprut i utklingningen"

[...]
Leser "sprut i utklingningen" som åpenhet og energi i utklingningen.
Akkurat som å streve etter en overtonerik og energisk decrescendo innen utøving av musikk. Det skiller klinten fra hveten mellom musikere hvertfall.

Takk. Det hadde visst ikke jeg fantasi til.

Hvis du har rett i din antagelse:

Er det ikke da bedre å skrive noe á la "åpen og rik/klangrik/energirik"?

Er en "energisk decrescendo" et motstykke til en "daff/slapp"? At man "står på" i decrescendoen istedenfor kun å "slippe luften ut av ballongen"?

 

[CDWMcInSpots]

Utklinging vs. decrescendo

[...]
Leser "sprut i utklingningen" som åpenhet og energi i utklingningen.
Akkurat som å streve etter en overtonerik og energisk decrescendo innen utøving av musikk. Det skiller klinten fra hveten mellom musikere hvertfall.

Jeg tenkte litt mer på dette etter mitt innlegg #107.

Det er mulig at vi tenker/skriver forbi hverandre, men i min begrepsverden er ikke utklinging og decrescendo nødvendigvis det samme.

Utklinging
Et lett forståelig, nærmest klassisk eksempel:
Slå ett slag på en åpen triangel og la tonen klinge til den dør ut av seg selv uten demping. Dette er samtidig en implisitt decrescendo. Er det mulig med "sprut i utklingningen" i dette tilfellet?

Jeg forbinder vel utklinging med enkelttoner eller akkorder fra et enkeltinstrument eller et ensemble.

Decrescendo

Crescendo og decrescendo

Decrescendo betyr å spille gradvis svakere, gjerne over en serie med mange toner/noter. Det kan involvere en eller flere utøvere.

Jeg teker ikke på en decrescendo over et lengre toneløp som utklinging. På en fløyte kan man spille en trille og på en skarptromme kan man spille en virvel med decrescendo. I disse tilfellene er det ikke snakk om en gradvis utdøende tone eller akkord, men isteden en serie "toner" med, i dette tilfellet, gradvis avtagende lydstyrke (som når som helst kan snus til en crescendo).

 

[TrompetN]

[...]
Leser "sprut i utklingningen" som åpenhet og energi i utklingningen.
Akkurat som å streve etter en overtonerik og energisk decrescendo innen utøving av musikk. Det skiller klinten fra hveten mellom musikere hvertfall.

Jeg tenkte litt mer på dette etter mitt innlegg #107.

Det er mulig at vi tenker/skriver forbi hverandre, men i min begrepsverden er ikke utklinging og decrescendo nødvendigvis det samme.

Utklinging
Et lett forståelig, nærmest klassisk eksempel:
Slå ett slag på en åpen triangel og la tonen klinge til den dør ut av seg selv uten demping. Dette er samtidig en implisitt decrescendo. Er det mulig med "sprut i utklingningen" i dette tilfellet?

Jeg forbinder vel utklinging med enkelttoner eller akkorder fra et enkeltinstrument eller et ensemble.

Takk for at du prøver å forstå!
Eksemplet ditt med triangel er bedre enn mitt. Hvis vi tar utgangspunkt i selve instrumentet triangele, så vil et dårlig triangel være mattere eller mindre homogent enn et godt triangel i utklingningen.
Slik vil det vel være på de fleste slagverksinstrumenter at de beholder rikheten i klangen helt inn i ingenting. Tror muligens er det journalisten mener han savner ved formidlingen til forsterkeren?!

Ellers så er det det samme når vi "slipper" tonene på andre instrumenter også og kan sammenliknes med en perfekt decrescendo i fort-film. Din definisjon av decrescendo er selvfølgelig helt riktig. Jeg trodde bare det ville være enklere å forstå hvis jeg skrev det på den måten.

Kanskje det motsatte av "sprut i utklingningen" være "matt i utklingningen" som når man spiller på mindre gode instrumenter for eksempel barne-xylofon.

 

[CDWMcInSpots]

(Slagverk)instrumenters utklinging/(etter)klang

[...]
Leser "sprut i utklingningen" som åpenhet og energi i utklingningen.
Akkurat som å streve etter en overtonerik og energisk decrescendo innen utøving av musikk. Det skiller klinten fra hveten mellom musikere hvertfall.

Jeg tenkte litt mer på dette etter mitt innlegg #107.

Det er mulig at vi tenker/skriver forbi hverandre, men i min begrepsverden er ikke utklinging og decrescendo nødvendigvis det samme.

Utklinging
Et lett forståelig, nærmest klassisk eksempel:
Slå ett slag på en åpen triangel og la tonen klinge til den dør ut av seg selv uten demping. Dette er samtidig en implisitt decrescendo. Er det mulig med "sprut i utklingningen" i dette tilfellet?

Jeg forbinder vel utklinging med enkelttoner eller akkorder fra et enkeltinstrument eller et ensemble.

Takk for at du prøver å forstå!

Det er vel noe av meningen med deltagelse på HFS? Noen ganger hjelper man noen, andre ganger lærer man noe enten ved ren observasjon/lesning eller ved å mer aktivt spørre, noen ganger ved å tenke høyt sammen.

Eksemplet ditt med triangel er bedre enn mitt. Hvis vi tar utgangspunkt i selve instrumentet triangele, så vil et dårlig triangel være mattere eller mindre homogent enn et godt triangel i utklingningen.
Slik vil det vel være på de fleste slagverksinstrumenter at de beholder rikheten i klangen helt inn i ingenting. Tror muligens er det journalisten mener han savner ved formidlingen til forsterkeren?!

Ellers så er det det samme når vi "slipper" tonene på andre instrumenter også og kan sammenliknes med en perfekt decrescendo i fort-film. Din definisjon av decrescendo er selvfølgelig helt riktig. Jeg trodde bare det ville være enklere å forstå hvis jeg skrev det på den måten.

Kanskje det motsatte av "sprut i utklingningen" være "matt i utklingningen" som når man spiller på mindre gode instrumenter for eksempel barne-xylofon.

Da jeg leste ditt svar begynte jeg straks å tenke på bl.a. kirkeklokker. Det er kanskje mer kjent/opplagt for mange at disse er av varierende kvalitet enn triangler. Det kan faktisk være en opplevelse å sitte oppe i klokketårnet rett ved siden av klokken når man selv slår på den med klokkependelen istedenfor å stå nede med tau eller (nymotens) strømbryter. Da er man på flere måter (meget) fysisk tilstede ved lydtilblivelsen. Hørselvern er obligatorisk verneutstyr.

Symbaler har vært med i bakhodet hele tiden. Med en stor stativmontert symbal og to klubber kan man spille en nærmest endeløs, kontinuerlig bølgeserie av alternerende crescendi og decrescendi.

Det er vel ofte flere egenskaper som er forbundet med gode vs. dårlige klangslaginstrumenter inkl.:

• (Ofte) lang vs. kort utklingings-/(etter)klangtid
• Rik vs. fattig/matt klang

Denne forskjellen finner man også på andre gjenstander som kan benyttes til slike forsøk. Noen metallgjenstander er mye dødere enn andre som har lang og rik utklinging. Hvilke gjenstander snakker vi om? Alt fra dørhåndtak, kjeler og blankverktøy til rekkverk, skulpturer og skipssider.

Slik vil det vel være på de fleste slagverksinstrumenter at de beholder rikheten i klangen helt inn i ingenting. Tror muligens er det journalisten mener han savner ved formidlingen til forsterkeren?!
[...]
Kanskje det motsatte av "sprut i utklingningen" være "matt i utklingningen" som når man spiller på mindre gode instrumenter for eksempel barne-xylofon.

I innlegg #107 skrev jeg:

Hvis du har rett i din antagelse:

Er det ikke da bedre å skrive noe á la "åpen og rik/klangrik/energirik"?

Jeg heller i retning av at det da er riktigere å skrive om lang klangtid og rik (etter)klang. Det lugger fremdeles (ganske stygt) med "sprut i utklingningen".

Vi bør også huske på at ikke alle instrumenter skal ha lang utklingingstid. En kræsjsymbal skal vel ha ganske kort utklingingstid i forhold til en ride(?) Det er alltid en fare for at hififolk og -produsenter ender opp med "larger than life" som f.eks. en kræsjsymbal med meget lang utklingingstid. Det er jo faktisk galt.

 

[TrompetN]

[...]
Leser "sprut i utklingningen" som åpenhet og energi i utklingningen.
Akkurat som å streve etter en overtonerik og energisk decrescendo innen utøving av musikk. Det skiller klinten fra hveten mellom musikere hvertfall.

Jeg tenkte litt mer på dette etter mitt innlegg #107.

Det er mulig at vi tenker/skriver forbi hverandre, men i min begrepsverden er ikke utklinging og decrescendo nødvendigvis det samme.

Utklinging
Et lett forståelig, nærmest klassisk eksempel:
Slå ett slag på en åpen triangel og la tonen klinge til den dør ut av seg selv uten demping. Dette er samtidig en implisitt decrescendo. Er det mulig med "sprut i utklingningen" i dette tilfellet?

Jeg forbinder vel utklinging med enkelttoner eller akkorder fra et enkeltinstrument eller et ensemble.

Takk for at du prøver å forstå!

Det er vel noe av meningen med deltagelse på HFS? Noen ganger hjelper man noen, andre ganger lærer man noe enten ved ren observasjon/lesning eller ved å mer aktivt spørre, noen ganger ved å tenke høyt sammen.

Jeg heller i retning av at det da er riktigere å skrive om lang klangtid og rik (etter)klang. Det lugger fremdeles (ganske stygt) med "sprut i utklingningen"

Når det gjelder meningen med deltakelse på HFS så synes jeg det er et godt eksempel til etterfølgelse.
Selv om "sprut i utklingningen" kanskje ikke er en god beskrivelse på det vi nå diskuterer (om vi har forstått det rett da) , så synes jeg kanskje ikke "lang klangtid" eller "rik etterklang" er bedre. Ved rik etterklang tenker man fort på etterklang i rommet. Lang klangtid er kanskje ikke treffende på uklingningen ved korte toner?

Når det er sagt, så lurer jeg på om rørforsterkeres gode evne til god utklingning har en sammenheng med harmonisk forvrengning som kan gi en fyldigere overtonestruktur som muligens gjør at utklingningen høres fyldigere ut. Samme det kanskje, så lenge det låter bra.

Generelt tipper jeg at slike utklingningsegenskaper viser seg ganske tydelig ved sammenligning av forskjellige komponenter ved samme musikk. Da spiller det mindre rolle om det er krasj eller ride symbal kanskje? (selv om observasjonene er rett)

 

[CDWMcInSpots]

Klang, utklinging m.m.

[...]

[...]
Jeg heller i retning av at det da er riktigere å skrive om lang klangtid og rik (etter)klang. Det lugger fremdeles (ganske stygt) med "sprut i utklingningen"

[...]
Selv om "sprut i utklingningen" kanskje ikke er en god beskrivelse på det vi nå diskuterer (om vi har forstått det rett da) , så synes jeg kanskje ikke "lang klangtid" eller "rik etterklang" er bedre. Ved rik etterklang tenker man fort på etterklang i rommet.

Ja, rom har sine egne etterklangegenskaper. Det er stor forskjell på Nidarosdomen og en fylt skåle.

Dessuten har vi samspillet mellom rom og lydprodusent. Min stemme er så dyp at jeg treffer egenresonansen til standard betongbusskur som avbildet ovenfor og andre små betongrom under vanlig tale. De fleste menn klarer det ikke selv når de aktivt forsøker.

Det er vel allikevel ikke noe galt i å hevde at både rom, instrumenter og andre gjenstander (som nevnt i innlegg #110) kan ha rik etterklang eller evt. rik klang under utklinging (dog kanskje et litt tungt begrep). Dette kan da vel knapt sies å kun gjelde rom? Det finnes åpenbart bronse og messing med både gode og dårlige klangegenskaper. Ditto for bl.a. rom.

Lang klangtid er kanskje ikke treffende på uklingningen ved korte toner?

En del instrumenter kan vel kun produsere korte toner ved en form for hemming(?) Dette kan f.eks. være demping eller en form for avbrytelse. Triangel må dempes. Det gjør man også med pauker. Gitarstrenger kan enten dempes, eller man kan avbryte med en ny tone. Det siste kan man i og for seg antagelig gjøre med de fleste instrumenter.

Noen instrumenter er vel derimot laget for å ha (relativt) kort utklinging, f.eks. kræsjsymbal, kastanjetter, claves og güiro.

Når det er sagt, så lurer jeg på om rørforsterkeres gode evne til god utklingning har en sammenheng med harmonisk forvrengning som kan gi en fyldigere overtonestruktur som muligens gjør at utklingningen høres fyldigere ut. Samme det kanskje, så lenge det låter bra.

Kan det da tenkes at vi nærmer oss "larger than life" á la Hollywood? Realistisk? Nei - men gysla gromt.

Generelt tipper jeg at slike utklingningsegenskaper viser seg ganske tydelig ved sammenligning av forskjellige komponenter ved samme musikk. Da spiller det mindre rolle om det er krasj eller ride symbal kanskje? (selv om observasjonene er rett)

Igjen går tankene mine til faren for "larger than life". Vi var nylig inne på dette fenomenet i lydstyrkekrigtråden der jeg likte følgende spesielt godt:

Når så du sist en plateutgivelse som fikk skussmål for å låte naturlig «trangt» ?

hentet fra:

den litt "audiofile" sounden hvor vokalisten er enormt stor og det høres ut som om drøvelen hennes henger og vibrerer rett foran fjeset på deg (tenk Sara K på Stockfisch Records) er kraftig komprimert. Jeg tror de har prøvd på noe sånt, og det er vel et artistisk valg man kan gjøre,

Asbjørn er forøvrig med dette inne på et interessant poeng om hvor realistiske opptak og avspillinger av dem ofte er. Hollywood har en lang tradisjon for "larger than life", og lyd- og hifibransjen er kanskje ikke helt fri den heller.

I helgen hørte jeg på diverse musikk med flere hodetelefoner. Alle gav bredde, men dybden varierte en god del. Dette er da også et område der høyttaleroppsett med romslig plass kan gi langt mere.
...

Dette mener jeg er viktig for å forstå «audiofile abnormaliteter» (merk hermetegn). «Super natural» selger, både mht «audiofile» musikkutgivelser og når det gjelder fint hifiutstyr. Litt flere detaljer, litt breiere, litt høyere og litt dypere ... stort sett større. Når så du sist en plateutgivelse som fikk skussmål for å låte naturlig «trangt» ? Tilsvarende for hifiutstyr - breiere er «bedre» ... forutsatt at det ikke blir et «hull» på midten. Det er noen «normer» i vurderingene av «bedre» som ikke alltid henger på greip.

Det aktualiserer også et annet poeng jeg tidvis tenker på:
Hvis en forskjell kun er detekterbar ved A/B-sammenligning, er den så liten at den neppe har praktisk betydning. Andre faktorer er antagelig (langt) viktigere.

 

[Kaare G. Opsahl]

[...]
Jeg er mere kjeptisk over levrandørene av produktene, som til tider kan forlange en god test av sine produkter. Noe som kan føre til at de ikke låner ut produktene for test til fidelity. Det har hendt at ''utenlanske'' importører har syntest at Norske produkter har fått for god kritikk. Noe som gjør det veldig vanskelig for Fidelity's anmeldere. mvh. Guit

Jeg sitter etterhvert med en følelse av at norske importører (og produsenter) reagerer omtrent slik på/i forhold til testomtaler:

Hvis testomtalen ikke er fullt så god som de ønsker, kritiserer og trekker de i tvil tidsskriftet, skribenten, testutstyret, rommet, testmetoden, benyttet tid, innspilling, benyttede fonogrammer, musikksmak, hørsel, osv. osv.

Hvis testomtalen er så god eller bedre enn de håpte, benyttes den over en lav sko i annonsering og annen markedsføring.

For noen måneder siden sa jeg dette til en ansatt hos en norsk importør. Han kjente seg smilende igjen i beskrivelsen.

det gjelder alle former for anmeldelser være seg for.eks musikk, film eller forbrukerelektronikk.

 

[leser1]

I et (selvutnevnt) magasin for seriøs HiFi og med en leder som er bekymret for den seriøse produsents fremtid i bansjen, bør det være et minimum forlangt at journalistene klarer å stave navnet på et plateselskap riktig.
Stockfisch med c, takk. Ref. Bildetekst side 45 og 46.

Ellers var det mange spennende produkter som er omtalt og bare den korte artikkelen til Egil Erlandsen (s.7) er nesten verdt de 119 kronene bladet koster i løssalg.

 

[clevortrever]

I et (selvutnevnt) magasin for seriøs HiFi og med en leder som er bekymret for den seriøse produsents fremtid i bansjen, bør det være et minimum forlangt at journalistene klarer å stave navnet på et plateselskap riktig.
Stockfisch med c, takk. Ref. Bildetekst side 45 og 46.

Ellers var det mange spennende produkter som er omtalt og bare den korte artikkelen til Egil Erlandsen (s.7) er nesten verdt de 119 kronene bladet koster i løssalg.

takk - tar selvkritikk på den. var nok litt vel rask gjennom autokorrekturen!

 

[Nusse]

Etter å ha lest siste del av denne tråden, kanskje særlig CDWMcInSpots utlegninger må jeg si at det er rart det er noen som gidder å drive den risikosporten det er å utgi HiFi blader.
Jeg syntes faktisk at siste Fidelity var riktig bra jeg. Jeg hever meg glatt over enkelte skrivefeil og språkblomster.

 

[H.R]

Etter å ha lest siste del av denne tråden, kanskje særlig CDWMcInSpots utlegninger må jeg si at det er rart det er noen som gidder å drive den risikosporten det er å utgi HiFi blader.
Jeg syntes faktisk at siste Fidelity var riktig bra jeg. Jeg hever meg glatt over enkelte skrivefeil og språkblomster.

Du vet, det er ikke alle som klarer å forstå innholdet dersom det er en skrivefeil eller to...Det er jo viktig å ta hensyn til dem også.

 

[sorgenfri]

Sitter nå med et gjennomlest Fidelity 57. Det som slår meg, er "feiden" mellom Vadseth og Geir Tømmervik- den har vel pågått ihvertfall 5 år, og nå er den tydligvis over.
Med det resultat at Oslo Hifi Center har en dobbel annonse i bladet, og Vadseth Skamroser produktene til OHC..

Det slo meg mens jeg leste dette, at Fidelity er nedgradert til en dyr brosjyre..

 

[impulse]

Dyr brosjyre? Javel?? Er du brydd med å utdype det du insinuerer her?

 

[sorgenfri]

Dyr brosjyre? Javel?? Er du brydd med å utdype det du insinuerer her?

Kom ikke det ganske godt frem?

I samme nummer som stridsøksen blir begravd, får OHC referanse tittelen, og OHC betaler dette med å sette inn en kjempe annonse..Ergo: Vi betaler for reklame for OHC..

En kan jo blad litt rundt i NR57, og se hvem som får mest skryt, og hvem som har annonser inne i bladet..